Kalenderen har plutselig tikket seg til slutten av mai, og tradisjonen tro nærmer vi oss årets høydepunkt. Årets eneste Bent-kurs i Norge, og Bobbie og jeg er så heldige at vi får være med! Det kommer som julekvelden på kjerringa hvert år. Plutselig er vi på vippen til juni, og i morgen vender vi nesa mot Gunnerud gård i Drammen. I fjor tok jeg både longe-/groundworkprøven og væpnerprøven. I år har jeg ingen prøver å ta eller noe spesielt å vise fram, vi skal bare kose oss på kurs, lære og bli inspirert. Jeg kjenner at jeg har en så herlig ro i kroppen foran årets kurs, og det er godt. Etter årets første Michellekurs fikk vi innspill og veileding på hvor vi skulle framover. Det er en måned siden det kurset og jeg føler fortsatt at vi har masse vi kan jobbe med og som jeg vet hvor feilene og manglene ligger. Jeg føler meg ikke helt lost slik jeg gjorde i vinter, men det skal alltid bli godt å få litt intensiv rettledning nå framover. Og det er jo på ingen måte feil å få litt hjelp av Bent selv. Det er også et helt år siden Bent så oss sist, så det blir spennende å se om han synes ting har blitt bedre (håper bare han husker oss!). Selv synes jeg absolutt ting har blitt bedre. I dag hadde vi en liten siste oppvarming, og jeg valgte å gjøre det fra bakken og i longe. Selv om Bobbie ikke hadde helt den magiske energien sin, så får vi fortsatt skritt, trav og galopp i longe, og særlig galoppen blir bedre og bedre. Mer flyt, mer galopp, og for første gang i dag, så hadde jeg følelsen av at hun faktisk galopperte i en selvbærende, balansert, avslappet galopp. Det var gøy, det! Jeg har ikke ord for hvor morsomt det er å jobbe for tiden, for Bobbie er bare så herlig. Håper bare ikke frøken Rød-Hoppetussetroll finner det for godt å bli med, men har som vanlig god følelse både med kurs på Gunnerud, og med Bentkurs. Bobbie har alltid vært en stjerne på disse kursene før, så jeg satser på at i år ikke blir noe unntak. Og skulle det være frøken Rød-Hoppetussetroll som finner ut at hun er med, så er det i grunnen greit det og, da er det lite annet å gjøre enn å ta det som det kommer. Lære noe gjør vi uansett, og det er godt å være så avslappa i forhold til det. Dette til tross for at det kommer til å sitte et 40-talls mennesker å titte på oss når vi rir. Det burde jo egentlig være nok til å skremme meg ganske grundig, men vet heldigvis fra tidligere at når Bobbie er med så ligger fokuset der og ikke alle andre steder. Så ja, hva annet kan jeg si enn at jeg gleder meg? Gleder meg til å trene for Bent, men egentlig like mye til å treffe igjen venner og kjente i den herlige "AR-familien". Folk jeg ikke ser så alt for ofte, men som er like herlig å møte igjen hver gang. Jeg gleder meg til en helg i AR-bobla! Og har du fortsatt ikke meldt deg på, men har lyst å komme og bli med på årets høydepunkt, så er det mulig å kjøpe billetter i døra. Denne kloke mannen har man egentlig ikke lyst til å gå glipp av. Gunnerud gård klokka 09.00 på lørdag. Bobbie og jeg er der, og vi håper vi ser deg!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|