03.02.07 Avtalte å ri på tur med Lena i dag, så da blei det tur med Lena. Lengesiden sist, så det var koselig. Det blei en fin tur med innslag av både skritt, trav, galopp og monstre.
Rutine Opp i stallen, møkke (denne gangen både for Janko og for Fix), gjøre klart fôr (for Janko og Lassi) og hente plutten i paddoc. Kom på at jeg hadde glemt å skifte vann, noe som virkelig trengtes da Janko har prøvd å gro silo der i natt. Han har bare ikke helt forstått at om ting skal vokse så må man putte vann på det som skal gro. Ikke putte det som skal gro i vannet. Børsta lett over Janko og salte på han. Nå stiller han seg faktisk opp når jeg skal ha på han salen, så jeg håper det er et positivt tegn. Tok på han hodelag, men droppa reflekser på beina. Vi klarte som vanlig ikke bestemme oss for hvor vi skulle ri. Det er fortsatt mye ekkel snø ute, så det begrenser seg litt. Vi bestemte oss for sykehusbakkene, eller som det her heter, sykehusråsene. Monster 1 Stine forlot oss etter et lite stykke, og Lena og jeg fortsatte oppover mot bakkene. Akkurat i det Stine skulle forlate oss gikk Janko forbi et kumlokk. Jeg trodde jeg skulle ramle av hesten av latter, for han gikk forbi kumlokket og i det han hadde det litt bak fremfoten, altså at han var godt vedsidenav det, bråstopper han, skvetter til siden og stirrer intenst på det. Jeg sitter jo i min egen verden og er relativt slapp oppå der, så jeg får jo sleng fremover og finner meg selv liggende på halsen til Janko. Camilla sa en gang at hun lurte på om han kanskje var schizofren i og med at han plutselig finner sånne skumle ting langs veien. Jeg lurer på om jeg skal begynne å tenke i den banen jeg og. Neida, det er egentlig bare utrolig morsomt at han gjør sånn, for han er jo bare utrolig dum. Går praktisk talt forbi et kumlokk før han skvetter av det. Snålingen min. Monster 2 Vi fortsatte mot sykehusbakkene og første bakken tok vi i skritt. Andre trava/galopperte vi opp, samme med de to neste (jeg tror det er fire. Eller så er det bare tre). Det var rimelig slitsomt for hestene, og Janko fikk virkelig satt seg på bakparten for å komme oppover. Dyp, våt snø i oppoverbakke gir god trening for hestemuskler. Da vi hadde ridd opp bakkene var spørsmålet om vi skulle ri hjem igjen. Vi hadde knapt vært ute i 20 minutter så vi synes det var litt tidlig. Lurte på om det ikke fantes andre steder i nærheten som vi kunne jogge opp, og etter litt tenking kom Lena på at joda, det gjorde det jo. Vi skitta nedover og nederst i bakken, oppå en brøytekant lå en stor hvit og rødstripete paraply oppslått. Det var helt vindstille så den bevegde ikke på seg. Vi kom skrittende fra ovenifra og hestene hadde goood utsikt til den. Jeg sa til Lena at det lå et monster der nede, og vi var begge veldig obs på det. Logisk nok tenker man at også hestene ser litt mer en rett foran nesa si. Janko gjør ikke det. Fire-fem meter i fra paraplyen spretter han til og skremmer Welly så han også spretter. Da han hadde hoppet til siden strena han rett bort til paraplyen for å undersøke. Schizofrenien bare lyser synes jeg. Kan ikke annet enn å le av sånt. Hadde Janko bare sett litt lengre enn mulen sin ville han nok sett sånne monstre ganske mye tidligere, men neida. Det ville jo ikke gitt meg like mye å le av. Søte plutt! Vi fant noen bakker som vi galopperte opp. Igjen, ekkelt føre og vi blei bombandert med kladder fra beina til Welly som løp foran. De fikk allikevel jobba seg oppover, og jeg liker å tro at rompemusklene vokste et par centimeter i dag også. Lena skuffer ikke Hver eneste gang jeg har ridd på tur med Lena og Welly har vi ridd nye veier. Det så ikke ut som om det skulle bli det i dag, men sannelig så blei det det. På toppen av bakkene måtte vi finne på en måte å komme oss ned igjen. Har man gått opp må man ned også. Enten måtte vi ri samme vei ned, men det er så kjedelig, så vi tok veien gjennom byggefeltet ned. Lena kom på at hun hadde ei venninne som hadde bodd der oppe for mange mange år siden, og at når hun skulle til den venninna så pleide hun å gå noen stier. Vi rei på stijakt mellom husene, og sannelig fant vi ikke stiene. Vi tusla ned dem og etter en stund var vi hjemme igjen. En fin tur inkludert monstre. Det er sånn det skal være. Godt å vite at Janko kan tenke litt han og. Satt han ut da jeg kom hjem og lot han stå ute en liten stund mens jeg henta inn Fix og tusla og ordna. Tok han inn til mat, og han var fornærma fordi han ikke fikk gulrot i det jeg henta han, men det blei glemt i det han kom inn og så maten sin. Han gomla den fornøyd i seg og jeg kjørte hjem. Koselig dag i stallen. I morra blir det trening for Henriette noe jeg absolutt ser frem til. Jeg tror nesten jeg skal ri uten regnbukse selv om det regner. Begynner å bli litt lei regnbukse nå. Så kan jeg heller ta med meg ekstra bukse i stallen som jeg kan skifte til dersom jeg blir klissvåt. Høres ut som en god plan. Gleder meg!
0 Comments
02.02.07 Det var jo meninga at vi skulle ri trening i dag, men den blei jo avlyst i går. Tok saken i egne hender og rei bort på banen for å trene litt med plutten. Over all forventning gikk det ikke, men om man tar var på de små tingene, så var det en knalltrening!
Raser stallen sammen? Som vanlig opp i stallen, men i dag var jeg litt tidlig oppe. Tror jeg var der rundt tretiden. Møkka over boksen, og jeg skjønner meg ikke på Janko. Virkelig ikke. Han er så ustabil i magen at det ikke skulle vært lov. Litt av bæsjen hans er helt fin, noe annet er bløtt. Kan han ikke bare være helt stabil i magen da? Skal ikke være lett altså. Bytta vannet hans også, og det er tydelig at saltsteinen blir brukt, for i dag var bøtta nesten tom. Men at han får i seg mer væske er bare bra det. Mens jeg stod der og møkka var jeg sikker på at stallen skulle rase sammen og det som verre var. Det tok noen sekunder før jeg forstod at værgudene hadde åpna himmelen og slapp halgkuler til den store gullmedalje ned på oss. Før jeg flytta opp hit synes jeg hagl var stas fordi jeg opplevde det så sjeldent. Nå er jeg lei det. Men heldigvis går halgskurene fort over, så innen jeg skulle hente Janko ute var det over. Lang børsting Tok av Janko dekkenet, og ga han en skikkelig god børst og en lang klø. Han var tydelig gira på å bli klødd, for bare jeg tok på han kom koseleppa, og han lente seg mot meg og gikk fram og tilbake for å bli klødd. I dag var det bakerst på ryggen som var best. Jeg klødde masse før jeg gikk over på børstinga. Han røyta av endel pels, og når jeg sitter på huk og børster under magen på han, så sier det seg selv at jeg ikke ser ut etterpå. Han stod bare og slappa av mens jeg børsta, søte plutten. Nøyt virkelig da jeg børsta han i ansiktet, så han slappa av med mulen på meg, og da fikk den den vanlige krøllen. Han er så søt når han gjør det. Jeg salte på og droppa reflekser. Klokka var rundt halv fire, og utrolig nok så har jeg plutselig merka (i går) at det er blitt nesten en time lengre lyst. Herlig! Tok på meg regntøy, for det øste ute i det jeg skulle ut å ri. Stramma gjorden i alle mulige retninger. Han blåser seg opp, og med syntetreimer på salen, så skjer det noe rart, så selv om jeg har stramma på ene siden så er den ikke nødvendigvis stram på andre siden. Så jeg må alltid passe på at den er stram på begge sider, ellers er det stor fare for at jeg sitter mer under hesten enn i det jeg går opp. Jobbe Vi skritta bortover mot banen og regnet stoppa. I det vi kom bort så jeg det stå et hinderstativ utenfor banen med et oppheng helt på toppen. Det ga meg en idé. Jeg satt kameraet mitt på videomodus, plasserte det i hinderopphenget og trykka på rec. Da var det bare å ri. Kameraet filma i en halvtime av ridninga mi, så det ga meg masse materiale til å knote sammen til en liten film som kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/egentrening.wmv]her.[/link] Vi trente masse volter, tøy og bøy, prøvde oss på noen få sjenkelvikninger i både skritt og trav, noe som jeg kan se i etterkant at funker mindre bra. Fikk til et skritt her og et skritt der, og jeg er egentlig fornøyd med det. Vi får trene mer når vi rir på time, så jeg får litt veiledning på hva jeg gjør feil. Galoppen, dagens høydepunkt Vi jobba også litt i galoppen, og jeg synes det gikk såder i det vi rei på banen. Jeg synes han går alt for fort, men når jeg så på filmen i etterkant så gikk det faktisk ikke så urovekkende fort. Kanskje bare jeg som må lære meg å jobbe utifra det tempoet vi har istedetfor å tenke på å bremse han istedet. Der og da tenkte jeg mest på å være avslappa, myk i munnen og bare passe på at skuldra ikke forsvinner ut i motsatt retning i det vi skal ut på sporet igjen, noe jeg nå kjenner kommer og enkelt kan korrigere med utvendig sjenkel. Vi jobba litt i galopp på begge hender med masse trav og skritt i mellom bare for å roe ned. Han har kommet seg på det med å roe seg etter vi har galoppert, men det er enda litt igjen før vi er der vi vil være. Galopperte på volte på høyrehånd, og det gikk litt fort, så jeg tenkte å roe ned til trav. Må gudene vite hva jeg gjorde, men jeg satt meg vel ned i salen og gjorde et eller annet fancy, for plutselig vokste hesten både i høyde og bredde og steglengde og alt. Den følelsen av at ryggen kom opp i galoppen, den var magisk! Plutselig gikk plutten min i en flott, tretaktig galopp, helt nydelig å sitte på. Jeg hadde ikke hjerte til å bryte av til trav for å sitte på han slik han gikk der, åååh.. Jeg tror jeg blei så sjokka av det som skjedde og bare satt og nøyt det og roste masse, så jeg glemte helt å ri. Han gikk sånn i en halv-tre kvart runde på storvolta før vi var tilbake til normalen. Nei, det var ikke lenge vi holdt den, men den følelsen av at han faktisk kanskje begynner å få litt muskler til å bære seg selv bedre i galoppen, den var god! Jeg har følt litt at vi ikke har kommet oss så mye i galoppen som i skritt og trav, men i dag løsna det. Nå veit jeg at han kan, og det var en liten motivasjonsfaktor altså. Masse masse galopptrening fremover. Vi fortsatte å jobbe med å roe ned. Hadde en galopp til på andre hånda før vi virkelig roa helt ned og bare tøyde og bøyde i alle retninger i skritt og trav også ga vi oss. Treninga generelt var helt ok. Det at han løsna så mye i galoppen var kanon! Jepp, hestemamma er fornøyd! Hjem igjen Vi skritta ut av banen, henta kameraet og skritta hjem. Såklart kom den haglbygen mens vi var på vei hjem, og Janko var virkelig sinna på haglet. Han kasta på hodet og synes ikke det var noe morsomt i det heletatt. Heldigvis varte den bare et halvt minutt ellerno, og resten av veien var oppholdsvær. Klokka var fem da jeg var hjemme, så jeg tenkte å sette ut Janko igjen. Etter litt nærmere overveielse lot jeg han bare stå inne da han var svett, og det hadde begynt å hagle ute igjen. Lassi skulle også bli tatt inn hvert øyeblikk. Surra litt rundt i stallen og brukte litt tid på ditt og datt før jeg fôra Janko. Han var blid og fornøyd der han gomlet maten sin, så jeg sa natta til han og kjørte hjem for å se på filmen jeg hadde tatt opp. 01.02.07 Usikkert på hva jeg ville gjøre i dag, men ut på tur ville jeg. Med tanke på treninga i morra er det greit at plutten får strukket på potene sine. Men så var det dette været da. Det kan ødlegge for enhver.
Som vanlig Jeg følte meg skikkelig ”skolerytter på vei til første ridetime” da jeg dro i stallen i dag. Noen på skolen trengte å låne en pisk her om dagen og jeg fikk den tilbake i dag. Så den skulle være med til stallen sammen med nyvaska ridehansker og et eple og en banan til Janko. Skikkelig følelse av å troppe opp, så stolt med egen pisk og eple til hestene. Husker det var stas å eie sin egen pisk for mange år tilbake. Da jeg kom opp i stallen var alle trillebårene opptatte, men problemløser som jeg er, så møkka jeg bare ved å kaste alt frem i boksen og lempe det ut i trillebåra til Lena da jeg var ferdig. Helt ypperlig. Det er tydelig at Janko setter pris på saltsteinen, for den har ikke ligget på samme plass noen av gangene jeg har kommet i stallen. Heldigvis har jeg fått knytt den fast, så nå henger den iallefall på plass. Jeg henta Janko i paddocen, og det var helt utrolig. Jeg hadde tørr hest. Helt tørr. Men er det ikke det ene, så er det det andre. Det tok ikke lange tiden før jeg oppdaga en strategisk plasert bæsjeflekk på rompa. Det er jo lengesiden han har hatt det nå, så det er nesten så jeg synes det var på tide. Heldigvis var det ikke verre enn å ta svetteskrapa og skrape det av. Fargen etter flekken integreres så pent i pelsen hans, så vips, så var plutten ren og pen. Børsta over hele han med gummiskrapa, men det var lite pels som ramla av. Montro om han nå har skjønt at det kanskje ikke er så lurt å miste all pelsen enda. Det kan jo hende at vi får det litt kjøligere igjen, selv om gradestokken akkurat nå (22.00) viser 7,3 grader. Jeg henta salen og hodelaget og fikk det på uten større problemer. Det blei uten nesereim i dag også, likegreit det. Ikke helt trygt På vei ut på tur fikk jeg melding fra Liv Jorunn om at det ikke blir noe av Henriettetrening i morra allikevel, så det var jo typisk. Grunnen for at jeg rei på tur i dag var jo fordi det skulle være trening i morra, men jaja. Jeg får trene på banen selv i morra tenker jeg. Håper bare føret er litt bedre enn sist. Janko og jeg skritta ut på tur, og vi vimsa oss oppover i skogen. Første utfordring i dag kom ved et sted hvor vi skulle over en brøytekant. Foran brøytekanten var det litt is med vann under, og såklart tråkka Janko gjennom den. Det var jo ikke dypt, kanskje en hov dypt, men guri, det var skummelt. Faktisk så skummelt at han måtte stoppe og drikke litt av vannet. Etter et minutt med argumentasjon frem og tilbake blei vi enige om at det var helt greit å gå over der. Så bar det oppover i skogen med tung, våt, snø. At jeg ikke er helt stødig på hvor stien går var tydelig ikke så populært, for det gjorde at Janko plutselig forsvant litt under meg. Jeg er ikke helt sikker på hva det var, men jeg mistenker at det var et område med nedhugga småtrær som lå under snøen, for det knakk noe kraftig der vi gikk. Vi kjempet oss over og gikk videre oppover. Jeg fant ut at å gå enda lengre oppover ville fort kunne bli helseskadelig både for hest og rytter, så jeg fant nærmeste mulighet til å komme meg opp på veien i byggefeltet. Det var megaekkelt å gå oppover, for snøen varierte på å holde Janko, og på ikke å holde han, så han sleit virkelig med å komme seg oppover for beina forsvant både hit og dit. Men vi kom oss opp. Rett før vi kom ut på veien var det et lite skille med en liten stripe med vann som sildra. Den var omgitt av litt snø og is, og Janko var meget enig med seg selv om at den var livsfarlig, full av krokodiller, spekkhoggere og andre hestespisende monstre, så nei. Den skulle han ikke gå over. Det var helt latterlig, så jeg lot han bare stå der og makke helt til han fant ut at det var helt greit å gå over. Bakover og sideveis kom han seg jo ikke. Vi skritta rundt og rundt i byggefeltet på lange tølyer og prøvde å få Janko til å forstå at refleksdekkenet hans ikke vil spise han opp. Men Janko var veldig skeptisk og synes det var best å trave fra det. Så jeg satt og blafra med det, og Janko trippa nedover. Det er virkelig farlig det dekkenet altså. Jeg visste ikke helt hvor jeg var, annet enn at jeg visste jeg hadde ridd der før, bare andre vei. Vi tusla rundt og fant etterhvert en vei som jeg trodde visste hvor endte. Skritta inn veien, og den endte der jeg trodde, men det var ikke den veien jeg trodde, for den gikk et hakk lengre opp. Vel, det er ikke lett å vimse rundt på egenhånd med retningssans som et magnetløst kompass. Jeg fant fram til Ingvild, og blei stående å snakke litt med henne. Janko stod som en påle hele tiden. Ingen tegn på å kjede seg, bare stod og fulgte med. Flinke plutten. Etter vi hadde snakka med Ingvild tusla vi oss videre med nesa hjemover. Jeg kan jo ikke ha en tur uten litt øving på start og stopp, så det trente vil litt på gjennom hele turen. Da han klarte å stoppe helt uten at jeg brukte tøyler, kun ved hjelp av vekt og oversjenkel, på vei hjem, ganske nærme stallen, da kom det masse ros og klapp fra meg da. Og når han klarte å gjøre det samme både en og to ganger til, da var hestemamma veldig, veldig fornøyd. Og jeg måtte jo virkelig nyte at jeg faktisk kunne ri tur på tørr hest, bare i ridebukse og ridejakke (det regna ikke i dag!). Denslags luksus har jeg ikke følt på evigheter tror jeg. Måtte benytte sjansen til å ta bilde av verdens søteste ører på vakt. Sett noe så nusselig da? Vel hjemme salte jeg av og hang dekkenet pent på boksdøra før jeg ordna mat og diverse. Janko viste meg tydelig hva han synes om dekkenet. Grav det ned og bort, husj. Salmerker Jeg har kjøpt sprangsalen til Lena, så den er nå min. Litt deilig å ha en sal som passer hesten. Og litt morsomt å eie en sal, men ikke hest (men Janko kan ikke gå med salen jeg fikk med, så det måtte jo bare til). Men så er det jo meg og disse tankene da. La særlig merke til det i dag, for Janko får veldig krøllete pels av salen. Jeg er jo livredd for at det skal være et tegn på at salen ikke passer. Men, nå når jeg sitter her og ser på bildene og tenker over det, så er han like krøllete over hele seg der hvor salen ligger, og ikke bare f.eks på manken, så det kan da vitterlig ikke være at salen klemmer et sted. Nei, jeg tror bare det er at jeg er litt overnervøs for at det skal bli problemer med salen. Men øynene blir holdt oppe. Gourmetmat I dag fikk virkelig Janko luksusmiddag. Jeg hadde med en banan som var litt for brun for min del, pluss et eple. Og i det jeg kom opp i stallen etter rideturen så hadde Andy hatt oppi en halv appelsin i fôret hans også. Så i dag var det virkelig gourmetkveld på den lille plutten. Lena, Stine og jeg fôra hestene, og jeg holdt igjen på å glemme å lukke døra. Hadde ikke Lena påpekt det skal man ikke se bort i fra at jeg bare hadde dratt. I morra tenker jeg det blir banetrening på oss to. Lengesiden vi har vært på banen uten trener nå. Så håper vi bare føret er overlevbart. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|