|
Noen tradisjoner er for gode til å brytes, og å oppsummere året er en av dem. Her er hva Bobbie, Isco og jeg har gjort i 2017.  De to stjernene i livet mitt ♥ Det har bare blitt en vane. Hver eneste dag siden 2013 har jeg notert ned på et word-dokument hva jeg har gjort med Bobbie gjennom året. Nå er vanen så innarbeidet at det nesten går på automatikk. På slutten av året teller jeg opp årsoppsummeringen, og det er alltid like spennende. Hva har vi faktisk har gjort? 2017 ble intet unntak. Jeg har ikke noe treningsplan jeg følger, men jeg bruker ofte treningsdagboken i det daglige for å holde sånn nogen lunde oversikt over at dagene ikke blir for like. Men i hovedsak blir treningsøktene mine styrt av hva jeg har lyst til og mulighet til den aktuelle dagen, avhengig av tid, humør, aktiviteter i hallen, vær og føreforhold. Og dette har tilsammen blitt Bobbies 2017:   Etter fire år med oppsummering av Bobbies treningsår kan jeg se visse likheter, selv om dette er ganske ubevisst. Blant annet er antall dager med rideøkter ganske jevn: 2013 - 133 2014 - 92 2015 - 110 2016 - 105 2017 - 112 Antall fridager har dog økt betraktelig for Bobbie, noe som antagelig har en liten sammenheng med at jeg nå har to hester i tilnærmet full trening. Fra skarve 38 fridager i 2013, til 96 fridager i 2017! Jeg vet ikke helt hvem jeg er mest fornøyd med jeg. 38 fridager på et år er jo nesten ingenting, men 96 er kanskje litt i meste laget? Samtidig er det jo ikke feil med noen fridager innimellom heller. Det har iallefall ikke kjentes ut som om Bobbie har hatt for mye fri gjennom 2017, så vi ligger vel ganske fornuftig til, mener magefølelsen min. Det har blitt noen kurs gjennom 2017, og størst var nok opplevelsen da jeg kjørte til Sverige og var ukeselev for Christofer og Rebecca Dahlgren (jeg har bare ikke kommet så langt som å få blogget om den opplevelsen, men det kommer nok). I tillegg har det vært kurs for både Michelle Wolf x2, Arne Koets x1 og Bent Branderup x1.
Vi har også gjort litt andre ting enn akademisk, blant annet har vi vært med på en feltrittstrening, vi har deltatt (og vunnet =D ) en uoffisiell skeid-konkurranse på stallen, og vi har utfordret skjebnen og jobbet litt på jordet, for å nevne noe. Litt avveksling og gøy må man jo bare ha det!
Det skulle egentlig vært et kurs til for Christofer + et kurs til for Arne på høsten, men en karantenestengt stall satte en elegant stopper for det. Uansett har vi fått masse ut av de kursene vi har vært på, og en annen ting som er verd å nevne for 2017 er det året jeg kjøpte meg dressursal. En sal som har gjort mye for utviklingen til både Bobbie og meg. Dessverre har 2017 vært et av de stilleste årene på bloggfronten for meg noen sinne. Dette har med kombinasjon av trening av to hester på fritiden, pluss mye jobb for å få ting til å gå rundt. Heldigvis ser 2018 ut som et år med mer struktur og forutsigbarhet for min del, og selv om jeg ikke har nyttårsforsetter, så kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å få litt mer liv i bloggen igjen. Jeg har blant annet noen tanker og funderinger som jeg går og kjenner litt på, som har lyst ut på et vis. En ting jeg har klart gjennom 2017 er å holde instagramkontoen i live. Det er så kjapt og så enkelt, så det går liksom unna i en svisj. Det er ikke uten grunn jeg har kalt den for hestehverdagen. Bildene som legges ut der er i hovedsak mobilbilder som er tatt av akkurat hverdagen. Det er ikke den mest fancy instagram-kontoen, men det er glimt fra hverdagen til Bobbie, Isco og meg. Den tror jeg absolutt jeg skal klare å holde fart i, også gjennom 2018. Isco har heller ikke ligget på latsiden gjennom 2017. Også han har fått sitt helt egne treningsdiagram, hvor jeg har oppsummert Iscos år. Målet med Isco har hele tiden vært å holde han i gang 3-4 dager i uka. Når jeg teller opp, så er vi vel nærmere 4-5 dager i uka, men han er jo så utrolig morsom å jobbe med, så det blir bare til at han blir trent han og.   Verdens beste Isco ♥ Når det kommer til dressurtreninga hans, så er jo det en god miks av lange tøyler, longering, løstrening og annet jeg måtte finne på som kunne passe inn under dressur. Longering og løs har jeg også som egne punkter, men da har øktene vært mer direkte konsentrert på det. Løs har også vært noen ganger hvor han bare har vært løs med andre hester og lekt. Men Isco har fått jobbet seg noen dressurøkter med Isco-dressur på Iscos måte, og det er like givende og frustrerende hver gang :p I tillegg er jeg ganske fornøyd med at jeg har klart å kjøre han ganske mye gjennom året.
Det har også blitt et helt eget Iscokurs for Monika, og en økt for Michelle. Det som står under presisjon/maraton har som regel også vært kjørekurs for Maria på stallen, hvor vi får lov å hive oss med på morsomhetene. Det kommer vi garantert til å fortsette med i 2018! Alt i alt har 2017 vært et veldig hyggelig år med de to ponnitrolla, og jeg kjenner at jeg er spent, og gleder meg til å finne ut hva 2018 har å by på! Kursplanene er allerede lagt, og bare den vitner om at vi får et fantastisk år. Nå har vi i 2017 lært at planer kan ødelegges av uforutsette hendelser, men det kan ikke hindre oss fra å planlegge. Høydepunktet blir nok når Bobbie og jeg igjen reiser til Sverige. Denne gangen en kortere tur enn i 2017, men ikke mindre spennende ettersom vi skal ri for selveste Marius Schneider under Fair to the Horse. Jeg vet ikke om jeg gleder eller gruer meg mest. Utover det skal Bobbie og jeg på kurs for Arne Koets i februar, langkurs for Michelle Wolf i april og oktober, helgekurs for Bent Branderup i juni og Christofer Dahlgren i august. Isco skal på langkurs for Monika Sanders i juni, antagelig for Rebecca Dahlgren i august, også blir vi helt sikkert med på noe kjøre-moro for Maria på stallen. I tillegg skal vi kose oss og ha det gøy i hverdagen, for det er tross alt dem det er flest av gjennom et år.  Vi vet ikke hvor stien går i 2018, men det får tiden vise. Vi gleder oss ♥
0 Comments
|
