​30.03.07 I dag blei en lang dag i stallen, og både utstyr, hest og Ingvild og Stine (og forsåvidt jeg og) fikk gjennomgå.
Pussing av utstyrI dag var det lagt store planer. Plan nummer en var å instruere Stine og Ingvild litt i dressur på banen. Plan nummer to var å få trimma Janko. Plan nummer tre var å få gjort siste delen av rideknappen fra i går. Jeg satt hjemme og kjeda meg, og fant ut at selvom jeg ikke skulle instruere Stine og Ingvild før fire ville jeg ta meg en tur opp i stallen, bare nyte været, Janko og pusse over litt utstyr. Fant ut at den gamle salen til Janko hadde vært fint å få pussa over, for den så ikke så veldig fin ut. Den har liggi i boden her hjemme, så henta den der og tok med meg opp til stallen. Henta også Linn på veien. Vel fremme møkka jeg over boksen hans og tok med meg både sal, hodelag, ridestøvler og ridesko ut, samt en bøtte vann, svamp, lærpusseting og en syredunk å sitte på.

Plasserte meg i paddocen til Janko, og Linn holdt meg med selskap. Gikk først over alt med en fuktig svamp, bare for å få vekk all skit. Så var det lærpussetingen som blei påsmurt både sal og hodelag og skoa. Alt blei så rent og så pent atte. Linn og jeg satt og babla, og Janko kom bort og lurte på hva vi dreiv med. Han fant også ut at han måtte stille seg litt pent opp, bare sånn at jeg skulle fått tatt litt fine bilder av han. Søteste plutten.
Pussing av hestJeg blei etterhvert ferdig med å pusse, og tok med meg alle sakene inn. Det var fortsatt en god stund til jeg skulle møte Ingvild og Stine på banen, så jeg henta mp3spilleren min, tok med meg to børster ut til Janko og satte i gang med prosjekt børsting. Han hadde rulla seg og så, lik som i går ut som et lite rosettmarsvin. Jeg gikk litt amokk med gummiskrapa og Janko fikk virkelig gjennomgå. Følelsen av å stå med høy, god musikk på ørene, kun i min egen lille verden, og bare pusle og børste på Janko, den var god. Jeg stod virkelig lenge og gnikka løst hår på plutten. Da jeg omtrent ikke kunne få av flere hår børsta jeg over han med rotbørsten, og sa meg selv meget fornøyd. Håpte bare ikke han kom til å rulle seg før jeg skulle ri igjen.

Jeg er alltid like glup. Når det kommer til jakker har jeg en veldig varm jakke, også har jeg en hest.no-fleecejakke jeg fikk da jeg blei ukens blogger. Bruker fleecejakka mi for tiden siden det er så varmt. Men nå er det nå en gang slik at fleece og hestehår ikke helt går sammen. Eventuelt går litt for godt sammen. Det er alltid like morsomt når jeg har børsta Janko, for på en to tre, så ser jeg ut som Janko selv.
PaddocbilderDa jeg hadde gnikka og gnukka Janko i alle mulige retninger og steder satt jeg meg bare ned i paddocen hans og kikka på han. Kunne ikke unngå å ta noen bilder, så da må jeg spamme med bilder her. Janko følte seg antagelig ikke helt i fotomodellhumør, og viste det med å stikke ut tunga.

Men storsjarmøren kunne ikke la være, så litt fin måtte han jo se ut for fotografen.
Instruktør-RagnhildBåde Ingvild og Stine har spurt om jeg kunne tenke meg å hjelpe dem litt med dressurtrening på bane, og jeg har sagt at så sant jeg har tid, så skal vi nok få til noe. I dag passa det seg for alle tre, så da vendte vi nesa mot banen. Vel fremme fikk de jobbe med overganger, volter og fremdrift. Begge to hadde litt lyst til å jobbe litt galopp, så det fikk de lov til. Karisma var Karisma lik og testa seg et par ganger på Ingvild, men det gikk bra.

Charlot og Stine var veldig flinke, men Stine ville gjerne at jeg skulle sette meg opp på Charlot og prøve henne litt. Jeg sa jeg godt kunne gjøre det, men jeg ville jobbe dem litt mer i trav først. De fikk jobbe litt serpentiner, hvor de måtte tenke på å ha rette hester. De var begge veldig flinke alle fire.
Sette på plassOgså var det Ingvild sin tur til å galoppere litt mer med Karisma. De fatta fin galopp og skulle prøve seg på midtre stovolte. Karisma skøyt ut skuldra si og forsvant nedover banen. Hun har gjort det et par ganger med Ingvild, og jeg klarte ikke lengre å stå og se på, så jeg spurte om jeg kunne få sette meg opp på henne og prøve. Jeg fikk lov, og satte meg opp med joggesko og joggebukse. Ikke akkurat det beste å ri i, men jeg måtte. Satte meg opp og hadde alt for lange stigbøyler, men satte i gang. Har ikke ridd henne før, men har jo sett Ingvild ri henne, og har hørt litt om henne, så visste litt hva som venta meg. Ba henne om å trave og å galoppere. Tok meg nok litt vann over hodet og geleidet henne inn på nedre storvolte. Skuldra forsvant ut, hesten etter med meg på slep med stigbøyler i hytt og gevær. Heldigvis har jeg litt erfaring med forsvinnende skuldre etter jeg fikk Janko, så jeg slapp utvendig tøyle, tok tak i innvendig med begge hender, samtidig som hun fikk tydelig beskjed fra utvendigsjenkel om at den skuldra skulle på plass. Det så antageligvis ikke pent ut i det heletatt, men det måtte gjøres. Da jeg hadde bestemt at vi skulle jobbe på volte godtok hun det rimelig fort, og vi slapp flere diskusjoner. Hun var meget misfornøyd med at hun faktisk måtte jobbe på volte, og samtidig måtte gjøre overganger trav-galopp-trav. Fikk meg et bukk hist og her, men også det begynner jeg å bli ganske vant med nå, så jeg dingla pent på toppen der og ba henne om å fortsette å gå. Vi rei ikke mer enn et par runder på storvolta på hver hånd før jeg ga henne tilbake til Ingvild. Hun satt seg opp igjen og fortsatte med galopp på storvolte. Det gikk mye bedre, og skuldrene til Karisma holdt seg på plass.
Starte stevne?Jeg spurte om Stine hadde lyst til å galoppere litt, og hun lurte på om jeg kunne sette meg opp på henne og ri henne litt. Joda, hvorfor ikke, og jeg kravla meg opp på varmblodstraveren Charlot på 160 og noe. Lengesiden jeg har ridd storhest. Bøyde og tøyde litt i trav på volte først før jeg prøvde galoppen. Fant fort ut at skoa jeg rei i var fantastisk dårlige å ri i, så jeg fikk jo bein som ikke ligna grisen. De satt seg jo fast i stigbøylene og alt. Men jeg prøvde så godt jeg kunne, og hun er utrolig herlig å ri faktisk. Kjempegøy! Jeg jobba litt på volte, galopp her og der, litt fatninger og i det heletatt. Kjempesøt hest, og veldig positiv. Jeg hadde nesten ikke lyst til å gå av, men Stine fikk henne tilbake. Etter jeg hadde hoppa av Charlott trodde jeg at beina mine var forsvunnet. Jeg var blitt kanonsliten etter å ha ridd de to hestene i maks fem minutter, og merket hvor vant jeg er med egen hest. Så sånnsett så er det jo veldig gøy å få prøve andre, for man bruker plutselig noen andre muskler enn hva man gjør på sin egen hest. Jeg vagga rundt på banen en liten stund før jeg klarte å gå normalt igjen, men det ordna seg etter jeg fikk strukket litt på meg. Jeg lurte på om Stine tenkte å starte stevnet som er neste helg, og joda, hun skulle starte LD. Også litt ut av det blå spurte hun om jeg kunne tenke meg å starte LC med henne. Min første tanke var faktisk ja, men jeg sa at dersom jeg skulle det måtte jeg få prøve henne litt flere ganger på banen, og tenke litt på det. Synes Charlot er kjempeartig å ri, så kunne godt tenke meg å starte henne bare for min egen erfarings skyld. Så jeg skulle tenke litt på det. Ser absolutt ikke på det som en umulighet.
Janko på turJeg kjørte fort tilbake til stallen, og hadde litt dårlig tid. Klokka var kvart over fem, og halv syv skulle jeg være på banen igjen, gjerne litt før for å hjelpe Linn litt. På den tiden skulle plutt være trimmet. Jeg tok med meg hodelaget fra stallen, ut i paddocen og tok det på Janko. Tok han med ut og fikk bein opp av Andy før vi la ut på tur. Det blei en kort tur med litt vimsing rund i byggefeltet og rundtom. Hadde litt galopp oppover tre korte bakker, men ellers foregikk turen i skritt. Var ute i cirka tre kvarter, og rei Janko ut i paddocen igjen. Der skulle han stå fram til kurset var ferdig.
Siste del av rideknappenMin siste del av grønt-kort-greiene skulle gjennomføres, og jeg dro opp på ridebanen hvor jeg møtte Liv Jorunn, Linn, Edle og noen andre. Jeg lekte fotograf for Liv Jorunn mens hun ”dømte” de som rei, og tok masse bilder av de som rei. Da det var gjort var det den teoretiske delen som skulle gjennomgås, og jeg fikk låne Svarta å vise kroppsdelene til hesten. Pekte på de jeg huska, også lurte Liv Jorunn på om jeg kunne si hva den klumpen på innsiden av beinet hester. Jeg er veldig klar over det, og jeg glemmer det hver gang. Husker at det er noe på K, og at det er noe i naturen. Mitt første svar var kongle, men jeg husker jo at det ikke er det. Av en eller annen merkelig grunn lo Liv Jorunn av meg da jeg sa det. Skjønner ikke. Jeg tenkte og tenkte litt, og kom på kastanje. Såklart. Da det var gjort var det visitering som blei neste, og jeg fikk låne Fix. Svarte på ulike spørsmål i forbindelse med visitering, og følte egentlig det gikk ganske greit. Avslutta med noen teorispørsmål som gikk bra, og en to tre: Ragnhild bestod rideknappen med 40 poeng (man må ha 21 for å bestå). Så jepp, klager ikke på den.
Innfisking av hestDa kurset var ferdig fikk jeg salen til Linn i bilen, og kjørte opp til stallen. Der gikk jeg bare rett ut i paddocen til Janko og fiska han meg meg. Prøvde å ta han i luggen, men det var uaktuelt. Fikk heller ta han i manen, og da var det greit, da kunne han følge med. Leide han inn i boksen, henta Karisma og satt også hun inn. Da det var gjort og boksdører sjekka var min lange dag i stallen over, og jeg dro hjem. Linn kom opp i det jeg dro, og hun tok fôringa. I morra er det et forsøk på banen sammen med Lena, og å ri igjennom LC:3 slik at det kanskje sitter. Så får vi se hvordan det går.

29.03.07 Torsdag ble igjen Henriettetrening, og både Janko og jeg fikk virkelig jobba oss.
Dårlig tidSåklart var jeg ikke ferdig på skolen før rundt ti på seks, og da var det bare å fise opp i stallen, skifte til litt mer riktige klær, fiske inn Janko fra paddoc og være mindre fornøyd med at hesten så mer ut som et forvokst rosettmarsvin enn en hest. Jeg bandt han utenfor og angrep han med gummiskrapa. Klarte etterhvert å få gravd fram noe som kanskje kunne ligne på en hest, og da jeg klarte det på begge sider sa jeg meg fornøyd, og salte på.

Janko var kanskje ikke den hesten som var mest gira for trening sånn akkurat der og da, men for all del. Å ta livet med ro er en god ting.

Jeg kom meg opp på han og var klar for trening. Før vi gikk nedover veien kjørte Lars, faren til Lena forbi med et svært traktorlass med kvister og greiner. Trodde kanskje Janko skulle reagere litt på det, men han stod som en påle og bare vippa litt på øra.
TreningSkritta bort til banen og møtte på Liv Jorunn og Pokemann da vi kom frem. Henriette gjorde seg ferdig med timen før, også var det vår tur. Vi begynte å jobbe med at rompa skulle være på plass på volte. Vi sleit endel med å få det til på høyre hånd, men da vi bytta hånd gikk det så det suste. Synes det er litt snodig, for det virker som om han har bytta hvilken hånd han er sterkest på. Han var definitivt sterkest på høyre da jeg fikk han, men lurer på om han har endra litt på det nå. Både Janko og jeg synes det var vanskelig å tungt, men vi prøvde begge så godt vi kunne, og fikk det nå såder til etterhvert. Da det var unnagjort var det litt galoppjobbing som stod på programmet. Vi trente masse fatninger bare for å få de til å sitte, og jeg fikk x antall bukk. Skjønner virkelig ikke hva det er som gjør at han har begynt å bukke, men jeg prøver mitt beste for å finne det ut. Det kan være salen, det kan være at jeg har gått opp litt på oljen, det kan være at han rett og slett bare er våryr, det kan være at han vet at han må jobbe og synes det er slitsomt, eller det kan være noe helt annet, eventuelt en finfin kombinasjon av flere av punktene. Jeg aner ikke. Men jeg skal absolutt gjøre mitt beste for å finne det ut. Vi fikk iallefall jobba litt med galoppen på volte, og det gikk litt fort, men greit. Så sa Henriette at vi skulle jobbe med kontragalopp. Javel tenkte jeg, det er det Liv Jorunn som skal, også får vi noe annet å gjøre. Men neida! Hun mente meg og. Janko? Kontra? Hæ? Vel. Liv Jorunn begynte og rei ordentlig kontra. Også var det min tur. Henriette satt en kjegle et par meter innafor sporet, ba meg fatte galopp, ri fra F mot kjegla og tilbake til M igjen, slik at det bare blei en liten bue inn fra langsiden og ut igjen. Joda, vi skulle da prøve og begynte på venstre hånd. Det gikk supert. Det var tydelig at Janko (og jeg) synes det var snodig og rart, for det blei litt hakkete og merkelig. Men det gikk. Vi kom på en gang til og Henriette flytta kjegla lengre inn. Ikke noe problem. Så bytta vi vei, kjegla kom enda lengre inn, og alt skar seg. En gang glemte Janko et par sekunder at jeg satt på og prøvde både å styre og bremse, og de andre gangene synes han det var forferdelig unødvendig å skulle galoppere ut til sporet igjen, når han bare kunne fortsette rett fram, eller på en storvolte han lagde selv. Tydelig at det var mye verre på denne hånda. Henriette satt kjegla litt nærmere sporet, så vi fikk en mindre bue. Det gikk nesten, men det var fortsatt vanskelig. Vi ga oss da han hadde klart det sånn såder, og var fornøyde med det. Henriette dro, men Liv Jorunn og jeg blei igjen. Det var satt opp at det skulle være rideknappen grad 5 i morra, og da skal man jo ri igjennom LC, og mønstre og litt diverse. Siden det var Liv Jorunn som skulle dømme det spurte jeg om jeg kunne få ta de delene man må gjøre med hest i dag, slik at Janko slapp to dager på bane. Joda, ikke noe problem det, så vi rei igjennom LC, noe som gikk ufattelig dårlig. Janko var megastressa, og forsåvidt var jeg og det, så det blei igjen islandshest-trav-tølt, og jeg begynte å lure på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på Istølten i Asker til helga. Der og da var jeg sikker på at vi hadde slått alle islandshester ned i støvlene. Han hadde kanskje to-tre steg her og der som var ok, men ellers var det bare mas. Men vi kom oss da igjennom uten noe store feil sånnsett. Så var det mønstring som stod på planen, og den kan oppsummeres i en setning. Ragnhild kunne ikke mønstre hest, men Ragnhild lærte det etter hun hadde prøvd. Og da er det jo forsåvidt litt seint. Men som de sier et eller annet sted: Bedre seint enn aldri. Så var det topunkt, trepunkt og loddrett sits, og da det var unnagjort var jeg ferdig. Janko meget fornøyd med å komme ut av banen iallefall. Alt i alt så var jeg egentlig ikke fornøyd med treninga. Det er noe rart, enten med Janko, med meg eller noe annet som gjør at ting ikke helt stemmer for tiden. Han slapper ikke like godt av som han har gjort før, han bruker ekstremt lang tid på å leke stressa islandshest (type snuta i skyene de kneløfta) før han kanskje kan vurdere å gå stabilt muligens en halv langside. Også er vi påan igjen. Som sagt, jeg mistenker salen, men det kan også være mye annet. Så jeg følger med med åpne øyne og ører og nese for å kanskje klare å finne ut hva det er som gjør at han oppfører seg sånn. Det må jo være en løsning på det. Det var bare det å finne den. Og det er ikke alltid like lett når de ikke kan fortelle oss det i klartekst.
Sliten JankoVi skritta hjemover og Janko var passe svett. Det er ikke lett når våren plutselig dukker opp, og lille marsvinet ikke har rukket å slippe all pelsen enda. Da blir man svett nesten uansett hva man gjør. Det søteste med Janko når han er svett er ørene hans. For han blir faktisk svett helt opp til tuppen på baksiden av ørene. Sånn av alle ting. Legger veldig godt merke til det når jeg rir, og det er like morsomt å se hver gang hvordan svetten beveger seg oppover ørene hans. Tenker det blir litt bedre når han får sluppet all den lange vinterpelsen. Heldigvis er han på god vei.
Sexy!Jeg ga hestene mat og var klar for å dra hjem. Fant jo ut at jeg hadde på meg ridestøvlene, og de er jeg ikke interessert i å ta med meg hjem. Rideskoa, gummistøvla og vinterskoa kan jeg ta med hjem, men ikke ridestøvlene, de er stasjonert i stallen. Så hva gjør man da? Jo, siden jeg hadde skoleklærne mine i stallen, så kunne jeg jo bare ta på meg de vanlige skoene mine. Som tenkt så gjort. Og du og du så vakkert det ble! Det var jo totalt kanonmatch med sokkene og alt. Virkelig sexy. Jeg kjørte hjem og kom meg opp til hybelen fortere enn noen gang før, i håp om at ingen skulle se meg. Greit nok at hestefolk er sære, men SÅ sær vil jeg ikke ha på meg at jeg er sånn egentlig.

28.03.07 Siden vi har gått så mye på banen i helga og det er trening i morra, så mente jeg det var greit å ri på tur i dag også. Lena og jeg avtalte å igjen ri en ny rute.

Silokoloni
Janko har enda ikke gitt opp håpet om å få dyrka en silokoloni i vannbøtta si. Det har vært flere dager hvor jeg har kommet i stallen nå og vannbøtta har sett slik ut. Mindre delikat, men for all del. Det positive er iallefall at jeg ser at han drikker mer, både i bøtta inne, og jeg ser at han drikker av bøtta han har ute. Og det er positivt at han begynner med det nå som det begynner å bli varmere. Jeg har vært litt nervøs, fordi plutselig en dag var det veldig lite tiss i boksen hans. Og da mener jeg veldig lite. Og slik har det vært noen dager. Jeg snakka med Lena om det, og vi kom fram til at det rett og slett må være fordi han tisser mer ute. Fordi han kan ikke plutselig slutte å tisse når han drikker mer. Det er passe ulogisk. Og det kan faktisk stemme at han er mer komfortabel med å tisse ute nå, for nå har han også begynt å rulle seg ute.

Fargeskifte
Henta Janko i paddocen og så fort tydelige spor på at han hadde kosa seg tidligere i dag. Paddocen hans begynner å tørke litt opp nå, så da er han tydelig ikke sein å be om å trille litt rundt der nede. Jeg plukka han med meg ut av paddocen og bandt han ute. Kan ikke stå og pusse noe sånt inne, da vil man jo forgifte både seg selv og resten av stallen. Her var det ikke mye annet å gjøre enn å finne frem gummiskrape og sette i gang. Da han begynte å røyte sa jeg at jeg virkelig forstod poenget med børster, men jeg tok feil. For det er nå jeg virkelig forstår det! Han skifta etterhvert farge til noe som kunne ligne gul, og jeg gikk over med rotbørsten for å få vekk litt støv og løshår.

Nytt hodelag
Jeg kjøpte jo et kjørehodelag da jeg var nede på AEG. Dessverre var det for lite, så da jeg tilfeldigvis kom over en annonse på hestemarked om ei som ønska å bytte et kjørehodelag så slo jeg til. Jeg sendte mitt til henne og fikk hennes i retur. Synes det var veldig fint da jeg pakka det ut, så gledet meg til å prøve det på og se om det passa. Det var litt spesielt, for nesereima satt fast i sidestykkene, men med muligheter for å regulere både ved bittet og der hvor man vanligvis regulerer sidestykkene, så fikk jeg det til å passe. Jeg er ikke sikker på hva Jankos mening om det nye hodelaget var, men han får bare stole på at mammaen hans har rett og at det er fint. Så nå er det deilig, for jeg slipper å drive og bytte bitt på det andre hodelaget hele tiden. Nå har jeg ett kjørehodelag, og et ridehodelag.

Ut på tur nei?
Jeg salte på Janko med riktig utstyr, og gikk opp på han. Da var han på god vei inn døra til stallen. Jeg fikk stoppa han og fortalt han at vi ikke skulle inn dit helt enda, også la vi ut på tur. Begynte med å ri opp noen bakker som jeg har ridd før.

Trava opp alle tre bakkene, og kom oss litt opp i høyden. Det lå litt mer snø der enn nede, men snø er nesten å forvente når man skal på tur opp til et slalomanlegg. Janko skritta godt fremover og fulgte interessert med på veien vi gikk. Å gå i ulendt terreng er deilig, for da må Janko tenke litt hvor han går, også får vi trent litt muskler både her og der.
Janko er søt. Innimellom får han sånne ”anfall” hvor han må stoppe og kikke. Sondere terrenget, se hva som skjer. Det er ofte han stopper på tur, snur seg for å se hva som skjer bak. Viktig å følge med må vite. I dag kom vi opp fra en bakke og opp på en vei, og da måtte han bare sjekke ut hvordan ting så ut før han kunne gå opp. Viktig å være på alerten!

Ikke bare meg
Heldigvis er det ikke bare jeg som drar med meg kamera på turer. Lena tok også med seg kamera, for med så fin sol som vi hadde, og men den turen vi skulle på så var det på ingen måte usansynlig at det dukka opp fine motiver. Så vi knipsa i vei der vi rei oppover. Det tok ikke lange stunden før vi var oppe på Reset, som da er i slalombakken i Volda. Der oppe var det et par skigåere, både bortovergåere, og nedovergåere, men ingen bekymra Janko eller Welly.

Vi skritta over parkeringsplassen og ned mot veien. Nedover mot veien kunne vi bare nyte synet av norske fjell og kritthvit snø. Skikkelig idyll! Siste delen av veien hjem var asfalt, så det blei skritt. Men vi tok en liten avstikker, opp over Driveklepp, så vi fikk galoppert en liten strekke.
Over Driveklepp sneik det seg også fram noen ganske så fine motiver over Volda og beliggenheten med fjorden og fjellene og alt. Kjempenydelig!

Litt ekkelt
På veien hjem må vi over en ferist som de legger plater over om vinteren. Den ser jo litt annerledes ut, og Janko måtte stoppe og kikke. Lena og Welly gikk forbi og trippa over, og Janko kunne ikke være mindre tøff, så han bega seg ut på den farlige plata han også. Riktig så flink var han der også han trippa seg over. Men over kom de begge to uten drama, og monsteret var overvunnet.

Hjemover
På vei hjemover skritta vi nedover langs bilveien. Vi rei forbi der Janko antagelig skal stå på sommerbeite i år, og der stod Pokemann og hilste på oss. Han virka litt snurt fordi han ikke fikk komme ned å hilse på, men har man to gjerder mellom, så er det ikke så lett. Vi fortsatte med en vrinskende Pokemann i bakgrunnen og kom oss etterhvert hjemover.
Vel hjemme salte jeg av Janko i stallgangen, og han var ikke sein om å benytte seg av sjansen å klø seg. Da det var gjort satt jeg han inn i boksen igjen, og han fikk etterhvert mat.

Hang utstyret på plass og tok av sjabraken på salen. Har ikke orka å skifte sjabrak siden Ovekurset, så rei med den fine sjabraken min. Den er jo da litt tykk, og tykk sjabrak og hest som svetter bare han tenker på tur er ikke den beste kombinasjonen. Jeg tok inn Karisma fra paddocen, og Lena og jeg fôra. En finfin dag i stallen med koselig tur. I morra er det trening, og det skal bli spennende å se hvordan Janko reagerer på å være på banen igjen.

27.03.07 Jeg lurer nesten på om Henriettetreninga er flytta til torsdager fast, for det er lengesiden jeg har ridd trening på en tirsdag nå. Uansett passa det meg veldig bra, for jeg tror ikke Janko ville blitt så fornøyd om vi skulle på banen å trene igjen i dag.

Ikke bedre i magen
Seine dager på skolen resulterer i seine dager i stallen, men nå som vi har stilt klokka, og det er blitt lysere på kvelden har det ikke lengre noe å si. I sekstiden var jeg oppe i stallen, og der møkka jeg over boksen til Janko. Ikke noe forbedring i magen hans, og jeg begynner rett og slett å bli litt oppgitt.

Men bedre i foten
Henta Janko i paddocen og bandt han ute. Er det varmt og fint ute, så skal vi sannelig benytte oss av det også. Han prøvde seg på å smake på påskeliljene langs kanten av stallen, men fikk beskjed om at de ikke skulle spises. Utrolig nok hørte han på meg, og prøvde seg bare en gang til. Begynte med å sjekke over beinet hans, og kunne med glede se at hevelsen har gått mye ned. Han var fortsatt litt hoven, men i forhold til det andre beinet så var det nesten ingen ting. Veit jo fra før av at han fyller litt i bakbeina når han står mye stille, så da kan jeg vel så godt som konkludere med frisk hest. Følger litt med på det fremover, men tror nok det går i orden. Jeg henta pussesakene, og børsta godt over han. Det snødde hår i alle kanter, og bakken rundt meg skifta fort farge til hvit. Børsta og børsta, men hårene tok jo aldri slutt, så det endte med at jeg ga opp, og sa meg bare fornøyd. Henta hodelaget inne, og putta det på Janko. Rei uten nesereim i dag. Skal man på kosetur, så skal man på kosetur. Stine ga meg bein opp så jeg slapp å belaste ryggen hans mer enn nødvendig, også var vi klare for tur. For første gang i år rei jeg på tur bare i to gensere. Ingen jakker, ingen styr og stell. I vinter hadde jeg på meg de to samme genserne og en varmedress uttapå. Så følelsen av å ri på tur bare i genser var utrolig herlig. Skritta bortover mot banen, og visste ikke helt hvor vi skulle på tur hen. På vei bort traff jeg på Edle og Svarta som skulle opp på banen, så jeg tok følge med dem. Blei også med opp på banen en liten tur bare for å få snakka litt mer med Edle. Hun venta på at det skulle komme en lydmann med høyttaler-anlegg som klubben har kjøpt, og da han kom fortsatte jeg på turen min. Vi skritta ned fra banen, og da jeg sa venstre istedetfor høyre (som da er hjem) måtte Janko småtrave litt. Det var jo feil vei!

Bål
Tankene om feil vei blei fort lagt på hylla, for jeg ba om trav. Deilig, rolig trav med hodet ned mot bakken. Flinkeste plutten! Måtte etterhvert stoppe da det stod en bil midt i veien. Fra bilen blei det lempa ut store kasser og diverse ned på et bål. Janko var veldig skeptisk til å gå forbi bilen og bålet. Jeg overtalte han til å gå nærmere, og såklart begynte noe å knitre skikkelig i det vi nærma oss. Janko tok en helomvending og smågalopperte totre steg bort. Jeg fikk stoppa han, snudd og fortalt han at det gikk helt fint å gå forbi. Han gjorde som jeg sa og pusta letta ut da vi var kommet forbi. Så klarte jo såklart vedkommende i bilen å starte motoren, så Janko fikk rompa si ganske godt under seg og trava noen steg. Er så deilig at når han først skvetter, så er det så lite at det ikke er noe problem.

Herlig galopp
Faren var overvunnet og vi trava innover veien. Jeg satt og nøyt livet der jeg dingla barbak og tenkte at jeg fikk trent både balanse og magemuskler. Fristelsen for en galopp var stor, og etter vi hadde trava en strekke fatta jeg galopp. Med tanke på de bukkene jeg fikk servert sist vi galopperte var jeg noe skeptisk. Samme med at vi var på rett strekke, og Janko har en tendens til å bli noe sterk og løpete i galoppen på rette strekker. Men i dag var det null problem, og vi hadde den vakreste, fineste, korte, gode, herlige galoppen bortover veien. Jeg ba om høyregalopp og fikk det uten noe problem. Brøyt av til trav før vi rei forbi veien opp mot Rigmor. Sist vi rei forbi der i galopp hadde han en elegant bråsving hvor salen sklei, så jeg hadde ikke lyst til å gjenta en slik sving barbak. Trava forbi og Janko fortalte meg at han visste at vi pleide å ri opp der. Jeg fortalte tilbake at ja, jeg veit, men nå skal vi rett fram. Vi fortsatte rett fram og fatta ny galopp. Denne gangen venstregalopp, og jeg fikk den med en gang. Herlig! Galopperte et stykke bortover og brøyt av til trav og skritt der veien deler seg. Der snudde vi og rei tilbake. Denne gangen opp veien mot Rigmor. Janko hadde en liten samtale med Stjerna og Hermine (tror jeg hun heter) på vei opp dit. Litt kjedelig at han ikke fikk komme bort og hilse på synes han.

Nesa hjemover
Vi skritta videre, og kom opp til hovedveien. Planen var egentlig å skritte ned der, men jeg fant ut at jeg heller kunne ta meg friheten å ri over hos Liv Jorunn. Måtte antagelig av og åpne en port da, men det fikk gå. Rei opp til henne, og bort til porten. Til min store glede stod Liv Jorunn på andre siden med Pokemann og skulle inn, så hun både åpna og lukka porten. Kjempeluksus. Jeg blei stående å snakke en stund med henne, og Janko synes livet var megaurettferdig fordi han ikke fikk spise. Pokemann synes også livet var megaurettferdig både fordi han ikke fikk hilse på Janko, og fordi han ikke fikk spise på porten. Huff og uff, det er et hardt liv. Janko og jeg skritta etterhvert videre, og hjem. På vei hjem gikk vi litt sikksakk mellom kumlokk, for Janko skulle ikke gå oppå dem. Vel hjemme var jeg sistemann i stallen, så jeg fôra Janko, tok inn Karismafrøkna og ga kraftfôr til hestene før jeg sa natta. En fin og rolig dag i stallen og kjempesøt hest på tur!

26.03.07 Faren til Lena har endelig fått fiksa vogna, og da tar det ikke lange stunden før jeg og Janko benytter oss av muligheten.

Telefon
Dagene mine på skolen går fra tolv til kvart på seks denne uka, så jeg kommer meg litt seint opp i stallen. Jeg sendte melding til Lena og lurte på om faren hennes hadde fiksa vogna. Hun ringte meg tilbake og sa at hun mente han ikke hadde gjort det, men hun skulle høre med han om han kunne det. Hun lurte også på om hun kunne få være med med Welly på slep dersom vogna blei fiksa. Det var nemlig ikke bare jeg som ramla av i går. Også hun hadde et mindre pent stup over et hinder, og hadde fått litt vondt i ryggen, men Welly måtte få strekke på beina. Jeg kunne ikke se noe problem med at Welly skulle tusle bak vogna, så det var greit. Litt før seks kom jeg meg opp i stallen, og til møkka boks. Lena hadde vært snill og møkka for meg. Jeg måtte høre hvordan bæsjen hans så ut, og hun sa at den så helt normal ut. Så det virker som om Yea Saccen har slått til, og ikke noe er bedre enn det!
Jeg satt maten hans i bløt og henta han i paddocen. Han kom tuslende mot meg, så koselig. Han fikk gulrota si og vi gikk inn. Vel inne var det klart for børsting, og det tok ikke lange tiden før jeg oppdaget at han hadde gnikka seg oppetter saltsteinen i natt også. Halen hans var rød.

Hoven
Det tok heller ikke lange tiden før jeg la merke til bakbeinet hans (og nei, han står ikke og hviler bakbeinet på bildet, slik det kan se ut som). Han hovna jo opp i går etter sprangtimen, og jeg hadde vel egentlig forventa det, men håpte kanskje at det ikke ville hovne så mye opp. Det hadde det gjort. Jeg kjente godt over det, men kjente ikke noe varmt eller noe. Planene om kjøring ble opprettholdt, og jeg fant fram selen og bytta over fra trinsebittet til jaktkandaret på hodelaget. Janko putta faktisk hodet neddi selen, så jeg liker å tro at han hadde lyst til å være med ut å kjøre.

Klar, ferdig, kjør
Fikk kledd på han og tok han med ut i vogna. Spente han for selv, han stod pent stille. Så satte Lena og jeg oss opp i vogna, med Welly på slep bak.

Vi skritta ned til veien og ned til Rimi. Det var mange som kikka rart på oss der vi kom tassende nedover, antagelig fordi Welly kom tassende bak. Å se hest på kjøretur er ikke unormalt, men å se hest på kjøretur med hest bak er nok ikke helt normalt.

Janko var kjempeflink, men det var tydelig at han var litt sliten, for han gikk ikke i det tempoet han pleier, men ingen klandret han for det. Welly skvatt for noe, og Janko hoppa tre skritt fram og var rett tilbake igjen. Ikke noe problem at han skvetter, så han er rett og slett en herlig kjørehest. Det eneste negative er at han synes kumlokk er megaskumle, så de skal ikke tråkkes på. Men det er jo ikke noe problem, så jeg orker ikke legge så mye i det. Vi nærmet oss etterhvert vannet. Vi hadde tatt en liten ekstra runde bare for å få lang nok tur. Vi møtte endel på turen, mange koselige mennesker som var ute og gikk på tur i finværet.
Welly var også kjempeflink og tassa etter i rolig tempo. Litt småtraving på han, for han mente at Janko gikk litt fort, men ikke noe problem.
Vi møtte også på en travtrener her i Volda som var ute å kjørte hesten sin. Han passerte oss, og vi gjetta på at han ville ta oss igjen. Det gjorde han, og Welly sa tydelig i fra. Halen i været, småtripping og snøfting som bare det. Lena fikk holdt han bak vogna, med det resultatet at all snøftinga han dreiv med gjorde at både Lena og jeg fikk oss en dusj både nå og da. Kjempedeilig. Lena bestemte seg for å hoppe ut av vogna og leie han litt, og jeg stoppa Janko så travtreneren fikk komme forbi med hesten sin. Welly var passe stressa, så Lena bestemte seg bare for å leie litt.
Etter hun hadde gått et lite stykke, og Welly hadde roa seg skulle hun hoppe opp i vogna igjen. Men hun fikk først lov å ta noen bilder av Janko og meg. Ser jo på bildet at jeg godt kunne ha hatt den brystselen litt lengre ned. Jeg får huske på å regulere det til neste gang jeg skal kjøre.

Fortsatt litt hoven, og sliten
Vel hjemme var faktisk Janko blitt svett der hvor selen hadde ligget, så han hadde faktisk brukt litt muskler han tydelig ikke har brukt på så lenge. For det var jo på ingen måte en hard tur vi kjørte på, den foregikk jo bare i skritt.

Jeg salte av Janko og kjente over beinet hans. Det var fortsatt litt hovent, men det var gått betraktelig ned. Jeg tok han med ut og stod lenge og spylte over beinet hans fra alle mulige vinkler. Får håpe det hjelper, og at han er bedre i morra. Krysser fingra for det. Og så lenge han ikke er halt, så er jo iallefall det positivt.

Kvelds
Janko får fortsatt betfiber, og nå for tiden får han gulrøtter, multivitaminer, olje, salt, ølgjær og yea sacc oppi. Så det er litt av en blanding. Men det ser nå ut som om han trives med det, så da er jeg fornøyd.
Jeg var sistemann i stallen, så jeg ga kraftfôr før jeg satt meg i bilen og tura hjem igjen. Tenkte litt på det hovne beinet hans da jeg kjørte hjem. Det er første gangen han har hatt noen form for ”skade” mens han har vært hos meg, og utrolig nok så bekymrer deg meg ikke. Janko er Janko. Kaldblods. Han tåler en trøkk. Så får han heller bare være hoven en liten stund, men det er da ikke verdens undergang. Sånt får meg til å tenke på gamlehesten min. Hadde han et hovent bein var det katastrofe, og fri i x antall dager, og huff. Nei, takke seg til litt hardføre raser som ikke får megatykt bein av et pittelite sår. Ok, Cisco var spesiell, men likevel. Er spent på å se hvordan beinet er i morra. Regner med at hevelsen har gått ned, og om ikke, så får det bli bandasje om natta for en liten periode. Men, den tid den sorg. Vi krysser fingre for at det er blitt bedre.

25.03.07 Dag to av Ove-treninga, og både Janko og jeg stiller med godt mot. I dag har vi opplevd alt fra megatryn til veldig sliten hest (og forsåvidt også rytter), men alt i alt en fin dag.

Været
Når man bor på Sunnmøre og har et værvarsel som dette kan man ikke la være å snakke om det, og å smile av det. Dersom været ville bli slik værmeldingen lovet ville vi få en stor del med lykkelige både hester og ryttere på kurset iallefall.

Tihihihiiidlig!
Jeg fikk spørsmål fra Liv Jorunn i går om jeg ikke kunne hente Ove på ferja som kom 08.55. Jeg hadde planer om å hente Linn rundt kvart over ni, så å hente Ove da skulle gå greit. Avtalte heller å hente Linn litt tidligere. Vekkeklokka stod på klokka kvart over åtte, men jeg kom meg ikke ut av senga før litt over halv ni, og fikk plutselig ganske dårlig tid. Hoppa i klærne og fant ut at jeg hadde det megahullet under armen på genseren min. Hadde ikke tid til å gjøre noe med det, så det fikk bare være. Ingen har dødd av å ha hull i genseren før.
Smurte meg noe mat før jeg tura avgårde ned til bilen, og ferja. På vei ned fikk jeg telefon fra Lena om at Jenny, ei på kurset hadde forsovet seg, så hun kom med ferja nå. Moren til Lena hadde kjørt ned for å hente henne, så jeg traff på henne nede på ferjekaia og sa at jeg kunne ta med meg Jenny i og med at jeg skulle forbi stallen hun hadde hesten sin på. Ferja kom, og jeg plukka opp Ove og Jenny. Kjørte oppom Shell for å hente Linn, men der var ingen Linn. Hun pleier alltid å være presis, så jeg gjetta på at hun hadde forsovet seg. Ringte henne, og fikk bekrefta det, så jeg kjørte Jenny bort til stallen og Ove til banen før jeg henta Linn og kjørte også henne til banen. Da taxi-virksomheten min var unnagjort kom jeg meg opp i stallen og pussa over Janko. Bytta også sjabrak på salen til den røde, fine, bare fordi jeg hadde lyst. Litt gøy å se litt fin ut inniblant. Fikk også på han hodelaget, og var klar for å ri mot banen.

Sprangen
Vel fremme var det av med jakka. Selv om klokka bare var ti tok allikevel solen godt tak, og å krepere av heteslag var ikke hva vi ønsket på første time. Vi begynte å varme opp i trav og galopp og da hestene var klare begynte vi å hoppe. Det var noen av de samme elementene fra sprangbanen i går, blant annet den lange stuss-serien. Ellers var det kommet opp en grønn oxer som skulle rides på en brutt linje videre til den blå oxern, og en gul og rød rekk på den ene diagonalen. Fortsatt en ganske spennende bane.
Vi startet med å varme opp på den blå oxeren som for anledningen var satt ned til et kryss.

Da det var gjort et par ganger fortsatte vi med å ri det bøyde sporet fra grønn til blå oxer. Janko var som vanlig veldig flink, særlig i fatningene. Og det er utrolig artig å kjenne at han ikke lenge har så veldig dårlig tid. Han kan faktisk vente litt og få litt rundere hopp og bruke ryggen sin litt mer.

Krysset blei etterhvert satt opp til en lav oxer, og Janko og jeg hadde fortsatt ingen problemer med å komme oss over.
Stopp!
Jeg har opplevd at Janko har stoppa med meg før, men at det skulle komme akkurat i dag, og akkurat da det kom var noe uventet. Jeg hadde en dårlig anridning fra den grønne oxeren til den blå, og da sa det stopp på den blå. Jeg flaksa pent framover på halsen til Janko og hang og dingla litt på siden av han, men ramle av, det skulle jeg ikke. Så etter litt kaving fikk jeg kravla meg opp i salen igjen, og jeg fikk beskjed av Ove at det var smigrende at jeg prøvde å gå på kne for han, men jeg behøvde ikke gjøre det. Jeg rei på den brutte linja en gang til, og da var det ikke noe problem å komme seg over.

Knall og fall
Så kom det morsomme. Oxeren blei satt opp til rundt metern, og vi kom oss finfint over et par ganger før Janko igjen klarte å rive med seg den høyeste bommen med bakbeina. Han kom med akkurat samme reaksjon som i går, nemlig et kjempebukk (se bloggen fra i går for video). Problemet i dag var at bukket kom ganske rett etter han hadde landa, og verken han eller jeg var i balanse. Underlaget var litt ujevnt akkurat i det hjørnet vi landa, for det var dit vi brøyta all snøen i vinter, og det er pittelitt igjen som ikke har smelta enda. Denne kombinasjonen av bukk, ugjevnt underlag og ubalansert hest og rytter kunne bare lede en vei. Nedover. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde annet enn at plutselig lå både Janko og jeg og kava rundt på bakken. Jeg hadde ikke fått noe vondt i det heletatt, det var jo tross alt ikke jeg som ramla av, det var jo Janko som falt. Jeg bare fulgte med ned. Vi kom oss fort på beina igjen, og jeg fikk tak i tøylene. Janko så heller forfjamsa ut og jeg fortalte han at det er sånt som skjer når han driver med sånne unødvendige krumspring. Egentlig kunne jeg ikke annet enn å le av hele situasjonen, for det var ganske komisk. Så irritert fordi han river, og viser det med det bukket. Også klarer han å gå totalt på trynet. Jeg børsta av meg grus og sand som var kommet litt under klær og diverse. Kikka også over Janko, og han så ikke ut til å ha tatt noen skade av det, så jeg satte meg opp og kom på hinderet på nytt. Denne gangen kom vi oss pent over, og ingen skade skjedd. Dessverre fikk jeg ikke bilde av trynet. Ser for meg at det hadde vært noe. Ove forklarte meg igjen at det på ingen måte hjalp å gå på kne for han, så han mente jeg ikke hadde behøvd å prøve en gang. Han hadde jo forklart det tidligere på timen. Han kunne også informere om at jeg hadde betalt for hele timen, og at det var beregnet at hele timen skulle tilbringes på hesten. Jeg kunne ikke annet enn å le. Det er så greit når man ramler av uten at det gjør vondt eller at man skader seg på noen måte. Da er det artig å fleipe om ting.

Hele banen
Vi fortsatte å ri stussen, og da det var gjort noen ganger var vi klare for å komme oss igjennom hele banen.
Vi begynte med stuss-serien og fortsatte videre til den røde og gule. Fra den rei vi godt ut i hjørnene, og over den grønne oxeren og på brutt linje til den blå oxeren.

Linn fikk virkelig noen flotte bilder av oss. Om jeg ikke husker feil rei vi ikke gjennom banen så mange ganger før vi ga oss. Janko var litt mer draete i dag, men på ingen måte noe problem. Rett og slett veldig fornøyd med sprangtimen.

Pause
Da vi var ferdige vendte vi nesa hjemover igjen. Dressurtimen min begynte ikke før kvart på fire, så jeg fant ut at å bli der borte fra elleve til kvart på fire var litt lengste laget, selv for meg. Så Lena og jeg rei hjemover. På vei hjem møtte vi på faren til Lena og en venn av han som synes Janko var så fin! Koselig! Vel hjemme salte jeg av en noe svett Janko, og jeg blei et lite øyeblikk skeptisk på hvaslags farge beleggene mine egentlig hadde. Jeg var også litt skeptisk på fargen til Janko under magen og på bakbeina sånn en liten stund, men jeg klarte å resonere meg fram til riktig farge.

Jeg kledde av Janko alt og satte han ut i paddocen. Der fikk han stå helt naken, og koste seg. Heiv også ut litt mat til han så han hadde noe å gomle på. Jeg fant ut at jeg skulle få trylla fram den riktige fargen på belegga mine igjen. Fylte vann i en bøtte og tok med meg den og belegga ut. Gnikka sånn høvelig over dem, og hang dem til tørk ute. De blei iallefall mye bedre enn hva de i utgangspunktet var.

Så han blei stående der og tørke mens jeg var hjemme en tur og prøvde å være flink student. Funka ikke så veldig bra, men fikk da gjort litt.

Kjøring
Da klokka nærma seg to skifta jeg igjen til rideklær og kjørte bort på banen en tur. Gunvor, ei jeg har blitt kjent med via Mix på hestemarked skulle komme på kjøretime for Ove sammen med Liv Jorunn. På banen var det allerede samla seg litt publikum, så både Ingvild, Andy og Linn var der. Vi satt på benkene og kosa oss i sola mens vi så på de kjøre rundt og rundt på banen mellom kjegler. Jeg skjønner ikke helt at det er mulig, men det er visst det. Håpet er at Janko og jeg og får vært med på en kjøretime i påsken. Det hadde vært utrolig artig. Janko er jo fin å kjøre, men jeg kan særdeles lite, så litt instruksjon der hadde gjort seg!

Klare for action
Klokka blei tre, og jeg måtte komme meg til stallen. Sa hadet til Gunvor og gjengen før jeg kjørte opp i stallen. Der hadde jeg en liten ekstrem forvandling på Janko. Han var svett etter forrige time, og pelsen hadde tørka i ”svettestilling”.

Jeg ga han en grundig børst og vips, så så han ganske mye bedre ut. Iallefall ikke så krøllete ut. Salte på han og gikk ut for å gå på. Skulle ta følge med Rebecca og Hope som stod i stallen over helga for kursets del.

Hoven
I det jeg børsta over Janko synes jeg at det høyre bakbeinet hans så hovent ut. Jeg tok han med ut og kjente over det, og mistankene mine ble bekreftet. Høyre bakbein var hovent. Jeg vurderte litt fram og tilbake, kjente og klemte, men kunne ikke kjenne noe varme. Bestemte meg for å ri bort og se hvordan det så ut når vi kom bort, og la Ove se på det.

Surrehue
I det jeg gikk ut tenkte jeg over at jeg hadde med meg alt, og joda. Det mente jeg at jeg hadde. Jeg skulle til å gå opp på Janko, så satt beinet i stigbøylen og så noe grønt. Gummistøvler. Jeg kunne da ikke ri dressurtrening i gummistøvler, så jeg festa Janko ute og løp inn for å skifte til ridestøvler. Da det var gjort var vi klare for avgang, og vi skritta bort til banen. På vei bort kom jeg på at jeg hadde glemt hanskene mine, men det gjorde egentlig ikke så mye, da det var ganske så varmt ute.

Ove har det gøy
Vel fremme på banen hoppa jeg av Janko og kjente over beinet hans. Hevelsen var borte vekk. Irriterte meg selv grønn over at jeg ikke hadde spylt over beina hans etter sprangtimen for å forhindre sånne ting, men det som ikke har blitt gjort var for sent å gjøre noe med. Ove sa at dersom han var hoven i morra også skulle jeg skritte han på en tur, men helst ikke ri. Så jeg får se det an i morra.

Vi var fire som skulle ri på time sammen, og vi skulle ri en time, istedetfor tre kvarter. I det vi var inne på banen fikk vi beskjed om å legge stigbøylene i kryss over salen. Ove sa det at hestene hadde gått mye, og de var slitne, så dette var en time med fokus på oss. Joda, som om ikke vi var slitne liksom. Men lydige som vi er så gjorde vi som Ove sa. Også sa han at vi skulle trene på topunktssits og lettridning. Hakene våre ramla ned på manken til hestene, men igjen, lydige som vi er så satte vi oss i topunktssits. Etter jeg hadde fått kommentar om å bøye knærne og ha hælene ned så sa han at det faktisk så riktig så bra ut.
Så fikk vi i oppgave å ri slik i skritt rundt på sporet i topunktssits. Jeg var passe gåen i låra etter en kvart runde, og etter vi hadde gått en halv runde fikk vi heldigvis beskjed om å sette oss
tilbake igjen. Takk og lov, det var deilig! Ove kunne ikke annet å le av oss, og sa at han måtte jo
plage oss litt også siden det var siste time.

Sliten plutt
Vi begynte så å trave og trene på å sitte ordentlig i traven og bare få dem ordentlig igjennom. Jeg jobba og jobba, men Janko var usedvanlig uvillig og hadde vanskelig for å slappe av. Det var ikke mange stega vi fikk til før hodet forsvant i været. Halvparader gjorde ikke hjelpen sin, og det meste blei bare stress. Stressa hest, stressa meg, og må gudene vite hvem som påvirka hvem mest. Vi jobba og jobba på storvolte, men jeg følte at ingenting stemte. Det løsna kanskje pittelitt etterhvert, men det var minimalt. Ove så at jeg sleit og sa at jeg skulle stoppe og ta beina tilbake i stigbøylene og heller ri lett. Han mente det kunne hende at Janko var sliten i ryggen, eller overlinjen som han så pent kalte det. Jeg gjorde som han sa, og vips! Problem løst. Det var som å sitte på en annen hest. Plutselig rei vi langside på langside i form, og han funka mye bedre. Veldig tydelig at han var sliten.

Flink fotograf
Jeg må absolutt si at jeg føler meg ekstremt heldig. Linn har vært med hele helga og tatt masse bilder, og på denne dressurtimen stilte også Ingvild opp for å ta bilder. Hun har litt bedre kamera enn mitt, som Linn bruker, så det blir litt bedre kvalitet på bildene. Dermed må jeg benytte muligheten til å spamme litt fine bilder av plutt og meg, tatt av Ingvild. Tøy og bøy.
Iiinn med snuten her nå da.

Galoppen
Ove ba oss komme inn til han, og jeg benytta muligheten til å kose litt på sliten Janko. Litt kos er veldig viktig når plutt er så flink, og sliten.

Ove ville at vi skulle jobbe hestene litt på egenhånd, bare ri rundt, se opp for hverandre og jobbe med å myke dem opp og få dem til å slappe av. Ingen hard jobbing, men et ønske om å få dem til å strekke ut og tøye seg. Han sa vi kunne ri både i trav og galopp utifra hva vi selv mente var best. Jeg var usikker på hva som ville være best for Janko, men tenkte jeg kunne prøve litt begge deler. Rei rundt i trav, og prøvde meg på en liten galoppfatning. Som svar på det fikk jeg noen krumspring og et bukk, og det blei bare rot. Jeg satte meg litt bedre til, roa ned tempoet og fatta på nytt. Denne gangen gikk det bedre og han galopperte fint. Fikk beskjed av Ove om å ri i topunktssits for å ikke belaste ryggen hans så mye slik at han heller kunne jobbe den enn å irritere seg over en tung meg. Janko godtok det, og vi hadde endel fatninger som var ganske fine. Janko hadde også noen steg i galoppen som virkelig var gode. Deilig å merke at samlinga kommer et par steg av gangen etterhvert.
Da vi hadde jobba litt med galopp, trav, galopp, trav fikk vi beskjed om å ri litt serpentiner for å løsgjøre. Det gikk så der, for nå begynte virkelig både Janko og jeg å bli lei. Jeg tror ikke det bare var oss som var leie, for Ove ba oss komme inn til han etter vi hadde ridd noen serpentiner på hver hånd. Han sa det at å ri en full time var unødvendig, for både hester og vi var slitne. Det var på ingen måte noen protester på det, så vi bestemte oss for å gi oss. Hestene hadde gått bra, til tross for at de var slitne. Selv synes jeg det var en helt ok time. Ikke de store gjennombruddene, men med tanke på at både Janko og jeg var slitne og ikke helt innstilt på å gi alt, så var jeg fornøyd. Og men tanke på hvor godt det har gått de andre timene så har jeg ingen ting å klage på. Janko var meget fornøyd med å få fri, for han var virkelig sliten.

Med nesen vendt hjemover
Jeg slakka gjorden og tok følge med Liv Jorunn nedover mot Markaveien og hjemover. Janko skummet faktisk under hodelaget, så det var tydelig at han hadde jobbet. Flinkeste plutten!

Jeg rei i ridestøvler, og de ridestøvlene er ikke akkurat de beste å gå rundt i en hel helg, så lilletåa mi på høyrebeinet hadde det ikke særlig godt så lenge jeg gikk. Men akkurat i dag var det uvesentlig, for jeg ville mye heller gå, og la Janko få ryggen fri, enn at jeg skulle sitte på hele veien hjem. Så halvveis på vei hjem hoppa jeg av han og leide de siste ti minuttene. Løsna helt på salgjorden, og nesereima. Den nedre nesereima tok jeg av så den ikke skulle henge og slå han på mulen. Vi gikk sakte sammen hjem.

Enda mer tøy
Vel hjemme tok jeg for meg ett og ett av beina til Janko og strakk dem. Aner ikke om det hjelper på noen måte, men liker å tro det. Og Janko er veldig flink til å stå i ro og bli tøyd, så da lever jeg i troen på at det kanskje er litt godt.

Nedkjøling
Da tøyinga var unnagjort stod nedkjøling av beina på programmet. Jeg tok med meg Janko ut og begynte å spyle over potelankene. Begynte med det hovne beinet, men tok alle sammen. Stod sikkert fire-fem minutter på hvert bein, så håpte at det ville hjelpe.

Også måtte jeg jo bare ta litt artige før og etter-bilder av potelankene hans. Gode, fluffye bein til å begynne med.

Også ikke så fluffye bein lengre.

Ut, med stopp på henger
Vi har hatt weekendbesøk av hest i helgen, og den skulle reise. Hun som hadde hesten hadde fått kjørt hengeren opp på veien foran stallen, og skulle inn og hente hesten sin. Jeg stod jo ute med Janko og hørte om det var greit at jeg bare leide han på. Joda, det var ikke noe problem. Janko kikka i tre sekunder, men gikk rett på. Der fant han litt høy som han kunne gomle på, og var veldig fornøyd. Jeg rygga han ut igjen, og var veldig fornøyd med at han var så flink. Greit å benytte seg av muligheten når man har den, bare sånn fordi.
Da Janko var ute av hengeren tok jeg han med ut i paddocen og satt han der. Der blei han bare stående å henge. Deilig å ha fri tenker jeg.

Siden det var så finfint vær tenkte jeg meg å kunne ta noen bilder av øynene til plutten. Eneste problemet mitt var at han var så sliten, så han stod bare med øynene halvveis igjen og halvsov. Jeg klødde han litt på ryggen, og sa hadet til han. Ingvild skulle ta han inn i dag også, så han fikk stått ute en stund. Deilig det nå som det er lyst lenge. Selv dro jeg hjem og parkerte meg selv i sofaen, og der blei jeg resten av kvelden.

Hvordan har det egentlig gått?
Alt i alt så er jeg utrolig fornøyd. Kjempegøy, veldig lærerikt (særlig i sprangen), utrolig sosialt og rett og slett helt knall! Janko har vært utrolig fin, og jeg fikk masse positive kommentarer fra Ove om Janko var en kanonhest, og at jeg på ingen måte kom til å angre på at jeg kjøper han. En hest jeg vil få masse ut av fremover. Og det tror jeg selv også. Så nå er det bare å vente, og vente på denne mailen i fra Geilo. De har ikke akkurat vært de raskeste på å svare på mail før, så det er bare å vente og vente. Ser iallefall frem til jeg får svaret. Det er bare ment at Janko skal være hos meg.

24.03.07 Forventningene var høye da Ove endelig skulle komme tilbake til oss. Vi har ikke hatt Ove-trening siden i slutten av november, så nå var det sannelig på tide. Janko var i storform og både han og jeg fikk jobba oss.

Tidlig opp
Det er ikke ofte jeg står opp klokka halv ti på en lørdag, men i dag var det nødvendig. Jeg sleit litt med å komme meg ut av senga, men etter at klokka hadde ringt en stund fikk jeg dratt meg ut. Jeg smurte meg stor matpakke, fant fram vannflaske, varmedressen min, og kledde på meg rideklær. Det var opphold ute og lite skyer. Værmeldinga hadde lovt ganske fint vær, så jeg tok på meg to ikke så alt for tykke gensere og fleecejakka mi. Pakka alt jeg skulle ha med i en pose og kjørte opp i stallen. Der henta jeg grime, leietau, tre gulrøtter og en pose jeg fylte med silo. Skifta også over fra gummistøvlene mine til ridestøvlene, også kjørte jeg bort til banen. Der var Lena og Welly, og hun lurte på hvorfor jeg kom opp nå. Jeg forklarte at planen min var å være på banen mellom timene mine, så jeg kjørte bare opp tinga for at det skulle være klart. Jeg satt fra meg siloen og det andre og kjørte ned igjen til stallen. Janko stod og spiste frokosten sin og jeg begynte å børste han. Det tok ikke lange tiden, så da det var gjort fant jeg ut at jeg bare kunne møkke over boksen hans, så var jeg ferdig med det. Deilig å komme tilbake fra trening til ferdigmøkka boks. Janko har fått for seg at det absolutt er best å stå på venstresiden i boksen sin, så da jeg ba han om å flytte seg for at jeg skulle få møkka der kikka han litt rart på meg. Jeg fikk iallefall lov, og boksen blei rein. Vurderte å ha på en halv sekk flis, men tenkte jeg kunne ta det i morra. Jeg satt også maten hans i bløt før jeg begynte å sale på. Da det var gjort var jeg klar for å ri. Janko og jeg skritta bort til banen, og vel fremme der var det bare å begynne å ri.

Tøy og bøy
Jeg rei på time med Lena og Liv Jorunn, og vi begynte med å prate litt om hva vi hadde gjort siden sist. Jeg sa at Janko og jeg hadde kosa oss, men at ting begynte å komme seg. Ove lurte på om vi hadde jobba med venstregaloppen, og jeg kunne bekreftende si at vi hadde jobba både med høyre og venstregaloppen og at den har kommet seg. Vi fikk beskjed om å begynne å ri, og Janko og jeg tok en runde på sporet. Bare etter den første runden kommenterte Ove at han så mye, mye finere ut, og mye rundere i formen. Kjempekoselig å høre at det synes at vi har jobba.
Jeg tror ikke jeg skal gå så veldig i detalj på hva vi faktisk gjorde, for det har vel egentlig gått meg litt hus forbi. Vi jobbet iallefall mye på storvolte, og på å få dem til å slappe av i trav. Da det var gjort fatta vi galopp og jobbet litt på storvolte i galopp før Ove lurte på hva vi hadde lyst til å jobbe med. Jeg sa at for min del så er alltid galoppen fint å få jobba med, så da fikk vi litt galoppjobbing. I og med at både Lena og jeg skal starte LB:4 i april så trente vi på galoppfatninger på midtlinja, galoppere en storvolte og nedgang til arbeidstrav igjen. En øvelse som viste seg å være en ganske nyttig. Mange, mange fatninger og mange mange nedganger. Merka på meg selv at jeg begynte å bli sliten og klarte ikke helt å ri nedgangene så bra som jeg kunne. Det tok heller ikke lange tiden før Janko skjønte poenget med hvor han skulle fatte, så de siste stegene fra sporet og til midtlinjen stressa han verre. Men han kom seg, og fatningene var i de aller fleste tilfellene fine. Nedgangene sliter både han og jeg med, for når han spenner seg sånn og ikke kommer raskt nok tilbake i traven, så rir jeg automatisk lett fordi det er mer behagelig. Det er noe jeg må unngå på dressurstevnet, så vi jobba også med det.
En veldig grei time uten de store ahaopplevelsene. Janko var fin, men litt stressa til å begynne med. Han er fortsatt litt i ”hoppemodus” på banen, men kommer seg mer og mer ut av det. Og de gangene han virkelig går, særlig i traven, guuud for en følelse. Da er han virkelig nydelig å sitte på.

Fotografen vår
Linn var så utrolig snill og stilte opp som fotograf for oss i helga, det er derfor jeg har så mange bilder av Janko og meg. Kjempesnilt av henne! Siden jeg har mulighet så må jeg bare spamme litt med bilder. Er så gøy når jeg først har det. Så positiv og flink Janko som her har løs innvendig tøyle fordi han får klapp.

Akkurat i en galoppfatning. Må få samla de litt bedre etterhvert, men vi tar ting som det kommer.

Positive plutten!

Flink liten venn som jobber godt i traven.

Isis?
Også tenkte jeg jo da. At siden det liksom er Nina som tipsa meg om Janko i utgangspunktet, så fortjener hun en liten oppmerksomhet. Og Nina prøver jo så godt hun kan å frelse folk med de vakreste isisene sine, og sannelig ser det ikke ut som om litt av denne frelsinga har gått inn hos både Janko og meg. Jeg veit ikke helt om det er en overgang til tølt vi prøver oss på her (jeg er enda ikke helt stø på disse isis-gangartene i og med at Janko kun er skap-isis), men det er da tydelig at det er noe her som kan brukes! Nei, fra spøk til alvor. Det er på ingen måte alltid at Janko og jeg er enige, og her har Linn klart å fange det på bilde. Heldigvis går han bare mindre og mindre med snuta på månen, men det hender når han tar tak og ikke har lyst til å bremse. Men slik er en gang ridning. Det er ikke alt som ser like pent ut. Og takk og lov så er bilder øyeblikksbilder. Både på godt og vondt.

Rollkür?
Greit nok, jeg er for variert trening, og som jeg var inne på, bilder er øyeblikksbilder. Her er Janko bare superstolt fordi han får ros, og da må han jo bare være såååå flink og bøye litt ekstra. Men det ser litt Anky ut, og heldigvis går han ikke sånn hele tiden. Har ingen mening om rollkür selv, annet enn at jeg ikke helt tror det er noe jeg skal prøve meg på.

Fri!
Vel, alt i alt så var jeg fornøyd med timen, og det tror jeg Janko og var. Det var tydelig at han hadde jobba godt, for han var blitt god og svett. Det var lunsjpause rett etter timen vår, så det var ingen på banen. Jeg tenkte at Janko kunne få lov å rulle seg, så jeg salte av han rett etter jeg var ferdig med å ri, og slapp han på banen. Han synes livet var fryktelig urettferdig fordi Welly og Pokemann fikk gå, men ikke han. Og planen min om at han skulle rulle seg på banen, den var det bare å blåse i. Her skulle det showes! Først måtte han stå å kikke etter de to andre som forlot han.
Da han fant ut at de ikke ville komme tilbake var slitsomheten etter timen glemt, og Janko freste rundt på banen. Og Jankofresing resulterer såklart i noen bilder.

Deilig å få strekke på beina!

Hopptjolahei!

Da han hadde frest fra seg kom han tuslende bort til porten og lurte på om han måtte stå der. Jeg fant ut at han ikke kom til å skritte ut seg selv, så jeg tok han med ut derifra og gikk litt med han istedet.

Livet var litt urettferdig da vi gikk innover Markaveien og ikke hjemover, men han vimsa nå etter bak meg.

Ta livet med ro
Det er så deilig at vi har bom som vi kan binde hestene på ved banen. Jeg tok med meg Janko bort dit og bandt han i bommen og ga han litt silo i en haug. Han var fornøyd med det og stod og gomla. Selv tok jeg med meg matpakka mi bort til benkene hvor det allerede satt en gjeng fra før av. Kjekt når det er såpass varmt i været at man kan sitte ute uten å fryse ihjel. Jeg hadde et halvt øye med Janko, men han stod pent og gomla maten sin. Helt til to av hestene som var oppe på banen skulle ned. Da kom han med noen snåle sprett, men han stod fast, så han kom seg ingen vei.

Etterhvert begynte han å vise tegn til å ville rulle, og siden det var kommet folk på banen kunne jeg ikke slippe han der og la han gjøre det. Jeg henta han heller bort til benken hvor vi satt slik at han ikke var fastbundet om han skulle finne på å rulle. Ved benken fikk han oppmerksomhet fra flere og rulleplanene blei lagt på hylla. Da det blei kjedelig å stå der gikk jeg litt rundt med han i håp om at han ville rulle et annet sted. Det skjedde ikke, men han fant en gresshaug han blei utrolig stilig foran. Skulle nesten tro han var kledd for å gå i ett med den haugen.

Bølle
Da jeg hadde gått rundt og leid på han en stund ga jeg opp rulleplanene og bandt han igjen i bommen. Der blei han stående en liten stund, og han stod pent. Helt til han fant ut at ”æsj, jeg har ikke mer mat. Hvordan skal jeg få mer mat montro.. Jo! Jeg har en idé!” Jeg så at han stod å dytta litt på salen sin, men jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt før den vips lå på bakken og Janko kikka uskyldig rundt seg. Jeg strena bort og kunne gladelig se at salen landa delvis oppi en sølepytt. Kjempehappy Ragnhild som ikke kunne annet enn å le. Fortalte Janko at han godt kunne sagt i fra på en annen måte at han ville ha mer mat. Han fikk iallefall resten av siloen, og var fornøyd med det. Jeg la siloen i en pen haug, men det tok ikke lange tiden før han hadde grisa alt utover.

Slappe av
Da han hadde spist opp maten sin, iallefall det han ville spise, tok han heldigvis livet ganske med ro. Han fant ut at det gikk an å slappe av, så han gjorde det.

Også jeg brukte tiden på å slappe av. Vi har to benker stående på ridebanen, og disse blei flittig brukt. Stine, Linn og jeg satt på en av dem, og vi fant ganske fort ut at vi hadde lyst å sette den nærmere gjerdet på ridebanen slik at vi kunne ha beina våre opp. Som tenkt så gjort, og vi flytta oss nærmere. Pent plassert med beina på gjerdet.

Jeg veit ikke helt hvordan jeg fikk tiden til å gå, men med gode hestevenninner og masse prat så blei klokka veldig fort halv tre. Jeg skulle bygge bane ti på tre, og jeg kom plutselig på at det kanskje var greit å ha påsalt og oppvarma hest til vi skulle ri. Så jeg børsta over Janko med børster som Lena hadde tatt med seg opp, også salte jeg på han. Skjønte fort at jeg ville få litt problemer med både å få skritta opp Janko og samtidig bygge bane, så jeg hørte med Stine og Linn om en av dem hadde lyst til å skritte han litt. Linn spratt opp og hadde lyst. Hun fikk låne hjelmen min og satt seg opp. Sa at hun kunne skritte han nedover Markaveien, så hun forsvant med Janko og jeg og de andre som skulle ri bygde bane.

Interessant bane
Det er alltid morsomt å ha sprang med Ove, for han har så fantastisk mange morsomme løsninger i sprangen. I dag var det gymnastikkhopping som stod på planen, og det var en noe snål bane vi fikk bygd, men etter flere kurs med Ove har vi lært oss å ikke stille spørsmål, men heller bare godta, vente og se. Det er somregel en veldig god løsning på det meste. I dag bygde vi to stusserier, en med en bom og tre rekker, og en med tre kryss, en rekk og en oxer. Vi hadde også et lite kryss med bommer både foran og bak. Det er da det gule som var krysset, og de to røde, og den grønne var bommer.

Klare for hopping
Linn kom tilbake med Janko og jeg satte meg opp. Vi begynte med litt oppvarming, og Janko kjentes helt herlig ut. Passe kort i galoppen, regulerbar og flink. Det morsomme var at han gikk godt og samlet under oppvarminga, noe som ikke alltid skjer når det er hindre på banen.
Dette bildet må jeg bare ha med fordi det er så utrolig sjeldent han står så flott som han gjør der. At jeg sitter delvis merksnodig tenker vi ikke på. Jeg satt og snakka med en som stod utenfor banen akkurat i det bildet blei tatt.

Vi varmet også opp i galopp, og her var han utrolig fin største delen av tiden. Det overrasker meg like mye hver gang jeg galopperer omtrent hvor fin den galoppen hans er blitt. Men for all del, den skal bli veldig mye finere.
Ove satt ned den siste oxeren i stusserien til et kryss og vi fikk beskjed om å varme opp på det. Vi lurte på hvilken vei vi skulle komme på, men fikk beskjed om å tenke selv. Det var to muligheter. Enten via volte, eller via sporet. Vi fikk beskjed om å ri begge, og å variere.

Vi hoppa krysset en del ganger i trav, både fra høyre og fra venstre. Etterhvert fikk vi også beskjed om å ri i mellom stussene og komme på. Vi skulle variere hvor vi rei slik at hestene hele tiden var oppmerksomme på oss. Det var rett og slett en knallbra øvelse, og Janko gikk supert! Plutselig måtte han høre på meg på hvor vi skulle, for ikke en gang rei vi samme vei.

Etterhvert blei krysset satt opp til en rekk, og vi fortsatte med samme øvelsen, å komme på både fra høyre..

..og fra venstre..

Kontroll
Da det var gjort var det det lille krysset med bommer som stod for tur. Innimellom bommene hadde også Ove satt opp to kjegler som vi skulle ri mellom, så her gjaldt det å ha full fokus. At vi også fikk beskjed om at vi skulle ha skritt før vi kom til gjerdet gjorde ikke saken lettere. Janko var helt fantastisk herlig og regulerbar før hinderet, og gikk virkelig i form og tok livet med ro mens vi rei på volta, men det å gjøre overgang til skritt rett etter hinderet. Det satt litt lang inne. Vi hadde endel hopp på det hinderet, og fikk beskjed om å bruke gjerdet dersom hestene ikke stoppa. Janko og jeg kikka på gjerdet et par ganger, og en av de første gangene klarte han faktisk å kræsje mulen sin i det. Mye av grunnen til at vi ikke fikk det til med en gang var nok fordi jeg ga litt for svake beskjeder. I og med at han var pusekatt før hinderet så ville jeg ikke sitte å dra i han etter hinderet. Det viste seg at jeg måtte si i fra litt, og da det var gjort gikk det som smør. Vi fikk to hopp hvor han var i skritt før vi svingte, og da var vi fornøyde.

Neste post på programmet var den grønne stuss-serien. Her var det samme opplegg. Han skulle stoppes før vi svingte. Og når man har en stuss-serie på kortsiden med fire hindre sier det seg selv at man ikke har god tid på å stoppe på. Janko og jeg måtte støtte oss på gjerdet et par ganger for å få stoppa, men alt i alt var han kjempeflink og utrolig rolig og kontrollerbar.
Da hadde vi hoppa gjennom alle elementene i banen, og da var det på tide å sette det sammen til en slags bane. Hele poenget med banen var å ha kontroll, så det var innlagt flere steder med skritt. Vi begynte med travkrysset, ned i skritt. Fortsatte med den grønne stuss-serien og ned i skritt før den siste serien som Ove fort fikk det siste hinderet opp til en oxer på rundt metern. Janko var veldig positiv og hadde ikke noe problemer med noen ting.

Frust!
Det som var litt morsomt var Jankos frustrasjon da han klarte å rive oxeren en gang. Han kom litt hastig inn i serien og det forplanta seg utover til å bli et riv på slutten. Riving er uakseptabelt i følge Janko, og han fortalte det med et saftig bukk! Jeg følte det ikke som så veldig stort, men det var visst litt krefter i det. Linn hadde klart å få det med på film, så det var artig å se i etterkant. Vi kom på serien en gang til uten problemer Sprangtimen hadde rett og slett vært fullkommen. Janko var nydelig, jeg følte vi virkelig hadde et godt samarbeid. En helt perfekt time!

Hjem og ut
Jeg la alt av utstyret mitt i bilen til Lena, og skritta Janko hjem. Han var passe sliten og svett, og synes det var deilig å komme hjem igjen. Der salte jeg av og spylte godt over beina hans for å kjøle dem ned. Greit å få kjølt det ned når man har hatt såpass tøffe økter. Da jeg hadde stått lenge og vel med vannslangen på beina hans satt jeg han ut i paddocen og henta resten av frokosten hans som han ikke hadde rukket å spise opp tidligere. Han smakte litt på den, men synes det var mye bedre å stelle seg oppå den og stå tørt, enn å spise den.

Video
Linn har filma litt, og som sagt tatt bilder, så jeg redigerte det sammen til en liten film for dagen. Her kan blant annet Jankos bukk studeres i detalj. Filmen kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/07.03.25.wmv]HER.[/link]

Tanker
Dagen har rett og slett vært helt herlig. Plutt har vært fantastisk flink og jobba utrolig godt. Veldig deilig at han er så utrolig positiv og villig. Og jeg kan ikke få sagt det nok, er det rart jeg er stup-på-trynet-forelska?

23.03.07 En stor dag i dag. Janko og jeg hadde besøk av veterinær for å ha salgssjekk på han. Blir Ragnhild hesteeier igjen montro? Var også ute å tømmekjørte plutten, noe som gikk veldig, veldig fint.

Generell helsetilstand
Veterinæren skulle komme i stallen klokka tre, og litt på tre var mitt kanskje ikke så veldig blide åsyn, men litt mer nervøse åsyn å se i stallen. Jeg møkka over boksen hans før jeg kom på at det kanskje ville være lurt å spyle over beina til Janko før vet. kom. Kan umulig være særlig deilig å sjekke beina til en hest som er gjørmete. Janko stod pent når jeg spyla over beina hans, og Ingvild og Andy holdt meg med selskap ute. Da beina var ferdigspylte tok jeg også tida til å pusse over han slik at han så nogen lunde ut. I det jeg pussa kom veterinæren, og jeg blei ganske stille. Følte litt på at det var alvorets time.

Veterinæren så over Janko, kjente litt på han, og sjekka øyne, tenner, tannkjøtt og andre ytre tilstander. Da det var gjort henta hun sånn stetoskop (er det navnet på det?), sånn til å høre på hjertet hans. Hun stod og hørte på det en stund, både på den ene og den andre siden. Da det var gjort blei hun stående å bare se på Janko. Jeg skjønte ikke helt hva hun dreiv med, men det tok ikke lange tiden før jeg forstod at hun så på pustinga hans. Hun så litt på han, skreiv litt på et papir, så litt mer og skreiv litt mer. Sa ikke så mye, og jeg hadde ikke nerver til å spørre. Satsa på at dersom det ville være noe katastrofalt, så ville hun sagt i fra.

Beina, nervøs
Det er ikke til å legge skjul på at det jeg var mest nervøs for var bøyeprøven på plutten. Det er jo en hest som har gått noen år i rideskole, med den belastningen som følge av det. Så jeg var passe nervøs da det var beina sin tur. Først gikk vet. bare over beina hans og sjekka hvordan de var. Fikk ingen kommentarer på det, verken mugg eller andre ulumskheter. Janko var utrolig flink og strakk og tøyde på bein og stod veldig pent og rolig og lot han blei styra med. Da det var gjort fikk jeg beskjed om å ta på han hodelag slik at vi kunne få mønstra han, og gjort unna oppbøyinga. Jeg henta hodelaget og tok av den nedre nesereima. Den øvre fikk bare sitte på som pynt. Vi bestemte oss for å gå ned til veien for å bøye han opp der. Asfalt og litt bedre strekke å løpe på enn oppe ved stallen. Jeg spurte om Ingvild hadde lyst til å være med ned, både for å ta litt bilder, men også for å ha litt psykisk støtte der nede. Så både Ingvild og Andy blei med ned.
Jeg begynte med å mønstre han i skritt og trav så vet. fikk se. Janko tusla pent etter, som alltid. Da det var gjort var det klart for å løfte pote til Janko, og han kunne ikke vært flinkere enn hva han var. Han løfta poten sin pent, og stressa ikke noe med å holde den der så lenge vet. holdt. Hun bøyde opp (såvidt jeg kunne forstå) kodeleddet og kneleddet i frambeina, og tok bakbeina i ett.

Jeg løp, snudde, løp tilbake, snudde, ventet til vet. hadde bøyd og gjentok samme remsa igjen. Janko er på ingen måte dum, så da vi hadde trava et par ganger opp og ned skjønte han hva han skulle, og det var null problem å få han til å løpe.
Innimellom løpinga, mens vet. stod og holdt beina til Janko hadde han og jeg tid til en liten samtale om livet og kjærlighet ogsånn.

Jeg løp selv ved siden av og hadde ikke mulighet til å høre hva vet. sa imens han løp. Men jeg prøvde å høre så godt jeg kunne etter lyden av høvene på asfalten. Selv synes jeg han hørtes lite halt ut. Ikke det at jeg har så mye peiling, så det kunne hende det bare var håpet som hørte det. Da vi hadde bøyd opp begge frambeina og det venstre bakbeinet sa vet. at det foreløpig så veldig bra ut og jeg kjente hjertet slå fortere. Hun stod og holdt det høyre bakbeinet hans, og vi måtte fleipe litt med at det hadde tatt seg ut om det var mange grader halt. Jeg fikk klarsignal til å løpe med han, og jeg løp. Særdeles nervøs, og veldig lyttende etter lyden. Hjertet sank litt da jeg selv synes jeg hørte halting et stykke oppover mens jeg løp. Snudde han og trava tilbake. Da vi kom tilbake til vet. begynte vi å gå oppover mot stallen, og hun sa at han hadde et lite utslag på det bakbeinet, men det var ikke mer enn 0,5 – 1 grad, så det var ingen ting å bry seg om. Hesten er tolv (egentlig elleve da, men i sånne hesteår) år, har gått rideskole i mange herrens år. At han faktisk hadde så lite utslag var jo helt utrolig.

Tannsjekk
Vi gikk opp i stallen igjen og tok med Janko inn i boksen hans. Der skulle jeg få sjekka over tenna hans. Han spytter ut slike baller av siloen, så jeg lurte på om det kunne ha noe med tenna hans å gjøre. Ønsket mitt var bare å få sjekka hvordan tenna var, og om de trengtes en rasp, så ville jeg få gjort det seinere en gang. I dag følte jeg nesten jeg måtte ut så Janko fikk strekke på beina sine. Trening i går, og to tøffe treningstimer i morra. Kan ikke ha fri midt i mellom det. Og om han skulle få raspa tenna sine ville det blitt dopa hest, og da ingen tur. Vet. tok på Janko munnjekk-tingen, og jeg fikk beskjed om å slutte å ta bilder og heller komme og hjelpe til og kose litt med han og holde hodet hans.
Det er ikke lett å være blogger og skulle ha bilde av alt. Heldigvis var Andy tett i nærheten, så han fikk overlevert kameraet og var så snill at han tok noen bilder. Janko var utrolig flink, og stod veldig pent selv med gapet låst fast i åpen stilling. Den hesten bare imponerer meg.

Vet. fant fram lommelykta for å få sjekka ordentlig hvordan det så ut inni der, og Janko var kanskje ikke helt fornøyd med situasjonen, men stod veldig pent. Vet. mente det ikke var behov for en rasp akkurat nå, så det var godt å få bekrefta at det ikke er noe galt med tenna hans iallefall. Så hvorfor han lager de ballene av siloen får heller bare være et mysterium.

Frisk som en fisk
Jeg fikk et papir på helstetilstanden hans, og det var litt koselig å lese igjennom egentlig. Hold: Godt Temperament: Kjekk og grei Hud/hårlag: Glatt/blank (røyter no). Alt annet fikk han ”nei” ”nei” ”nei” ”nei” på. Han fikk kommentar på en skade i hovveggen på venstre bak, men den skaden er jo den smeden har skjært ut sånn at den ikke skulle råtne, så den er på vei ut av hoven. Han fikk også kommentar på hoven på frambein, men det veit jeg jo om, og det jobber smeden med, så det er jo ikke noe problem. Andre kommentarer var moderate fyllinger i begge frambeina, men på ingen måte noe å bry seg om. På bøyeprøven var det da kun 0,5 grader på høyre bakbein (som jeg nå ser at hun har skrevet feil på, hun har skrevet venstre), men det er ikke noe som helst å bry seg om. Så rett og slett. Frisk som en fisk!

Ragnhild blir trimma
Det første jeg måtte gjøre var å ringe Nina og fortelle henne at han var frisk. Hadde en kjempekoselig samtale med henne før jeg måtte inn til plutten igjen og bare nyte synet av han. Hadde Fix i dag også, så møkka fort over hos henne før jeg spurte Lena om jeg kunne få låne selen hennes så jeg fikk tømmekjørt. Det var ikke noe problem, så etter litt bytting av bitt og diverse på hodelaget, så var vi klare for å trimme meg. Planen var å gå litt i trafikk sånn at han fikk brukt hodet litt også. Vi tusla avgårde med godt mot. Janko var veldig flink og gikk pent i et godt tempo. Jeg visste ikke helt hvor jeg ville gå, men jeg fant ut at litt skritt rundt i trafikken, og litt traving på grusvei hadde vært fint. Jeg tenkte meg ut en fin løype, og vi var på vei.
Jeg trente mye på at Janko skulle stå stille, så vi hadde en god del holdt hvor vi bare sto. Janko synes det er greit å så lenge han har noe å se på. Om han ikke har det blir det kjedelig, og da begynner han å vimse. Det er ikke særlig bra, så når vi er ute å tømmekjører prøver vi så godt vi kan å trene på holdt.

Vi fikk trent oss på litt av hvert i dag. Dette er vel denne undergangen i Volda som minner meg mest om Oslo med tagginga og annet. Men tagging hindrer ikke Janko, så å gå igjennom den undergangen synes han ikke er noe problem.
Etter undergangen var vi på grusvei, og vi jogga et lite stykke fram til en bro. Janko kikka litt på broa, men gikk pent over den. Og da det var gjort mente Janko det var på sin tid å trave litt mer.

Vi hadde endel strekker å trave på, så jeg vikk virkelig trimma meg. Janko måtte pent se til å vente på meg, så han fikk ikke lov å løpe avgårde. Det var ikke barebare å ta bilde mens jeg løp, men jeg prøvde. Vi øvde både på overganger opp og ned, og plutselig, i en overgang fra holdt, såvidt innom skritt, og til trav, så svevde Janko avgårde i det korte travet, hvor jeg faktisk kunne gå etter. Og dette var uten at jeg holdt i han annet enn å støtte. Det kom blomster, gull og grønne skoger ut av munnen min da altså. Masse ros!

Litt voltejobbing
Vi nærma oss hjemme, men gikk innom parkeringsplassen ved badestranda først. Vi gikk over en bru, og hjemover er opp til venstre, mens til høyre er ned til parkeringsplassen. Janko var særdeles uenig i at vi skulle ned til høyre. Meget uenig. Og uten kontroll på skuldre på noen måte, så fikk han vridd seg rundt og var delvis på vei mot stallen. Jeg fikk tak i tøylene litt nærmere bittet og fortalte han at han pent hadde med å komme med meg, for skulle vi ned og jobbe litt, så skulle vi ned og jobbe litt. Han blei med, og vi prøvde å tømmekjøre litt på volte.
Det gikk veldig fint, helt til han fronta veien hjem igjen, og vips, så forsvant han. Jeg fikk stoppa han, og priste meg lykkelig for at jeg kjørte med jaktkandaret og ikke trinsebittet. Jeg forklarte han igjen at han pent hadde det med å høre på hva jeg sa, og han blei igjen med. Vi hadde en diskusjon til, men da forstod han at det ikke nytta, så da jobba han pent. Det var ti ganger bedre å longere han med to tøyler enn en, for nå hadde jeg litt å si med hensyn til størrelse og form på volta. I tillegg så hadde han ikke så mye han skulle sagt om han fant ut at han ville forsvinne med en skulder eller hele seg.

Det gikk så fint i skritt, så jeg måtte prøve litt i trav også. Janko synes tydelig det var slitsomt, for han prøvde å snike seg unna, men jeg fant fort ut at hver gang han prøvde seg på noe, så var det bare å få han til å fokusere på å bytte vei istedet, og vips, så var han på plass igjen. Det var gøy å se han jobbe, det blir liksom noe annet når man ser hesten fra bakken. Han er noe sterk når han blir tømmekjørt, men han har kommet seg mye på grunn av ridninga merker jeg. Så med litt mer trening, da gjerne med vogn, så skal det nok bli bra.

Bæsjeflytting
Såklart måtte Janko på do i det vi longerte, og han stoppa ikke som han pleide, så han hadde lagd en fin sirkel midt på parkeringsplassen. Jeg måtte finne fram fotballfoten min og flytta bæsjekladder til den store gullmedalje. Samvittighetsfull som jeg er. Det kan jo bare sees her på bildet hvor langt jeg måtte flytte de forbaska bæsjeklumpene. Neste gang skal jeg be Janko om å gå på do et annet sted.

Hjem igjen
Da jeg hadde fått et rolig og fint, samlet trav på Janko, så fikk han lange tøyler, og lov til å gå veien han til å begynne med hadde så lyst til å gå. På vei hjem måtte vi såklart ha en stopp bare for å teste tålmodighet, og det gikk supert. Janko stod bare og kikka. Jeg måtte også utfordre skjebnen og prøve å få han til å skritte forbi veien opp til stallen.
Sist jeg tømmekjørte og prøvde det blei det vikling i tøyler og styr og surr. I dag var jeg forberedt, og Janko gikk glatt forbi. Kikka litt opp bare for å si i fra at ”det er dit hjem er altså..”. Han gikk fint forbi, så jeg snudde fort, og skritta opp på lange tøyler.

Hårfin
Vel hjemme var det tydelig jeg som var sliten, men om jeg la litt godvilje til, så var Janko varm og kanskje pittelitt svett der hodelaget hadde ligget. Jeg lukka han inne i boksen sin, og utrolig nok tok det ikke lange tiden før han lå nede og snurra rundt på gulvet. Så det var tydelig at han kanksje var litt sliten allikevel. Da blei jeg fornøyd. Jeg prøvde å ta bilde av han mens han rulla, men det funka ikke, så da blei det heller bilde fra da han rista seg. Og jeg driver og lurer litt på om han kanskje har et indre ønske om å være isis.

Vogn
Lena, Stine og jeg bestemte oss, etter pådriving fra meg, å prøve å ta av hjulet på vogna så vi kunne fått fiksa det. Vi dro ut vogna, fant litt verktøy, og først prøvde Lena å løsne skuen. Det funka dårlig. Så prøvde Stine, men hun klarte heller ikke. Så kom fantastisk sterke jeg og klarte såklart å skru opp skruen. Litt øking av ego der ja. Vi fikk av hjulet og det var klart for reperasjon. Det neste nå var bare å få det reparert. Det var blitt såpass seint, så jeg fôra Janko middag før jeg dro hjem. Jeg fortalte han at han måtte sove godt siden vi skulle på trening i morra. Viktig med en god natts søvn da.

Mail
Da jeg kom hjem satt jeg meg ned foran pc’en, åpna hotmail og skreiv mail. Mailen blei sendt til Geilo hestesenter, og i den så stod det omtrent dette: ” Heisann. Beklager at jeg ikke har sendt mail tidligere, men jeg har ikke fått vet.sjekk på Janko før i dag fordi vet. var på ferie. Jeg kan tenke meg å kjøpe Janko.” Så nå venter jeg bare på svar på mailen, og når jeg får det så er antagelig Ragnhild hesteeier igjen. Det er visse muligheter her i livet man bare ikke gir slipp på.

22.03.07 I dag var det trening for Henriette, og Janko var ikke helt sikker på hva han synes om den saken.

Når da?
Dagen begynte med at jeg fikk beskjed om at jeg skulle ri syv istedetfor kvart på åtte, som egentlig var planen. Det skulle gå greit det, jeg var ferdig på skolen rundt kvart på seks, så å rekke opp i stallen og komme meg til banen på den tiden skulle ikke være noe problem. Litt før seks dukket mitt blide åsyn opp i stallen til en Lena som kunne fortelle at en fortvila Liv Jorunn hadde prøvd å få tak i meg. Siden jeg hadde vært i studio uten dekning hadde hun ikke klart det, så da hadde hun ringt Lena. Og så vidt Lena hadde fått med seg, så skulle vi ri enda tidligere. Jeg kasta meg på telefonen og ringte Liv Jorunn. Hun spurte om det gikk greit at jeg kom kvart på syv, og det gjorde det jo. Så da var det avtalt, timen begynte kvart på syv. Jeg gikk igjennom de daglige rutinene, bare at i dag gjorde jeg det for Fix også. Linn er hjemme, så jeg har fått i oppgave å møkke og ordne for Fixfaxen. Da det var unnagjort plukka jeg inn Janko fra paddocen og børsta over han før jeg salte på og vips var klar for trening. Skritta bort til banen, for å finne ut at Henriette var noe forsinka, så Liv Jorunn og jeg skritta litt rundt på volte på utsiden av ridebanen bare for å holde hestene varme. Etter en liten stund var de som rei ferdige, og det var tid for Liv Jorunn og meg.

Hæh? Ikke fort med hodet til værs?
Så var det endelig tid for litt dressurridning igjen. Det var sannelig lengesiden sist, og det kjentes både på Janko og på meg. Janko kunne ikke fatte å begripe hva poenget var med å tasse rundt med nesa ned i et passe rolig tempo. Hvorfor skal man det når man kan stresse avgårde med nesa i sky som en giraff? Det merktes at Janko assosierte banen med sprang, for han var usedvanlig seig før han i det heletatt orka å tenke på å samle seg. Men etter masse tøy og bøy på storvolte fikk vi plassert både bakbein, rygg og snute, og jeg tror at både rytter og hest var mer fornøyd.

Næh, guri. Slitsomt jo!
Etter vi hadde jobba litt med å bare roe ned tempoet og samle alle kanter på Janko begynte vi med travøkninger på den lukkede delen av storvolta, og forkortelse av steget på den åpne delen av storvolta. Dette gjorde vi på begge hender, og det tok ikke lange tiden før Janko virkelig forstod hva jeg ville. Følelsen av det var utrolig god! Vi hadde finfine økninger i traven, og for å korte ned var det bare en liten halvparade og vips, så var Janko i deilig, kort, svevetrav, også litt sjenkel på så var vi oppe i en økning igjen. Knalldeilig! Så var det galoppen da. Vi begynte med å fatte på den ene hånden og rei der til vi fikk ønsket galopp, da var det ned i trav igjen før ny fatning. Holdt på sånn en stund, og Janko hadde et lite gledesbukk både her og der. Etter vi hadde fått noen fatninger fikk Janko og jeg i oppgave om å galoppere på liten volte. Og du og du, det var tungt det. Det var tydelig at Janko synes det var slitsomt, for hver gang vi nærma oss gjerdet forsvant skuldra hans utover. Klarte å holde den såder på plass, og beholdt den lille volten såvidt det var. Jobba endel å bare holde galoppen på den volta, og Janko jobba fælt. Her måtte også jeg jobbe, for plutselig måtte jeg faktisk presse han til noe han synes var tungt. Plutselig måtte fakisk også jeg ri litt fremover med sete og sjenkler. En uvant følelse, men det kom fort tilbake hvordan det var. Vi bytta hånd og gjorde det samme på andre hånda. Det tok ikke lange tiden før pelsen til Janko krølla seg, og han var tydelig sliten. Vi tok en liten skrittepause og lot han få puste på litt. Han var veldig flink. Da vi hadde skritta en liten stund, fått tilbake pusten og svetta ut litt svette var vi klare for litt mer, og den nye utfordringa var versader på den åpne delen av storvolta. Både jeg og Janko synes det er vanskelig, så det er absolutt noe vi må øve mer på. Koordinering av hjelpere er noe sjit, og det endte somregel med både spent rytter og spent hest. Vi fikk til noen ok, men ikke noe særlig å juble over. Da vi hadde prøvd oss litt på versader på begge hender, og Janko hadde klart en som var fin så ga vi oss. Det blei masse klapp og kos på Janko, som hadde vært kjempeflink. Rart å se han svett igjen, for det har han ikke vært på enda så lenge. Et tydelig tegn på at han har jobba godt iallefall. Og det hadde han! Vi vendte nesa hjemover, og vel hjemme var det mat som stod på menyen. Han fikk kveldsmaten sin, og jeg tok inn Karisma og Fix fra paddocen. Fôra kraftfôr til alle hestene før jeg slukka lyset og sa god natt. En litt stressende trening i og med at Janko tydelig ikke hadde blitt ridd dressur på en stund, så han var passe gira. Det er ikke alltid lett å koble når man de siste gangene bare har fresa rundt på banen og hoppa over pinner. Plutselig så var alle pinnen borte, og mamsen krevde kontroll. Snålt! Men alt i alt var jeg veldig fornøyd, og galoppen på den lille volta var dagens høydepunkt. Veldig gøy å begynne med det også. Så fremover nå så er det dressur som står på planen. Det er program som skal pugges, og ting som skal læres. Men vi fortsetter å kose oss! Særlig nå som finværet har kommet!

21.03.07 Jeg drømmer om å ri på bane, men Jankos velvære må gå foran mine ønsker, så det blei tur på oss i dag.

Mageorden
Hadde veldig kort dag på skolen i dag, og satt meg hjem for å være flink student og lese. Jeg klarte å presse meg til å beholde konsentrasjonen i tjuefem sider, da hadde jeg ikke sjans mer. Sol ute og nærmere ti grader på gradestokken: Jeg måtte ut. Kom på at det allerde var blitt onsdag, og det var vel omtrent på disse tider at Yea Saccen skulle komme til FK. Jeg tok en telefon til dem og samtalen forløp seg omtrent som dette: ”Hei, det er Ragnhild Exxxx som rin...” ”Ja, hei! Det har kommet! Det kom på.. var det fredag, eller mandag montro.” Det var morsomt at hun faktisk husket meg. Det var jo over en uke siden jeg var der sist. Sånn er det å bo på små plasser, man blir husket. Jeg kjørte iallefall til FK og henta en fem kilos bøtte med Yea Sacc. Nå får jeg virkelig håpe at den vil klare å regulere magen til Janko nok til at han blir litt mer stabil. Ikke det at det er kjedlelig å vaske hale titt og ofte (okei, kanskje litt kjedelig da), men det er jo ti ganger bedre for Janko også å være ordentlig i magen. Da jeg hadde henta Yea Saccen var det rett opp til stallen og lille plutt. Der møkka jeg over boksen hans, og fikk bekrefta at det absolutt trengs litt magestabilisering. Hadde på en halv sekk med flis og gjorde det rent og pent. Det frista så utrolig å ri på banen og trene dressur, jeg skal jo starte stevne i begynnelsen av april, og føler at vi absolutt bør få trent til det. Men det er satt opp trening i morra, og jeg skal på kurs til helga så fornuften måtte se seg nødt til å ta overhånd over lysten. Hadde det ikke vært for kurset til helga hadde jeg tatt med Janko på banen, for to dager på banen er ikke noe stess. Men to dager på banen, en dag fri og to harde dager på banen blir litt mer enn hva jeg ønsker for plutten.

Klar for tur
Ingvild var i stallen da jeg kom, og hun hadde avtalt å ri på tur med Rigmor. Det var en times tid til hun skulle møte Rigmor. Med min fantastisk raske hoderegning så klarte jeg å tenke meg fram til at jeg ville rekke å gjøre meg ferdig med det jeg skulle og i tillegg være med dem på tur. Spurte om det var greit at jeg blei med på turen, og det var ikke noe problem. Henta etterhvert Janko fra paddocen, og tok han med inn for å børste. Gikk godt over han med børstene og fikk av noen hundre gram med pels. Vurderte om jeg skulle ri barbak eller ikke, men endte opp med å ri med sal. Kledde på Janko og nøyt følelsen av å ikke måtte ta på meg noe mer enn jakka mi.

Treigingene
Å gå på tur med to fjordinger synes Janko var unødvendig slitsomt. Ingvild og jeg rei bort mot banen, og møtte på Rigmor og Stjerna der. Vi skritta på veien rundt vannet, og Janko synes jeg var slitsom som satt og masa på han om at han måtte stoppe og stoppe og stoppe for å vente på dem hele tiden. Ikke nok med at de beveger seg sakte, men de har jo korte bein også. Til tross for at vi måtte ta det veldig rolig grunnet treigt reisefølge var Janko veldig flink. Han fikk for det meste tasse avgårde uten at jeg holdt i tøylene, og han vimsa fram og tilbake langs veien og styra med sitt. Det eneste han fikk beskjed om var å ikke spise de få gangene han prøvde det. Ellers gikk han i veldig rolig tempo og bare tok livet helt med ro. Han var også veldig flink til å stoppe når jeg ba om det. Vi trava to strekker langs vannet, og Janko gikk både foran og i midten og var like rolig. Nesten rundt vannet bestemte vi oss for å ri opp Kalsethola. Der hadde vi en rolig travstrekke oppover før vi slo over til galopp. Det var litt snø oppover, så Janko jobba seg godt i det han galopperte oppver der. Jeg pleier alltid å fatte venstregalopp når jeg rir på tur bare fordi det faller meg naturlig. Men jeg veit at Janko helst fatter høyregalopp, så i dag ba jeg om høyregalopp, og jeg fikk det. Vi hadde en fin galoppstrekke oppover hvor han på ingen måte var sterk. Galopperte siste delen helt på lange tøyler.

Et stillestående monster
På toppen stod det en traktor plassert midt i veien for oss. Det var smalt på siden, men det var mulig å komme seg forbi. Janko var meget skeptisk og måtte bruke litt tid på å snuse på traktoren og se litt skeptisk på den. Jeg brukte sikkert et minutt, men vips så var han forbi. En veldig god følelse at han brukte såpass kort tid på å stole på meg om at den ikke var farlig, og at han faktisk gikk forbi. Flinkflink plutt! Ellers spente han litt på vei ned fra Kalsethola, men var mye flinkere i dag enn ellers. Det er jo i bunnen der det er grisefjøs som han har reagert på før, men det kommer seg for hver gang. Vi skritta resten av veien hjem og kom oss hjem uten problemer. Måtte gå over bruene, men jeg kan garantere at jeg kommer til å begynne å gå over elva når snøen forsvinner og jeg ser hvordan nedstiginga til elva ser ut. Ingvild synes jeg er sprø som vil gå over elva når vi har bruer, men det er da vitterlig ti ganger morsommere å gå over elva enn å vimse over de bruene. Så såsant at elva ikke blir for høy, og kantene ser bra ut, så kommer jeg til å gå i elva. Bare fordi!

Drikke
Vel hjemme hoppa jeg av Janko i bunnen av bakken og leide han opp. Tok han med rett inn i paddocen, noe han ikke helt skjønte. Salte av han ute, og fikk se, for andre gang siden jeg fikk han at han drakk. Har jo hengt opp vannbøtte ute, og bare de to desiliterne han drakk nå gjør det verdt å ha den der. Lot Janko få stå ute før jeg kjørte hjem og gjorde meg klar for styremøte i klubben.

Vrinsk
Rett før møtet var jeg oppom stallen for å ta inn Karisma og Janko. Jeg kjørte opp, hoppa ut av bilen, fiska inn Karisma og gikk ut for å hente Janko. I det jeg gikk ut og plystra, som jeg alltid pleier å gjøre fikk jeg faktisk svar! Han vrinska lavt og snudde seg mot meg. Søteste plutten! Okei, nå vrinska han sikkert fordi han følte seg forlatt, men det var bare utrolig koselig å høre. Han stod jo ute uten grime og jeg hadde ikke med meg leietau, så jeg tok han bare i manen, og han tusla pent etter meg. Flinkeste! Satt han inn i boksen til siloen og ga kraftfôr til de andre hestene før Janko fikk til sist. Så får vi se om Yea Saccen slår til i natt. Vi krysser fingra. Jeg sa natta til hestene, heiv meg i bilen og kjørte opp til styremøtet hvor Ingvild hadde bakt god kake!

20.03.07 I dag holdt vi på å bli slukt levende, fra topp til tå. Jeg var tidlig i stallen, og planen var baneridning. Planen blei for lagt på hylla på grunn av litt mye snø, men Janko og jeg fikk oss allikevel en finfin tur.

​Muggpatruljen
I dag var jeg oppe i stallen klokka litt over halv ti, og Janko kikka opp fra krybba da jeg kom inn. Jeg henta pussesakene og ga Janko en skikkelig ordentlig børst. Fikk av endel pels, så det så igjen litt hvitt ut rundt oss. Janko fikk pelsen sin litt mer riktig vei, og han så ut til å nyte å bli børsta litt på, for han droppa spisinga og stod bare å hang med hodet. Tok meg god tid, og kjente godt over alle beina hans etter mugg. Måtte grave rundt inni hovskjegget for å komme meg inn til potelanken hans, men jeg kom etterhvert inn til beinet, og gravde og klorte etter mulig ekkel soppting. Alle fire beina var finfine og muggfrie, og slik gleder en hestemamma. Hovskjegget til Janko må gjøre en god jobb, for med de forholdene som er i paddocen skulle man absolutt tro han skulle hatt mugg til langt over øra.
Jeg salte på Janko og tok han med meg ut i snøen. Glup som jeg var tenkte jeg at neida, jeg klarer meg fint uten regnbukse og regnjakke. Det snør jo. Så jeg la ut på tur med vanlig jakke, regnbukse og en porsjon godt humør. Vurderte om jeg skulle ri bort på banen for å sjekke forholda, men etter litt tenking så fant jeg ut at jeg ikke gadd. Det ville være mye snø der, og å leke brøytemaskin i dag frista ikke. Så kom problemet med hvor jeg skulle ri på tur om jeg ikke skulle ri på banen. Vi har jo flust med turmuligheter, men det at det er så mange å velge mellom gjør at det blir vanskelig å velge. Jeg blei tilslutt enig med meg selv om at det ville funke å ri rundt vannet i dag. Jeg bestemte meg for å ri mot ridebanen og ta den veien, men før jeg kom så langt så fant jeg ut at jeg kunne ri oppover byggefeltet og ned igjen slik at jeg fikk litt variasjon, og ikke bare rundt vannet. På vei oppover mot byggefeltet er det en lang, ganske slak og rett bakke. Vi skritta på fortauet, som er adskilt fra veien med et ganske bredt gressfelt. Jeg så brøytebilen langt der oppe, og registrerte at den var på vei nedover mot oss. Jeg veit jo fra før at Janko ikke er så veldig glad i store kjøretøy, men han virka passe rolig i det brøytebilen kom nedover. Bloggomanen meg tenkte jo at jeg måtte ta bilde av Jankos møte med brøytebilen, så jeg dro opp kameraet, og hadde en hånd ytterst på de løse tøylene. Brøytebilen nærmet seg, og Janko fant ut at neinei! Dette var skummelt! Han rygga fortere og fortere bakover for å komme seg unna. Han fant etterhvert ut at å løpe baklengs funka dårlig, så han vrei seg rundt og galopperte en strekke nedover. På en eller annen måte klarte jeg å legge kameraet i lomma, samle tøylene og stoppe Janko. Jeg snudde han, og klappa han masse mens bilen kjørte forbi. Han stressa og trippa i det bilen kjørte forbi, men han holdt seg på plass. Vi roa ned og fortsatte oppover. Brøytebilen kjørte ned i bunnen av bakken før den snudde og kom igjen oppover mot oss. Jeg snudde Janko slik at han kunne se bilen komme, og han stod og kikka andre vei og brøy seg ikke så lenge bilen var et stykke unna. Den kom nærmere, og han begynte å trippe litt. I det bilen passerte oss tok han to-tre korte galoppsprang før jeg stoppa han og klappa masse. Brøytebiler er skumle må vite. Det kunne jo tross alt hende at den kom sprettende opp over brøytekanten for å sluke oss hele med bein og pels og alt mulig. Da bilen var forbi trava vi et stykke opp etter den, og det var jo ikke noe farlig. Janko var helt seg selv igjen. Tydelig at han ikke helt er komfortabel med sånne store brummende ting.

Vi fortsatte turen vår, og brukte litt mer tid enn jeg trodde. Da jeg kom meg opp på toppen for så å gå ned igjen hadde jeg oversikt over vannet. Og vannet så skremmende stort ut. Litt for stort til at det frista å legge turen rundt der. Etter litt tenking fant jeg ut at jeg kunne ri opp mot Rigmor og veien fra henne og ned til Markaveien. Jeg klarte såklart å ri feil, så jeg havna nesten borti stallen hos Rigmor. Der stod Svarta og vrinska, og Janko var ikke sein med å svare. De samtalte litt frem og tilbake, og Svarta var tydeligvis misfornøyd med at Janko ikke kom bort og sa hei. Det var onde, ridende, mamma-Ragnhild-vesen som bestemte at Janko skulle snu slik at vi heller kom oss på riktig vei. Vi fant veien vi skulle på, og tusla nedover der. Det var fortsatt litt vrinsking fra Svarta, men det stilna etterhvert som vi kom oss nedover veien.

Glede
Det var passe idyllisk å skritte nedover, til tross for våt snø og iskalde lår. Snøtunge greiner og ikke opptråkka spor. Da vi kom oss ned på Markaveien fikk Janko lov å strekke litt på potelankene sine. Jeg fikk igjen bekrefta at Janko på ingen måte er en hest som er vanskelig å sitte på, for etter han hadde galoppert et lite stykke fant han ut at dette var jo dritkult, så han gjorde et merksnodig krumspring. Det var nok et bukk, men det blei etterfulgt av et hopp med frambeina, så jeg mistenker at vi hadde alle beina oppe fra bakken et lite sekund der. Måtte bare le, søtklumpen som synes det er gøy å herje i snøen! Jeg så ikke bæret av hvor vi løp hen, for snøen kom rett i mot meg, men jeg satsa på at Janko hadde peiling på hva han dreiv med. Vi feis avgårde et lite stykke før jeg ba han om å korte litt ned på tempoet. Han var ikke helt enig, men etter litt overbevisning fra min side roa vi ned og hadde en finfin kort galopp et lite stykke hvor jeg faktisk så hvor vi rei. Nesten. Roa ned til trav og trava et lite stykke før vi kom ut på veien. Der skritta vi et lite stykke før jeg fatta galopp igjen, bare for å sjekke om venstregaloppen kom med en gang, og det gjorde den. Uten problemer. Flink plutt! Vi galopperte opp til asfalten begynte, og derifra skritta vi hele veien hjem.
Vel hjemme salte jeg av Janko og satt han ut i paddocen. Ga han restene av frokosten ute, og gjorde klart middagsmaten hans så Lena slapp det. Satt også ut Karisma sånn at Janko skulle få ha noen å kikke på når han stod ute. Selv tusla jeg inn og møkka over boksen hans. Det tok ikke lang tid. Det var deilig å få jobba litt, for jeg var klissvåt på låra etter rideturen. Fikk litt varme i meg før jeg gjorde istand maten hand. Betfiber med over to liter vann, og en desiliter olje og diverse annet grums oppi. Det så ikke akkurat ut så veldig fristende ut. Alt blei iallefall klart, og jeg kjørte hjem igjen.

Slutt
Jeg var ikke på skolen før halv ett, og der kom Helle bort til meg og lurte på om det gikk greit at hun slutta å ha Janko på onsdager. Jeg sa at det ikke var noe problem. Selv har jeg aldri klart å venne meg helt til at jeg ikke har han på onsdager selv, så det går nok egentlig helt greit. Veit ikke om jeg aktivt vil se meg om etter andre som skal ha han, men om det dukker opp ei, så vil jeg kanskje takke ja. Jeg får se hva det blir til. Ingvild har lovt å ta inn plutten i kveld, så han får stå uten en stund, og jeg slipper å komme opp i stallen igjen i dag. I morra får jeg finne ut litt hva jeg skal gjøre. Har utrolig lyst til å kjøre, men nå er det jo kommet så mye snø, så da tror jeg ikke det er aktuelt. Ikke har jeg vogn heller. Jeg får se, kanskje jeg tar en økt på banen. Må tenke på det.

19.03.07 I dag hadde jeg lyst til å gå selv, så da blei det leietur på Janko. Jeg fikk igjen bekrefta at jeg er glad jeg ikke er hest.

Koselig velkomst
Hadde sein dag på skolen i dag, og var ikke ferdig før kvart på seks. Da var det rett i stallen og jeg møtte der et veldig koselig syn. Slufsene som jeg vant på stevnet i går (men som jeg ikke fikk fordi de var litt savnet for øyeblikket) hang pent på boksdøra mi. Kjempekoselig syn! Som sagt så var jeg i humør for å gå i dag, og jeg tenkte at når jeg for en gangs skyld er det, så måtte jeg utnytte det. Ingvild lurte på hvor jeg skulle, og jeg hadde bare tenkt meg rundt i byggefeltet, så hun bestemte seg for å bli med. Ridende vel og merke.

Rotehue!
Jeg kledde på meg jakke, regnjakke og refleksvest, pluss tykt skjerf over de to genserne mine. Stine lo av meg, og synes jeg så mindre sexy ut med min grønne, alt for store regnjakke, og mine fantastiske grønne gummistøvler. I tillegg så jeg passe overdimensjonert ut på overkroppen i forhold til den stramme ridebuksa. Stine mente hun burde hatt bilde av det, og jeg skulle finne kameraet mitt. Men fant jeg det? Nix. Sunket i jorden. Helt, totalt vekk. Jeg lette over alt hvor jeg hadde vært. Stine lette over alt, og Lena også. Ingen kamera. Jeg tror jeg brukte nesten ti minutter på å leite etter kameraet, men ingen spor etter det. Ga til slutt opp, og satsa på at det ville dukke opp. Det kunne jo ikke ha kommet seg så langt. Skulle ut og hente Janko, og før jeg begynte å lete etter kameraet hadde jeg lagt fra meg gulerotbiten til Janko, leietauet og hanskene på gulvet. Jeg bestemte meg for å gi opp kamerajakten og heller komme meg ut. Men hvor var gulrota blitt av da? Den lå ikke sammen med hanskene og leietauet. På dette tidspunktet trodde jeg Stine skulle dø av latter, og jeg var ikke langt fra å gjøre det selv. Men guri så oppgitt jeg var. Snakk om å være surrete da! Jeg kikka rundt og det tok heldigvis ikke mange minuttene før jeg fant gulrotbiten på toppen av kassa mi. Var endelig klare for å komme oss ut på tur, uten kamera. Jeg plukka ut Janko fra paddocen og vi tusla oss ut på tur. Vi var knapt nok kommet ned til hovedveien før jeg av en eller annen merkelig grunn kjente på magen min. Antagelig bare vane for å kjenne at mobilen ligger i lomma (som jeg gjør uansett om jeg har med meg mobil eller ikke). Kjente en rar klump der, noe jeg reagerte litt på, siden jeg hadde lagt igjen mobilen. Klumpen kjentes mistenkelig ut som kameraet, men det kunne da ikke stemme. Jeg sjekka da lommene på jakka x antall ganger før jeg dro. Det eneste som var der var et kronestykke, fire batterier og en tom innerlomme. Måtte kjenne litt mer, og det kjentes bare mer og mer ut som kameraet. Plutselig gikk det opp et lys for meg. Jeg hadde på meg genseren i stallen, ikke jakka. Og genseren har sånn kengurulomme foran. Gjett hvem som hadde lagt kameraet der da. Også SÅ mye som jeg lette for å finne det. Typisk! Jeg fikk iallefall avklart hvor kameraet mitt var, og jeg fikk det med meg på tur. (og her fikk dere også forklaringa på hvorfor det ikke er noen bilder til dette lange avsnittet)

Tusle, tusle
Vi skritta bortover mot ridebanen, men gikk opp Mjåneset. Jeg har gått opp den bakken mange ganger før med Janko, men jeg har aldri visst at den har vært så bratt. Pusta godt da vi kom opp til toppen, men tok meg ganske fort inn igjen. Vi kikka innom hjemme hos Ingvild og Janko var utrolig flink og stod stille mens vi prata. Han snuste litt på bakken, klødde seg litt, dulta litt borti meg og sa at han kanskje synes det var på tide at vi gikk.

Vi fortsatte videre og gikk mot Bratteberg skole. Der skulle vi krysse over en snøbelagt, liten fotballbane, og det tok ikke lange tiden før jeg så på Janko at planen hans var rulling. Han tråkka tre ganger under seg før han datt sammen. Så søt da! Jeg prøvde så godt jeg kunne å grave fram kameraet fra under alle klærne, men var akkurat for sein, så fikk ikke tatt bilde av det. Måtte da bare ta et bilde av det lille sporet han etterlot. Vil tro at ungene på skolen i morra vil lure. Det som har slått meg flere ganger er hvor utrolig individuell Janko er. Sånn som i dag, han bryr seg ikke filla om Karisma går fra han. Han skulle rulle han. Han er sånn andre ganger også hvor han bare finner ut at han skal stoppe og kikke. Samma om andre hester går fra han eller ikke. Snåle plutten.
Rullinga var iallefall overstått og vi fortsatte. Janko prøvde titt og ofte og smake på litt greiner, og han fikk litt lov. Gøy å grave fram gresset som gjemmer seg under snøen må vite.

Sexy
Vel hjemme fant jeg ut at Ingvild skulle få ta bilde av meg med den fantastiske bekledningen min, slik det var meninga at Stine skulle gjøre da jeg ikke fant kameraet. Så slik så jeg altså ut. Hadde jeg fått meg en ljå kunne jeg gått rett inn i en skikkelig horror-film.

Slufser
Siden jeg ikke fikk sløyfebilder i går måtte jeg bare ta noen i dag. Jeg putta sløyfene på Janko, og det gikk fem sekunder før han hadde rista dem av. Pønte seg han? Ikke tale om! Putta dem på på nytt, og denne gangen rakk jeg å knipse noen bilder, og Ingvild fikk knipsa noen.

Stolt hestemamma!
Også synes Janko det er blitt tatt mer enn nok bilder, så nå gidder han ikke mer. Æsjogfysj.

Koseklø
Jeg måtte bare inn og klø litt på Janko, og i dag var han i ”det” humøret. Koseleppa skøyt fram bare jeg la hånda på han, og han blei banan i kroppen. ”Klø meg heeer.. Og heeer, også heeer da! Neinei, ikke der, heeeer! Ååååh..” Stod en stund og kosa med han før jeg ga han silo. Ingvild og jeg var de siste i stallen, så vi fôra kraft, og alle hestene var fornøyde. Deilig å bare ha en slappe-av-dag i stallen, og godt å få kommet seg ut og gått litt selv. Janko er som vanlig verdens beste hest, og jeg ser veldig fram til en ny dag i morra hvor jeg igjen skal kose meg med plutten!

18.03.07 Dagen i dag har vært så perfekt som den kan bli! Sprangstevne hvor Janko og jeg starta 70 og 80, pluss at vi fant ut at vi skulle prøve oss litt på høydene.

​Opp tidlig
Jeg har kanskje peiling på hest, men peiling på å legge meg til vettuge tider? Den er forsvunnet. Jeg vil ikke tenke på når jeg kom meg i seng i natt, og at jeg i tillegg fortsatt er syk og våkna rett etter jeg hadde sovna av at jeg holdt på å hoste så jeg kasta opp hjalp ikke akkurat. Klokka ni fikk jeg iallefall dratt meg ut av senga, et kvarter etter at vekkeklokka hadde begynt å ringe. Lysten på frokost hadde forsvunnet, så jeg smurte meg to brødskiver som jeg tok med meg, sammen med noen druer og sjokoladekjeks. Jeg har kanskje peiling på hest, men peiling på å legge meg til vettuge tider? Den er forsvunnet. Jeg vil ikke tenke på når jeg kom meg i seng i natt, og at jeg i tillegg fortsatt er syk og våkna rett etter jeg hadde sovna av at jeg holdt på å hoste så jeg kasta opp hjalp ikke akkurat. Klokka ni fikk jeg iallefall dratt meg ut av senga, et kvarter etter at vekkeklokka hadde begynt å ringe. Lysten på frokost hadde forsvunnet, så jeg smurte meg to brødskiver som jeg tok med meg, sammen med noen druer og sjokoladekjeks.
Som nevnt i tidligere blogger, det er mars og Janko røyter. Og som de fleste veit så gir røyting spor etter seg. Jeg har aldri vært særlig glup, så det å gå med flisjakke på seg når man skal pusse røytende hest, det er rett og slett ikke så smart. Såsant man ikke vil se ut som en hest selv når man er ferdig. At jeg har gul hest, og at jakka mi er svart hjelper heller ikke så veldig mye på saken.
Jeg fikk iallefall en fin dekorasjon på jakka, og sannelig fikk ikke boksgulvet seg også litt nytt belegg. Kanskje ikke noe jeg vil satse på som fremtidig boksunderlag, men sikkert greit for en periode.

Flette
Siden det bare er klubbstevne orka jeg ikke flette min fantastiske flette med strikker som tar en times tid å få til. Det blei heller forsøk på en ardennerflette nedover halsen på Janko. Fletta i seg selv blei ganske fin, men hvor lenge den ville holde var jeg spent på. Prøvde å flette veldig stramt, men jeg var allikevel usikker. Janko har såpass tykk man, så det er vanskelig å få det til å ligge.

Halen fikk heller ikke unnslippe, så i den blei det en pariserflette. Begynner å få teken på det med haleflettinga nå syens jeg. Litt mer øvelse, så blir det flotte fletter.

Panneluggen fikk også gjennomgå, og vips så var Janko fletta så godt som alle steder han kunne flettes. Kunne forsåvidt prøvd meg på hovskjegget også, det er absolutt langt nok til å få til en flette, men er litt usikker på hvor stilig det ville blitt. Vi hadde god tid, så jeg pusla litt rundt og gjorde ting klart til jeg skulle sale på. Bytta blant annet bittet over til riktig hodelag. Er vi på stevne så skal vi da ha pent hodelag, og siden jeg kjøpte nytt her om dagen benyttet jeg sjansen til å bruke det for første gang. Måtte hamre et par hull i den nedre nesereima, da den såklart var for stor. Som alle andre nye nesereimer jeg har kjøpt. Ny sjabrak fikk også Janko på seg. Brukte den som jeg kjøpte på AEG da jeg var der. Den er litt tykkere enn de andre sjabrakene mine, så jeg måtte slakke litt på gjorden både her og der for å få den på. Da salen og hodelaget var kommet på plass hadde klokka blitt rundt halv elleve, og vi var klare for å skritte bort på banen.

50 cm
Siden det ikke var så mange som skulle starte på stevnet, så Linn, Lena, Elise og jeg tok følge bortover til banen selv om ikke alle skulle starte samme klasser.
Koselig å se på hverandre og være litt supportergjeng. Særlig for Linn som skulle starte sitt første stevne noen sinne. Hun var passe nervøs, men det vistes på ingen måte. De varmet opp, og vi stod å så på. Banen i 50 og 70 var ganske lik, bare at i 70 var det litt flere sprang, så jeg benytta meg sjansen til å pugge banen. 50-klassen gikk fort for seg da det bare var tre startende. Linn og Fix, Janita og Lea og Elna og Rola. Dessverre har jeg ingen bilder av dem, da Øyvind hadde kameraet mitt, og jeg var heller opptatt med å pugge bane og å heie. Men Linn rei iallefall en kanonbra runde på Fix, fine rideveier og rett og slett kjempeflinke var de begge to. Østlendinger som er vant med treige skolefjordinger skulle tatt en titt på Fix, for det er så langt i fra en treig fjording man kan komme. Begge to var rett og slett kjempeflinke, og det blei premiert med en førsteplass. Dessverre hadde det vært litt misforståelser på hvem som hadde sløyfene i klubben, så de hadde ikke førsteplass-sløyfer. Men det så på ingen måte ut til å gjøre noe med gleden til Linn, for hun gråt av glede i det hun kom ut av banen. Kjempefortjent!

70 cm og huhei hvor det går
Det var klart for 70 cm, og Lena, Liv Jorunn, Janita og jeg rei inn for å varme opp. Janko var utrolig deilig i galoppen, men tente veldig på hindre selv når det ikke var meninga å hoppe dem. Han var iallefall klar. Vi varma opp et par sprang på oppvarmingshinderet. Janko tok noe tak og løp, men jeg synes han allerede har kommet seg etter treninga på torsdag. Ga meg da jeg synes han var regulerbar nok, og jobba litt rundt på volte før vi fikk startsignal. Som man sikker da forstår, så starta jeg først. Planen var å komme seg raskt igjennom banen, men samtidig beholde en nogenlunde rund galopp. Får Janko bli flat så plukker han bommer i hytt og gevær, så det måtte vi unngå. Janko var absolutt med på notene om å komme seg raskt igjennom banen, og han tok litt mer tak enn han hadde trengt. Synes allikevel han kjentes bedre ut enn på torsdag, og vi fløy igjennom banen. Hadde litt kryssgalopp og litt merkelige krumspring innimellom, men alt i alt var han kjempeflink. Vi kom oss feilfritt gjennom banen, og jeg priste meg bare lykkelig over at det ikke var feil-stil-bedømming, for det hadde ikke gått særlig bra. Da hadde jeg antagelig ridd litt annerledes også, men. Må bildespamme litt fra klassen.

Belegga og sjabraken til Janko matcher bommen.

Rompebilde er ikke å unngå på sprangstevne!

Det var en sær sving inn mot dette hinderet fordi banen er litt mindre enn vanlig på grunn av en snøhaug. Men problemer? Neida. Det var da bare å styre Janko på hvasomhelst, og han hoppa. Og klaringa til hinderet skal ingen klage på.
Et fantastisk bilde som krever stor plass.

Jeg klarer ikke fatte å begripe hvordan i ALLE verdens land og riker Janko klarte å komme seg over dette hinderet uten å rive. Det er virkelig en bragd om jeg får si det selv. Jeg måtte plukke opp haka mi fra bakken da jeg så dette bildet. Nei, jeg skjønner ikke og tror ikke jeg kommer til å skjønne hvordan det der er fysisk mulig. Utrolig artig bilde om ikke annet. Kan nesten klippe vekk hinderet, så ser det ut som om jeg har lært han å hoppe over ingenting.

Premieutdeling
Til tross for god fart blei det null riv og en meget fornøyd Ragnhild. Jeg stod spent og fulgte med da de andre skulle ri. Det gikk litt saktere med Janita og Liv Jorunn enn med Janko, men Janita tok noen brå svinger, så jeg var nervøs på hva tiden til de andre blei. Det som også var spennende var å se Lena og Welly. De fløy gjennom banen helt fram til hinder seks, som var det andre hinderet på et bøyd spor. Noe skjedde, og Welly refuserte. Det dessverre fire feil på Lena. Klassen var ferdig, og alle fire blei kalt inn på banen.
Ingvild kunne fortelle at jeg hadde vunnet med 40 sekunder, mot Janita som hadde 45 sekunder og Liv Jorunn som hadde 46 sekunder. Janko og jeg tok en liten seiersdans visstnok. Jeg fikk ikke med meg at han rista på hodet i det jeg tok ut armene før jeg så bildene etterpå, men det så jo stilig ut.

De hadde fortsatt ingen slufser, men vi fikk ta seiersrunde på høyre hånd og Janko feira seiern med et bukk her og der. En veldig fornøyd Janita på andreplass kom bak Janko. Nå så jo jeg på dette som et lite treningsstevne, og det er det jo også, men det er jo ikke til å legge skjul på at det er gøy å vinne. Det er jo en delvis bekreftelse på at ting funker, selv om vi absolutt skal bli bedre!

80 cm og det går fortsatt unna
Rett etter 70 var det logisk nok 80. Her var det Liv Jorunn som starta først, og jeg som nummer to. Liv Jorunn var feilfritt igjennom banen, så om jeg skulle slå henne måtte jeg gamble på tiden. Heldigvis var det samme bane som i 70, så både Janko og jeg visste hva som skulle skje. Janko var fortsatt helt med og vi fløy gjennom banen.
Det er snålt, men jeg husker egentlig ganske lite av det. Husker bare at jeg tenkte at jeg ikke skulle gjøre samme feilen som på Eid og slippe han mot siste hinderet, for da blei han pannekakeflat og dro med seg bommen med bakbeina. Det skulle vi ikke ha noe av nå, så jeg holdt en rund galopp hele veien, og var kjempefornøyd da vi hoppa siste hinderet og kryssa målstreken.
Da jeg hadde ridd var det igjen tid for Lena og Welly. Nå visste og de hva som skulle skje, så jeg var utrolig spent på hvordan de ville klare seg. Igjen kom de seg raskt og feilfritt frem til sjette hinder, som fortsatt var det andre hinderet på et bøyd spor. Denne gangen hoppa Welly over, men han dro med seg bommen, og det blei da ett riv på han. Kjempesynd for Lena, de var ikke helt venner med det hinderet gitt. Vi tre som starta blei kalt inn på banen, og igjen kunne Ingvild fortelle at jeg hadde vunnet. Hadde det ikke vært for Lenas riv hadde hun vunnet, for hun hadde ridd 0,4 sekunder fortere enn meg. Fortsatt ingen slufser, men seiersrunde på høyrehånd blei tatt, såklart med noen bukk fra Janko. Tydelig at plutten mener stevne er gøy!

Og når plutt er flink får plutt nuss! Og her hadde da flettinga mi gått føyken, så jeg hadde tatt det ut.

Gymkhana
Da 80-klassen var ferdig blei banen bygd om til gymkhanabane som jeg hadde tegna. I gymkhana var det fire stykker som starta, og det var morsomt å se hvordan de klarte utfordringene mine. Første utfordring var å hoppe av hesten og plukke opp en hestesko fra bakken, for så å gå opp på hesten igjen. Her er det Elise og Gaski som utfører den oppgaven.
Videre var å ri i sikksakk mellom bommer som var blitt lagt ut, også Elise og Gaski som utfører øvelsen.
Når de hadde ridd igjennom bommene skulle de stoppe hestene og ta jorda rundt på dem. En populær oppgave som alle løste med glans, og hestene stod musestille. På bildet er det Elna på Rola som er kommet halvveis rund jorda.

I det jorda rundt var ferdig var det å komme seg fortest mulig bort til et hinder som var satt opp. Der skulle rytteren hoppe av hesten, balansere bortover bommen mens hesten gikk ved siden av. Jeg hadde trodd dette skulle være en vanskelig øvelse som iallefall noen ville slite litt med, men alle sammen klarte det. Skikkelig flinke var de! På bildet er det Linn og Fix som er in action i balanseringa.

Så var det denne hesteskoen som de plukka opp til å begynne med. Den har de da hatt med seg både i sikksakkridninga, jorda rundt og på balanseringa, men å skulle de endelig få bli kvitt den. Den skulle hives oppi en bøtte som stod plassert i enden av banen. Det morsomste var da Rola og Elna rei bort til bøtta, for Rola (fjording som hun er) var overbevist om at det var en matbøtte, så hun stakk hodet neddi. Litt vanskelig å hive en hestesko oppi bøtta når et hestehode er plassert oppi der. Elna fikk ut hodet til Rola og traff bøtta, akkurat som alle de andre også gjorde. Jeg må si jeg er imponert over ferdighetene til rytterne. Neste gang det blir gymkhanastevne, og om det er jeg som får oppgaven å tegne banen, så må jeg lage den litt vanskeligere. Tilbake til hesteskokastinga som her er vist av Edle og Svarta. Også Svarta var litt interessert i hva som var oppi bøtta, men Edle fikk allikevel skoen oppi uten problemer.

Siste hinder på veien var bokstavlig talt et hinder. Et pyttepittelite kryss som hestene gledelig hoppa over før det var full fres i mål. Hoppinga er også vist av Edle og Svarta. Edle har ikke hoppa noe med Svarta før, men det er tydelig at frøkna synes det var gøy å hoppe iallefall. Da Edle var ferdig var det tid for premieutdeling, og det var Edle og Svarta som vant. Linn og Fix kom på en finfin andreplass og alle sammen fikk slufser (de hadde nemlig sånne slufser, men ikke førsteplass-slufser).

Høydehopping
Lena synes visstnok vi hadde hatt for lite action, så hun foreslo at vi skulle prøve oss på litt høyere hindre. Jeg var skeptisk, men Janita ville være med med Lea, og de sa at jeg og måtte være med. Jeg sa at ok, jeg kan bli med opp til metern, men jeg hadde ikke lyst til noe høyere enn det. Jeg er ikke den tøffeste når det kommer til høye hindre. Men vi begynte pent og rolig på 80 cm, og det gikk uten problemer. Vi hadde da kommet oss igjennom en bane på 80, så enkelthinder på 80 var null problem. Høyden økte til 90 og metern uten problemer, Janko spratt over som en gummiball. Jeg har ikke hoppa høyere enn metern med Janko, så å kravle seg opp på 110 var passe nervepirrende. Janko synes ikke det, og han hoppa over. Han toucha så vidt bommen, så jeg tenkte meg å hoppe den høyden en gang til før vi eventuelt bega oss ut på noe høyere. Janita ga seg da hinderhøyden ble 110. Hun prøvde, men det gikk ikke. Lena var enig i at vi kunne hoppe 110 en gang til før vi så an hva vi ville videre. Janko spratt over uten å være nær bommen, og 115 frista. Lena prøvde først, fikk endel stopp før hun kom seg over til slutt.
Så var det Janko og min tur. Jeg synes 115 er høyt, og Janko merka det. To ganger stoppa han, men det var helt min feil fordi jeg glemte å ri de to-tre siste stegene mot hinderet. Jeg stoppa han opp og hadde en liten prat med han. Om det var for min egen del eller om det var for hans del veit jeg ikke, men det var tydelig at det hjalp. Vi rei mot hinderet og Janko tok tak. Jeg tok han inn på en volte før jeg styrte på hinderet, og denne gangen rei jeg. Janko tok sats og på en to tre var vi feilfritt over 115! Publikum klappa og jeg klappa og klappa og klappa på Janko. Flinke, flinke vennen min! Vi rei rett ut av banen, han fortjente fri nå. Annika stod med kamera på akkurat rett sted til akkurat rett tidspunkt, og knipsa tidenes herligste bilde av Janko og meg. Synd at kameraet ikke er av de bedre, for hadde dette bilde vært helt klart hadde det havna på veggen min på null komma niks. Uansett er det et knallbra bilde, og så fantastisk gøy å ha et sånt bilde av meg og plutten!

Øyvind
Øyvind fortjener et eget avsnitt her. Han stilte opp i dag som fotograf og filmer. Alle bildene (bortsett fra gymkhanabildene, som jeg har tatt selv, og bildet til Annika) har han tatt. Knallfornøyd med å få så mange bilder av meg og plutten som hopper! Ikke nok med at han tok masse flotte bilder, men han tok også video av da vi høydehoppa, og gud så glad jeg er for det! Øyvind fortjener all ros han kan få, kjempeherlig og tusen, tusen takk! Videoen som han tok mens jeg høydehoppa kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/18.03.07.wmv]HER.[/link] Det blei litt tull med kameraet da vi hoppa 110, men ikke noe problem å se hva som skjer. Så igjen, TUSEN takk Øyvind, du er herved fast ansatt! Ellers så blei også 70 og 80-hoppinga mi filma av ”proft” kamera. Folk i klassen ville lage sak på at det var stevne i dag, så en journalist og en fotograf blei sendt ut for å filme stevnet. Jeg benytta meg av sjansen til å spørre om de orka å filme meg også, og joda, det gjorde de jo. Så den filmen ligger nå på skolen. Jeg får den i morra når de er ferdig med den sånn at jeg får redigert det sammen til en ordentlig film som kanskje blir lagt ut her etterhvert. Får se hva jeg får til. Er iallefall veldig gøy å ha.

Hjemover etterhvert
Janko hadde endra litt farge under magen under stevnet. Nå har han vært alt fra lama til hund, men i dag så det ut som om han prøvde seg på piggsvin. Litt misforstått da han fikk piggene under magen, men. Det er ikke lett å forstå seg på alle disse andre rare dyrene når man selv er en liten plutt.
Lena, Linn, Elise og jeg skritta ned til Markaveien. Der skilte vi lag og Elise og Linn rei hjemover, mens Lena og jeg trava ut hestene bortover veien. Trava et godt stykke på lange tøyler, og Janko gikk med hodet i bakken og bare fløyt avgårde uten noe som helst stress. Da vi hadde travet et godt stykke snudde vi og skritta hele veien hjem. Vel hjemme salte jeg av Janko og fant fram en haug med druer og gulrot. Jeg satt meg ned på den faste plassen min når jeg skal gi Janko godbit, og han var ikke sein med å komme. Han gomla fornøyd i seg både gulrot og druer.

Jeg tok på han grima og leide han med ut. Tok meg den frihet å tusle litt på en liten del av marka så Janko fikk smake litt på det lille gresset som var der. Tydelig fornøyd med det.

Han var ikke like fornøyd med å bli tatt vekk fra gresset, men han klagde ikke da han blei satt i paddocen og fikk mat der.
Ingvild lovte meg å ta inn Janko på kvelden så slapp jeg å dra opp igjen. Jeg gjorde klart alt i stallen, så han kunne bare tas rett inn. La fra meg det meste av ting på plassen min, orka ikke drive å rydde og styre nå. Eneste jeg gadd å gjøre var å bytte bittet tilbake til brukshodelaget mitt. I morra får jeg bytte sjabrak og børste over den jeg brukte i dag. Det så rett og slett ganske rotete ut på plassen min, men det overlever man.

Lykkelig
Dagen i dag har rett og slett vært en herlig dag! Jeg har bare gått rundt og glist siden vi kom oss over 115. Sola har skint i dag, og det har vært rett og slett helt herlig. Janko er en FANTASTISK hest! Og jeg kan ikke få gjentatt det nok: Er det rart jeg er stup-på-trynet-forelska?

17.03.07 Jeg er litt usikker på hvor glad Ingvild var i meg i dag, som dro henne med ut på en ganske heavy barbaktur. Men vi fikk oppleve det meste, og hestene var alt i alt veldig flinke.

​Rompevask
Siden det er stevne i morra fant jeg ut at jeg burde vaske vekk litt av brunfargen Janko har klisja på seg på halen sin. Det var sånn nogen lunde opphold, bare et par snøflak som dryssa ned fra himmelen, så jeg henta Janko fra paddocen og spylte over beina hans og gjorde de delene av halen som var møkkete våt. Fant fram litt grønnsåpe som jeg gnikka inn i halen hans. Det trengs vel ikke nevnes at jeg fortsatt er veldig glad i gummihanskene mine. Halen blei noe reinere, og jeg fikk børsta igjennom den. Fletta pariserflette i halen hans, og fletta den nederste delen av halen i vanlig flette sånn at han ikke skulle skite ned halen sin i løpet av natta. Så fikk han heller se litt merkelig ut på tur.

Det mest elegante hoppet
Det har vært litt sånn snø-regn-oppholdsvær i dag, så Janko var litt våt, men ikke sånn veldig. Jeg tenkte jo å ri barbak i dag, og for en gangs skyld kunne jeg droppe regnbukse siden det faktisk var ganske opphold ute. Jeg børsta over han, tok på han hodelag uten nesereim og vips så var vi klare for tur. Jeg gikk ut og klarte å hoppe på Janko på første forsøk. Stolt ja! Ingvild kom etterhvert ut med Karisma, og hun kunne jo ikke være noe dårligere enn meg, med sin lille ponnis, så hun skulle jo klare å hoppe opp hun også da. Hun prøvde først en gang uten hell. Så fikk hun Stine til å holde Karisma før hun tok skikkelig rennafart og spratt opp. Janko og jeg stod ganske tett innat Karisma på høyresiden, og plutselig hadde vi en Ingvild mellom oss. Ingvild hadde hatt så mye fart på vei opp at i det hun skulle slenge beinet sitt over Karisma så slang hun hele seg over og landa i grusen på alle fire midt mellom hestene. Både Linn og ei venninne av Stine stod ute å så på i tillegg til Stine og jeg, og vi holdt på å le oss ihjel. Jeg lå foran på halsen til Janko og trodde jeg skulle dø. Det var så utrolig komisk å se det, og hvordan i alle dager hun faktisk klarte å lande på knærne fatter jeg ikke. Hun prøvde iallefall en gang til med godt mot, og kom seg opp på frøkna til slutt. Vi var klare for tur.

Action på tur
Ingvild ante ikke hvor jeg skulle, så jeg leda vei. Noe som forsåvidt var like greit, for Karisma går en smule saktere enn Janko. Skulle først opp i skogen og vimsa rundt der. Fant ut at de har kappa ned en hel haug med trær og buskas rett over stien vår, så da måtte vi finne en liten omvei som gikk mellom to ganske smale trær. Jeg kom meg fint igjennom, men det gikk litt verre med baktroppen. Ingvild fikk most kneet sitt inni treet og sklei pent av. Hun prøvde å hoppe på igjen, men det funka dårlig, så hun leide Karisma opp til veien hvor jeg hoppa av og ga henne bein opp. Hoppa så opp på Janko igjen og kom igjen opp på første forsøk. Selvtilitten bare vokste, og akkurat da er jeg sikker på jeg kunne hoppa opp på landslagets voltigehest eller noe i den duren.

Vi fortsatte bortover på en sti hvor det ikke var noen som hadde gått. Janko tassa foran og viste vei. Vi kom etterhvert opp til oppoverbakkene, og det var tydelig at vi kom oss oppover i landskapet, for det blei stadig mer snø. Jeg var litt usikker på hvordan forholdene ville være innover skogsveien vi skulle, men det var ikke annet enn å prøve og finne ut. I verste fall kunne vi bare snu. Vi hadde en pitteliten travstrekke opp mot stien, men Karisma ville gjerne løpe litt mer, så vi roa fort ned igjen. Inn stien var det litt snø, men ikke nok til at vi blei skremte, så vi fortsatte innover. Da vi kom til en bratt, bratt nedoverbakke som vi har pleid å leie ned før fant jeg ut at næh. Jeg rei da like bratt her da jeg var i Høgedalen (eller var det Lisjedalen?) med sal, så da klarer jeg den bakken her og uten sal. Janko tassa seg pent nedover uten problemer. Fikk litt god fart i bunnen av bakken så det blei litt bein og hest og Ragnhild overalt der, men det gikk fint.

Videre var det igjen litt oppover mot pumpehuset. Det var tydelige tegn på vår, med masse små bekker og vann som rant så godt som overalt. Heldigvis synes verken Janko eller Karisma at det på noen måte var skummelt, så de tassa utti hvasomhelst. Snøen var også tung, så Karisma kladda litt. Jeg har jo fortsatt snøsåler på Janko, så hadde ikke noe problemer med det. Vel oppe ved pumpehuset fulgte vi veien ned igjen istedetfor å ri ned en veldig bratt sti. Svingte inn på stien igjen i bunnen av bakken og rei bortover og bortover og bortover til vi kom til elva. Planen min var å sende Ingvild og Karisma først over med kamera så de kunne ta bilde av Janko og meg i det vi gikk over. Den planen gikk ikke helt som forventet. Det er ganske bratt ned til elva og Karisma synes det var litt for skummelt, så neida. Jeg fortalte Janko at han måtte gå utti, og etter han hadde kikka litt så tassa han pent utti med Karisma på slep.
Vi rei omtrent samme veien ned som vi rei opp, men denne gangen så jeg ikke helt hvor jeg rei, så vi havna midt oppi buskasset jeg snakka om istad. Et eller annet skjedde, for plutselig så la Janko på ørene, jeg så et Karismahode såvidt det var på siden av meg, og Janko lekte katapult med bakbeina. Han mente at Karisma var ALT for nærme og bare hadde det med å pelle seg vekk. Karisma fant ut at det var best å svare, og snudde seg med rompa mot og lekte litt katapult selv. Jeg prøvde for harde livet å få rompa til Janko ut på siden, og en eller annen gang oppi dette ramla Ingvild av. Heldigvis landa hun på beina og fikk kommet seg vekk. Jeg fikk Janko litt vekk og Ingvild fikk tak i tøylene til Karisma så vi fikk dem på litt avstand. Ingvild ville ikke hoppe opp igjen der og da, så hun leide Karisma nedover. Med frambeina til Janko pent plassert halvveis oppi trærne og buskasset hadde vi ikke annet valg enn å vase igjennom det. Janko var litt usikker på om jeg faktisk mente at han skulle gå igjennom det rotet, men da jeg forklarte han at det bare var noe vi måtte, så kava han seg igjennom uten noe problem. Flinkeste tur-plutten noen sinne, det er jeg overbevist om! Vi sklei oss videre nedover. Med snøsmelting og våt snø blir jorda passe våt, så det var noe glatt nedover. Heldigvis er Janko flink å passe seg, så vi kom oss trygt ned til asfalten. Der hoppa jeg igjen av for å gi Ingvild bein opp på frøkna. Da jeg så skulle opp igjen sa det bare bæng hver gang jeg prøvde å hoppe på Janko. Merka at jeg var passe sliten i beina. Hadde tross alt hatt en grei lang tur. Gikk et par meter for å få løsna litt muskulatur før jeg igjen prøvde, og kom meg opp. Vi fortsatte siste meterne hjem mot stallen, og kom oss trygt hjem.

Nattinatt
Vel hjemme var det kveldsmat-tid etterhvert. Jeg surra litt rundt og ordna klart ting til stevnet i morra før jeg ga Janko siloen sin. Han var veldig fornøyd med å endelig få mat, for han synes nok jeg brukte unødvendig lang tid. Heldigvis er han ikke av den som står og maser. Jeg sa natta til lille plutten før jeg kjørte meg hjemover, klar som bare det for stevnet i morra. Spennende skal det bli!

16.03.07 Litt usikkert på hvordan tur jeg hadde lyst på i dag, men det blei en knallfin tur, til tross for det evigvarende regnværet på søre Sunnmøre.

​Janko hjelper mot det meste
Jeg er ikke helt i form for tiden, og det er virkelig lite som hjelper så mye som å komme meg i stallen å ta med herlig hest på herlig tur. Det regner jo som bare det her på vestlandet, og jeg må snart få kjøpt meg ny regnbukse, for i dag fant jeg ut at det er hull tvers igjennom buksa, og det er ikke akkurat lite. Men den holder meg iallefall tørr på låra, så den funker litt fortsatt. Da jeg kom meg opp i stallen var det bare jeg der, men det tok ikke lang tid før Stine, Linn og Lena kom opp. Jeg møkka fort over boksen til Janko og hadde på en halv sekk med flis. Kunne venta til i morra med å ha på den sekken, men jeg hadde bare lyst til å lage god seng til Janko. Da jeg hadde møkka ferdig og vimsa litt rundt i stallen henta jeg Janko fra paddocen og skrapa av litt vann fra han før jeg salte på. Vi tusla ut på tur uten helt peiling på hvor vi skulle hen. Jeg fant ut at Lisjedalen (eller var det Høgedalen?) var et fint sted. Regna med det ikke ville være snø der nå, så det ville gå greit å ri der oppe, og jeg ville finne stien jeg skulle gå for å komme meg ned. Det gjorde jeg jo ikke sist jeg rei opp dit, så da måtte jeg bare snu. Vi skritta avgårde på lange tøyler, og Janko hadde et lite hodekast etterfulgt av et lite sprett på vei ned. Søte klumpen! Vi skritta nedover mot vannet og holdt det i skritt til vi var forbi fotballbanen og to turgåere. Da slo vi over i rolig trav, og holdt det til jeg sa skritt igjen. Janko sa i fra at han godt kunne løpe litt fortere, men jeg fortalte at vi kunne vente litt med det. Vi kom til porten og vel gjennom den trava vi litt mer. Jobba med å trave rolig bortover. Janko var til tider litt enig med seg selv om at vi godt kunne speede opp litt, men holdt det pent i trav. Galoppere skulle Janko få lov til så fort han bare ville når vi kom til oppoverbakkene, men før det måtte vi diskutere litt hvorvidt vi skulle trave eller galoppere bortover en strekke vi vanligvis galopperer. Vi kan ikke ha noe av at plutten forventer å få gjøre noe konkrete steder på tur, så det var trav i dag. Da vi kom bort til veien opp til hvem-nå-enn-dal vi skulle opp i, begynte vi på oppoverbakkene i skritt. Slo etterhvert over et godt stykke i trav, og jeg fant ut at det var lengre opp dit enn hva jeg trodde. Men vi fortsatte med godt mot i skritt, før jeg fant ut at det var tid for å la plutten strekke litt på beina sine. Gjorde overgang til trav i to-tre steg før jeg fatta galopp. Lille plutten eksploderte under meg og vi forsvant oppover i en herlig fart. Janko blei etterhvert sliten, men jeg pressa han litt til før han fikk gå over i trav og etterhvert skritt. Skritta et lite stykke før jeg trava de siste meterne opp på toppen. Da fikk Janko lange tøyler et lite stykke. Sist vi var der oppe snudde vi da vi kom på toppen, og det var tydelig at Janko visste at veien hjem var tilbake, for han vimsa fram og tilbake og viste tydelige tegn på at han var meget klar over at hjemover var tilbake igjen. Dessverre tok han feil i dag, for planen var å ri ned stien til vannet, og ikke ned grusveien vi kom oss opp. Det var heldigvis lite snø der i dag, så jeg fant veien nedover. Tror jeg rei litt feil, men jeg kom meg fort på riktig vei etter å ha gått på en litt for bløt skogsvei. Sist jeg gikk ned den stien leide vi hestene ned. Det er ganske steinete der, men jeg husker jeg tenkte sist at det ikke hadde vært noe problem å ri ned, så i dag bestemte jeg meg for å ri ned. Janko måtte konsentrere seg og fokusere på hvor han satt potelankene sine, men han var veldig flink. Han fikk helt løse tøyler og fikk selv velge hvilken vei han ville gå nedover. Det var flere ganger han virkelig viste bevisste valg på at det var ”der” han ville gå fremfor den andre siden av stien, så han var veldig flink. Vi brukte noen minutter på å komme oss ned fra steinene, og resten av veien nedover da var bare piece of cake. Janko skritta i et godt tempo ned og så ut til å kose seg. Ørene fulgte med, og han tok innimellom noen kikkepauser hvor han stoppa for å kikke på omgivelsene rundt seg. Nusselig når han gjør det. Må jo følge med!

Overraskende
Vel nede fra bakken er det slik at veien vi kom fra, og som jeg hadde tenkt å ri tilbake går rett frem. Altså, det er den som absolutt er logisk å tenke seg at Janko ville velge hjem. Når vi kommer ned fra bakken er det også en vei som går i en ganske brå sving til høyre, og det er da videre rundt vannet. Også den leder hjem. Jeg tenkte å ri samme veien som jeg kom hjem igjen, og tenkte at også Janko ville dette, da den gikk rett frem og ja. All logisk tenking sa at Janko kom til å ville gå den veien. Jeg lot han få lange tøyler så han kunne velge selv. Han virka litt forvirra da han ikke fikk en eneste rettledelse fra meg hvor han skulle, men etter litt tenking gikk han faktisk til høyre og tok den andre veien hjem. Jeg blei kjempeoverraska, men det er jo veldig positivt da. Koselig at han faktisk ikke velger den logiske og åpenlyse veien hjem. Han fikk lov å trave litt, noe han gjorde med glede. Jeg korta opp tøylene litt og fatta venstregalopp. Fikk det ikke på første fatninga, men på andre, og da var jeg fornøyd. Han er blitt veldig flink med å trave på rette strekker nå, og jeg kan regulere han mye bedre enn før. Også bortover strekka fikk han virkelig gi på og strekke på potelankene. Samtidig fikk jeg også regulert han nedover i et roligere tempo uten så mye diskusjoner. Det tok bare litt tid. Veldig, veldig fornøyd med måten han reagerer på nå! Vi galopperte et lite stykke videre i kort galopp før vi gjorde overgang til trav og skritt. Skritta et lite stykke bortover Vassbotn før vi trava opp bakkene i rolig trav. Janko gikk med hodet lavt og slappa av på lange tøyler. Da vi kom opp til Greg-stallen gjorde vi overgang til skritt og skritta resten av veien hjem.
Vel hjemme brukte Janko litt tid på å bestemme seg om han skulle rulle eller ikke, men han klarte til slutt ikke la være og knakk sammen og trilla rundt i ny flis og så og hørtes meget fornøyd ut med det. Både han og jeg var klissvåte, men vel inne i tørr stall tørker nok iallefall Janko passe fort. Jeg satt og snakka litt med han og slappa av før jeg ga han silo. Vurderte å sette han ut igjen, men klokka var blitt halv seks, så da kunne han få stå inne. Ikke noe poeng å sette ut i drittvær og gjørmete paddoc. Jeg stjal meg til en nuss på mulen før jeg sa natta til han og kjørte meg hjem. I morra blir det rolig tur før stevnet på søndag tenker jeg. Ta det litt med ro selv også, og prøve å få gjort litt skolearbeid. Hadde antagelig ikke vært så dumt. Men stevnet på søndag ser vi virkelig fram til, da skal vi kose oss!

15.03.07 Sprangtreninga fra tirsdag blei flytta til i dag, og jeg tror både Janko og jeg lærte noe viktig i dag: Å roe ned.

​Hakk i tunga
Da Janko blei sluppet sammen med Fix i paddoc for en stund tilbake la vi merke til at han hadde et hakk i tunga si. Har ikke fått tatt bilde av dette før, da det ikke har vært så lett å få tak i tunga til Janko. I dag blei han fôra med druer, og det måtte smakes på på Jankos spesielle måte, jeg tror nesten han sutta på dem.

Lurer litt på hvordan han har fått hakket, han har vel bitt seg selv der en gang. Tanken på å miste en del av tunga er absolutt ikke god, men det ser jo fint ut nå, og det hindrer han jo ikke på noen måte, så det går nok bra. Gjørmebartene hans synes også litt på dette bildet. Han er så søt med de bartene sine. Lurer på hvor lange de blir. Kanskje jeg må begynne å stusse bart.

Røyting
Janko står uten dekken ute nå, og med det været vi har her nå er det umulig å ikke ha våt hest når han tas inn. Men røyting blir det nok av uansett, så med to-hånds-svetteskrapa mi gikk jeg løs på Janko for å få vekk litt vann og litt pels. Og det var ikke rent lite pels jeg fikk vekk heller. Røytulfen min. Særlig på frambeina, og bakbeina renner pelsen av.

Marsvin?
Måtte bare ta med dette bildet. Hadde den hårdotten fått hode er jeg sikker på jeg kunne tatt det for å være et marsvin, evt. en stor rotte. Grøss. Nei, marsvin tror jeg vi tenker.
Jeg fikk iallefall av Janko noen hårstrå før jeg salte på med sal, hodelag og belegg. Greit å ha på det når vi skal hoppe. Lena og jeg hadde veldig god tid, men vi salte på og rei bort til banen allikevel. Greit å være tidlig ute. Jeg vurderte å ri uten regnbukse, men jeg begynner å bli dårlig, så regnbuksa blei med. Noe jeg etterhvert blei glad for. Da vi kom fram på banen spurte Henriette om det var vi som ville hoppe. Joda, det var det. Hun ba en av oss leie hestene, mens den andre bygde bane. Jeg sa jeg kunne bygge, så jeg satt i gang. Fikk beskjed om å bygge et hinder på hver langside, og et hinder på hver diagonal. To av hindrene skulle være oxere. Jeg fikk på plass to kryss og to oxere, og vi begynte å varme opp.

Ta det med ro
Første øvelsen var traving over helt normale bommer. Janko brukte to ganger på å komme inn i rytmen og på å høre på halvparadene mine. Henriette korta etterhvert opp lengden mellom travbommene, og vi måtte virkelig trave sakte for å komme oss over dem. Janko var utrolig flink og hørte som en drøm på forholdningene mine. Henriette sa og at han var kjempeflink! Da det var gjort begynte vi å travhoppe et lavt stigesprang. Også dette gikk veldig fint. Planen i dag var å få hestene rolige og til å høre på oss. Både Janko og Welly har litt tendens til å ta tak og forsvinne mot hinderet, så vi jobba masse med å ta det med ro. Jeg følte jeg fikk det til veldig bra etterhvert, for med en gang Janko tok tak, noe han gjorde ganske ofte, måtte han inn på volte før han fikk lov å komme på hinderet. Det gjorde at vi fikk en mye bedre galopp mot hinderet, og ting fløyt litt bedre. Janko var veldig flink en periode, også fikk vi en liten pause. Den gjorde visst at jeg blei passe ukonsentrert, så da vi begynte igjen blei det litt rot før vi klarte å konsentrere oss skikkelig. Men det kom seg etterhvert, og Janko fikk etterhvert noen veldig fine sprang hvor jeg hadde full kontroll både før og etter hinderet. Vi avslutta med å hoppe noe som kunne ligne en bane med lange anridninger. Langside, langside, diagonal, diagonal. Hinderhøyden lå på rundt 80, kanskje 90 på det ene stigespranget. Janko var kanonflott den siste runden og jeg var skikkelig fornøyd. Masse kos og klapp på plutten før jeg fikk i oppgave å leie Welly og Janko mens Lena rydda ned banen. Da det var gjort skritta vi ned til markaveien, trava opp til asfalten så hestene fikk strukket litt på potelankene sine, før vi skritta resten av veien hjem.

Grimase
Vel hjemme trodde jeg Janko ville rulle seg, men i dag var ikke tiden for det. I dag skulle vi bare lage litt søte grimaser mens vi venta på maten. Det fikk han servert etterhvert, og vi var fornøyde, våte og slitne begge to. Sa natta til hestene og slukka lyset i stallen. En koselig da, og jeg er egentlig veldig fornøyd med Janko på timen. Han begynner virkelig å høre på meg nå, selv om han syens det er dritkult å hoppe. Litt mer trening nå, så sitter han akkurat der jeg vil ha han tenker jeg. Føler meg iallefall forberedt til stevnet på søndag, må bare legge opp en taktikk på hvorvidt jeg skal ta det med ro og ri ”bra”, eller om vi skal ha litt tempo også. Det er jo bedømning A:0, så det går på feil og tid. Forhåpentligvis klarer vi å holde et noget lunde greit tempo og samtidig beholde den runde galoppen. Faren er om han blir for flat, for da blir han fort mr. Bumplukker. Så det skal vi prøve å unngå. Men en ting er sikkert, og det er at vi skal ha det utrolig kult!

14.03.07 Helle har hatt Janko i dag, men klarer jeg å holde meg unna stallen? Neida.

FK
Klokka litt på halv ti til morran i dag hadde jeg stått opp og kommet meg ned til bilen. Litt over halv ti var jeg på FK, og de hadde nesten alt jeg trengte. Nytt hodelag til en overlevbar pris, betfiber, soyaolje og multivitaminer. Har litt olje igjen, men kjøpte bare en ny dunke nå, så har jeg. Skulle også ha Yea Sacc, men de hadde bare inne for kyr, så da må jeg heller vente en stund til de får det inn. I det jeg hadde gått ut av FK kom jeg på at jeg har en nesereim liggende fra hodelaget som blei ødelagt for en stund tilbake. Det var jo bare sidestykket som røyk, så jeg har jo nesereima. Jeg hadde ikke trengt å kjøpt nytt hodelag med andre ord. Men men, nå har jeg et fint hodelag til stevner ogsånn, også kan jeg bruke det andre som vanlig hodelag. Dro på skolen og blei der litt utover ettermiddagen helt til Ingvild sendte meg melding om at hun var i stallen.

Instruktør
Ingvilds melding var et lite hint om at jeg burde tenke på å komme meg i retning stallen snart. Hun skulle ri på bane for første gang med Karisma og hun hadde spurt om ikke jeg kunne være med og hjelpe henne litt. Jeg dro fra skolen og tok en liten tur hjemom for å skifte til litt mer hestlige klær, blant annet gummistøvler. De er iallefall vanntette i motsetning rideskoene mine. Jeg kjørte opp i stallen for å lempe av fôret, og satt fôret til Janko i bløt når jeg først var der oppe. Fikk høre av Lena at Helle hadde gått tur med Janko tidligere på dagen, noe jeg synes var litt rart, siden det ikke var møkka. Sendte melding til henne og fikk svar om at hun skulle opp seinere på kvelden og møkke og ta han inn. Ingvild fikk salt på Karisma og skritta mot banen. Jeg venta en stund i stallen før jeg tok med meg kameraet hennes og ridejakka og kjørte bort til banen. De var nesten fremme da jeg kjørte forbi dem, så jeg måtte ikke vente lange stunden før de kom opp på banen. Vel fremme begynte vi med å lære meg hvordan man filmer med fotokameraet til Ingvild. Det gikk veldig greit, og Ingvild starta å ri. Karsima var litt daff til å begynne med, men det kom seg da de begynte å trave. De fikk trene på overganger og storvolter til å begynne, men vi avanserte fort til mindre volter, vending opp midtlinja, serpentiner og overganger trav-holdt-trav. Både Ingvild og Karisma var kjempeflinke og jeg lurte på om de ville prøve litt galopp. Joda, det ville de. Første fatninga satt et par steg inne, men den kom. Og Karisma galopperte både den ene langsiden og kortsiden og langsiden og kortsiden. De brøyt av til trav og fatta på nytt. Vi jobba litt med galoppen både på høyre og venstre hånd, og prøvde oss tilogmed på en storvolte i galopp. De første gangene synes Karisma det var mye mer spennende å løpe bort til meg, men Ingvild fikk etterhvert bestemt seg for at Karisma ikke skulle gå dit hun selv ville, og da gikk det som en drøm. Både Ingvild og Karisma var superflinke, og det var gøy å hjelpe dem litt! Tok masse video av dem, og jeg tenker at den kommer ut i Ingvild sin blogg (ingvildrh) etterhvert når hun har redigert den ferdig. Vi skal nok prøve å få til at jeg hjelper Ingvild litt mer, det var bare dette med den tiden. Men jeg tror Ingvild har lyst, og jeg har lyst jeg og, så vi får nok til noe. Jeg kjørte opp i stallen og la fra meg kameraet til Ingvild, og jakka hennes før jeg kjørte hjem. I morra er det trening for min del, noe som jeg tenker blir bra. Privattime hvor jeg antar jeg får hoppe. Gleder meg! Tenker at vi etter den timen er helt forberedt på stevnet på søndag! 70 og 80 skal gå bra!

13.03.07 Tirsdager er egentlig treningsdag, men treninga i dag blei avlyst, så da tok Lena og jeg saken i egne hender, bygde bane og hadde sprangtrening med oss selv.

Utålmodig
Var oppe i stallen rundt kvart på fire og kom til ferdigmøkka boks. Lena hadde kommet tidligere i stallen og hatt lite å gjøre, så hun hadde møkka over min boks også. Kjempesnilt! Vi kjørte opp til banen for å sette opp hinderne, og da det var gjort var det tilbake til stallen og hente hestene. Jeg hadde på en halv sekk med flis før jeg henta Janko i paddocen. Pleier å plystre når jeg går for å hente han, og den siste tiden er det øra rett frem og følge med på meg når jeg kommer. Så positiv. Jeg fikk bekrefta i dag at dekkenløs hest var rett valg. Til tross for endel regn i dag var han ikke urovekkende våt. Skrapa over han med tohåndsskrapa og bøsta han under magen. Hadde en liten kosestund med ansiktsbørsting før jeg salte på. Måtte låne nesereim av Ingvild, for min røyk i går. Så enten vil det si at jeg må kjøpe nytt hodelag, noe som er noe surt. Eller så må jeg kjøpe ny nesereim, noe jeg har mine tvil på at jeg finner løst her i nærheten. Jeg får se det litt an, tenker FK i morra og jakte hestemat, så kan jo kikke litt da. Lena var fryktelig treig (evt. jeg var utålmodig), og da hun kom på at hun måtte ha på belegg også kom jeg med et stort sukk. Helt til jeg kom på at det hadde jo jeg og glemt. Så jeg henta belegga og pakka dem på beina til Janko. Greit å ha litt beskyttelse når man skal jumpe pinner.

Hoppetisprett
Vi skritta mot banen, og i dag var tempoet til Janko mye bedre enn i går. Vel fremme på banen varma vi opp med tøy og bøy i skritt, trav og galopp. Janko var som alltid fremover når det er hinder på banen, og det var tydelig han visste hva som kom til å skje. Vi begynte med noen små kryss før vi avanserte med rekker, oxere og kombinasjoner. Banen vi hadde satt opp ga oss mange utfordringer. Vi begynte med enkle linjer, men avanserte etterhvert med litt mer kinkige linjer som fra mørk blå til lys blå. Det var hakket trangere der enn hva det ser ut som på tegningen, så det gikk skeis første gangen vi prøvde. Jeg så ikke linjen min og var ikke fokusert. Problemet var at vi måtte over, for vi var på vei mot i god fart, men å løpe utenfor var ikke alternativ, for der stod Lena og Welly. Så det blei et byks som ville kvalifisert til 19,5 på Nevzorvs stilskala over det ene hinderet. Det blei kos og unnskyldninger etterpå før vi prøvde igjen, denne gangen gikk det smertefritt. Cluet i sprang er å tenke en halv bane før der du egentlig er. Blikk er så utrolig viktig. Vi hevet hinderhøyden litt etterhvert og fikk kombinasjonen, det lyseblå og det rød til åtti, oxern til nitti og det blå forblei rundt sytti. Vi hoppa banen på uttallige måter, men endte opp med å hoppe kombinasjonen, gul, grønn, mot det lyseblå, rød og oxer før mørkeblå og rød. En finfin bane. Det lyseblå hinderet blei etterhvert metern, og Janko hadde null problemer med det. Det er fantastisk hvor trygg jeg føler meg på ryggen hans. Metern er jo ikke noe problem. Reiv det siste gangen jeg skulle hoppe gjennom banen, så hoppa av og tok kombinasjonen og metershinderet igjen. Da vi hadde gjort det var det masse masse klapp før vi avslutta med sytti-hinderet. Janko var veldig uenig i at det skulle være siste hinder og hadde gjerne hoppa oxern baklengs og alle andre hindre på banen en gang til. Jeg måtte faktisk styre han utenom så han ikke hoppa. Herlig at han er så positiv. Det som var så utrolig deilig med Janko i dag var at han på ingen måte var sterk. Han hadde et fint og gjevnt tempo banen igjennom, var kontrollerbar og tente utrolig på hindrene. Rett og slett en skikkelig positiv opplevelse. Fikk også trent litt på fatning fra skritt, og med ett travsteg imellom er det null problem. Så om ikke så lenge nå så sitter den fra skritt også. Tvers igjennom en positiv opplevelse fra hoppinga i dag! Hadde vett nok til å gi meg når han gikk supert, så da var vi begge bare to store smil.

Kyss
Stine var kommet opp på banen for å se litt på. Vi skritta ned sammen med henne og skritta et stykke innover Markaveien. Hestene var ganske uenige i det, for det var da vitterlig ikke veien hjem. Vi snudde etterhvert, og da blei det tempo. Heldigvis har Janko det samme tempoet uansett, så vi tusla bak Charlot og Welly. Vi kom oss etterhvert hjem, og det tok ikke lange tiden før Janko lå nede på gulvet og trilla rundt i ny flis. Ikke gadd han å riste seg heller, så jeg tok fram børsten og børsta fort over han. Ga han en stor nuss på mulen, sånn på siden av neseboret. Han er så myk der, også er det en sånn bulk som passer akkurat med kinnet mitt. Så jeg stod lenge og bare koste og nøyt den gode hestelukta. Janko stod helt stille, nesten som han skjønte hvor mye jeg koste meg. Og ikke nok med det, så fant han ut at han skulle gi meg et skikkelig smask. Leppa hans kom snikende mot munnen min og smakte rundt på meg. Fikk rett og slett et skikkelig kyss. Utrolig koselig, men jeg tror det kom noen rare grimaser fra meg da vi var ferdige å kline. Han var noe gjørmete på mulen, så jeg fikk både litt sand og diverse annet inn i munnen. Men det var absolutt verdt det! Det er ingen ting som slår e frivillig kyss fra sin kjære! Jeg ga plutten mat og gjorde klart resten av kraftfôret. Da det var gjort sa jeg hadet til både Janko og jentene i stallen og kjørte meg hjem. En herlig dag med vakker plutt!

12.03.07 En gjennomsnittlig tur med Ingvild og Karisma. For første gang må jeg faktisk drive Janko på tur. Utrolig å få merke hva sjenkler er igjen.

Rett fra skolen
Vi har praksis på skolen nå, og i det ligger det at vi ikke er ferdige før tidlig 15.30 nå som arbeidsoppgaven min er journalist. Det vil si at jeg kjører til skolen, har med meg stallklær og kjører rett opp i stallen hvor jeg skifter. I dag blei det diskret klesbytte i bilen. Ville ikke gå ut med de vanlige skoa mine inn til stallen. De ville ikke sett så veldig pene ut da. Ære være gjørmeværet (og det var dagens poetiske innslag)! Etter å ha krøvla meg rundt i bilen og fått på meg rideklærne tusla jeg ut og inn i stallen. Jeg begynte med å møkke over boksen til Charlot. Stine hadde sendt meg melding tidligere på dagen og lurt på om jeg kunne ta henne. Ikke noe problem for min del det, så jeg møkka hos henne før jeg tok Janko sin. Det gikk fort, og i det jeg var ferdig kom Ingvild. Hun møkka over Karisma sin boks mens jeg virra rundt og bytta vann og diverse annet. Vi henta hestene og børsta over dem. Jeg vurderte å spyle beina til Janko, men droppa det, da de pleier å bli reine når vi rir på tur. Janko slipper fortsatt pels, og det er utrolig deilig. Pels av liker vi! Lena kom opp etterhvert og jeg sa i fra til henne at Janko godt kunne få stå uten regndekkenet sitt nå en periode, så får jeg se hvor lei jeg blir av å ha våt hest. Dersom jeg blir lei skal de få ta det på igjen, men foreløpig prøver vi en periode uten.

Tusle, tusle
Planen var å ri mot Roger og eventuelt over Driveklepp. Vi skritta bort til Markavegen og på vei inn der ba jeg Janko tusle oppi en ganske stor vanndam. Tanken var jo å få skylt av litt av beina hans, men Janko synes det var megatøft å stå i den vanndammen, så han stoppa, stod en stund og plaska masse med beina, stakk mulen neddi og lagde ”det lukter rart”-leppe. Kjempesøt var han, og jeg ser virkelig frem til når det blir varmere i været og vi kan bade med hestene. Tror det er noe Janko kommer til å digge. Inne i Markaveien slo vi over i trav, og Janko dilta avgårde i det roligste travet ever. Måtte faktisk be han om å gå fortere. Jeg ba han virkelig om å strekke på beina, og da han forstod at han fikk lov skjønte han fort tegninga og sa at han godt kunne galoppere. Jeg fortalte han at han skulle holde det i trav, og det var ikke noe problem. Vi bytta på å skritte og trave oppover. Hadde også en liten, fin galopp.

Hoppetihopp
Vi rei inn mot Rogerveien, og der må vi over en steinplate som fungerer som bru. Ikke den bredeste i verden. Og når man da får en smal stripe med snø midt på den brua, så ser den meget skummel ut, og ikke noe en liten plutt helt tør å gå ut på. Janko løser det på sin egen måte og jumper elegant over. Jeg var obs på at det var en sansynlighet for at det kunne skje, så han hadde lange tøyler og kom seg helt fint over. Karisma kom etter, og vi fortsatte. Det er en til steinplate som ligner, men der er det mulig å gå ut i vannet og krysse bekken. Jeg fortalte Janko at vi skulle gjøre det. Han kikka litt skeptisk ned i bekken, men gikk ut. Det var en skråning opp fra bekken og til veien, og Janko mente at den var for dum å gå opp, så han hoppa opp den istedet. Også det var jeg ganske forberedt på, så han hadde frie tøyler og gjorde jobben selv. Flinke problemløsern! Vi fortsatte opp mot Roger i skritt. Karisma har ikke den beste kondisen, så hun skulle få puste ut. Da vi kom opp til Roger trava vi et pittelite stykke opp mot veien, og jeg fatta en galopp i tre-fire steg. Janko var flott og kontrollerbar, og gikk ned i trav og skritt når jeg ba om det. Vi droppa tanken om Driveklepp, men rei heller bilveien nedover. Janko tassa avgårde i et passe tempo, men med en Karisma med dårlig kondis og korte bein bak oss blei det endel holdt nedover for å vente. Egentlig veldig greit, for Janko reagerte et par ganger bare på setet og stemmen da jeg ba om holdt. Slapp til slutt å ta i tøylene når han skulle stoppe. Flink plutt! På vei hjem møtte vi Linn og Fix som hadde vært på en liten tur oppi byggefeltet. Vi dannet gule-banden der vi rei avgårde på våre gule hester med våre gule refleksvester. Jeg dro den helt ut med min gule (og fantastisk sexy regnbukse), så joda. Vi var så fine der vi tusla nedover veien.

Våt
Vel hjemme fikk Linn i oppdrag å ta bilde av Ingvild, Karisma, Janko og meg. Gule, gule, gule.
Jeg tok med meg Janko inn og kledde av han sal og diverse. Selv hadde jeg vært så lur at jeg rei uten chaps i dag. Med en regnbukse som sklir opp til litt midt på leggen, og regn så resulterer det i at alt vannet som rant ned fra regnbuksa rant ned i skoen min. Når jeg i tillegg har hull i skoen så blei det to stk. våte og noe kalde Ragnhildføtter. I morra blir det chaps! Og forhåpentligvis nye sko snart.

Det er ikke bare mine bein som var våte. Endelig fikk jeg se Jankobeina slik de egentlig er, tynne og fine. Litt annerledes enn det pelsragget som var i vinter. Nå er jo riktignok beina hans også våte, så de ser litt mer fluffy ut når de er tørre. Men jeg må jo ærlig innrømme at det er deilig at han krymper litt i pelsmengde. Det har vel de fleste fått med seg at jeg trives med. Janko fikk maten sin og var meget fornøyd med det. En veldig fin tur hvor jeg blei litt obs på at nuh er det tid for å begynne å være litt mer passasjer (hvor enn sært det høres ut) på Janko. Det jeg mener med det er rett og slett at jeg må slutte med å plukke på han hele tiden. At når han faktisk går frem så skal han få gå frem og ikke bli holdt igjen. Vil jo ikke ha en hest som ikke går frem. Så plukking fra min side skal bort, men såklart skal han høre på meg. Så vi får finne ut balansegangen der. Ingen har noen gang påstått at ridning er lett, og det skal det heller ikke være. Men gud så gøy!

11.03.07 Hadde lovet Linn å hjelpe henne litt med å trene til gymkhanastevnet som skal være i helga. Tok med meg Janko bort på banen og benytta sjansen til å jobbe han litt.

Vått
Det er jo blitt nesten vår her på vestlandet, og med den følger slike våte dråper fra himmelen. Janko var passe våt da jeg henta han, men jeg fikk børsta av et par hårstrå der dekkenet har vært. Lurer på om han skal få begynne å stå uten dekken nå. Pelsen begynner å bli såpass kort at det ikke gjør noe om hele han er våt. Tror kanskje ikke det er så veldig dum idé. Får se det litt an, men det høres absolutt ut som en mulighet.

Halen
Jeg var jo så stolt for at jeg vaska halen her for en ukes tid siden. At det ikke ville holde så lenge var vel kanksje ikke helt overrraskende, men det var ikke så veldig gøy å se at dreadsene er tilbake. Vel, ved første anledning er det tid til FK og kjøpe blant annet Yea Sacc og prøve det.

Sexy
Børsta over han og salte på. Andy var meget snill og tok bilde av meg i min fantastiske regnhabitt i det vi var klare for å gå ut. Finnes ikke et eneste klesplagg jeg føler meg bedre i enn regnbuksa og regnjakka mi altså. Vel. Kanskje ikke helt sannheten, men. Praktisk er det!

Bøy og tøy
Linn var også klar, så vi tok med hestene ut og rei mot banen. Fremme på banen var Lena og Stine, men de var ferdige. I en bil der oppe satt Øyvind og Ingvild og venta på Linn og meg. Jeg satt ut tre hinderstøtter som Linn skulle få ri sikksakk mellom, og la ut to bommer hun skulle få ri mellom. Selv begynte jeg å jobbe i trav. Merka at Janko var litt seigere enn vanlig. Og at jeg sleit litt med å konsentrere meg når det var flere på banen. Trives egentlig best med å ri aleine. Men vi fikk jobba litt med tøy og bøy. Krevde ikke så mye av han i dag annet enn tempo på plass. Han gikk i noe slapp-av-form, men ikke dårlig på noen måte. Krevde ikke så mye heller med tanke på at det er en god stund siden sist vi rei på bane. Jobba litt tøy og bøy, og tenkte på sjenkelvikninger, noe som ikke funka så veldig bra. Må ta noen ganger fremover nå hvor jeg faktisk virkelig trener på det og ikke bare prøver halvhjerta to ganger i løpet av en time. Samme med fordels-/bakdels-vendinger, og versader/travèr. Burde begynne å få de skuldrene hans på plass etterhvert. Prøvde oss på et par økninger nedover langsiden, og det funka overraskende bra. Det som var deilig var at han hørte nesten bare på setet da jeg ba om å roe ned. Og det er framgang det!
Ingvild stod og tok litt video av meg mens vi rei (tusen takk!), og den kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/07.03.11.wmv]HER.[/link] Som sagt, en helt ”average” trening, men absolutt fornøyd. Skritta hjem med Linn og salte av Janko som ikke trengte lange tiden på å finne ut at det å rulle seg var en fin ting.

Sterke Ragnhild
Jeg skulle, som vanlig røre sammen maten til Janko, betfiberet som hadde fått konsistensen den skulle, og gulrøtter, multivitaminer, olje og salt. Tar tak i sleiva mi og det kommer et pent lite knekk. Vips så har jeg halve sleiva i hånda, og andre halvdelen står igjen i fôrbøtta. Jaja, sånt kan skje. Fikk iallefall rørt rundt, og serverte hestene maten etterhvert. En helt vanlig dag i stallen uten det store. I morra tenker jeg tur med Ingvild såvidt jeg har forstått. Litt kondistrening rundt Driveklepp om ikke alt slår helt feil.