Trening med forandra hest

29.03.07 Torsdag ble igjen Henriettetrening, og både Janko og jeg fikk virkelig jobba oss.
Dårlig tidSåklart var jeg ikke ferdig på skolen før rundt ti på seks, og da var det bare å fise opp i stallen, skifte til litt mer riktige klær, fiske inn Janko fra paddoc og være mindre fornøyd med at hesten så mer ut som et forvokst rosettmarsvin enn en hest. Jeg bandt han utenfor og angrep han med gummiskrapa. Klarte etterhvert å få gravd fram noe som kanskje kunne ligne på en hest, og da jeg klarte det på begge sider sa jeg meg fornøyd, og salte på.

Janko var kanskje ikke den hesten som var mest gira for trening sånn akkurat der og da, men for all del. Å ta livet med ro er en god ting.

Jeg kom meg opp på han og var klar for trening. Før vi gikk nedover veien kjørte Lars, faren til Lena forbi med et svært traktorlass med kvister og greiner. Trodde kanskje Janko skulle reagere litt på det, men han stod som en påle og bare vippa litt på øra.
TreningSkritta bort til banen og møtte på Liv Jorunn og Pokemann da vi kom frem. Henriette gjorde seg ferdig med timen før, også var det vår tur. Vi begynte å jobbe med at rompa skulle være på plass på volte. Vi sleit endel med å få det til på høyre hånd, men da vi bytta hånd gikk det så det suste. Synes det er litt snodig, for det virker som om han har bytta hvilken hånd han er sterkest på. Han var definitivt sterkest på høyre da jeg fikk han, men lurer på om han har endra litt på det nå. Både Janko og jeg synes det var vanskelig å tungt, men vi prøvde begge så godt vi kunne, og fikk det nå såder til etterhvert. Da det var unnagjort var det litt galoppjobbing som stod på programmet. Vi trente masse fatninger bare for å få de til å sitte, og jeg fikk x antall bukk. Skjønner virkelig ikke hva det er som gjør at han har begynt å bukke, men jeg prøver mitt beste for å finne det ut. Det kan være salen, det kan være at jeg har gått opp litt på oljen, det kan være at han rett og slett bare er våryr, det kan være at han vet at han må jobbe og synes det er slitsomt, eller det kan være noe helt annet, eventuelt en finfin kombinasjon av flere av punktene. Jeg aner ikke. Men jeg skal absolutt gjøre mitt beste for å finne det ut. Vi fikk iallefall jobba litt med galoppen på volte, og det gikk litt fort, men greit. Så sa Henriette at vi skulle jobbe med kontragalopp. Javel tenkte jeg, det er det Liv Jorunn som skal, også får vi noe annet å gjøre. Men neida! Hun mente meg og. Janko? Kontra? Hæ? Vel. Liv Jorunn begynte og rei ordentlig kontra. Også var det min tur. Henriette satt en kjegle et par meter innafor sporet, ba meg fatte galopp, ri fra F mot kjegla og tilbake til M igjen, slik at det bare blei en liten bue inn fra langsiden og ut igjen. Joda, vi skulle da prøve og begynte på venstre hånd. Det gikk supert. Det var tydelig at Janko (og jeg) synes det var snodig og rart, for det blei litt hakkete og merkelig. Men det gikk. Vi kom på en gang til og Henriette flytta kjegla lengre inn. Ikke noe problem. Så bytta vi vei, kjegla kom enda lengre inn, og alt skar seg. En gang glemte Janko et par sekunder at jeg satt på og prøvde både å styre og bremse, og de andre gangene synes han det var forferdelig unødvendig å skulle galoppere ut til sporet igjen, når han bare kunne fortsette rett fram, eller på en storvolte han lagde selv. Tydelig at det var mye verre på denne hånda. Henriette satt kjegla litt nærmere sporet, så vi fikk en mindre bue. Det gikk nesten, men det var fortsatt vanskelig. Vi ga oss da han hadde klart det sånn såder, og var fornøyde med det. Henriette dro, men Liv Jorunn og jeg blei igjen. Det var satt opp at det skulle være rideknappen grad 5 i morra, og da skal man jo ri igjennom LC, og mønstre og litt diverse. Siden det var Liv Jorunn som skulle dømme det spurte jeg om jeg kunne få ta de delene man må gjøre med hest i dag, slik at Janko slapp to dager på bane. Joda, ikke noe problem det, så vi rei igjennom LC, noe som gikk ufattelig dårlig. Janko var megastressa, og forsåvidt var jeg og det, så det blei igjen islandshest-trav-tølt, og jeg begynte å lure på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på Istølten i Asker til helga. Der og da var jeg sikker på at vi hadde slått alle islandshester ned i støvlene. Han hadde kanskje to-tre steg her og der som var ok, men ellers var det bare mas. Men vi kom oss da igjennom uten noe store feil sånnsett. Så var det mønstring som stod på planen, og den kan oppsummeres i en setning. Ragnhild kunne ikke mønstre hest, men Ragnhild lærte det etter hun hadde prøvd. Og da er det jo forsåvidt litt seint. Men som de sier et eller annet sted: Bedre seint enn aldri. Så var det topunkt, trepunkt og loddrett sits, og da det var unnagjort var jeg ferdig. Janko meget fornøyd med å komme ut av banen iallefall. Alt i alt så var jeg egentlig ikke fornøyd med treninga. Det er noe rart, enten med Janko, med meg eller noe annet som gjør at ting ikke helt stemmer for tiden. Han slapper ikke like godt av som han har gjort før, han bruker ekstremt lang tid på å leke stressa islandshest (type snuta i skyene de kneløfta) før han kanskje kan vurdere å gå stabilt muligens en halv langside. Også er vi påan igjen. Som sagt, jeg mistenker salen, men det kan også være mye annet. Så jeg følger med med åpne øyne og ører og nese for å kanskje klare å finne ut hva det er som gjør at han oppfører seg sånn. Det må jo være en løsning på det. Det var bare det å finne den. Og det er ikke alltid like lett når de ikke kan fortelle oss det i klartekst.
Sliten JankoVi skritta hjemover og Janko var passe svett. Det er ikke lett når våren plutselig dukker opp, og lille marsvinet ikke har rukket å slippe all pelsen enda. Da blir man svett nesten uansett hva man gjør. Det søteste med Janko når han er svett er ørene hans. For han blir faktisk svett helt opp til tuppen på baksiden av ørene. Sånn av alle ting. Legger veldig godt merke til det når jeg rir, og det er like morsomt å se hver gang hvordan svetten beveger seg oppover ørene hans. Tenker det blir litt bedre når han får sluppet all den lange vinterpelsen. Heldigvis er han på god vei.
Sexy!Jeg ga hestene mat og var klar for å dra hjem. Fant jo ut at jeg hadde på meg ridestøvlene, og de er jeg ikke interessert i å ta med meg hjem. Rideskoa, gummistøvla og vinterskoa kan jeg ta med hjem, men ikke ridestøvlene, de er stasjonert i stallen. Så hva gjør man da? Jo, siden jeg hadde skoleklærne mine i stallen, så kunne jeg jo bare ta på meg de vanlige skoene mine. Som tenkt så gjort. Og du og du så vakkert det ble! Det var jo totalt kanonmatch med sokkene og alt. Virkelig sexy. Jeg kjørte hjem og kom meg opp til hybelen fortere enn noen gang før, i håp om at ingen skulle se meg. Greit nok at hestefolk er sære, men SÅ sær vil jeg ikke ha på meg at jeg er sånn egentlig.