Venstregalopp!

En positiv longeringsøkt på utebana, og en herlig rideøkt inne. Da er man fornøyd!

Det er lite som er så befriende som å kjenne at ting bedrer seg. Først og fremst hadde vi en veldig grei longeringsøkt på utebana i går. Det å være på utebana i seg selv er en utfordring for Bobbie, for det er et stort, skummelt spøkelse som biter Bobbier i bakbeina hver gang hun får rompa til skogen. Det at vi dermed kan ha en tilnærmet normal longeøkt, både med skritt, trav og galoppfatninger uten at hun tar salto en eneste gang, det er bra! Nå skal sant sies at vi utfordret ikke skjebnen ved å være helt nederst ved gjerdet, men vi tar det pø om pø. Et steg av gangen. Bare det at vi kunne ha en hel longeøkt uten noe som helst tull er pluss i boka! Da vi var ferdige slapp jeg Bobbie løs, også gikk vi sammen ned langs det skumle gjerdet. Hun fem meter innafor, vel og merke, men hun skvatt ikke en eneste gang, og alle de gangene jeg stoppet (jeg gikk altså helt ved gjerdet), så kom hun bort til meg for godbit, uten å være redd. Hurra!

Bobbie tør å gå nesten helt ved gjerdet, uten at det er skummelt. Yay!

Og etter at Bobbie fikk lov å gå med meg på ryggen over jordet, så har hun ikke akkurat blitt mindre interessert i å utforske jordet. Med meg til fots blei det begrensa hva hun fikk lov til på vei opp igjen til stallen, men litt måtte hun sniffe seg rundt etter. Tror vi brukte nærmere ti minutter rundt på plassen utenfor ridehallen.

En liten haug med bæsj må sjekkes ut!

I dag hadde jeg en rideøkt i hallen, denne gangen med kapsun og pute. Ingen hopp og sprett i dag, så jeg holdt meg på. Gleden(e) i dagens økt var for det første noen stadig bedre parader i holdt, et godt skrittarbeid, og det aller beste var venstregaloppen! Bobbie har (som vist på longeringsvideoen) større problemer med venstregalopp enn høyregalopp. Det samme har jeg. Et av mine største problemer har vært at jeg ikke har kjent om hun har fattet riktig eller ikke, så det å rose henne, og det å oppfordre henne til å holde den videre har vært utfordrende siden jeg ikke har visst om den har vært rett eller gal. I høyregalopp har jeg ikke noe problemer med dette, så gleden var rimelig stor da jeg for første gang i dag helt bestemt kunne kjenne at jo, hun fattet rett venstregalopp. Og ikke bare en gang, men to. Og ikke bare ett steg, men en fremovertenkende, frem og ned-venstregalopp i tre-fire steg. Åh, for en glede! Hadde tenkt å jobbe litt mer i trav etter galoppfatningene, men jeg har en vane for å hive meg av ponnitroll når hun er så flink, så en super venstregalopp blei avslutningen på dagens økt.

Smil!

Her om dagen viste vi krøll på tunga. I dag er det lang tunge som er greia. Jeg sier det igjen og igjen: Det er noe med Bobbie og den tunga :p