Ragnhilds akademiske hjørne
  • Blogg
  • Hverdagen
  • Om oss
  • Akademisk ridekunst
  • AR-blogger
  • Kontakt

Min nye, trofaste ganger?

7/4/2014

0 Comments

 
Nå har jeg både hest, bein og bil. Man skulle tro jeg ikke trengte mer for å transporteres rundt. Men joda - enda et fremkomstmiddel tas nå i bruk.
Jeg har jo som nevnt tidligere flyttet litt nærmere stallen. Litt over tre kilometer er det til stallen nå, og tre kilometer høres jo veldig overkommelig ut. Spesielt på sykkel!

Ikke har jeg sykla på over seks år, men man glemmer jo aldri hvordan det er å sykle, sant? Det er jo greit, men å skru sammen denne sykkelen da. Ja, for det var faktisk slik det føltes da jeg kjekt nok i sykkelbutikken takket nei til å stå i kø for at verkstedet skulle montere på skjermene. Det skulle jeg da vel klare selv! Eplekjekk som jeg var.

Klar for min første sykkeltur til stallen, men skjermene måtte monteres på. I pakka jeg hadde kjøpt ligger to skjermer, tre dingser i plast, en dings i metall, fem skruer av ulik lengde, to muttere, fire skiver og to små dingser med hull, en firkanta og en rund. Det sier jo seg selv at dette ikke vil gå bra. Jeg skal montere TO skjermer, og det er FEM skruer med? Og hvilken av de skruene skulle jeg nå bruke?
Picture
Jeg plukket ut to som så fine ut, brukte de, og skrudde i vei. Skjermene sitter faktisk på de, og de satt på hele veien opp til stallen hvor jeg hadde planlagt å stramme dem (det glemte jeg).

Men turen til stallen fortjener i seg selv en liten refleksjon. Jeg tror jeg sykla omtrent 300 meter før beina mine sa tydelig i fra at dette var aktivitet de alldeles ikke var forberedt på. Nå skal det sies at det kun er oppoverbakker fra meg og til stallen (selv om mamma mente at det ikke var så mye oppover, så mener beina mine noe helt annet, og jeg tror mest på beina mine). Jeg sykla på med godt mot, sendte noen velmente tanker til de som sykler Tour de France, og erkjente etter omtrent 500 meter at det ikke blir meg med det første.
Picture
Skjermene er på, og noen fine "reservedeler". Kjekt å ha!
Etter en kilometer jublet jeg over tanken på at 1/3 var unnagjort, og rynket på nesa fordi de siste 2/3 er de bratteste partiene (misforstå meg rett, vi snakker ikke akkurat Mount Everest, men låra mine trodde kanskje det var det). Hvis jeg graver dypt, så finnes det et lite stabeist i meg, så jeg tråkka på, mest på vilje. Etter to kilometer var beina mine gått i koma, så da var det bare å fortsette, for de klagde ikke mer. De hadde resignert og gikk på automatikk. Heldigvis.

Siste bakken gikk i noe lettere gir enn før, men jeg og sykkelen kravlet oss oppover til svingen inn på rettstrekka før stallen. For en befriende følelse å sykle rett frem! Og vips, 200 meter til og jeg var i stallen. I live. Og jeg kunne fortsatt gå! Klokka konkluderte med at jeg hadde brukt 13 minutter. Ikke det at jeg har noe å sammenligne med (tror ikke jeg skal prøve meg med Thor Hushovd f.eks...), men helt på viddene kan jeg da ikke ha vært. Håper jeg?

Etter en liten hvil på benken var jeg fit for fight igjen, og Bobbie og jeg hadde en av våre beste rideøkter på utebana noen sinne. Det var energi i Damen, det var flyt og bare fryd og gammen og sitte på henne. Det må ha vært noe med den følelsen man får når man rir på en helt nyharva bane. Da vil man liksom at det skal være litt pent. Herlig!
Picture
Hadde den beste økta vår på utebanen noen sinne. Bobbie viste et fantastisk trav og stort engasjement i galoppen. Yay!
Og vips så skulle jeg sykle hjem igjen, og du og du for en følelse. Det trilla jo bare nedover. Svosj, og jeg var hjemme. Glemte å kikke på klokka da jeg kom hjem, men tror jeg brukte litt under ti minutter hjem. Og skjermene hang fortsatt på. Men jeg må huske å få strammet dem.

Moralen er at å sykle hjem er mye lettere enn å sykle til stallen, men så er det veldig morsomt å sykle til stallen når man har en sånn fin hest å sykle til!

Konklusjon: Formen er elendig, men skal bli bedre.

Har du forresten navntips til sykkelen? Kom med dem!
Den må jo ha et navn - sant!
0 Comments



Leave a Reply.

    Bloggen

    Her leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre.
    Ønsker du å lese de bloggene som er litt mer enn hverdagsblogger tar du en titt på fanen "AR-blogger".

    Arkiv

    January 2022
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    January 2020
    April 2019
    March 2019
    January 2019
    November 2018
    September 2018
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    December 2017
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    August 2017
    June 2017
    May 2017
    April 2017
    March 2017
    February 2017
    January 2017
    December 2016
    November 2016
    October 2016
    September 2016
    August 2016
    July 2016
    June 2016
    May 2016
    April 2016
    March 2016
    February 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    October 2015
    September 2015
    August 2015
    July 2015
    May 2015
    April 2015
    March 2015
    February 2015
    January 2015
    December 2014
    November 2014
    October 2014
    September 2014
    August 2014
    July 2014
    June 2014
    May 2014
    April 2014
    March 2014
    February 2014
    January 2014
    December 2013
    February 2007
    January 2007
    December 2006
    November 2006
    October 2006

    Kategorier

    All
    Abbe
    Akademisk Ridekunst
    Arbeid For Hand
    Bakkearbeid
    Barfot
    Bobbie
    Diverse
    Isco
    Kjøring
    Kurs
    Longering
    Løs
    Løshopping
    Rideøkt
    Sprang
    Teori
    Tur

Powered by Create your own unique website with customizable templates.
  • Blogg
  • Hverdagen
  • Om oss
  • Akademisk ridekunst
  • AR-blogger
  • Kontakt