|
Noen dager er bare litt mer fantastiske enn andre, sånn som når man får sneket inn tid til ponnitur med vogn i full fart. Det er ikke alltid enkelt å få trent Isco med vogn på tur om vinter'n. Det må ikke være for glatt, ikke for mye snø, ikke for lite snø, men egentlig akkurat helt perfekt. Og det var det denne dagen hvor vi endelig fikk benyttet oss av bilveien rett utenfor stalldøra. Den har i hovedsak vært alt for glatt til å kjøre på, men akkurat denne dagen var føret tipp topp, sola skinte og jeg hadde akkurat tid før jeg skulle på jobb. Så da er det bare å bli med på kjøreturen vår :) Han er egentlig bare en skikkelig kul liten ponni som jeg er veldig glad for å tilbringe hverdagen min med! :)
0 Comments
Man prøver jo så godt man kan å være en snill hesteeier med tilrettelegging og å gjøre ting så bra som mulig for disse hestepelsene. Det er lett når de oppfører seg som noen vandaler. Jeg skriver de, men mener egentlig Bobbie. Frøken Fryd har nemlig et mathjerte som strekker seg langt utover forstanden – i hvert fall min forstand. For å ta det hele fra begynnelsen: Jeg ønsker å få maten litt opp fra bakken, og Bobbie får en fôrkasse. Fôrkassen fungerer også som et hinder for Isco å spise maten til Bobbie. Isco finner ut at han kan strekke seg over kanten og spise av maten til Bobbie, så fôrkassen må bygges opp. Jeg bygger den opp med noen ekstra høye bein, slik at bare Bobbie rekker oppi. Dette gjør også at de klarer å spise rent under kassa. Når de skal spise rent under kassa er de veldig flinke til å flytte rundt på den, så jeg stropper den fast i gjerdet for at den skal stå stødig. Dette funker fint og ponnitrolla spiser gullende rent under kassa hver dag, og kassa blir stående. Dette fungerer godt i et drøyt års tid.  Jada, de er litt kreative med den velfungerende kassa også. Her hadde de fått ut nettet, men det skjer heldigvis ikke så ofte. Bildet er dog brukt for å illustrere ponnifantenes evne til å spise under kassa. Oppbyggingen gjør at Bobbie får en høyere spisestilling, noe som etter hvert gir meg mistanker om uheldige konsekvenser for ryggen, så jeg ønsker å bygge kassa ned igjen for å gi Bobbie bedre spisestilling. Som tenkt så gjort. Kassa ble krympet igjen, og jeg spikrer igjen den lille bunnen med håp at de ikke ser maten som faller ned, og dermed lar kassa stå. Det er her bråket starter. Bobbie vet at det ligger mat under kassa, så første dagen knøt jeg den fast med høytråd, og fant den helt på skeive, under gjerdet og inni strømtråden. I mangler på andre ting å knyte fast med akkurat der og da fikk den stå løs andre dagen. Da var den flyttet ti-femten meter ned i paddocken. Jeg var nesten overraska over at den ikke var velta…  Flytta på kassa si? Nææh.. Den stod sånn da hun kom dit, tenker jeg :D  Bobbie lurer litt på hva dette nye greiene er for no'. Dag tre fikk jeg stroppet den fast i spenn mellom to av gjerdstolpene med jekkestropper. Samtidig fikk jeg skrudd i to planker som gir kassa ekstra støtte opp mot gjerdet i håp om at Bobbie ikke får vridd kassa. Disse fikk jeg også knytt hardt fast. Gleden var stor da jeg dagen etterpå kom og kassa stod bom fast. Det gjorde den også dagen etter. Men så lenge varte ikke gleden. Tredje dagen hadde Bobbie klart å få løs den ene planken som var skrudd fast med fire monsterskruer, så nå er kassa på vinglefot igjen. Det ligger jo tross alt noen gram (!) med ensilage og høy under den kassa nå, og det er rene torturen for Bobbie å vite det, uten å få tak i det. Hun er observert i å bruke både tenner og bein for å få flytta kassa – alt for høystråene! En mager trøst oppi det hele for meg er at hun synes nok dette er minst like frustrerende som jeg gjør :p  I knappe tre dager holdt planken jeg skrudde fast mot Bobbies vandalisme. Bobbie er foreløpig vinner av denne konkurransen. Så hva gjør jeg nå? Annet enn å sukke oppgitt.. Ønsket var i utgangspunktet bare å ha noe som holder maten oppe fra bakken når det er kjedelige bakkeforhold. Det må ikke være for høyt, men samtidig mulig å få tak i det som havner under, for ellers slår den frustrerte fôrkasseterroristen til. Slik jeg ser det nå så spiser hun og Isco såpass lite sammen at det går greit om maten er tilgjengelig for begge. Jeg lurer på om jeg bare skal få tak i en pall og gjøre på samme måte som jeg har gjort for Isco (klikk for bilde). Den har Bobbie faktisk ikke ødelagt (enda). Dette løser utfordringen i forhold til frokostfôringen når de får i nett, for da er det bare å henge opp. Men jeg har fortsatt utfordringen med bakkefôring til lunsj og middag. Ett alternativ er selvsagt å gi også det i nett. Samvittigheten min sier dog at det er godt for dem å få noe mat uten nett og. Og det er jo ikke helt krise om de får maten på bakken noen ganger heller.
Men hvis noen skulle ha et supertips til en fôrkasseløsning som er lav å spise fra, men høy under, fortrinnsvis vanskelig for en shettis å komme seg oppi, stabil så den står stille, relativt enkel å lage sjøl, eventuelt ikke så monsterdyr å kjøpe, og godt tilpassa en fôrkasseterrorist, så hører jeg gjerne fra deg! :p Akkurat nå tror jeg at jeg heller mest mot å finne tak i en pall til for frokostfôring, og bare gi lunsj og middag på bakken. Foreløpig er det jo frost, så kan jeg i det minste bruke litt mer tid på å gruble på en genial løsning. Jeg trenger alle lykkeønsker jeg kan få! Er det rart jeg ler når jeg trener han her? Jeg skrev i årsoppsummeringen at jeg kan irritere meg over at jeg etter 1,5 år ikke har klart å lære Isco travers. Når det er sagt, så har vi jo jobbet så smått mot det uten å konkret jobbe med det, og selvfølgelig måtte jeg bare teste for å se hvor landet lå nå. Greia har vært at han skjønner stadig bedre og bedre det å flytte bakparten, men når det skal gjøres i bevegelse så klusser det seg til for han, og det er fortsatt vanskelig. Resultatet denne gangen ble allikevel at Isco faktisk klarte å gå en travers på høyrehånd, bedre enn han har gjort noen gang før. Han fikk selvsagt masse ros, kos og godbit for forsøket, og som den kloke ponnien han er, så skjønte han jo selvsagt at han var flink. Og hva gjør man når man er flink og får ros for det? Man fortsetter å være flink, i håp om å få mer ros, kos og godbiter. Jeg plukket opp tøylene igjen og smattet på han for å få han til å skritte. Resultatet? Snurr film. Prøv og ikke le... :p (anbefales å sees med lyd) Dette er altså et resultat av at jeg, ubevisst, smattet når vi trente inn å flytte bakparten. Isco vet dog utmerket godt, etter gjentatt repetering at smatting betyr "gå fram", og kun det. Men! Når det passer Isco så svarer han slik som på videoen når jeg smatter for å be han om å gå fram. Jeg har, etter at jeg skjønte denne feilkoblingen, vært veldig påpasselig med å skille de muntlige kommandoene (og tøylene som er rundt han signaliserer også "gå frem", ikke "flytt rompa"), og jeg har egentlig lykkes godt med å få han til og forstå "skritte" når alt det andre går i vranglås. Men innimellom, slik som her, så er han bare ekstra flink - synes han selv ;) Det er ikke uten grunn jeg sier at Isco er den vanskeligste ponnien jeg har vært borti. For det er jo ikke det at han ikke forstår. Det er heller ikke det at han ikke vil. Og heller ikke at han ikke kan. Det er bare for meg å klare og sette sammen alt riktig. Og det klarer jeg åpenbart ikke helt enda :p Isco vil jo bare vise hvor kjempeflink han er - og det er han jo =D
Det er ikke rart man ler (og får litt grå hår) når man trener en sånn kreativ og veldig tenkende ponni. Enden på visa ble at jeg måtte gå fram og gå sammen med han noen steg, så vi kom oss videre =D Som sagt - med Isco så følger vi ikke boka. Der er det vi som skriver boka - Iscoboka - og den er veldig morsom å skrive ;) |
