«Hvordan får jeg dressur til å bli gøy? Hesten min synes det er så kjedelig!» Hørt det før? Hvorfor er det slik at dressur er kjedelig? For at trening skal være gøy, så trenger vi motivasjon. Vi trenger å føle en grunn for at vi gjør hva vi gjør. Vi trenger oppmuntring, og vi trenger forståelse for hva vi blir bedt om. Dette gjør også hestene. Når verken rytter eller hest har et tydelig mål eller en forståelse for hva man driver med, så er det vanskelig å finne motivasjon. Derfor er det også vanskelig å synes at treningen er gøy. Og er det ikke gøy for deg, så er det heller ikke gøy for hesten. Dressur er gøy, men for at dressur skal være gøy må vi legge fra oss de store tankene vi har, og lære oss å være fornøyd med de små tingene. Vi må være fornøyde der vi er, ikke der vi (eller omgivelsene) synes vi burde vært. Selv om vi har et mål en gang der framme om å ri være seg LC, MB, Grand Prix, eller bare å utvikle hest og rytter, så er vi nødt til å glede oss over de små tingene på veien. Ikke la oss forstyrre av alt som ikke fungerer. Og vi er nødt til å vise hesten at vi gleder oss over de små tingene, slik at hesten forstår at den gjør noe bra. Derfor er det sjeldent man hører noen sier at sprang er kjedelig. Der har du målene fysisk, rett foran deg. Målet til å begynne med er kanskje bare 50 centimeter høyt, og det er kanskje bare tre av dem. Så blir det fem, ti,også har du en hel bane. Deretter blir det 60 centimeter, også blir det 80 centimeter. Du bygger deg opp - steg for steg. Slik bør du også tenke i dressuren. Bygg deg opp, steg for steg. Da er det enklere å finne motivasjon og glede i arbeidet. Og er det ikke slik at man blir litt ekstra glad hvis noen anerkjenner det du gjør? At noen forteller at du er flink, og at du gjør det riktig. Hvis jeg skulle trene for en personlig trener, og det eneste PT'en gjorde var å stå og se på meg mens jeg trente, uten å si et ord til meg annet enn "Løft det. Dra her. Dytt der. Gjør sånn. Gjør slik." - hadde jeg hatt lyst til å dra tilbake til den personlige treneren? Tvilsomt. Hesten har ikke noe valg. Den har fått utdelt sin personlige trener, og må på treningstime med PT'en sin hver dag. Hestens personlige trener er deg. Er du en som aldri sier i fra når ting er bra? En som bare ber hesten om å gjøre noe? Eller som sier i fra én gang i løpet av en treningsøkt om at det var ok, det hesten gjorde? Gir du hesten en godbit eller et rosende ord og en klapp på slutten av økta og forventer at den skal forstå at den godbiten eller de rosende ordene betyr at hesten har vært flink igjennom hele økta? Tror du den skjønner det? Tror du den skjønner at den gulrotbiten den får i krybba si når dere er tilbake i stallen betyr at hesten var flink med den galoppfatningen dere gjorde for en halvtime siden? Kan det tenkes at du kan bli en bedre motivator for din hest? Finn deg et mål, vit hvor du vil, og sett pris på de små tingene. Kan ikke hesten din travers? Ikke forvent at den skal gå en langside første gangen du prøver. Kanskje bare en riktig tanke skal roses på første forsøk. Neste gang roser du et steg. Så fem steg, så halve langsiden, så hele langsiden. Forventer du for mye med en gang blir både du og hesten frustrerte, og ingen glede kommer ut av treningen. Det er din oppgave å motivere din hest. Dressur er ikke kjedelig, så lenge du evner å glede deg over de små fremskrittene mot det store målet. Dressur er ikke kjedelig, så lenge du selv forstår hva du driver med. Og jo mer du forstår, jo morsommere blir det. Og jo mer du forstår, jo mer forstår du at du ikke forstår. Og da blir det bare enda mer morsomt! Dressur er gøy!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|