31.01.07 I dag blei det rolig barbaktur med Janko i selskap med Camilla og Lassi. Janko tok livet med ro og viste virkelig hva han er god for.

Regn? Ikke regn?
Jeg så sola i dag! I kanskje et halvt minutt, også kom regnet tilbake. Og jeg føler at jeg nesten burde skrevet en værblogg istedetfor hesteblogg innimellom. Men sånn er det når man flytter fra det stabile østland til det ustabile nordvestland. Men for å komme meg inn på dagens hestehistorie, så hadde jeg et lite håp om at det kanskje skulle være opphold mens vi rei i dag. Med tanke på at sola titta fram i totiden og jeg ikke skulle opp i stallen før i firetiden så var sjansen for at det fortsatt skulle være opphold heller minimal. Og man skulle nesten tro jeg hadde ubevisste kontakter med oven, for i det jeg dro ned for å hente Camilla klokka halv fire, så vips, så regna det.

Heller ikke i dag kom jeg meg helt opp, så jeg parkerte hos Lena, dog, et litt annet sted enn i går, med et lite håp om at det ville funke å komme opp derifra. Vi spant oss selv videre opp til stallen, og kom oss opp til kompisene våre. Møkka først over boksene deres, og Camilla lurte litt på hva som hadde skjedd i løpet av natta, for begge plankene som holder fast gummimatta til Lassi hadde hun fått løs, så de lå litt spredt rundt i boksen. Vi fikk møkka ferdig, og Janko hadde heldigvis bæsja alt bak i dag, så jeg håper gårsdagen bare var en glipp fra hans side. Vi henta dyra og Camilla var litt misunnelig fordi jeg hadde tørr hest, og hun ikke. Vi snakka lenge og vel om hvor vi skulle ri, men kom ikke til noe fornuftig svar. Vi har mange flotte turveier i Volda, men akkurat nå som det er masse tung og ustabil snø er det nesten litt begrensa hvor vi vil ri. Camilla skulle ri barbak, så sympatisk som jeg var i dag og, så blei jeg med på det. Tok bare på beinrefleksene og hodelaget på Janko, og rei uten nesereim. Vi skulle ikke ha noen løpetur, så da ville det gå greit å ri bare i det. Jeg kikka ut og det øste ned, så jeg kledde på meg den vanlige regn-habitten med regnjakke og regnbukse og vi var klare for tur. Innen vi hadde tatt ut hestene hadde regnet slutta og det var opphold. Jeg ga Camilla bein opp og fikk bein opp selv av Lena. Trenger ikke kave noe mer med ryggen til Janko enn nødvendig. Vi skritta ut på tur fortsatt usikre på hvor vi skulle, mens vi nøyt oppholdsværet.

Dypsnø
Vi klarte å bestemme oss for å ri Kalsethola ”motsatt” vei og skritta nedover mot Rimi. På veien møtte vil Linn og blei stående en stund for å snakke med henne. Både Lassi og Janko var kjempeflinke og stod som noen lys. Janko viste at han huska fordelsvendingene fra i går sånn helt av seg selv. Jeg må jo forstå at det er mye mer spennende å se bak seg enn å se foran seg. Problemet ligger bare i at ”bak seg” ender seg hele tiden. Vanskelig dilemma det der altså. Iallefall når mamma sier at han ikke skal se bak seg, men bare stå helt stille.
Vi gikk videre og kom oss bortover mot kirkegården. På vei dit spratt det (ja, den spratt virkelig) fram en hund fra ingensteder, og hestene skvatt to-tre steg fremover før de var like rolige igjen. Deilig å ha hester som ikke springer dit peppern gror når sånne skumle ting skjer. Vi listet oss forbi både en skummel traktor og en skummel tilhenger på vei opp til Kalsethola, og da de var passerte kunne vi bygge rompemuskler som bare rakkern ved å skritte i oppoverbakke i den tunge dypsnøen.
Det hadde kjørt en snøscooter opp før oss, så vi håpet vi ikke ville møte på den, noe vi forsåvidt gjorde, men den stod stille. Vi rei helt opp til toppen der hvor julestjerna hang i jula, og trava litt oppover. Vi fikk ikke trava så lenge, for Lassi holdt på å dø på vei opp. Frøkna har ikke kondis for fem flate øre, så vi skritta siste delen.

Vel oppe måtte jeg jo ta bilde av utrolig idylliske Volda uten regn. Det var litt lysere enn hva det ser ut som på bildet, men sånn er det jo med lite kamera. Det gir iallefall et lite bilde av hvor fint det var der oppe. Vi snudde og skritta nedover igjen. Janko har virkelig lært seg å ta store steg nedover, så han tråkka seg nedover som bare det. Det som er så deilig er at jeg veit at han ikke rusher nedover, han går bare med store steg. Så jeg føler meg veldig trygg selv om det går fort. Vi måtte vente litt på Lassi inniblant som synes det var nesten litt forferdelig at hun faktisk ikke fikk lov til å gå ned bakken så fort hun ville. Vi kom oss ned til vannet, og begge hestene var enige om at veien hjem nå var til venstre.

Dressurplutten min!
Camilla og jeg hadde derimot små planer om å ri hjem, så vi fortsatte til høyre og rundt vannet. Vi skritta avgårde på lange tøyler og Lassi pusta og peste og var enig med seg selv om at å vasse i snø var tungt. Janko synes ikke turen hadde vært særlig slitsom, så han var meget fornøyd med å bare få gå og daffe på lange tøyler, mens Lassi faktisk blei jobba med på å gå både rett frem og dit Camilla ville at hun skulle gå. Vi holdt på å bli tatt igjen av en jogger, så vi fant ut at vi kunne trave så vi ikke slapp han forbi for så å ta han igjen rett etterpå. Jeg samla tøylene litt og det eneste jeg krevde av Janko var at han skulle gå i et rolig tempo. Og dæven, som han gikk! Bare jeg holdt i tøylene så krummet han nakken helt fantastisk, ryggen kom virkelig opp og han bare svevde avgårde i et utrolig rolig tempo. Jeg satt bare og nøyt, og Camilla forsøkte å fortelle Lassi at skuldrene skulle holdes på plass og at hun faktisk måtte gå rett frem og ikke leke nykokt spaghetti. Resultatet blei at Janko holdt på å få seg en karamell fordi Lassi var særdeles uenig med Camilla og viste det ved å løfte rompa. Heldigvis er Janko kjapp, så han skygga banen og Camilla og Lassi ordna opp. Bukk som protest på at noe skal gjøres er uaktuelt. Vi trava rolig videre, og Janko bare var der. Han fløy. Jeg kunne regulere opp og ned uten problemer, og han er jo kanon å sitte på barbak når han går på den måten. Camilla kommenterte gang på gang hvor lekker han så ut, og akkurat det kan jeg faktisk tenke meg at han gjorde. Han var en gud å sitte på, og jeg satt bare og gliste. Vi økte tempoet litt, roa ned litt, økte og bare svevde. Jeg kunne tilogmed gi ut på tøylene, han beholdt samme tempo og strakk seg virkelig lang og dyp, og der gikk han. Snakk om å trimme ryggen! Jeg var helt imponert, og satt bare og nøyt. Det at han kan trave så samla og så sakte på tur uten å ha en strekke hvor han raser fra seg først er en enorm forbedring. Bank i bordet for at det holder seg. Jeg kunne sikkert skrevet en hel avhandling om akkurat den travstrekka vi hadde, men jeg skal begrense meg. Må bare få si at Camilla skrøyt sånn av halsen hans, at det er den peneste delen på hele hesten, hun mente den kunne sammenlignes med en ordentlig welsh cob-dressurponni sin hals når han gikk. Sånt varmer å høre!

Vi roa ned til skritt, og Janko fikk helt lange tøyler, og sånn tusla vi hele veien hjem. Lassi var helt utmatta, så hun dassa bak på laaange tøyler. Camilla måtte tilogmed drive henne frem for at hun ikke skulle havne helt i bakleksa, og det å drive Lassi frem på vei hjemover er jo helt utrolig. Vi kom oss opp bakken til stallen, og Camilla slappa av på halsen til Lassi mens hun tusla oppover. Vel oppe ville ingen av oss av hestene. Det tar på å ri turer barbak. Men! Vi kunne konstantere at det hadde vært opphold hele turen vår. Og det takket være at jeg satt i fullt regnutstyr. Typisk! Jeg lever allikevel i troen på at dersom jeg ikke hadde hatt på meg regntøy, så hadde det garantert regna. Det pleier å være sånn.

Mystifistiske klumper
Vi tok med hestene inn, børsta over dem og ga dem mat. Jeg fant en artig klump i pelsen til Janko og etter litt studering fant jeg ut at det var et sår han har hatt der, også er det på vei til å gro ut, så skorpa var på vei ut med pelsen. Det er jo veldig logisk da, men har aldri sett det før. Vel, ingen skal komme å si at hester ikke er smart lagd. Satt meg ned og kjente over de nesten tørre beina til Janko. Kjente ganske store kuler på begge frambeina rett under knærne, på innsiden. På høyrebeinet var det litt større enn venstrebeinet. De var helt harde, ikke varme. Aner ikke hva det kan være, men skal holde øye med det fremover. Håper ikke det er noe rusk. Det vil vi ikke ha noe av. Jeg sa natta til plutten og Camilla og jeg tusla oss ned til bilen og jeg kom meg opp fra der jeg hadde parkert med god glattkjørings-hjelp fra Camilla. Vi slapp heldigvis å dytte i dag. I morra har jeg ikke helt kontroll på hva jeg gjør. Jeg tenker nok at det blir tur, forhåpentligvis får vi jobba litt ordentlig, både med overganger og fatninger. Henriette sa i går at vi absolutt burde ha som mål å komme oss opp til LB i løpet av sesongen, noe jeg synes er en skummel tanke. Bare det å tenke i sesonger er jo skummelt for meg, skal jeg liksom ut og starte stevner ogsånn? Seriøst? Yikes! Allikevel er det også litt godt å høre, for det vil jo dermed si at hun tror det er noe som er realistisk, og det er jo gøy at folk har tro på oss. Det blir trening for Henriette både fredag og søndag, så jeg tenker dette blir en finfin uke for plutten og meg. Det har iallefall vært en finfin dag i dag, og jeg kommer til å leve lenge på den travstrekka vi hadde.

30.01.07 Man skulle nesten tro vi prøvde å drukne oss selv i dag. Lykkelige for at banen er brøyta og timene i dag kunne gjennomføres, men med en trillion-million-billion-billiard (?) regndråper i dag, og tre timer på banen før jeg skulle ri, så blei føret på banen t-u-n-g-t.

​Værprat
La oss ta en liten oppdatering av været i dag. Det har lenge snødd her, men det har kun vært våt, klissete snø. I dag bikka gradestokken over på plussgradene, og det resulterte såklart i regn. Masse regn. Og som de fleste bekjent: Når det kommer regn, så forsvinner snøen. Et lite problem når snøen forsvinner på grunn av regn, så skjer det en eller annen merkelig reaksjon som gjør at hardpakka snø med is under bare blir til is. Og det var bakken opp til stallen i dag. Is. Såpeglatt. Da jeg kom opp til stallen så jeg Audien til Lillian som prøvde å komme seg opp bakken, uaktuelt. De slapp meg forbi og jeg suste oppover. Det var nesten så jeg kom meg helt opp, men halvveis etter den lile svingen måtte jeg gi tapt og rygge tilbake. Heldigvis var det plass til meg inne hos Lena (som da bor halvveis i bakken), så jeg parkerte bilen der. Kom meg på en merksnodig måte opp bakken og opp til stallen. Det var glatt ja. Første gangen i vinter jeg ikke kommer opp bakken, og jeg mistenker at det ikke er siste. Håper allikevel at det tiner til i morra, for så glatt som det var opp bakken i dag var ikke så veldig gøy. Men at jeg klarte å komme meg opp bakken som typen til Lillian ikke klarte, det var jo selvsagt litt stas.

At jeg ikke lærer
Såklart klarte jeg å komme meg litt for seint i stallen i dag, så jeg blei bare stressa. Hadde Fix i dag også, så begynte å møkke over boksen hennes fort. Da det var gjort var det Janko sin boks som stod for tur, og jeg trodde jeg skulle få hakeslepp da jeg åpna døra. Han hadde bæsja utenfor normale bæsjesteder. Helt unormalt! Håper ikke det er noe han begynner med, trives så godt med at han bæsjer bak. La merke til at saltsteinen hadde flytta noe på seg siden i går, så den var nok gomla litt på. Fikk det bekreftet da jeg kikka i vannbøtta, som det var drukket et par liter mer av enn vanlig. Når jeg møkka tok jeg ut mer tiss enn vanlig, så joda. Saltsteinen setter sine spor både her og der. Jeg stressa rundt, gjorde alt utstyret klart, gjorde maten klar og fikk fiska inn både Fix og Janko fra paddocen etter at jeg nesten hadde sklidd ned veien. Fikk også vite av Lena at grunnen for at Hansi ikke ville ut i går, og hadde så vondt i beina var forfangenhet. Han har antagelig fått det i sommer, men så har det først slått ut nå. Han har fått medisiner og smertestillende, så får vi bare håpe det går bra. Forfangenhet er ikke morsomt. Børsta rimelig fort over plutten og salte på. I dag stod han helt stille da jeg kom med salen. Klarte meg med fem minutters margin. Hadde på meg selv regnbukse og regnjakke. Følte det var ganske obligatorisk med tanke på hvor mange små dråper det ramlet ned fra himmelen. Utrolig nok kom jeg meg nesten tidsnok til timen, men jeg skylder på at vi trente litt start og stopp på vei bort. Janko var s-e-i-g med det tredelte bittet som jeg hadde bytta tilbake til. Vel, neste gang jeg skal ri på trening skal jeg virkelig beregne nok tid.

Svømmebasseng
Banen har blitt brøyta, og det har regna masse. Med andre ord: Banen var full av sørpe og usj. I den ene enden var det en stor vanndam som rakk Janko til godt over koden. I den andre enden var det dyp sørpesnøslaps. Midt på banen var det nesten ok, men tungt. Så mens vi rei så var det noen ganger jeg måtte spørre meg selv om vi svømte eller gikk. Men vi kunne ikke annet enn å se positivt på det, det var enormt god trening for hestene, for de måtte virkelig løfte beina sine.

Sjenkelvikninger, galopparbeid og fordelsvendinger
Dette var vel hovedsaklig hva treningsøkta i dag bestod av. Sjenkelvikninger i skritt som kommer seg for hver gang vi prøver oss. Denne gangen var det fra midtlinja, og vi fikk sannelig til noen skritt her og der. Måtte passe på så han ikke overstilte seg, men da det kom på plass gikk han faktisk riktig så fint. Over korte strekker, men dog. Da sjenkelvikninger var gjort på begge hender i begge retninger var det på tide med litt travarbeid på åttetall før vi prøvde oss på sjenkelvikningene i trav også. Han gikk mye roligere inn i sjenkelvikningene, og vi fikk også til her noe litt hist og her. Med jobbing så skal nok dette sitte etterhvert også. Vi skulle så galoppere litt på storvolte, og det gikk overraskende bra. Vi hadde litt uenigheter om vi skulle gå på utsiden eller innsiden av en snøklump som lå ganske teit plassert i forhold til sporet, så det blei litt begge deler, og noen ganger hoppet vi over. Galopperte litt på begge hender, og for første gang siden jeg fikk Janko så tok han ikke galoppsjenkel. Vi hadde allerede da jobba endel, så jeg antar at det kom fordi han synes det var tungt. Vi roa ned og fatta ny galopp, og da kom den. Så kom fordelsvendingene. Vi fokuserte ikke på at frembeina skulle stå stille, han kunne godt få gå i en liten sirkel. Poenget var at jeg skulle ha kontroll på skuldrene hans, noe som hadde en abnorm tendens til å forsvinne i ville veier. Vi jobba og jobba, fikk til litt små steg her og der, og både Janko og jeg skjønte litt fikk jeg følelsen av. Vi jobba litt mer galopp før vi igjen prøvde oss på noen fordelsvendinger. Janko trampa bedre og bedre under seg, men de skuldrene hans var på tur både hit og dit. Fikk ting litt på plass et par steg, og da var det masse klapp, lange tøyler og litt skritt før vi jobba en siste gang i galopp og ga oss. En helt grei treningstime, har all grunn for å være fornøyd. Janko begynner går flott i skritt nå, og er ikke langt unna flott samling i trav også. Bare vi klarer det der å roe ned i traven etter en galopp. Det er sannelig ikke lett. Men, vi jobber. Jeg fikk ingen store fremskritt eller aha-opplevelser, men jeg merker at det er kjempedeilig å ri for trener. Vi svømte bort for å få skrudd av lyset og tusla oss hjemover. Vel hjemme var det bare å pakke inn Janko i boksen, fôre hestene og skli ned til bilen. Skulle fort hjem. Litt kjapp avskjed i dag, men jeg får ta det igjen i morra. Såklart kom jeg meg ikke opp med bilen i den lille bakken jeg stod i, så Lena og Stine kom ut for å dytte, og etter endel om og men var jeg på vei hjem. I morra tenker jeg at Camilla og jeg kaver oss på en liten tur, så får vi se hvor vi ender opp. Om føret er så tungt og vått som i dag, så er det ikke alle stede som er like artige å ri. Vi tar det som det kommer.

29.01.07 I dag fikk både Janko og jeg trimma oss. Jeg tok han med på leietur i snøværet, og vi kosa oss begge to.

​Utslipp
Jeg fikk melding av Lena i går hvor hun lurte på om jeg hadde mulighet for å sette ut hestene i tolvtiden. Siden jeg skulle være på skolen klokka tolv sa jeg at jeg godt kunne gjøre det i ellevetiden. Kvart på elleve var jeg oppe i stallen og satt ut hestene. Begynte med Welly og Buddy som bare var glade for å komme ut. Skulle ta med Hansi også, men han ville ikke ut av boksen. Utspekulerte nordlandshest tenkte jeg bare, og tenkte jeg kunne sette ut han til sist. Pipen ville få en annen lyd når han var aleine i stallen tenkte jeg.
Kledde på Janko dekkenet og plasserte han pent ut i paddocen. Han fikk ikke selskap av Lassi i dag, for Camilla skulle komme tidlig opp og ri henne. Noe av det første han gjorde da han kom ut i paddocen var å gå på do. Han stilte seg i skikkelig ”gå på do”-posisjon, og var litt flau over at jeg stod og tok bilde av han. Vel, jeg forstår han godt. Hadde ikke likt å blit tatt bilde av når jeg satt på do jeg heller.

Charlot, Gaski og en veldig ivrig Fix blei også satt ut i paddocen sin, og jeg ga alle lunsj. Jeg hadde jo glemt at Lassi ikke skulle ut, så planen min om at den utspekulerte Hansi ville gå ut av seg selv når alle andre var ute. Da måtte jeg finne på noe annet. Kraftfôr! Hvilken nordlandshest er det som ikke liker det. Jeg henta litt bygg og lokka han ett og ett steg ut av boksen. Han kom ut etter litt lokking, men det tok ikke lange tiden før jeg så at noe var virkelig galt. Han klarte knapt gå. Ringte og vekte Lena og spurte hva jeg skulle gjøre, og hun sa at jeg bare skulle la han stå inne med litt mat. Hun skulle se på det når hun skulle opp. Lot han stå inne, noe som forsåvidt var greit for Lassi sin del. Hun fikk selskap.

Møkke
Hadde litt tid før jeg skulle være på skolen, så jeg tenkte jeg kunne møkke over boksen til Fix og Janko. Linn er hjemme en tur, så jeg har Fix i dag og i morra. Skal bare møkke, gi mat og ta henne inn. Møkka over boksene, noe som gikk nesten urovekkende fort. Fix hadde vært flink frøken og bæsja alt bak, og Janko var fin i magen igjen, så boksene var ferdigmøkka på null komma svisj. Camilla kom opp mens jeg møkka, og vi stod og pjatra en stund. Hun pussa godt over Lassi, og det lå et tykt lag av Lassihår i boksen i det Camilla var ferdig. Hun kjappet seg med å børste og ta på henne hodelaget slik at jeg kunne gi henne bein opp før jeg dro. Det er ikke lett når man har stor dølahest uten sal. De tusla seg ut på tur, og jeg dro på skolen og på forelesning som blei avlyst. Litt kjedelig da jeg egentlig kunne vært med Camilla på tur, men jeg kan ikke se fremover i tid, så dengang ei.

Opp igjen
Dro opp i stallen i halv seks-tiden igjen. Var ikke lysten på ridetur, men kunne tenke meg å gå en tur selv. Jeg henta Janko i paddocen, pussa raskt over han og tok på han en annen grime enn den vanlige. Når vi skal ut på tur så må vi jo ta oss litt pent ut. Jeg orka ikke gå med dressen selv om det snødde ute. Tenkte det ville bli varmt når jeg skulle gå selv, så jeg holdt meg til jakka og chapsene mine, pluss refleksvest.

Lydig plutt
Jeg tok med meg Janko ned mot Rimi og trente endel både på holdt og trav. Janko fulgte meg helt slavisk. Kjempegøy. Det var veldig lite tegn til at han ville løpe forbi meg, han holdt seg helt perfekt ved siden av meg, med hodet sitt ved skuldra mi. Prøvde han seg på å løpe fortere enn meg var det bare å løfte armen pittelitt og han roa ned. Jeg prøvde å løpe fortere og saktere, og han fulgte med. Helt nydelig. Vel nede ved Rimi fortsatte vi mot campingplassen. Vi tusla i skritt og trav og stoppa litt og kikka og bare kosa oss. Fant oss et lite ubrøyta parti ved en grøftekant hvor vi begge tusla oppi. Janko var passe usympatisk og tusla ved første mulighet ut på veien hvor det var brøyta igjen. Hva skjedde med å være snill hest som følger eieren uansett hvor? Jeg forstod vel egentlig hvorfor han hadde gått ut på veien igjen, for å gå i snøen er tungt. Vi tusla avgårde mot fotballbanen og gikk rundt den.

Følte etterhvert at jeg hang fast i snøen, og det kom rare lyder når jeg gikk. Det er nemlig ikke bare hester som kan få kladder. Jeg hadde pent fått en kladd under foten min, mellom skoen og strikken på chapsen. Mindre behagelig å gå med, men jeg er dessverre ikke utstyrt med snøsåler, så jeg måtte pent finne meg i at kladdene dukket opp litt nå og da. Vi gikk forbi fotballbanen, og der var det to gutter og ei jente på sikkert 12-13 år som var ute og lekte i snøen. Jeg gikk forbi og det tok litt tid før jenta oppdaga at det gikk en hest forbi. Hun kom småløpende bak og sa ”åååh, heest. Heeest!” Jeg stoppa Janko og lurte på om hun hadde lyst til å komme bort å hilse på. Joda, det hadde hun. Janko oppførte seg helt eksemplarisk, var kjempenysgjerrig på henne og hun fikk kose masse med ansiktet hans. Jeg stod et par minutter og snakka med jenta før vi gikk videre. Må jo innrømme det at det er jo litt herlig når Janko oppfører seg så eksemplarisk og at småjenter virkelig får lov å komme bort og hilse på. Husker jeg selv var i den alderen hvor stas det var å få hilse på hester på tur.
Gikk rundt fotballbanen, og krabba oss opp i et ubrøyta snøstykke igjen. Loffa litt rundt der, og Janko ville helst finne ut hva som var under snøen. Kunne jo hende det var noe spennende? Han fant ikke noe i dag, så vi tusla videre. Gikk over den ene brua og tenkte jeg kunne ta veien over jordet istedetfor å gå over den andre brua også. Det var noen som hadde gått der før, så jeg tenkte det var en greit opptråkka sti i snøen. Vel, så feil kunne man ta. Siden det var en smal sti (kun et par mennesker som hadde gått der før), så gikk Janko og jeg på rekke. Snill som Janko er måtte jeg traske først og bane vei. Jeg var veldig glad for chapsene mine, men de var ikke nok, for det tok ikke lange tiden før jeg kjente at jeg blei våt rundt knærne. Vel, jeg hadde jo ikke annet valg enn bare å fortsette. Hjem måtte vi jo. Til tross for at det var god trening for både meg og Janko (antagelig bedre for meg enn for Janko, men..) og til tross for at jeg blei noe våt så koste jeg meg skikkelig. Det er koselig å traske på tur med lille plutt!

Alt ok?
Da vi (les: jeg) hadde kjempet oss (les: meg) over jordet mente Janko det var lurt å ta en liten pause for å sjekke forholdene, og at alt var greit. Montro om det var i sympati for at jeg skulle få hvile beina mine litt. Kan jo tro det. Janko måtte først sjekke om det var greit å stå der vi stod, så han titta nedover og oppover veien. Joda, helt greit. Så måtte han sjekke ut søppelkassene som stod langs veien, bare for å konstantere at de ikke ville bite oss. Det var ikke skumle monstre i søppelkassene, så de var helt greie. Da Janko hadde avklart at alt var okei kunne vi gå videre. Vi tusla oppover igjen mot stallen og starta og stoppa litt. Janko var så lydig som han kunne bli og tolka den minste lille bevegelse fra meg helt perfekt.

Fy meg
I det vi tok av opp bakken til stallen frista det for mye å prøve, så jeg leide Janko inntil brøytekanten og hoppa opp på han. Rei så opp til stallen i bare grima, og det funka flott. Janko stoppa bare jeg lente meg litt bakover, og var riktig så flink. Eneste minuset var at han var klissvåt på ryggen, så jeg blei da klissvåt i rompa. Vel hjemme måtte han såklart riste av seg snøen som hadde falt ned på han i løpet av turen. Tok av han grima og refleksene og ga han silo, noe han, som alltid, var fornøyd med.
Fixen fikk også mat, og jeg knipsa et bilde av henne. Søte frøkna med store ørene rett ut til siden. Viktig å konsentrere seg når man spiser må vite.

Jeg hadde satt i vann betfiberet på morgenen da jeg var oppe og slapp ut hestene, så det var ganske fast i fisken i dag. Vannet hadde fått trekke inn lenge. Jeg hadde olje i, og den har funnet ut at det er kaldt i været, så den er mer smørje enn olje. Den er heldigvis ikke frosset så mye at jeg ikke får det ut. Enda.

Som siste gjøremål i stallen i dag knøyt jeg fast saltsteinen, da Janko hadde dytta den ned i løpet av natta. Det gikk to sekunder før jeg så på hendene mine og blei kjempeskremt fordi jeg var sikker på at jeg silblødde. Det tok meg ytterligere to sekunder å skjønne at det bare var fargen fra saltsteinen. Ga hestene kraftfôr, og Janko er en drøm å gi til. Han står flott og venter helt til jeg har hatt oppi alt i krybba og gått ut av boksen. Da kan han gå bort og spise. Søteste plutten i hele vide verden!

28.01.07 På tur i dag også. Men i dag var det ikke mye kosetur, i dag skulle det jobbes.

Vanlig rutine
Dro opp i stallen klokka tre og var kjempe usosial og sa at jeg ville ri på tur aleine, selv om Linn spurte om vi skulle ri sammen. I dag hadde jeg lyst til å ri på tur aleine og jobbe med Janko. Når banen ikke er helt ridbar må vi bruke tiden på tur på å jobbe, og det er forsåvidt greit det, for det funker like fint å trene på det vi trenger å trene på på tur som på bane. Kanskje til og med bedre. Jeg møkka over boksen til Janko. I dag har han vært bløt i magen igjen. Jeg skjønner meg ikke på det der altså. Magen hans går jo opp og ned som en berg og dalbane. Er det ikke biola som hjelper mot løse mager, kanskje jeg skulle prøvd med litt biola? Hadde jo vært fint om han ikke hadde vært så løs. Hadde på en halv sekk med flis, så boksen blei varm og koselig. Henta plutten i paddocen, og i dag kom han faktisk gående mot meg. Sånt setter jeg pris på. Han fikk gulrotbiten sin og vi tusla inn.

Mmmmm!
Vel inne tok det ikke lange tiden før han oppdaget at han hadde fått et nytt tilskudd i boksen sin. Det hadde flytta inn en saltstein rett ved siden av vannbøtta hans. Stine har gitt opp og ha saltstein inne hos Charlot fordi hun ikke spiste den, så jeg fikk den. Den blei tydelig satt pris på, for Janko blei helt oppslukt i den i det han fant den. Jeg gir han jo salt i fôret, men det var tydelig at han ville ha mer. Jeg får følge litt med på om den minker i et drastisk tempo fremover, for om den gjør det skal jeg være litt obs. Kan jo hende at han bare synes det er gøy å slikke på den. Så jeg får se. Det var iallefall tydelig at den blei satt pris på. Og når noe blir satt pris på av plutten må jo jeg stille med kamera.
Sutt!

Janko har blitt fin frøken og liker å kle seg med rød leppestift. Skikkelig sjarmerende mule. For første gang på hele den tiden jeg har hatt Janko hadde jeg ikke så veldig lyst til å nusse på han av en eller annen merkelig grunn.

Husmoren Ragnhild
Børsta godt over Janko i dag og løsna masse pels fra plutten. Tok på han salen og det var lite protester i dag. Litt mistenksomt blikk da jeg kom med den, men han stod stille. Så kom jeg jo på at jeg måtte ha reflekser på beina hans. Problemet var at jeg røyk opp noen sømmer på den ene refleksen min i går, så den funka dårlig. Utrolig nok så har Stine et helt syskrin i stallen, så jeg fikk låne både nål og tråd og fikk sydd sammen refleksen på en nogen lunde okei måte. Så husmorlig som jeg er så klarte jeg å ryke tråden før jeg hadde fått festa den på noen måte, men refleksen hang nå sammen på et vis. Festa dem og tok på meg selv regntøy og tok på Janko hodelaget. Værgudene på Sunnmøre har nemlig bestemt seg for at nå har det vært alt for mange dager med finfin snø, og det er jo helt katastrofalt! Så nå er det en god del dager med regn og drittvær fremover, noe som startet i dag. Tok på Janko hodelaget, med jaktkandaret i dag også, også bar det ut på tur.

Skritt, holdt, skritt, trav, holdt, skritt, trav, skritt, holdt
I dag var det ikke lenge Janko fikk fred fra meg. I dag var jeg rytter, ikke passasjer. Han fikk skritte litt på lange tøyler, men så begynte masinga fra høyrer hold. Jeg krevde masse overganger, først fra skritt til holdt også opp igjen til skritt, men etterhvert la vi inn litt trav-overganger også. Jobba masse med å si ifra med setet, og ikke så mye med tøylene. Men å kun stoppe på setet var uaktuelt. Det var absolutt ikke mye jeg måtte ta i tøylene, og han skjønte mer og mer tegninga. Fikk til et par overganger fra rolig trav til skritt kun ved hjelp av vekta, noe som var kjempebra. Og han var helt kanon på overganger oppover. Jeg var helt sjokkert over hvor lite jeg måtte klemme med beina for at han faktisk skulle reagere. Det var nesten så det holdt å tenke frem, også gikk han frem. Da vi trava trava han kjemperolig på helt lange tøyler. Mistenker at det har noe med at vi sjeldent traver langs veien der, så han ser ikke på det som en potensiell løpestrekke. Han gikk iallefall kjempefint. På vei ned Vassbotn jobba vi bare skritt-holdt-skritt, og øking og minsking av tempoet i skritt. Han gikk finfint. Da vi var nede på strekka trava vi litt, og da var Janko mye mer på. Her har vi nemlig løpt før! Vi jobba bare masse med å roe ned. Jeg tenkte på å sitte, sitte, sitte. Janko var rolig og fin, og jobba tildels godt. Fatta galopp og jobba greit i den. Bremsene var ikke helt på plass, men vi fikk stoppa. Trava litt og fatta ny galopp. Janko var kjempeflink og fatta den galoppen jeg ba om. Det gikk som vanlig noe fort, men fin flyt, og han hørte, så jeg var veldig fornøyd.

Hva skjer?
Bremsa igjen opp til trav og trava avgårde. Da skjedde noe helt merkelig. Janko bar seg selv som en gud. Han gikk i en flott form, jeg kunne minske og øke travet nøyaktig som jeg ville med minismå signaler, han hørte på alt. Det var sånn at jeg måtte bøye meg frem og sjekke om han hadde fått tunga over bittet eller noe, for det var helt sykt hvor godt han gikk. Jeg satt lenge bare og nøyt følelsen. Satt nede i kort trav og bare svevde avgårde. Økte, rei lett og Janko bare gikk kanonbra. Helt utrolig herlig følelse. Tenk om han kunne vært sånn hele tiden. Jeg kunne ikke fortsette å bare sveve, så jeg fatta galopp igjen. Fatningen var helt kanon, og galoppen var også rolig og behersket. Brøyt fort ned til trav igjen så vi skulle slippe å begynne å stresse. Han var ikke like fin igjen, men gikk greit. Fikk en galopp til, men det blei bare makk, så vi kjempa oss ned i trav og skritt igjen før vi skremte livet av en turgåer.

Dypsnø
Vi svingte opp Kalsethola. Der var det ikke gått noen og heller ikke brøyta. Janko fikk jobba seg både i trav og galopp oppover der. Slitsomt, men han jobba seg oppover. Vel på toppen var han meget enig med seg selv at han ikke ville gå ned igjen mot kirkegården (og der hvor grisefjøset er). Jeg overtalte han til å tusle nedover og vi gikk et stykke, stoppa og snuste, gikk et stykke, stoppa og snuste osv. osv. Det blei bare kortere og kortere mellomrom mellom snusepausene jo nærmere grisefjøset vi kom. Fikk overbevist han om at det gikk greit å gå forbi, og han trippa seg avgårde. Vel forbi kirkegården var han seg selv igjen, og tusla på lange tøyler. Vi fortsatte hele veien hjem i skritt med masse overganger. Det gikk ikke så bra som til å begynne med, men han kom seg etter han fikk tenkt seg litt om. Det er nok noe vi skal jobbe masse med fremover. Mye galopparbeid, og overganger opp og ned i galopp. Janko, og jeg, kan trenge det.

Rulle og mat
Janko var sliten da vi kom hjem, og med sliten hest, da må det rulles. Fikk som vanlig et blinkskudd av han da han rista seg. Nusseligste plutten i hele verden! Ga han siloen sin som han gomla fornøyd. Pusla litt rundt og ordna, og etterhvert så kom Camilla opp.
Blei stående å snakke litt med henne, og Lassi skulle som vanlig ha oppmerksomhet, og veit hva hun må gjøre for å få det. Nussa Jankoplutten på mulen og sa natta til han og hadet til Camilla. I morra skal jeg opp tidlig i stallen og slippe ut hestene, også rir jeg på kvelden tenker jeg. Har egentlig litt lyst å bare leie på tur, men om det er så glatt som i dag, så har jeg ikke sjans. Jeg får se hva jeg finner på. Noe skal vi nok få til. En fin dag i stallen, og lilleplutt har vært flink!

27.01.07 Hadde avtalt med Camilla, som skulle ri Lassi at vi skulle møtes i stallen i dag så vi kunne se om ikke vi fikk til noe sammen.

Tør vi?
Klokka litt på fire var jeg oppe i stallen og møkka over boksen til Janko. Camilla kom etterhvert opp og vi fant ut vi måtte på tur. Lassi er jo sal-løs for tiden, så Camilla måtte pent finne seg i å ri barbak. Litt skeptisk med tanke på at hun ikke har ridd barbak på x antall år. Sympatisk som jeg er bestemte jeg meg for at jeg og kunne ri barbak bare sånn for å være snill. Greit å få trent litt balanse også. Og om nå Janko skulle finne på å kjippe meg av, så var det nå mykt å lande. Det snødde greit ute, og hadde snødd sånn omtrent hele dagen, så både Lassi og Janko var noget nedsnødd da vi henta dem i paddocen.

Janko hadde tilogmed fått mini-istapper i panneluggen sin. Tok av han dekkenet og rista det i stallgangen. Hang det på plass og børsta ganske raskt over han. Med gårsdagens galopp godt i minnet bytta jeg fra det tredelte bittet til jaktkandaret i visshet om at vi kom til å løpe litt, og med et lite håp om at jeg ville få noe som kunne ligne på bremser på lille plutten.

Ut på tur
Jeg hjalp Camilla opp på Lassi, henta Janko og spratt mindre elegant opp selv. Men jeg kom meg faktisk opp da. Barbak med dress og greier. Nesten litt stolt. Vi skritta avgårde og bestemte oss for å ri bort Markaveien, opp mot setra, snu, ri tilbake igjen og opp ved Rigmor der, slik at vi ikke gikk bare fram og tilbake, men en liten runde. Vi skritta bort til Markaveien og bestemte oss for å trave litt rolig. Janko og Lassi gikk veldig fint begge to, og vi kosa oss der vi trava bortover. Roa etterhvert ned til skritt og skritta opp noen bakker. Trava litt igjen, og hestene jobba godt der vi rei i dypsnøen. Vi fatta etterhvert galopp og de fikk galoppere oppover. For en utrolig herlig følelse. Begge hestene jobba skikkelig godt oppover, og vi roa ned til trav etterhvert. Trava litt før vi skritta. De fikk puste litt på før jeg spurte om vi skulle fatte ny galopp. Camilla sa at ja, det kunne vi, men spurte om vi kunne trave et lite stykke først fordi det var en vei inn til venstre som Lassi pleide å stikke. Joda, det gikk greit. Vi trava avgårde og Camilla holdt utkikk etter veien. ”Her er den. Nei, ikke enda. Her! Nei, vent’a. Her! Nei..” Og VIPS så forsvant Janko inn veien til venstre. ”Deeer var den ja!” Jeg skjønner ikke hvordan i alle dager Janko kan huske at veien går der, for vi har kun ridd der en gang før. Men men. Janko vassa med snø til omtrent under magen og virket noe forvirra der han plutselig måtte jobbe skikkelig for å komme seg fremover. Jeg fikk snudd han rimelig fort, og vi fortsatte oppover i galopp. Helt herlig å suse oppover bakkene i dypsnøen, barbak på verdens beste hest og bare kose seg. Da vi var kommet et lite stykke oppover snudde vi hestene og skritta nedover igjen. Hele veien ned og fram til vi kom til Rigmor skritta vi så hestene fikk tilbake pusten, noe de trengte. Særlig Lassi. Janko har ganske god kondis nå, og han pusta og peste litt på toppen. Lassi har på ingen måte like god kondis som Janko, så hun trodde vi begge et lite øyeblikk skulle falle sammen på toppen der. Frøkna var slihihiten! Det gikk seg til for begge to i det vi skritta nedover.

Vi kom oss etterhvert pent hjem og både Camilla og jeg var enige om at vi hadde hatt en knallfin tur. Kjempegøy å være på tur med to hester som koser seg så utrolig og virkelig gir alt. Begge var slitne da vi kom hjem, men tydelig fornøyde. Da jeg hadde gått av Janko måtte han undersøke hva som befant seg under snøen utenfor stallen og stappa hele mulen ned. Janko fikk undersøke litt rundt-forbi før vi tusla inn i stallen. Der var det sale av og mat. To fornøyde hester, og to veldig fornøyde ryttere. Ikke minst hadde vi hatt en skikkelig fin tur, men ingen av oss hadde ramla av hestene heller. Riktig så stolte var vi!

26.01.07 En kjapp tur rundt vannet med Janita i dag. Litt for kjapp kanskje.

​Tur
Fikk melding fra Janita som lurte på om jeg hadde lyst til å bli med på tur. Det passa veldig greit, hadde ingen å ri med. Hadde nesten vurdert å ikke dra på tur i det heletatt fordi det hadde hagla både vannrett og loddrett og på skrått sånn litt nå og da i løpet av dagen. Men med turkamerat så blei det en liten runde allikevel. Dro opp i stallen rundt fem, møkka og fiska inn Janko fra paddocen. Salte kjapt på, selv om jeg vurderte barbak. Noe jeg etterhvert skulle bli veldig glad for at jeg ikke gjorde. Kvart på seks var jeg på vei bort til Janita og nøyaktig klokka seks var vi fremme hos Janita. Janko synes det var megakult å få gå inn den ene veien han bare har gått inn en gang før (da vi skulle møte Tobba for å ta røntgen). Janita var klar, og vi vurderte å ta på oss sånne vernebriller for nyttårsraketter i tilfelle det skulle begynne å snø. Slo det i fra oss, noe vi skulle angre på. Vi skritta i godt tempo nedover veien, og vel nede trava vil litt. Utifra Janitas beskrivelser av Lea har jeg fått for meg at hun er ei treig lita frøken som såvidt orker å gå fremover. Jeg tenkte stille for meg selv der vi trava bortover at dersom Lea er ei treig berte ville jeg ikke vite hva Janita definerte som rask hest, for det gikk i et veldig godt tempo bortover veien. Janko med hodet opp i været og lekte lokomotiv. Fikk roa han etter en stund, men da vi fant ut at vi skulle galoppere gikk det litt over stokk og stein. Jeg rei Janko på det tredelte bittet uten nesereim, noe som tydeligvis ikke var det lureste jeg hadde gjort. Janita og jeg var klare for galopp, og vi fatta. Resultatet blei at Janko eksploderte fremover i en heidundraneds fart. Jeg mista begge stigbøylene og sleit med å holde meg på. Lea kom bak og hadde tatt to fantastisk store bukk før hun raste avgårde etter Janko. Jeg fikk tak i den høyre stigbøylen igjen, men resultatet av det blei jo at jeg fikk litt for mye vekt på høyresiden salen holdt på å skli rundt. Janita ropte og lurte på om vi skulle stoppe, jeg hylte JAA tilbake. Jeg hadde forsåvidt prøvd å stoppe siden vi hadde begynt å galoppere, men Janko hadde kobla på autopiloten. Hadde salen ligget nogenlunde rett hadde jeg antagelig prøvd det å jage mer på han for så å ta han ned i trav igjen, men siden jeg hang og dingla på siden av han blei det mindre pen ridning for å minne han på at jeg faktisk satt på ryggen hans og hadde veldig lyst til å ha noe å si. Vi fikk stoppa hestene etterhvert og roa ned litt. Da vi alle fire hadde fått samla bein, armer, høver, hoder og alt annet som var verdt å samle trava vi litt før vi fatta ny galopp. Begge var litt mer forberedt på hestene da, så vi slapp noe mer rodeoshow og galoppløp. Hadde en grei strekke med galopp før vi roa ned til trav og skritt.

Snø
Det var opphold da vi dro, men mens vi hadde galoppert hadde snøen begynt å komme, og det var ikke snakk om noe koselig snø med store filler og kos. Neida. Blanding av hagl og snø som kom sideveis. Vi angret bittert på at vi ikke hadde tatt på oss brillene, men det var for seint å gjøre noe med nå. Vi kom oss etterhvert opp til stallen hvor jeg måtte ta bilde av nedsnødd Janita og Lea. Alle fire så ut som snømenn.

Vi skilte lag. Jeg rei opp til stallen og Janita og Lea fortsatte hjemover. Jeg var passe nedsnødd selv. Var glad for skjerfet mitt, og forsåvidt også dressen min. Janko var fornøyd med å komme inn hvor han etterhvert fikk mat Minus det at Janko dro litt på tur for seg selv i dag var det en fin tur, og en koselig dag i stallen.

25.01.07 Føret i dag tilsa tur, men jeg orker ikke å ikke få noe ut av turene, så da blei det dressur-tur. På vei hjem traff vi på en Ingvild som lå i grøftekanten uten Lassi. Ekkelt..

​Daglig rutine
Såklart var ikke jeg i stallen i går når det var så fint vær som det aldri har vært før. Knallblå himmel, sol, nesten minus ti grader, og masse, masse snø. Det var utrolig idyllisk. Det var Helle som hadde Jankoplutten i går, og de hadde visstnok hatt en fin tur rundt vannet. I dag var det ikke like idyllisk, men det var iallefall opphold, mot regn som var meldt. Halv fem var jeg oppe i stallen, og jeg gjorde alt av den daglige rutinen. Janko er noe løs i magen igjen, jeg skjønner meg ikke på det der jeg. Får se an i morra hvordan det ser ut da. Magen hans er jo verre enn Thundercoaster. Henta plutten fra paddocen, og tok han med inn hvor jeg kledde av han dekkenet og børsta godt over tørr hest. Fikk av endel pels i dag, vi nærmer oss snart pute tror jeg. Salte på Janko, og i dag var det litt uvillig på med salen. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er det at han forbinder det med den vonde salen, for salen nå skal virkelig passe. Stramma gjorden på ytterste hakk, tok på hodelaget, stramma gjorden litt mer, kledde på reflekser, og vips så var vi klare for tur. Jeg hadde pakka meg godt inn i dressen min, men jeg kunne nok klart meg uten. Det var rimelig varmt i dag i motsetning til f.eks. i går da det var rundt syv-åtte minusgrader.

Hvor?
Jeg kravla meg opp på Janko, og lurte på hvor jeg skulle ri på tur hen. Planen var egentlig sprang med Linn i dag, men med det føret som er nå, så er det uaktuelt. Vi tusla heller på tur. Skritta mot ridebanen, men før jeg kom så langt svingte jeg opp mot boligfeltet og rei en runde der så jeg kom tilbake til innkjørselen til ridebanen. Vi rei i skritt hele veien, og jeg tenkte at siden vi ikke fikk ridd på banen, så kunne vi jo jobbe litt dressur på tur. Så hele veien oppover mot byggefeltet øvde vi overganger skritt-holdt-skritt, sjenkelvikninger og litt bøy og tøy. Janko gikk flott. Overgangene nedover er fortsatt seeige, men vi jobber og jobber med det, så får vi se om det ikke bedrer seg etterhvert. Han gikk godt og samla og var en engel i munnen. Kom så ned igjen til innkjørselen til ridebanen og rei inn der. Begynte å trave med en gang vi kom ned på rette strekka. Janko mente vi skulle opp til ridebanen, men jeg fortalte han at vi ikke skulle det, så vi fortsatte fremover i trav. Han gikk et par steg i rolig, behersket og nydelig trav, også var det stressestressestresse, roe ned igjen, et par steg rolig igjen, også lokomotiv igjen. Holdt på sånn helt til han roa seg, og da fatta vi galopp. Krevde at han skulle fatte riktig galopp, så vi hadde endel fatninger bortover strekka hvor vi bytta på høyre og venstregalopp. Somregel blei det riktig, men han var seigere å få i venstregaloppen, og den gikk litt mer hakkete enn høyregaloppen. Var allikevel fornøyd. Så var det det å klare å roe han ned igjen etter vi hadde galoppert. Ikke like lett. Et lite stykke oppover der vi rei hadde det ridd noen før oss, så der var det spor. De hadde snudd, men Janko og jeg fortsatte oppover i trav. Janko jobba godt, men stressa endel. Tror det er noe jeg skal jobbe litt med fremover. Mulig ri litt på jaktkandaret så jeg får bremser når jeg ønsker det, og benytte meg av muligheten for å jobbe han litt på tur også nå som banen er litt vanskelig å bruke.

Vi løp et godt stykke oppover før vi snudde og Janko fikk skritte på lange tøyler nedover. Han lekte blåsebelg et lite stykke, men henta seg fort opp igjen, så innen vi var nede på flatmarka igjen, så var han veldig klar for å løpe.

Knipsa litt bilder av både det ene og det andre mens Janko tusla nedover. Det var utrolig deilig å ri der, for det var totalt stille, bare lyden av Janko som pusta, og stille gåing i snøen. Det var ganske dyp snø, så Janko fikk jobba seg godt. Jeg koste meg skikkelig.

Frem og tilbake er like langt
Både Janko og jeg er meget klar over at det er hjemover vi er på vei når vi har snudd. Så når jeg da ber om trav er det nesa på månen og tøffe avgårde. Tøffere enn toget er han da. Og jeg har rimelig lite jeg skulle ha sagt. Janko freste avgårde i trav, jeg fikk roa han litt ned, snudde han, rei et godt stykke tilbake i trav helt til han roa seg og slappa av. Snudde så nesa hjem igjen, og samma regla. Vi holdt på sånn en god del ganger. Han tok tegninga sånn delvis. Vi svingte av veien og rei opp mot Rigmor. Det er en slak oppoverbakke der, så å ha rolig trav opp der var jo heller uaktuelt. Jeg holdt han i trav, og helt, helt, helt, på slutten av bakken kunne han ta et par steg i rolig trav. Da var planen skritt resten av veien hjem, siden noe var nedoverbakke og slik at Janko skulle få skritta ordentlig ut. Jeg skritta nedover bilveien og Janko tusla med øra rett ut til siden og slappa av.

Ekkel telefon
Mens jeg satt der halvveis i min egen verden ringte telefonen. Det var Andy, kjæresten til Ingvild som ringte. Jeg lurte litt på hvorfor han ringte meg, men jeg tok den og fikk fort spørsmålet hvor jeg var. Jeg forklarte, og fikk så beskjed om å komme meg fortest mulig ned ved avkjøringa til ridebanen. Ingvild hadde ramla av Lassi, og Lassi var på vei hjem i fullt firsprang. Jeg sa jeg ikke kunne trave nedover veien, men jeg skulle komme så fort jeg kunne. Jeg så en bil som stod i veibanen, og regna med det var der Ingvild var. I det jeg var kommet ned fra bakken, holdt jeg Janko helt i grøftekanten der det var nogenlunde mykt, og trava bort til Ingvild. Linn og Fix var der, pluss ei anna dame. Ingvild lå i grøftekanten og hadde det tydelig ikke så veldig godt, men det var ikke noe farlig med henne, annet enn at hun var forslått. Jeg fikk beskrevet at Ingvild mente at Lassi skulle den ene veien, mens Lassi mente hun skulle den andre veien. Mens de hadde funnet ut hvilken vei de skulle hadde Lassi bukka, og Ingvild gått i bakken med knærne først. Andy hadde løpt etter Lassi, og tilbake til stallen for å hente bilen slik at han kunne hente Ingvild og kjøre henne hjem. Jeg venta sammen med Ingvild og Linn til Andy kom, det tok ikke lange stunden. Reidun (eier av stallen) hadde tatt imot Lassi i det hun kom og satt henne inn og tatt av henne hodelaget, så alt var okei med hesten.

Den har ikke stått der før!
Ingvild blei kjørt hjem av Andy, og jeg sa jeg skulle fikse Lassi når jeg kom tilbake til stallen. Linn og jeg skritta en liten omvei før vi vendte nesa hjemover. Janko fikk skritta ordentlig ut, så han var ikke noe andpusten da vi kom tilbake til stallen. Men før vi kom så langt som til stallen måtte vi bli livredde for at traktoren var parkert på en plass den ikke var parkert før. Det var jo helt krisekatastrofe! Janko skjente ut og øra var på høystilk. Skummelt si! Fikk han til å gå bort å hilse på traktoren, og da var den jo ikke så skummel lengre. Da var det mest interessant å få komme hjem og hjem til mat. Han holdt bare først på å få den ene poten til Fix i ansiktet da hun tydelig måtte vise seg litt for han. Ikke en ponni som lar seg pelle på nesa den frøkna nei!

Det klør!
Vi skritta hjem, jeg salte av og Janko hadde sin faste klørutine. Hadde nesten trodd han ville rulla i dag siden han var så svett, men det var litt mange folk i stallen, så han nøyde seg med å klø. Jeg lukka døra fordi jeg skulle spyle beina til Lassi med det resultat at han holdt på å klø ned hele døra fordi han klødde sånn på rompa. Jeg løp til unsetning med manbørsten og klødde han på rompa istedet. Litt kjedelig om boksdøra ryker.
Stine stelte seg passelig til for å nyte litt godt av at Janko hadde et gjensidig kløbehov fordi jeg klødde han. Så hun fikk seg en deilig massasje.

Janko var fornøyd med kløinga mi, men det er ikke alltid jeg veit helt hvor det klør, så da må han ta saken i egen munn. Først på høyresiden.

Så på venstresiden. Klør det, så klør det, og da skal det kløes må vite. Nusselig liten klump.

Spyle bein
Jeg tok med meg en ekstremt forsiktig Lassi ut. Enten hadde hun skjønt at hun hadde gjort noe dumt, eller så kjente hun det i beina etter å ha løpt en god del meter på asfalt. Mulig en kombinasjon. Tror aldri jeg har sett den frøkna gå så sakte ut. Andy var kommet, så han fikset fôr til henne mens jeg stod ute og kjølte ned beina hennes med kaldt vann. Tenkte det kunne være greit å få kjølt de ned litt slik at hun ikke står med tømmerstokkbein i morra. Jeg satte slangen på full guffe, men det var tydelig litt frosset inni der, for det kom ikke mye vann ut. Det kom allikevel nok til at jeg fikk kjølt ned beina og gått over dem uten å finne noe tegn til hevelse eller annet. Da det var gjort bar det inn igjen med Lassifrøkna, og både hun og Janko fikk mat. Jeg hadde en veldig fin tur med Janko i dag, men de bremsene hans må vi få litt mer kontroll på. Prøvde når jeg rei i dag å være veldig obs på sitsen min. Funka, til en viss grad, så jeg får bare fortsette å prøve og være obs, så blir det nok bedre etterhvert. Var veldig obs på sykkekjøring i dag, så satt ganske fint med henda mine store deler av turen. Masse småting som alltid kan bli bedre, og som absolutt skal bli bedre. I morra lurer jeg på om jeg ikke skal tømmekjøre litt, eller finne på noe annet morsomt. Får se litt an vær og føreforhold. Det har nå gått fra minus syv-åtte grader og opphold i gårkveld, til pluss fem grader og regn i dag, så her forandrer føret seg fortere enn man klarer å si eplekake. Fryser det på nå igjen tror jeg jeg skal høre om smeden kan sette på skøyter på Janko.

23.01.07 Det var jo tenkt at vi skulle ha trening i dag, men det kom masse mer snø i natt, pluss at Henriette var syk, så treninga blei avlyst. At jeg da fikk melding fra Liv Jorunn som lurte på om jeg hadde lyst til å være med å ri tur til Åmdalen kunne ikke passet bedre.

Denne snøen
Skulle egentlig slutta fire på skolen i dag, hedigvis slapp vi tidligere. Hadde vi ikke gjort det ville jeg nok ikke rukket å møte Liv Jorunn kvart over fem som avtalt. En av grunnene for det var bildet dere ser på siden her. Slik så bilen min ut etter å ha stått siden jeg kom hjem fra stallen i går (rundt åttetiden). Det er ikke mange timene, men det har sannelig rukket å snødd endel på den tiden. Jeg gravde frem bilen min og fikk meg etterhvert opp til stallen. Det er skikkelig glatt ute, og masse snø, så kjørte som en snile. Heldigvis var veien opp til stallen brøyta, så jeg kom meg opp bakken uten større problemer. Litt rally-Heltne (plassen stallen er) blei det, men jeg kom meg opp. Å få høre at smeden ikke hadde kommet seg opp tidligere på dagen gjorde ikke noe, det fikk meg bare til å bli litt ekstra glad i bilen min.

Jeg møkka over boksen til Janko og hadde på ny flis. Lassi stod inne, så Janko stod aleine ute og hadde lyst på inn. Jeg tusla ned til paddocen og henta han. Akkurat hva han hadde gjort veit jeg ikke, men han hadde bada mulen i snø på noen måte. Søtnosen. Tok han med inn og børsta raskt over han. Han var tørr og røyta som bare rakkern. Fikk av de verste hårene, men orka ikke kjempe så mye i dag. Skulle børste over ansiktet hans, og da tok han helt av! Var nødt til å klø han i kjevegropa, og guri som han klødde. Han la hodet på meg og bare ”ååååh, kløøøø!” Så jeg klødde og klødde til han sa i fra at det var godt nok. Koselig! Var spent på hvordan han ville reagere på salen i dag, men i dag var det null reaksjon. Han kikka litt, men flytta ikke på seg. Positiv fremgang? Hadde på han hodelaget og en haug med reflekser. Om jeg ikke tenkte helt feil, så blei det endel ridning på bilvei, og da er det alltid greit å ha reflekser.

Flytta ut av jakka mi og flytta inn i dressen. Skal jeg på tur så er dressen et absolutt must. Kravla meg opp på Janko og venta på at Lena skulle komme. Hun skulle ri rundt vannet, så vi tok følge et lite stykke. Mens jeg venta på Lena tok Ingvild et lite bilde av Janko og meg klare for tur. Som alltid, veldig engasjert Janko.

Tur med fart
Lena kom og vi skritta mot ridebanen. Da Lena og Welly svingte ned dit synes Janko livet var megaurettferdig og skjønte ikke helt hvorfor han ikke kunne være med Welly. Sa i fra at vi skulle rett frem og ikke etter Welly, og etter ikke lange stunden var det greit. Møtte på Liv Jorunn litt oppi veien, og vi skritta langs bilveien. En ny genial ting med Volda: Veiene blir brøyta, men ikke så mye, så det ligger nok snø til at vi kan løpe på bilveien. Vi veksla litt på å trave og galoppere. Hadde en strekke hvor hestene virkelig fikk fly av gårde. Når jeg tenker på det nå, så tror jeg faktisk ikke jeg har galoppert så raskt med Janko på rett strekke før, men det var jo ikke noe problem. Vi fløy avgårde, men roa ned etterhvert da vi så noen biler og folk foran oss. Skritta videre og begynte på bakkene nedover mot dalen. De foregikk såklart i skritt. Det var ikke mange biler som var ute å kjørte, men de som kom forbi oss var hensynsfulle og kjørte pent forbi. Janko reagerte ikke det grann på bilene, flinke plutten. Vi kom oss litt nedover, så en bil som hadde kjørt seg fast i en sving, men vi tok av veien før det og rei inn en slags skogvei, eller grusvei. Er litt usikker, det lå litt mye snø på. Skritta bortover et godt stykke før vi hadde en rolig galopp og litt trav. Forsøkte å ha rolig trav. Janko var noe uenig, men vi klarte å komme fram til et tempo som funka for oss begge etterhvert. Roa ned til skritt da vi nærmet oss veien igjen. Hadde da kommet et stykke lengre ned, og var nå rett ved der hvor Janita bor.
Liv Jorunn tok en telefon til Janita som var smålig fornærma for at vi kom på besøk midt i Cæsar-tid. Snåle menneskene som ser på det altså! Hun kom allikevel ut og hilste på oss. Janko synes først bilen til Janita var superskummel, uten at det skulle være noe grunn for det, men han gikk forbi mens han kikka skeptisk på den. Gikk ned til Janita som venta på oss, og Janko fikk en potet som han var meget fornøyd med. Vi blei stående der å snakke litt, og Janita lurte på om jeg hadde med kamera. Det hadde jeg jo selvfølgelig, så vi stilte opp for bilde før vi gikk videre (og jeg tenker Janita gikk inn til Cæsar igjen?). I det vi kom ut på hovedveien igjen var det nesa hjemover, og hele veien hjem går i enten slak oppoverbakke eller bortoverbakke. Pokemann hadde vært med på dette før, og før vi visste ordet av det så var vi i full galopp oppover bakken. Både Janko og Pokemann koste seg noe utrolig der de kappa opp bakkene. Vi galopperte virkelig et godt stykke, men det er jo tungt for hestene, så vi tok dem ned i trav en strekke og lot de puste på litt. Det tok ikke lange tiden før begge to var like gira igjen, og vi fortsatte i en heidundranes galopp oppover. Vi møtte ikke på mange bilene på vei opp gjennom bakkene, og de vi møtte på ensa vi såvidt. En utrolig herlig følelse å bare løpe så fort som rakkern oppover. Janko og Pokemann holdt ganske gjevnt tempo også, så det var ikke snakk om at en løp mye fortere en den andre eller noe. Vi brøyt igjen ned til trav og trava et strekke. Det kom så en lang, rett strekke hvor både vi og hestene ville løpe, og det fikk de. Vi fikk også en bil bak oss, og jeg kan se for meg det synet han hadde. To hester i full galopp bortover veien. Herlig!

Vi roa etterhvert ned til trav og skritt og ga hestene lange tøyler. Nærmet oss hjemme nå, og nedoverbakkene. Begge hestene pusta og peste som bare det, men det var tydelig at det ikke mangla på energi og innsatsvilje iallefall. Jeg aner ikke, men kan tenke meg at vi løp tilsammen rundt ti minutter eller noe? Det var iallefall en utrolig herlig strekke. Vi skritta nedover mot Liv Jorunn, og der tok hun av. Janko og jeg fortsatte videre nedover veiene. Han var litt fornærma for å måtte forlate en hest for andre gang i dag, men kom fort over det. På vei hjem hadde vi mulighet enten til å ri rett ned, eller opp og en pitteliten omvei som nesten ikke er omvei en gang. Jeg ville opp, Janko ville rett ned. Veien blei skilt av en snøfonn, og jeg la til sjenkel og holdt litt på høyre tøyle, så han skulle gå opp til høyre. Var sikker på at han kom til å gå dit også, enn noe motvillig. Så feil tok jeg. Akkurat i siste sekund tok han et elegant steg til venstre, og vips så var vi på vei nedover. Jeg svingte han inn på volte tilbake med en gang og viste han pent at vi skulle opp den andre veien, og den gikk hjem den og. Etter å ha kommet oss litt oppover veien var det godtatt, og vi tusla videre. Kom etterhvert ned på en vei med bilvei og fortau. Vi gikk på fortauet og var skilt fra veien med en brøytekant på omtrent magehøyde på Janko. Det er et eller annet med Janko og det der gresset (snøen?) som er grønnere (hvitere?) på den andre siden av gjerdet (veien?) altså. Trodde hester var late og bedagelige dyr jeg, men neida? Han vasa ut i brøytekanten, trampa seg gjennom den og ut på veien. Så selvsagt at det ikke kom noen biler, så jeg lot han gå, men styrte han gjennom grøftekanten igjen og tilbake på fortauet. Noen ganger skulle jeg likt og visst hva som foregikk oppi hodet til plutten.

Sliten
Vel hjemme var det ekstremkløing på krybba og det tok ikke lange tiden før han knakk sammen i beina og rulla i god og ny flis. Ser nesten ut som om han prøver å gå i ett med boksen.

Han var svett og sliten, men hadde fått skritta såpass godt ned, så jeg hadde ikke vondt av å sette han i boksen. Vurderte om jeg skulle ha på han ulldekkenet, men droppa det. Det er såpass varmt i stallen om natta uansett, så han tørker nok allikevel.

Da han hadde rulla reiste han seg opp og strødde flis langt utover boksen sin. Typisk at jeg hadde boksdøra åpen. Og enda mer typisk at pussekassa mi stod rett utenfor boksdøra. Fikk bare ”litt” flis oppi den, men ikke verre enn at jeg fikk ut noe, og lot noe ligge.

Janko serverte den obligatoriske ristinga og ser riktig så søt ut der han står og shaker på hodet sitt. At han var sliten var forsåvidt med rette. Vi hadde ridd ut klokka fem og klokka var syv i det vi var tilbake. Riktignok bestod sikkert halvannen time av de to timene i skritt, men allikevel. Han var sliten, og han stod og hang med hodet da jeg børsta over han.

Godsaker
Det er alltid like morsomt å fôre med olje når det blir kaldt. Det er jo en ting jeg ikke har tenkt på, men olje fryser jo. Den har heldigvis ikke frosset helt enda, men den er på god vei. I dag var den i en fin sirupkonsistens. Får håpe den ikke blir noe verre enn det.
Janko fikk oppskjært eple i maten i dag også. Greit at han får noe solid å tygge på i tillegg til betfiberet og alt det andre dikkedariet han får i maten sin.

Så når alt er oppi maten ser den jo riktig så delikat ut om jeg får si det selv. Epler, multivitaminer, olje, ølgjær og salt i midten. Hvem kan vel motså noe slikt?

Jeg hadde jo tatt med meg banan i stallen som jeg skulle spise før jeg skulle ri. Det glemte jeg såklart, så jeg spiste den da jeg kom hjem, og delte den med Janko. Han er ikke lite kresen heller lille plutt, for han kunne gjerne spise selve bananen, men skallet (som Lassi gladelig gomla i seg) ville han ikke ha nei.

Kosta over stallgangen og fôra kraftfôr. Man skulle nesten tro at stallen detter fra hverandre når kraftfôr er gitt, for det kommer så mange rare lyder da. Fix holder på å gå igjennom døra hver gang, samme med Buddy. Lassi og Janko slafser som bare rakkern og Charlott står og klapper med tennene for å passe på at ikke Fix stjeler maten hennes (noe hun ikke har mulighet til uansett, men Charlot må passe på!). I dag var en mye, mye koseligere dag enn i går! Så utrolig herlig å galoppere avgårde i snøen og bare la hesten fly. Tror også Janko synes det var artig å få løpe litt som han selv ville, særlig når han fikk kappe med Pokemann. Han blei sliten, men tenker han får sove godt i natt. Så selv om Henriette-treninga blei avlyst i dag fikk vi absolutt trimma oss allikevel. En veldig koselig tur, og super hest.

22.01.07 Det har virkelig lava ned med snø i dag, så planen min om longering i snøen et annet sted enn på banen synes å virke fryktelig smart. Men..

Snøsnøsnø
Jeg tenkte meg i utgangspunktet opp i stallen i ni-tiden i dag og gjøre alt ferdig før skolen, som begynte tolv. Seint i går kveld sjekka jeg fronter og fant ut at forelesninga klokka tolv var flytta til kvart over ti, så da røyk jo den planen. Jeg skulle være ferdig på skolen klokka fire, så tenkte jeg da kunne dra rett opp i stallen. Dro opp på skolen klokka ti og var klar for forelesning. Traff på ei venninne som også hadde fått med seg dette. Vi satt og venta, og klokka blei både kvart over ti og ti på halv. Ingen kom. Jeg sjekka fronter på nytt og fant ut at nei, det var jo i morra forelesninga var flytta. Så jeg kunne dratt opp til stallen som planlagt. Men nå var det for seint. Jeg blei på skolen til fire og skulle da kjøre opp til stallen. Bilen hadde stått ved skolen fra ti til fire, og slik så den ut da. Det blei andre gang jeg børsta av bilen for i dag. Kjørte meg opp til stallen, og takk og lov så var veien opp brøyta, så med min fantastiske bil kom jeg meg opp til stallen uten problemer.

Pippetipipp
Nå som snøen har kommet er det ikke bare mennesker som synes det er kaldt. Jeg gikk inn i stallen og der stod det en liten svarttrost og ønsket meg velkommen. Den flaksa litt rundt og holdt meg med selskap mens jeg surra rundt. Ingvild kom etterhvert, og vi møkka boksene. Janko er veldig fin i magen for tiden, så møkkinga går på null komma svisj. Fiksa vannet til Janko også. Han drikker lite for tiden, men nå veit jeg jo at det er to liter vann oppi betfiberet som han får i seg, så jeg tar ikke så veldig tungt på det. Tilsammen får han nok i seg samme mengde væske som før.

Litt hjelp
Det kom ei dame og ei lita jente på seks, syv år inn i stallen. Den lille jenta hadde så veldig lyst til å hilse på hestene. Det stod jo ingen inne akkurat da, men vi skulle akkurat til å hente Janko og Lassi, så da vi hadde tatt de inn fikk hun lov å komme å hilse på Janko. Hun strøk han forsiktig med en finger på mulen, og det var tydelig litt skummelt. De gikk ut av stallen igjen, men etter et par minutter kom jenta tilbake igjen og stod utenfor boksen til Janko og kikka. Jeg lurte på om hun hadde lyst til å hjelpe meg å børste han, og det hadde hun. Så hun fikk rotbørsten jeg stod og børsta med, også stod hun lenge og børsta han på skuldra på den ene siden, også fikk hun børste han litt på den andre siden igjen før hun sa at hun måtte inn igjen og forsvant ut. Søt jente, og Janko stod som vanlig, helt stille.

Glatt!
Jeg salte på Janko med sal og hodelag. Ingvild så rart på meg og spurte om jeg ikke skulle longere, og joda, det skulle jeg jo. Men hvorfor hadde jeg på sal da? Jo, for det første skulle jeg ha med meg strikk, så han kunne få gå litt med innspenning. Da måtte jeg ha noe å feste det i. For det andre tenkte jeg at han kunne få trene seg litt på å ha stigbøylene dinglende litt ned uten å måtte hoppe i taket av den grunn. Jeg tenkte meg bort på et kommunalt gjorde, men slo planen i fra meg da Stine sa at jeg kanskje heller bare burde holde meg på parkeringsplassen ved badeplassen om jeg ville unngå bråk, så jeg fulgte hennes råd. Ikke nødvendig å lage noe bråk. Tok på Janko longelina og lånte kjørepisken til Ingvild som longepisk. Leide han ut og ned mot badeplassen. Bare på vei ned fra stallen holdt jeg på å gå på rompa fire ganger. Janko nøyde seg med en gang, men han tok det igjen seinere.

Lokomotivet Janko
Vi kom oss ned til badeplassen uten større problemer og starta å jobbe på volte på venstre hånd. Skritta litt, trava litt. Traven blei veldig løpete og han stressa og bare løp. Pisken la jeg fra meg med en gang, nytta ikke ha den. At det var glatt enset han ikke. Det var ikke bare en gang bakbeina forsvant under han. Jeg prøvde å fortelle han at det ville hjelpe om han tok det litt mer med ro, men han nekta å høre. Fikk han ned i skritt etterhvert, og bytta hånd. Samme stresset på andre hånd. Satt på han strikken veldig løst og lot han skritte med den. Det tok han helt greit. Prøvde å trave litt med den, det gikk veldig fint de tre første skrittene også blei han Janko-lokomotiv og bare freste rundt. Å roe seg ned var totalt uaktuelt, og det endte som det måtte ende, han gikk totalt på snørra. Han kom seg fort opp igjen og hadde ikke lært det grann av det. Det fortsatte i det samme lokomotiv-travet, så det endte med at jeg fiska han inn på en mindre og mindre volte til han stoppa. Og det var sannelig ikke den eneste gangen jeg gjorde det i dag. Jeg flytta meg til et litt annet sted i håp om at det ville være litt mindre glatt der. Det var det heldigvis. Bytta hånd igjen også, og travinga ga jeg opp. Det blei heller til at vi trente på å faktisk gjøre holdt når jeg sa ”prrrrrrrrrrrr, hoooooo, skriiiiiiitte, roooooolig”. Det er som om han bare blokker ut noen ganger og næh, Ragnhild skal vi da ikke høre på. Han hadde et par overganger (av sikker femten stykker) hvor han stoppa med en gang jeg sa at han skulle det. Da vanka det horder med ros. Resten av tiden gikk det minimum en runde før han stoppa, og andre ganger måtte jeg fiske Janko. Jeg skjønner det ikke. Jeg stiller meg så totalt i ”stoppesonen” hans, virker stor og brutal, men Janko reagerer bare med å gå fortest mulig forbi meg. Det virker som om han blokker totalt ut og bare er helt lokomotiv. Slitsomt.

Han oppførte seg nesten eksemplarisk i skritt på venstre hånd. Reagerte etterhvert overraskende fint på stoppinga, så jeg prøvde meg på et lite trav. Det blei trav en halv runde før han reagerte perfekt på ”prr” og ned i skritt. Så var jeg jo dum nok til å prøve en gang til. Janko fant igjen frem lokomotivet i seg og tøffa avgårde. Fiska han inn, og han skjønte tegninga etterhvert og stoppa. Bytta hånd igjen og skulle avslutte på høyrehånd. Det var et eller annet han reagerte noe fantastisk på der, for med en gang han fikk muligheten til å vri seg rundt gjorde han det. Med en gang jeg kom en millimeter for langt fram så hadde han kasta seg rundt til høyre og trava stressa avgårde på den hånda. Det kan umulig ha sett særlig pent ut da jeg fikk stoppa han, men jeg kan jo heller ikke ha en hest som flakser rundt med meg på slep, så jeg må jo få stoppet han. Det skjedde en god del ganger helt til jeg fiska han inn på en minivolte i skritt og gikk omtrent bak han hele veien. Hadde også tatt med meg pisken, så vi lagde trekant. Han prøvde å snu seg på samme sted hver gang, men etter at han hadde klart det en fire fem ganger kunne jeg ikke være annet enn oppmerksom på det, og da var det virkelig ikke snakk om mer. Jeg fulgte han som en hund og snakka til han med TYDELIG kroppsspråk som fortalte han at ”I’m watching your back!”, så å skyte ut rompa og snu overkroppen mot meg nytta ikke. Vi fikk roa det ned, begge fikk pusta litt, og han skjønte etterhvert tegninga på at det ikke nytta å snu seg. Jeg fikk en kanonbra reaksjon på at jeg ba om holdt, og da ga jeg meg. Det er ikke noe poeng å stresse noe mer for noen av oss. Jeg henta pisken og tenkte å leie Janko på høyresiden på veien hjem i og med at han styra så fælt med å bli longert på høyre hånd. Å bli leid på høyresiden synes Janko var megaskummelt, så det var så godt som uaktuelt å gå vedsiden av meg. Særlig med tanke på at jeg hadde pisken med meg. Så hele veien hjem gikk han et godt stykke bak meg. Så lenge han ikke gikk så han fikk meg på venstresiden sin så skulle jeg ikke klage. Vi blei litt bedre venner da vi nærmet oss hjemme, og han kunne, etter å ha vært litt skeptisk, gå med hodet nesten ved skuldra mi. Jeg tenkte jo at siden jeg skulle longere, så kunne jeg jo få tatt endel bilder av flinke plutten. Det var jo bare en vits. Var nødt til å ha full konsentrasjon på Janko, så det var kun i et par sekunder i skritt jeg kunne få tatt noen bilder. Det samme med stigbøylene jeg tenkte å ha dinglende. Det var uaktuelt å ta ned de mens jeg longerte. Ærlig talt, om han ikke var lokomotiv i fra før av hadde han ihvertfall blitt det om han hadde hatt de hengende og slengende på siden av seg mens han fløy rundt der.

Tenke, tenke
Jeg kan vel ikke påstå jeg er helt fornøyd med økta i dag. Longering er verken Jankos eller min sterke side, men det er jo ikke så mye annet enn å bare trene på det. Det som er litt irriterende er at han er så engel når jeg leier, og hører på stopp og start og alt, men med en gang det er snakk om å gå i sirkel, så kobler han totalt ut. Han har litt av den samme mentaliteten ved tømmekjøring, men der er han forsatt litt mer kontrollerbar. Nei, enten så trener vi masse mer på det, eller så legger vi det litt på hylla og velger andre treningsformer. Jeg heller litt mer mot den siste egentlig. Det er jo veldig mye annet jeg kan gjøre enn longering. Og mulig jeg prøver å longere litt med to liner, men da er det like greit å tømmekjøre egentlig. Men samtidig så skulle jeg gjerne sett at longeringa også funka. Nei, jeg får se hvordan jeg griper det an en annen dag jeg kanksje får lyst til å longere. Det er jo heldigvis ikke krise om det ikke funker, og det er jo en halv million andre (og kanskje også bedre) måter å trene på.

Tilbake igjen
Jeg fikk kravla meg opp bakken til stallen, det var ikke blitt noe mindre glatt siden jeg hadde gått ned gitt. Vi tusla inn i stallen, fikk salt av Janko og gitt han mat. Fikk (stjal) et par nusser på mulen, og han gomlet fornøyd i seg maten. I morra blir det antagelig trening, dersom ikke banen snør ned vel og merke. Har mine mistanker om det, men jeg tar det som det kommer. Dersom det ikke blir trening blir det tusling rundt i dypsnøen tenker jeg. Kose oss skal vi iallefall (litt mer enn i dag).

21.01.07 Fri på Janko i dag, så det skjedde ikke så mye spennende. Særlig ikke når Ingvild hadde møkka boksen min.

Vanlig rutine
Kom opp i stallen rundt kvart over seks, halv syv og Ingvild hadde som sagt møkka boksen min, så jeg bare gikk over den og la flisa der jeg ville ha den. Litt sær på det skal man da være. Andy har vært oppe i stallen tidligere i dag og lagt betfiberet i bløt, så det stod pent plassert under krybba til plutten. Jeg hadde med meg eple i stallen idag, så kutta det opp i biter og hadde oppi grøten til Janko, sammen med ølgjæret, saltet og multivitaminene. Blanda det hele sammen og det var nesten så det så godt ut. Bytta vann til Janko og glemte å stoppe vannet da bøtta var full, så Ingvild skrudde av krana for meg. Det resulterte jo i at jeg glemte hele vannbøtta, så den blei stående ved krana. Hadde oppi silo og høy i krybba til Janko og kom etterhvert frem til at jeg hadde gjort alt, så jeg kunne hente plutt i paddoc.

Ramle ut av bilen
Jeg tenkte at Janko skulle få fri i dag, men en liten leietur ned veien og litt frem og tilbake kunne ikke skade. Tok han bare med fra paddocen i grime og leietau og tusla nedover veien. Første reaksjonen hans var ”hæh? Skal vi ikke inn?” Andre reaksjonen var ”Kult, jeg kan utforske!” også tassa han ut på jordet. Jeg fulgte etter, men gadd ikke gå så veldig langt, så spurte han pent om han ikke kunne være med ned på veien igjen, noe han blei. Han synes tydelig det var helt ekstremt spennende å gå på tur, for han var helt på tuppa, øra rett fram, korte, stakkato skritt og veldig undrende på hva som skjedde. Jeg tok han med meg opp på jordet på andre siden av veien da vi nærmet oss bilveien, også gikk vi ned den kanten så vi kom oss på fortauet.

Vi gikk opp veien et lite stykke, og jeg fikk han med på å trave litt. Han synes det var kjempeartig og kasta litt på hodet og viste seg litt. Det kjørte ei dame forbi langs veien, og hadde hun hatt bilvinduet oppe er jeg sikker på hun hadde falt ut av bilen, for det var virkelig ikke måte på hvordan hun stirra på oss der vi jogga opp veien. Det er da vitterlig ikke så rart å ha med seg en hest på en liten joggetur, er det vel det? Vi snudde et lite stykke oppi veien og trava litt nedover også, og gikk litt forbi oppkjørselen til stallen og jeg fikk Janko til å ta skikkelig sats opp en grøftekant sånn at vi kom opp på beitet vi gikk ned i stad. Jogga litt til med han opp mot stallen noe han synes var litt for artig, så vi roa ned til skritt og til holdt. Det var litt vanskelig å stå stille, men han klarte det til slutt, og da gikk vi videre.

Kampen mot pelsen
Jeg satt Janko inn i boksen, og han var meget fornøyd med å komme inn til silo med eplebiter oppi. Hadde gjemt noen oppi siloen også. Henta så pussesakene og kledde av meg skjerfet og jakka mi. Nå var det klar kamp mot pelsen. Jeg gnikka og gnei, og fikk av over tre fulle børster med hår. Da orka jeg ikke mer, så gikk over med rotbørsten og det fikk være nok børsting for i dag. Det fascinerer meg stadig hvor følsomme disse dyra er. Stod bak rompa på Janko i dag, og han stod helt inntil veggen fordi han spiste. La såvidt den ene fingeren min på rompa hans, og han flytta seg. Gikk inn mellom veggen og han, og la fingern på skuldra hans, og han flytta seg. Tenk om han kunne vært så følsom hele tiden. Et mål vi kanskje oppnår en gang.

Slafs-slufs
Vi ga hestene kvelds, og Janko slafsa i seg grøten sin. Det er godt å se at han liker den iallefall. Sa natta til han, og dro hjem igjen. Blei ikke lang dag i stallen i dag, men det var artig å ha med Janko på miniliten kosetur. I morra tenkte jeg å ta han med ned på et jorde i nærheten her og longere han litt. Tenkte jeg skulle på banen å gjøre det, men så fant jeg jo ut at jeg behøver jo på ingen måte være på banen for å longere. Så da blir det et jorde. Litt mer snø som gjør at han må jobbe litt mer, litt kortere for meg å gå (selv om jeg såklart kunne ridd bort, men så er det litt koselig å gå også) og litt morsommere å jobbe på jorde enn på banen.

20.01.07 Janko og Fix har begge fått en fin liten trimtur, og Janko har hatt masse meninger om det meste i dag. Fix var overraskende rolig og flink, så å tilbringe fire og en halv time i stallen i dag var bare koselig. Og jeg har som vanlig gått amok med kameraet.

Inn? Næsj!
Våkna halv tolv av vekkeklokka i dag, og kom meg ikke ut av senga før i ett-tiden. Hoppa i stallklærne og brumma avgårde mot stallen. Var en tur innom Gregstallen og leverte røntgenbildene til Maren først, også var det rallykjøring opp bakken til stallen, og vips, fremme. Siden det har kommet litt snø de siste dagene har Janko og Lassi funnet ut at de kan bruke litt større deler av paddocen enn bare de tre kvadratmeterne de har gått (eller, stått) på den siste tiden.

​Fix og Charlot står inne for tiden, så jeg satte henne i boksen som for tiden er ledig og møkka boksen hennes før jeg tok Janko sin. Begge gikk ganske fort unna, det samme gjorde vannskiftet. La også betfiberet til bløt. Tenker jeg kommer til å holde meg til en halv liter betfiber og to liter vann, det blir en ganske grei konsistens av det. Hadde noen gulrotbiter oppi, så det blei etterhvert en skikkelig god grøt. Henta Janko i paddocen og han vimsa rundt bak meg på vei opp til døra. Da vi kom fram dit måtte han snuse litt rundt, kikke litt opp på Welly og kompani, vimse litt mer, og bare stå å se fin ut.

Prøvde å fortelle han at vi nesten måtte gå inn døra, men nehei! Det kunne jo være hestespisende monstre og troll og gudveithva innafor den døra (som vi bare går inn og ut hver dag, opptil flere ganger om dagen), så nei. Det var uaktuelt.
”Øffer skal liksom jeg gidde å gå inn’a? Jeg hakke lyst, tenk!” Prøvde å lirke litt på leietauet, men det var jo ikke noe morsomt, så da måtte han lage litt grinete ansikter. Altså, det var ikke snakk om heftige protester, det var bare det at han ikke hadde lyst å gå inn, så han stod bare og stritta litt i mot når jeg dro litt i leietauet. Det tok ikke lange tiden før han fant ut at monstrene og trollene antagelig ville spist meg om de hadde vært virkelige, og jeg stod jo der. Så da var det greit å komme inn.

Fluffy
Det har (utrolig nok) ikke falt noen verdens ting fra himmelen i dag, pluss at det var hardt og litt snø i paddocen, og det resulterte i HELT tørr hest! Tilogmed hovskjegget var tørt. Og med tørt hovskjegg så er det ikke mye jeg kan gjøre annet enn å ta bilde av det. Sett noe så nydelig, pusete og herlig? Hadde ikke gjort meg noe å hatt det som kosebamse i senga om natta.

Muggpatruljen og kampen mot pelsen
Med helt knusktørre bein måtte jeg virkelig benytte meg av sjansen å kjenne etter mugg. Har ikke merka noe til det tidligere i år, noe som jo er helt utrolig med tanke på all den gjørma som har vært. Satt meg ned på huk ved bakbeina hans og omtrent masserte rundt for å komme meg inn til huden og ikke bare kjenne pelsen. På venstre bakbein, foran på kronranden fant jeg noe ulumskheter, men om jeg ikke husker helt feil, så har han hatt et sår der en stund tilbake, så jeg regner med at det bare er det som har grodd, og at det var litt skorpe som hang igjen. Jeg får følge litt med på det fremover, men jeg tror ikke det skal være noe farlig. De tre andre beina var helt fine, ingenting å kjenne. Tok opp kampen med pelsen igjen i dag. Det er en stund siden sist jeg har vært på krigsstien, men i dag benyttet jeg muligheten. Fikk av endel pels, men det er nok fortsatt en god del igjen. Børsta han i ansiktet med den mykeste børsten jeg har, og han nyter det virkelig. Tror ikke helt han liker å innrømme det, men han står helt stille og bare koser seg når jeg børster med den. Gode plutten. Henta hodelaget og dressen min og kledde på meg selv dressen og Janko hodelaget etter jeg hadde varma bittet godt og lenge. Var så deilig å slippe å tenke på reflekser, og bare kunne dra ut og ri.

Vimsen Janko
Plasserte Janko med nesa neddi møkkadynga, som da er en traktorskuffe. Krabba opp på skuffa og kravla meg opp på Janko mens han stod stille og var veldig interessert i det som var oppi møkkahaugen. Tusla oss nedover mot veien, og fortsatte med nesa mot Rimi. Planen var Kalsethola den ”motsatte veien”. Jeg veit ikke helt, men jeg ser på når vi rir fra venstre til høyre som den riktige veien, og fra høyre til venstre som den motsatte. Det har bare blitt sånn. Jeg rei iallefall ned mot Rimi og Janko vimsa til høyre og venstre på veien og var rett og slett skikkelig ustrukturert. Han synes fortsatt verden på andre siden av veien er hysterisk spennende, så han gikk og kikka og kikka til venstre. Han er egentlig ganske søt også, for han synes ting er litt skummelt, men han vil allikevel gå rett bort å finne ut hva det er. I dag var det et par barn på den andre siden av veien som bare var megaspennende! Han gikk å kikka på dem, og som jeg lærte på kjøreskolen: Der man ser, der havner man. Janko er det perfekte eksemplet på dette. Han fulgte veldig godt med på disse barna på andre siden av veien mens han gikk avgårde. Det tok ikke mange stegene før han var utti grøftekanten som skiller veien og fortauet. At det plutselig blei tredve centimeter mer snø og mye tyngre å gå, nei, det hadde da ikke noe å si? Han var på god vei ut mot veien, men jeg tok affere og svingte han pent tilbake på fortauet igjen. Litt fornærma fordi han ikke fikk sjekke ut hva barna dreiv med, men det blei fort glemt da han fant ut at han kunne vimse frem og tilbake langs fortauet igjen. Vi nærma oss Rimi, men før vi kom så langt spratt det en buss fram fra et hushjørne, og Janko var bare nødt til å bråstoppe og strekke øra så langt fram som han kunne. Jeg fikk litt bråstopp-følelse, type: Jeg-er-på-vei-fremover, -hesten-stopper, -jeg-må-visst-også-stoppe, -jeg-må-bakover-igjen-for-å-komme-på-lik-linje-med-hesten. Og alt dette skjer på toppen ett sekund. Jeg sa pent i fra til Janko at bussen ikke ville spise han. Han visste ikke helt om han var enig med meg, men han fant ut at jeg var til å stole på, så han gikk videre. Det kan skje mye spennende på vei ned til Rimi (det er ikke mange hundre meterne ned dit, men det kan fort bli en actionfylt strekke). I dag blei vi også tatt bilde av av en fyr på vei hjem fra butikken. Han dro bare frem kamera da vi kom tuslende, og tok et bilde. Hadde vel ikke gjort noe om han hadde spurt først, men for all del. Om vi havner i et fotoalbum hos en fyr så gjør da vel ikke det noe.

Sprø hest
Vi kom oss trygt forbi Rimi og skritta videre. Jeg kom plutselig på at jeg kun har ridd Kalsethola motsatt vei en gang før, og jeg er ikke den beste til å huske nye veier, så jeg blei plutselig veldig usikker på hvor jeg skulle ri. Rei bort til veiundergangen som jeg visste jeg skulle under, også var det inn i et byggefelt og prøve å finne riktig vei. Jeg fant ikke riktig vei, men jeg fant en annen vei som gjorde at jeg havnet ved kirkegården uansett. Og da vi kom fram dit starta moroa. Plutselig ville ikke Janko gå frem. Nix, det var bare uaktuelt. Han trippa sidelengs, litt bakover, ville snu, alt annet enn å følge den veien vi skulle. Det er denne veien jeg før holdt på å bli overtroisk ved, fordi han alltid har tulla der. Og hadde jeg ikke visst det at det er grisefjøs der, så hadde jeg antagelig sett spøkelser selv også. Beit meg merke i at vinden kom fra grisefjøset og mot oss, så jeg skjønte tegninga. Men allikevel, han kan nå gå. Vi diskuterte litt frem og tilbake, og han svarte på sjenkel ved å rygge. Fikk han litt frem og han trippa og trippa. Plutselig fikk han øye på en stor tilhenger som stod parkert på siden av veien (som hadde stått der hele tiden, og som han hele tiden hadde sett). Den blei helt plutselig megaskummel, og den skulle han iallefall ikke gå forbi nei! Det kunne jeg liksom bare drømme om. Vi hadde en ganske heftig diskusjon hvorvidt han skulle gå fremover, tilsiden eller bakover, og han prøvde å overbevise meg om at hengeren ville sluke han hel uten å tygge! Jeg hadde et svare strev med å følge med hesten hvorenn han trippet, samtidig som jeg prøvde å overbevise han om at det var fremover vi skulle samme hva han mente. Det er ikke barebare å dingle rundt barbak på en hest som har beina i alle retninger på samme tidspunkt, og samtidig prøve å være så snill og overbevisende som mulig. Vi kom etterhvert fram til en løsning, og Janko sneik seg forbi hengeren så langt til venstre som han kunne.

Jeg stoppa han etter vi hadde gått forbi, for jeg måtte jo ha et bilde av dette store hesteslukende monsteret. Riktig så skummelt var det ja! Da vi hadde passert det var det trippeti-trippeti-tripp videre, hodet over skylaget, ørene på stilker og stressa hest. Veldig gøy å sitte på barbak ja. Vi diskuterte oss bortover veien i varierende tempo. Janko ville helst løpe fortest mulig forbi, jeg trivdes best i noe som kunne ligne på skritt. Vi klarte å holde det sånn størstedelen av veien forbi gården og griselåven, men litt småtrav måtte til. Med en gang vi var forbi gården var Janko helt seg selv igjen, rolig, med øra ut til siden, hodet i bakken og tassa avgårde. Tydelig at det stedet der gjør noe med han altså.

Tusle videre
Vi skritta opp Kalsethola. Janko mente han kunne trave, for det var litt enklere, men jeg sa skritt, så da holdt han det. Jeg har hørt at hester er late dyr, så de vil gjerne gå i spor som er gått i før da det er lettere for dem. Janko hadde mulighet for å gå i bilspor som var oppkjørte, men neida. Mye morsommere å gå midt i mellom. Han fikk nå lov til det, det er bare god trim for han det. Han pusta seg opp bakken, og gravemaskinen som stod på toppen der var ikke skummel i det heletatt, noe den har vært før (dog fra andre veien). Har ikke vært der oppe når det har vært lyst før, så jeg måtte utnytte muligheten for å ta et lite bilde av litt av Volda. Koselig liten by!
Vi skritta ned igjen, og hadde litt stopp på veien nedover bare for å trene litt på å stå stille, og slik at jeg kunne få tatt noen bilder. Her er vi blant annet på vei gjennom en liten treskog, snart nede ved veien rundt vannet.

Da vi var kommet ned til veien rundt vannet og mot fotballbanen måtte jeg igjen ha litt bildepause for det har kommet litt is på vannet, og det var så utrolig stilig.
Måtte også ta bilde av to båter som ligger så pent dratt opp fra vannet. Litt fulle av vann, men litt idyllisk. Blei ikke fornøyd med bildet sånn egentlig, men men.
Vi skritta avgårde, og jeg knipsa bilder i hytt og pine. Ett blei av manen til Janko med ørene hans i bakgrunnen. De lurer antagelig litt på hva jeg driver og fikler med oppi der.

Trente litt mer på å stå stille, og Janko synes det var fryktelig kjedelig. Han kikka både hit og dit, og måtte følge veldig godt med bak seg. Jeg sitter her oppå Janko, og det er beinet mitt som synes nederst her. Men jeg skjønner han godt. Viktig å ha kontroll på hva som skjer bak seg også må vite!

Paddocbilder
Vi tusla oss pent hjem, og vel hjemme slapp jeg han bare rett ut i paddocen, tok bare av hodelaget. Lassi synes livet var fryktelig urettferdig siden det var Janko som skulle ut og ikke hun som skulle inn. Men hun var enig med seg selv om at det var koselig at Janko kom. Så da måtte hun bort i Jankorompe og lukte litt på den. Viktig å vite at det er riktig hest som kommer. Det kan riktignok se ut som om Janko ikke var helt enig i det.

Har man vært på tur så er det jo en selvfølge at man må på do når man kommer hjem. Når man ikke blir satt inn og kan tisse i boksen, nei, da får man tisse ute da. Verre enn det er det ikke. Og jeg fikk bekreftet det at når våren kommer så er det ikke bare halen til Janko som skal vaskes. Jeg mistenker at gummihanskene må frem igjen da gitt.

Janko synes det er veldig spennende å følge med på hva som skjer nede på veien, og det resulterer i en hel haug med knipsing av bilder fra meg. Plutten står jo så fiiiint!

Lassi var veldig uenig i at Janko skulle få all oppmerksomheten, og frøkna er jo ikke dum, så hun fant ut at dersom hun gjorde noen artige grimaser så blei også hun tatt bilde av. Som tenkt så gjort! Man kan jo ikke la være å ta bilde av noe slikt.
Jeg gikk tilbake til Janko igjen, og fikk flere fine bilder av han. Vakre lille Jankoen min!

Lassi skjønte tegninga at hun ikke var interessant mer, så da måtte hun finne på noe annet. Hm, hva kunne det være? Joda! Lassi veit! Og igjen blei oppmerksomheten min dratt mot henne, og hun var riktig så fornøyd.

Fix på tur
Ingvild kom opp i stallen i det jeg dreiv og tok bilder av hestene, og jeg hadde avtalt med henne at vi kunne ri tur sammen. Vi gikk inn i stallen og Ingvild møkka boksen til Lassi. Jeg var sliten, og måtte uansett vente på at Ingvild fikk møkka ferdig, så jeg satte meg på yndlingsplassen min i stallen: Krybba til Lassi. Et helt genialt sted å sitte, annet enn at beina sovner sånn over lang tid. Men det er et problem man ikke tenker på.
Jeg satt pent i krybba til Lassi mens Ingvild møkka. Da hun var ferdig henta hun Lassi i paddocen, jeg kledde av Fix dekkena hennes og børsta over henne. Kledde på henne både sal, hodelag og reflekser, og vips så var vi klare for tur. Stine holdt på å gi mat til Charlot (som står ved siden av Fix), og Fix synes livet var megaurettferdig siden hun ikke fikk noe. Uansett hvor langt hun strakk seg, og hvor pent hun spurte, så fikk hun ikke noe. Dårlig gjort!
Ingvild skulle ri barbak, så jeg ga henne bein opp, henta Fix og jumpa opp på henne. Var litt spent på hvordan hun ville være, i og med at hun står inne om dagen, men første stegene kjentes helt ut som de pleier, så det virka greit. Vi skritta bortover langs veien, og Fix gikk godt frem (som alltid). Herlig liten fjording den frøkna. Finnes ikke ponnisteg i henne i det heletatt, og så positiv og fremover. Skikkelig artig! Lassi dansa og spratt og småtrava litt her og litt der, men Ingvild hang utrolig nok på. Vi rei opp en vei mot byggefeltet hvor vi trava. Fix var helt skjønn, og pusta og peste på vei oppover. Ingvild, som rei først, fatta galopp og vi fulgte med. Kjempegøy å galoppere i snøen mente Fix, men hun synes Lassi gikk litt sakte, så det blei enklere å trave. Lassi gikk også ned i trav etterhvert, og vi trava siste stykke opp. I det vi kom opp på veien og opp på fortauet fant Lassi ut at ”Yikes! Vi er på vei hjem! Dit skal jeg! Nå!” også forsvant hun nedover veien i raskt trav. Jeg var litt spent på hvordan Fix ville reagere. Hun prøvde å følge etter i trav, men det var to steg, også var det ned i skritt igjen før hun tuslet sakte nedover til Lassi, som Ingvild hadde fått stoppa. Hadde egentlig forventa at hun ville prøve mer iherdig å løpe etter, men neida. Flink liten Fixfax! Fix er jo ikke akkurat kjent for å være helt trafikksikker, særlig ikke når det kommer til større kjøretøy som kommer bakfra. Heldigvis kom ikke noen av dem i dag, men det kom en bil med tilhenger som skrangla. Den var pittelitt skummel, så hun måtte ta et lite byks til siden, men det blei med det, og resten av turen foregikk i skritt. Ikke mer reaksjoner på biler i det heletatt. Hun skritta i et godt tempo hjemover og det er virkelig gøy å sitte på henne når hun går så på. Skjønn frøken! Vi kom oss hjem og jeg salte av. Skulle ta av refleksene på beina hennes, og hun er jo litt spesiell denne frøkna, så bakbeina er skumle når folk tar på dem. Men i dag var det helt greit at jeg tok på dem, så jeg fikk både tatt på og av refleksene uten at hun så mye som rørte på et bakbein. Da var det masse kos og klapp og godstemme.

Kveldsmat
La silo i krybba til Janko, og i krybba til Fix. Klokka nærma seg seks, så jeg tok med meg leietauet og fiska inn Janko fra paddocen. Han var litt fornærma for at jeg ikke hadde med meg noe godt til han (noe jeg alltid har når jeg henter han i paddocen), men jeg gadd ikke siden han skulle rett inn til mat. La bare leietauet rundt halsen på han, og han fulgte pent med inn. Ikke noe problem å stoppe når jeg ba om det, og kom pent etter når jeg ba om det. Plasserte han i boksen hvor han fort fant siloen sin.
Gjorde klar resten av fôret til Janko og satt bøtta under krybba. Huska også å strø ølgjæret over siloen til Fixen. Så at det var noe som mangla på henne, og det tok meg ikke mer enn et halvt sekund å huske at hun skal ha på seg dekken. Kledde de på henne og alt var klart for å si natta til hestene for min del. Pusla litt rundt i stallen, så litt på Stine som vaska beina til Charlot og bare surra. Kom meg etterhvert ut til bilen og brummet meg hjemover.
Lang dag i stallen, men det er jo bare så utrolig koselig når man kan ri på tur i varm dress på koselige hester, masse snø og kose seg som bare det! Lykkelig tror jeg er et beskrivende ord!

19.01.07 I dag fikk jeg svar på røntginga av beinet til Janko som jeg gjorde i går. Kom meg etterhvert også opp i stallen og bort til banen hvor Lena og jeg løshoppa. En koselig dag hvor både Janko og jeg fikk trimma oss.

Se på bilder
I tolvtiden kjørte jeg til smådyrsklinikken i Ørsta for å se på bildene. Det fascinerer meg hvor fort disse sommerfuglene i magen formerer seg. Skulle tro de var kaniner. Kom frem og ble med veterinæren inn til bildene. Jeg fikk først se på mine, og vet. forklarte og pekte og viste. Jeg konsentrerte meg maks om å få med meg hva ting var, og fagterminologien, men det ramla ut innen jeg var kommet ut fra klinikken. Veterinæren kunne iallefall si at Janko ikke hadde ringfot, så det var på ingen måte noe jeg trengte å bekymre meg for. Like fascinerende som det er hvor fort disse sommerfuglene formerer seg, er hvor fort de forsvinner! Det må ha vært noe masseslagsmål blant sommerfuglene eller noe, for borte var de! Jeg fikk først se bildet som blei tatt fra siden. Veterinær viste og snakket, og jeg skjønte såpass at det var noe ulumskheter der (draktbrusk? Det var iallefall et ord som blei nevnt), men hun kunne ikke tenke seg at det ville være noe som skulle skape noe problem i og med at det lå under leddet, og ikke på noen irriterende måte. Det er det som er ringa rundt på bildet under her.

Fikk så se på det bildet som blei tatt forfra og litt nedover. Det så omtrent slik ut.

Veterinæren forklarte at dersom det hadde vært ringfot ville vi sett det ved at de beinene jeg har ringa rundt ville vokst innover mot selve beinet. Så her så man tydelig at det ikke var ringfot det var. Oppløftende!

Snø og idyllsik
Det har snødd endel i natt, så det er skikkelig idyllisk rundt her. Jeg dro opp i stallen i halv fire-tiden og plukka opp Linn på veien. Helt utrolig kom jeg meg opp bakken til stallen. Da jeg hadde parkert bilen tusla jeg inn, møkka over boksen til Janko på 5 minutter og tusla ut for å plukke han inn fra paddocen. Så der at den ene planken vi spikra for en stund tilbake var blitt sparka av, men det var ikke noe problem, så jeg orka ikke gjøre noe med det. Tok med Janko inn og børsta over han. Fortsatt tørr hest, og det er jo utrolig luksus! Putta på han senebelegg og reflekser, og jeg synes virkelig han så engasjert ut der han stod i boksen.

Fikk på han hodelaget, og Lena var også klar. Hun ga meg bein opp, og vi tusla bortover. Lena har ikke lyst til å ri Welly barbak, så hun leide bort. Jeg klarte ikke la være å ta bilde av det idylliske landskapet som viste seg rett utenfor stallen. Vakkert!

Hoppetihopp blir videofilma
Vi kom bort til banen, og der var Edle og Svarta. Litt upraktisk. De hadde akkurat kommet, så de hadde tenkt å være der litt. Lena og jeg begynte å bygge med hestene på slep, og banen vokste til etterhvert. Vi tenkte egentlig at vi kunne hoppa det på begge hender, men det blei bare til at vi hoppa det på høyre. Welly og Janko har løpt rundt selv før, men vi regnet med at det ville gå greit siden det ikke er noen av deres sitt territorium vi slapp dem på, og ingen behov for å beskytte området. Det gikk veldig greit å slippe dem sammen, og de snuste masse på hverandre og fløy frem og tilbake. Ingen sparking, biting eller bølling. Vi holdt dem i gang, og de flaksa rundt. Det endte med at vi hadde begge to løse og lot de hoppe sammen, og litt hver for seg. Hinderhøyden begynte med to små kryss, og ble etterhvert en rekk og en oxer på rundt 110-115. Det var tydelig at de synes det var slitsomt å hoppe, fordi det var tross alt endel snø på banen, og det er nå litt tungt å løpe i snø, så vi pressa dem ikke mer enn det. Janko stoppa en gang på metern, men da han fikk Welly foran seg var det ikke noe problem, og han hoppa det flere ganger. Flinke plutten min! Han var ikke like ivrig i dag som sist, men han jumpa over uten noe problem. Vi ga oss etter de hadde hoppa et par ganger over 115 hinderet, for de viste at det ikke var så gøy lengre, og at det var tungt. Vi bygde ned til to minihindre, fikk de over det, og da var det helt greit! Janko hoppa det først en gang etter at jeg hadde sluppet han over, også tok han det litt med ro, før han fant ut at han kunne ta det en gang til på egenhånd, bare for gøy. Søteste plutt! Klarte jo såklart å få mekka sammen en video i dag også, og den kan sees sånn omtrent [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/loshopp_jan.wmv]her.[/link]

To stykker?
Det var nok hopping for begge hestene da, så Lena festa tøylene på dem, og jeg rydda ned banen. Lena var kjempesliten etter å ha løpt etter hestene i snøen, så det å gå hjem igjen frista lite for henne. Hun lurte på om det gikk an å ri to på Janko og ha Welly som håndhest. Jeg har nå aldri prøvd det, men tenkte det ikke ville skade å prøve. Falt vi av, så falt vi iallefall mykt. Jeg fikk bein opp, og rei Janko bort til gjerdet på ridebanen. Der klatra Lena opp bak meg, og Janko leet ikke på et øre. Marte var tilfeldigvis der, så hun kunne ta bilde av oss. Artig!
Vi skritta hjem uten noe problem. Janko så ikke ut til å lide noen nød av å ha oss to oppå seg, og Welly var eksemplarisk som håndhest. Vi fikk dog noen merkelige blikk fra sjåfører som så oss. Tenker meg de tenkte at det ville nå vært mer praktisk å være en på hver hest. Vel hjemme fikk Janko litt koseklø på manken og på halen, og så veldig fornøyd ut med det. Enda mer fornøyd blei han da han fikk siloen sin. Han fikk også prøvesmake litt på kraftfôret, og det blei satt pris på. Han måtte sjekke om jeg hadde mer, noe jeg ikke hadde, så han gikk tilbake til siloen. Jeg var sikker på at jeg hadde glemt noe da jeg dro fra stallen, men jeg hadde ordna alt med Janko, og hadde med meg alt jeg skulle ha med meg, så jeg tror det bare var en følelse.
Enda en finfin dag i stallen med en god nyhet på formiddagen. Slikt liker man! Håper snøen holder seg til i morra, for da tenker jeg meg på lang og herlig barbaktur et eller annet sted og bare kose oss. Det er jo litt koselig med snø også da, jeg skal innrømme det. Det blir så mye lysere. Men jeg har jo fått inntrykk av at det ikke er så veldig garanti for at den blir liggende veldig lenge her på Sunnmøre. Vi får se. Nyter den så lenge den er her, og tar en dag som det kommer.

18.01.07 Det har blitt endel timer i stallen i dag, samt endel timer med rundtom med Janko. Litt snø som faller fra himmelen nå og da har satt den koselige prikken over i-en for dagen min.

Deilig med bare en hest
Det kjentes veldig ut som om det var lengesiden sist jeg hadde kun Janko å fokusere på da jeg var i stallen, så det var utrolig hvor fort ting gikk i dag. Janko er blitt helt fin i magen, så det tok meg omtrent ganske nøyaktig ti minutter å møkke over boksen hans og ha på ny flis. Deilig! Skulle egentlig tatt en halv sekk fra Ingvild, siden hun har lånt fra meg, men det kom jeg jo såklart på etter jeg hadde hatt flisa i boksen, så jeg får ta det seinere. Er jo ikke krise, jeg har tross alt tretten og en halv sekk med flis nå, så det skal nok holde en stund.

Bytta også vannet til Janko. Han har drukket lite i natt, men Helle pleier alltid å ha litt mer vann enn hva jeg har, pluss at han får endel vann i fôret sitt nå, så jeg regnet egentlig med at dette var en følge jeg ville se etterhvert. Henta han i paddocen et kvarter etter jeg hadde kommet i stallen. Klokka var da fem over tre, og jeg skulle være klar til å ri ut om en halvtimes tid.
Når jeg har med Janko inn i stallen må han alltid kikke seg litt rundt før han kan gå inn i boksen. Snuse litt her og der, sjekke at alt er som før, også kan han gå inn.

Vel inne må han jo selvsagt stille seg opp og bare se helt vakker ut. Nusseligste lille plutten.
Jeg kledde av han dekkenet og henta pussekassa. Janko var tørr, så jeg pussa raskt over han med gummiskrapa før jeg gikk over han med rotbørsten. Det er først nå i disse røyteperiodene man virkelig forstår meningen med børstene. Og priser seg lykkelig for at man har dem.
Børstene mine er for tiden fulle av møkk, men de funker jo til det de er ment til, så jeg får utsette vaskinga av dem til i sommer en gang. Foreløpig får jeg nøye meg med å være flink til å skrape ut hårene fra dem.

Jeg må virkelig si at jeg gleder meg til våren igjen når det begynner å bli litt varmere i været (selv om det er veldig koselig med vinter nå som snøen har kommet). Men jeg gleder meg av en grunn, og det er å få vaska gjennom halen til lille plutt. Den ser virkelig ikke fin ut nå, full av dreads, mer mørk brun enn lys gul, iallefall innerst mot rompa. Nei, han skal sannelig få seg en skikkelig rompevask med grønnsåpe og skrubb. Det må bare bli litt varmere i været.

Kjente og klemte på alle mulige vinkler på ryggen til Janko i dag mens jeg studerte reaksjonene hans nøye. Det var null reaksjon. Ingen tegn til vondt, ingen tegn til ubehag, ingenting. Men i det jeg kom med salen tuslet han bare pent til andre siden av boksen. Da jeg la den på viste han heller ingen tegn til anspenthet, agresjon eller noe, han stod bare stille. Jeg har jo fått bekreftet at salen passer, så jeg håper bare at det er en reaksjon som henger igjen fra da jeg hadde den andre salen og den ikke passet. At han forventer at det skal være vondt. Håper det går over, for det er ikke gøy at han går vekk når jeg kommer med salen. Festet den iallefall på han, på det ytterste hakket på gjorden, slik at den bare hang på.
Tok på reflekser både på Janko og på meg selv, for selv om jeg skulle ut og ri fire, ville det antagelig være mørkt når jeg skulle tilbake. Klarte ikke la være å ta bilde av de søteste potene i hele verden. De blir så morsomme når jeg har på reflekser eller beskyttere eller noe rundt beina hans, for de blir så veldig små akkurat der jeg har festa det. Sånn er det når man har hest med masse hovskjegg.

Vi hadde en liten kosestund før vi gikk ut, og jeg fikk tatt noen bilder av oss med selvutløser mens vi stod og snakka litt sammen. Man må ha noen samtaler innimellom. Janko og jeg har det forsåvidt ganske ofte, noe som egentlig er veldig koselig. Om Janko er enig i alt det jeg sier er jeg ikke helt sikker på, men han har nå ikke uttrykt så veldig misnøye under samtalene våre, så jeg tror han er ganske enig i hva jeg sier. Jeg har pakka meg godt inn i dressen min og er klar for å tusle meg ut på tur. Ingenting er så godt å ha på seg på tur som dressen min. Det er nesten så den fortjener en egen hyllest den også. Jeg får se om det ikke blir en dag.

På vei ut på tur måtte jeg slukke lysa på salrommet, så da venta Janko pent i stallgangen. Han er grei sånn altså. Jeg kan omtrent sette han hvor som helst, også står han. Funker ikke alltid om det er mat i nærheten, men sånn i hovedsak går det greit.

Ut på tur på vei opp til Liv Jorunn
Jeg tok med meg Janko ut, steig mindre elegant på fra høyresiden. Jeg er ikke helt stødig på den påstigningen, og når jeg atpåtil er meget godt innpakket med dress, så er det ikke alltid lett å kravle seg opp. Men jeg kom meg opp uten større problemer, og vi var klare for tur ned til Gregstallen først for å hente Maren og Tobba (som også skulle ta røntgen), også videre til Liv Jorunn.
I det vi gikk ut begynte det å snø litt. Skikkelig koselig å tasse avgårde i snøen. Jeg hadde tenkt tidligere på dagen at jeg kunne ta bilde av de nye hanskene mine mens jeg rei, og som tenkt så gjort. Helt til jeg kom på at jeg jo faktisk trenger den ene hånda mi for å holde kameraet, og ta bildet, så da blei det bare bilde av den ene hansken, med en Janko som tusler for seg selv, og den andre hansken i munnen.

Jeg måtte bare ta bilde av Rotsethornet og Rotevatn. Den hvite streken på høyresiden av Rotsethornet er Kalsethola, som vi pleier å ri opp og ned. Rotevatn er da det jeg refererer til når jeg snakker om at vi rir rundt ”vannet”. Hele vannet synes ikke her, men det er store deler av det. Fine turområdene våre!

Røntgen
Vi henta Maren og Tobba og skritta opp til Liv Jorunn. Vel fremme fikk Janko komme inn først. Vi skulle ta bildene inne i stallen, og Janko synes det var skikkelig spennende å være i ny stall. Janko måtte hilse på Odin, og da det var unnagjort var det røntginga som stod på planen. For å få røntga beinet måtte han opp å stå på en treplate som var rundt ti, femten cm. høy. Først fikk vi han oppå, men han synes det var litt skummelt, så han rygga ned igjen. Vi smatta litt på han, og vips så var han oppå igjen, og der stod han. Flinkeste lille plutten min! Følte litt at han var sirkushest der han stod på skrå og kikka.

Røntgenbildene blei tatt uten større problemer, og jeg håper bare de blei noe av. Da han var ferdig var det Tobba sin tur, og Janko fikk låne en ledig boks i stallen mens vi ventet på at Tobba skulle bli ferdig. Han blei stående tvers over gangen for Odin, og det var jo nesten litt spennende. Stallgangen er såpass brei at de ikke fikk hilst, men de hadde veldig lyst.
Janko fant ut at det var mat i boksen, så han blei opptatt med det. Det var tilogmed høy, og det var jo godt jo! Men det var litt spennende å følge med på hva jeg dreiv på med også da. Jeg hadde tatt av han hodelaget så han skulle slippe og stå å gomle med bitt.

Banetrening
Røntginga av Tobba gikk fort, så jeg tok på hodelaget til Janko, og vi rei tilbake til Gregstallen. Der forlot vi Maren og Tobba, og skritta videre til banen. På vei bortover Markaveien begynte det å snø så fint, og Janko fikk store fine snøflak i manen. Idyll! Jeg trava bortover veien og opp til ridebanen. Janko så oppoverbakke og fikk sneket inn et galoppsteg, men var rett nede i trav igjen i det jeg sa ifra at det var trav han skulle holde. Vi trava inn på ridebanen, og prøvde oss på å jobbe litt. Det er mulig det ikke er det lureste jeg har gjort å trave opp til ridebanen, for Janko var i fyr og flamme, og det var ikke snakk om å gå i et rolig tempo. At det var litt snø på banen gjorde også at han måtte løfte beina litt ekstra, særlig i begynnelsen. Og når man må jobbe, da må man jo vitterlig løpe fort må vite! Det blei endel stress i dag, men vi jobba masse åttetall, jeg prøvde å slappe av til den store gullmedalje, volter, og vi trente masse innenfor sporet. Lagde oss nesten vårt eget spor innafor sporet. Etterhvert roa han seg veldig, og jobba flott både i skritt og trav. Så prøvde jeg meg på noen sjenkelvikninger i skritt, noe som faktisk gikk overraskende bra. Jeg var fornøyd. Så prøvde vi i trav. Da var vi inne på løpinga igjen, så det var nesten bare å gi opp. Fikk til en sjenkelvikning til venstre som satt som et skudd. Det var ikke snakk om mer enn tre-fire steg, men de var til gjengjeld perfekte. På venstrehånd når vi skulle ta vikningen til høyre ga jeg meg da han gikk med nesa nogen lunde nedover, og hadde et akseptabelt tempo. Trava han ned i en dyp form før jeg ga han lange tøyler og roa ned til skritt.

Litt lek
Janko var ikke veldig svett, men litt. Jeg hoppa av, leide han ut av banen, bort til lyset og skrudde på det. I had a plan! Leide Janko inn på banen igjen, løsna salgjorden, tok av tøylene, tok av salen, og hang den på gjerdet, og gikk litt rundt med Janko. Han fulgte pent etter meg, uten problem. Blei noget fornærma da jeg husja han fra meg, men han skjønte at han var fri, så han tok et par runder i galopp. Litt deilig var det å få strekke på beina.

Tenkte han skulle få rulle seg, men det så ikke helt ut til at han tok det poenget. Han havnet etter et par runder tilbake ved utgangsporten. Jeg husja han vekk igjen, og han trava fornærma til motsatt side av banen. Der skritta han litt rundt før han fant ut at han måtte på do. Da tissepausen var ferdig tassa han nærmere meg igjen, og fant ut på veien at nå var en fin tid å rulle seg. Såklart måtte han rulle seg så nærme gjerdet han kunne. Han rulla og trilla og snøfta og koste seg i snøen. Kom seg rundt gjorde han også. Søte plutten! Da han hadde rulla lenge og vel reiste han seg opp, kom tassende rett forbi meg og stelte seg ved porten og kikka over. ”Mamma, jeg vil hjem!”

Det grønne, hestespisende monsteret!
På vei hjem traff vi på et megaskummelt monster. Fysj og fy, så grusomt det var!
Vi kunne jo ikke la være å gå bort og sjekke det ut da. ”Jeg er sikker på den biter. Helt sikker! Joda! Jeg veit det kommer til å skje! NEeeEEi, jeg vil ikke gå bort til den! Iiiik! ......(tenkepause)...... Hm... Okei da, jeg kan kanskje se litt på den. Den lukter jo litt.. Spennende. Snusesnuse. Hva er det som befinner seg inni her’a?” Og omtrent her stakk han hele hodet inni. Synd jeg ikke fikk tatt bilde av det, for han var utrolig nusselig der han stod med hele hodet inni søppelkassa.

Vi overvant det hestespisende monsteret og kunne skritte lykkelige vidrere mot stallen. Jeg skjønner ikke helt hva som gikk av Janko på vei hjem, men det er vel ikke meninga at jeg skal forstå alt her i verden heller. Han har nesten alltid vært litt interessert i hva som befinner seg på den andre siden av veien, men i dag var det helt ekstremt. Det er jo selvsagt utrolig kjedelig at vi alltid må gå på den ene siden av veien når det jo såklart er den andre siden som er mest spennende! Så i dag tenkte Janko litt for mange ganger å ta saken i egne høver, og utforske ”the other side”. At han må gå over grøftekanten og bilveien for å komme dit så ikke ut til å ense han. Jeg lot han gå, men blei nødt til å stoppe han flere ganger før han vimsa ut i trafikken. Ikke særlig populært å tasse rett ut foran en bil heller. Refleks eller ikke, det hjelper nok ikke så mye da. Jeg fikk holdt Janko på riktig side av veien, men hele turen hjem ville han helst over på andre siden. Da vi skritta opp til stalle mente han det var en god idé å tusle litt opp på det ene jordet, for det var nemlig noen som holdt på med noe ved en garasje et godt stykke unna, og Janko måtte jo bare sjekke at ting blei gjort riktig for seg. Han stoppa, titta litt på folka som jobba i garasjen, og skritta videre. Jeg styrte han ned på veien igjen, og vi rei opp til stallen. Igjen et ypperlig eksempel på hvor gode sansene til disse dyra våre egentlig er.

Inn i varm stall
Vel hjemme salte jeg fort av og henta manbørsten så jeg kunne klø han litt. Halen blei klødd, før jeg gikk over til manken. Han hadde jo ingen å klø tilbake på stakar, så da fikk veggen mellom boksene til Janko og Lassi seg en liten massasje.

Jeg kan jo ikke unngå det: Mulebilde! Denne gangen, koseleppe. Den er ikke til å ta feil av. Søteste, vakreste, nydeligste mulen i hele verden! Rart jeg nusser og susser på denne mulen? Nix!

Da vi hadde kost ferdig rørte jeg alt av remedier Janko skal ha inn i fôret, og det blei en god grøt. Blanda ut 0,5 liter med betfiber med 2 liter vann i dag, og det så ut til å gi en ganske god konsistens. Ga han silo noe han, som alltid, var glad for å få. Han gomla fornøyd, jeg stjal meg til en nuss, sa hadet til folka i stallen og brummet meg opp til Liv Jorunn.

Bildene
Hentet røntgenbildene oppe hos Liv Jorunn, og kjørte dem rett til Ørsta og veterinæren som sa hun skulle få fremkalt dem. Hun hadde ikke tid akkurat da jeg var der, men hun trodde hun ville rekke å gjøre det i løpet av kvelden. Jeg kunne uansett få hente kassettene i morra. Jeg var dum nok til å ikke ha telefonen i nærheten i kveld, for veterinæren har prøvd å ringe meg. Det er litt seint å ringe tilbake nå, så jeg får vente til i morra med å få høre hva hun har å si. Det skal bli litt spennende i og med at jeg ikke helt veit om bildene blei slik hun ønsket. Jeg ringte henne tidligere i dag og hørte hvordan vi burde ta bildene, så vi prøvde å følge instruksene hennes da vi tok bildene. Får bare krysse fingre for at bildene blei bra nok, og at hun får sett om det er noe der, og eventuelt hva det er. Det har vært en finfin dag i stallen, koselig å farte litt rundt. Ikke den beste økten på banen vi har hatt, men helt ok. Koooselig med snø iallefall! I morra har jeg avtalt med Lena at vi skal prøve å løshoppe, så det skal bli riktig så spennende. Vi blir nok ikke å slippe hestene sammen på banen, men vi får se hva vi får til. Gøy skal det nok bli. Og kamera skal med!

17.01.07 Onsdag er Helle-dag, så jeg skulle jo ikke i stallen. Neida. Hvor endte jeg opp i en times tid i ettermiddag? Joda, stallen!

Flis
Ingvild trengte flis, så istedetfor å kjøpe atten sekker fra FK, så spleisa vi også fikk vi ni hver. Jeg tror egentlig ikke jeg trengte flis enda, for jeg hadde fem sekker igjen (pluss en halv som Ingvild har lånt), men siden Ingvild skulle ha så kunne jeg bare slenge meg med. Hun hadde en som kunne kjøre flisa for oss også, så da sparte vi noen kroner på det. Halv fem troppet vi mannssterke (iallefall Ingvild og jeg) opp på FK og kjøpte oss atten sekker med flis. Jeg kom over noen litt tykke hansker som kosta 49,-, og siden jeg føler jeg trenger hansker (noe som faktisk er sant, det jeg har ser helt forferdelige ut, og er kalde), så kjøpte jeg dem. Hadde mest lyst på svarte, men det hadde de bare i medium og large, så da blei det brune. Finker nok det også. Det er jo ridehansker det er snakk om. Vi fikk flisa på hengeren, og kjørte til stallen. Der var det å bære inn de atten sekkene. Jeg trilla to og to på trillebår, Ingvild og Kjell (sjåfør) bar inn en og en sekk. De er jo så upraktiske! Ti ganger lettere å trille! Ingvild skjønte det på de siste sekkene, for da tok hun trillebåra mi og jeg måtte bære. Men med min fantastiske muskelstyrke så var jo det såklart ikke det noe problem.

Jankoplutt
Helle møkka da jeg kom. Hun hadde vært flink og lagt fôret til Janko i bløt. Hun hadde ikke tid til å ri han, men tok han med på en liten leietur ned bakken og et stykke før hun kom tilbake. Greit at han fikk strukket litt på potene sine. Vel inne fikk han silo, og jeg vimsa rundt og stjal litt nusser fra Janko, hjalp Ingvild med å se på ny sal til Lassi, kikka litt på bittet, vimsa rundt, gjorde alt og ingenting. Helle hadde dårlig tid, så hun lurte på om jeg kunne fikse reste av fôret til Janko. Joda, såklart. Ikke noe problem det. Gjorde det klart, vimsa litt mer rundt, før jeg endelig kom meg i bilen og hjem. Hadde da vært i stallen i en times tid. Jaja. Jeg er skikkelig dårlig til ikke å være i stallen! I morra blir det opp til Liv Jorunn og prøve å få tatt røntgen av beina til Janko. Det skal sendes til Eid slik at de får fremkalt det og sett på det. Det skal bli så utrolig spennende å finne ut hva det er for noe. Håper Janko står pent når poten hans skal røntges, for det blir jo ikke akkurat noe doping av han. Vi krysser fingre og bein!

16.01.07 I dag var det time med Henriette som stod på planen, og planen blei fulgt. I tillegg fikk jeg besøk av smeden som kom med snodige opplysninger. En snål dag.

​Mange hester
Jeg fikk tidlig i dag spørsmål av Ingvild om jeg kunne ta inn Lassi eller gi henne mat når jeg var ferdig på time. Joda, såklart. Ikke noe problem. Litt seinere på dagen fikk jeg melding fra Stine om jeg kunne ta Charlot i dag, og joda, såklart kunne jeg det. Møkke, vann og fôr til en ekstra hest er ikke noe problem. Litt seinere ringte Lena og lurte på om jeg ikke kunne bytte dekken på Welly når jeg kom opp i stallen. Jupp! Det kunne jeg såklart. Følte litt at jeg hadde ansvaret for hele stallen i dag, men det er jo egentlig bare koselig. Hestene er jo så søte og snille, så det skulle bare mangle. Kom opp i stallen rundt ti på fem. Hadde planlagt nøye hvor lang tid jeg skulle bruke, men det skar seg jo som alltid. Måtte sende noen meldinger ogsånn, så det gikk jo fem-ti minutter der, også vips så blei jeg stressa. Møkka over Charlotten og Janko sine bokser, og henta Janko ute i paddocen. Han blei med inn og jeg børsta raskt over han. Det har kun snødd og hagla i dag, så han var utrolig nok tørr på hele seg. Kjempedeilig! Klokka blei halv seks, og jeg salte på. Han reagerte litt på salen i dag, så jeg skjønner ikke dette i det heletatt. Uff, vanskelig! Den skal jo passe! Det kan jo hende at det er det at han forventer å få vondt, og dermed stresser når jeg kommer med salen, for han viser ingen tegn til ryggvondt når jeg kjenner på ryggen hans. Nei, huff. Jeg må ta tiden til hjelp og håpe at det ordner seg. Var passe stressa, så glemte både refleksvest og pisk, men Janko hadde reflekser på seg, og jeg rir jo egentlig helst uten pisk, så det fikk gå greit. Kravla meg opp på han, og skritta i godt tempo med nesa mot banen.

Jobbetijobb
Var litt skeptisk på hvordan føret på banen ville være, men den viste seg å være veldig bra. Fin blanding av snø og grus, og siden det hadde vært tre timer før vi (Liv Jorunn og jeg) skulle ri, så var banen godt opptråkka. Vi begynte med å jobbe i trav på store og små åttetall. Bøy og tøy og slaaapp av.. Etter litt jobbing fikk jeg fiska ned snuten til Janko fra månen, og vi begynte å snakke litt sammen. Da gikk alt riktig så mye bedre. Helt til vi fikk beskjed om å ri opp kvartlinja og ri sjenkelvikninger ut til sporet. Vel. Akkurat i det jeg vendte Janko opp kvartlinja var det helt forferdelig vanskelig og huff og uff og æsj! Hvor blei det liksom av veggen man kunne støtte seg på da!? Snuten hans havnet tilbake på månen igjen, og jeg måtte spørre riktig så pent flere ganger før jeg fikk den på plass igjen. På langsiden på andre siden (hvor han fikk gå innat gjerdet) gikk han helt fortreffelig. Så joda. Samling på midtlinje, kvartlinje, og alle andre linjer hvor han ikke får støtte seg på noe skal jobbes mer med gitt. Vi fikk til et par steg litt her og der i sjenkelvikninga, men det blei mye stress både fra Janko og min side. Jeg tror jeg rei 40% av timen i noe som kan ligne på en blanding av topunktsist og en spent fjør. Ikke så veldig bra, men jeg tok meg i det et par ganger og retta meg opp, satt meg tilbake og prøvde å slappe av. Det er ikke alltid like lett, men vi gjør så godt vi kan. Da vi fikk til et par steg med nesen.. Ikke helt på månen, men kanskje rundt i tretoppene et sted, da ga vi oss med det og klappet flinke lille plutten som faktisk prøver så godt han kan, og lot han få en liten skrittepause før vi begynte med galoppen. Skritta litt, jobba frem i trav, fikk ordentlig samling, forberedte galoppen (med ordentlig halvparade og "hei hest, nå skjer det noe) uten å miste samlingen og fattet. Fikk til en ok fatning uten bukk, og Janko gikk faktisk med nesa pent ned de første stegene. Det blei litt mer løpete etterhvert, så jeg tok han ned i trav igjen og fatta ny galopp. En perfekt fatning hvor jeg virkelig rei inn i fatninga. Herlig. Rei et par runder før jeg brukte en hel runde på å bryte av til trav. Det er jo bare SÅ gøy å løpe når man først får lov! Når han kom ned i trav igjen var det et par steg hvor han gikk utrolig fint også blei det bare "næmmen. Jeg vil løpeløpeløpeløpeløpe!". Så vi jobba oss sakte men sikkert ned i både tempo og tankegang før vi bytta hånd og hadde to fatninger på venstrehånden også. Fatningene sitter som et skudd, det er tempoet som ikke helt er på plass. Enda. Det kommer seg! Henriette sa at hun så forskjell allerede fra forrige gang. Om det er det at Janko har forandra seg mye er jeg usikker på, men det kan meget mulig ha noe med meg å gjøre. Flink var han iallefall, og galoppen skal jobbes mer med (som alltid). Da vi hadde galoppert et par storvolter skulle vi trene litt mer på sjenkelvikningene. Det viste seg å være heller vanskelig, for når Janko først har fått lov å galoppere, så er han ikke alltid like villig til å holde seg i et rolig tempo i etterkant. Og tempo er en faktor som er litt grei å kunne regulere når man skal ri f.eks sjenkelvikninger. Når lille plutt samtidig klarer å tolke alt som kan ligne på sideførende sjenkel som "løpe"sjenkel, så resulterer det i anspent meg, stressa hest og bare rot. Vi fikk roa ned tankegangen etter x antall volter, men det var noe med den kvartlinja som bare inbød til løping. Iallefall for Janko sin del. Vi fikk etterhvert til noe som kunne ligne på en sjenkelvikning et par steg iallefall med nesa på høyde med tretoppene, og tempoet på linje med en lastebil. Vel, plutten skal iallefall ha masse kredit for at han prøver, for det gjør han virkelig! Men jeg veit jo fra før av at dersom ting blir vanskelig å skjønne, eller tungt å gjøre, så reagerer han med å løpe. Heldigvis har han kommet seg fra dette i galoppen. Har ikke opplevd at han har stukket på lenge nå, bank i bordet. Vi tok sjenkelvikningen et par ganger i skritt før vi ga oss, og masse klapp og kos. Flink plutt! Ikke helt fornøyd med min egen innsats, men jeg skal prøve å få trent litt på dette en av dagene før neste time, så kanskje det sitter litt bedre etterhvert. Slappe av er stikkordet!

Smeden finner rare (positive) ting
Vi skritta litt på banen før vi vendte nesa hjemover. Da jeg skulle si hadet til Liv Jorun kjente jeg tilfeldigvis at mobilen min ringte, noe som jeg synes var ganske godt gjort i og med at jeg hadde den på pip og vibrering (den piper en gang, og ligger ellers bare og vibrerer), og jeg hadde på meg sikkerhetsvest under jakka. Men jeg registrerte at den ringte, og så at det var smeden. Han var i stallen. Ringte han på søndag og lurte på om han kunne ta en tur oppom i og med at Janko har knukket tuppen på den ene brodden. Han sa han kunne stikke innom i dag. Jeg sa til han at timen var fra 17.45 - 18.30, som den var sist, men den blei flytta i dag, så den varte til 18.45, og somlete som jeg er så var jeg et stykke unna stallen i det han ringte klokka 18.58. Han lurte på hvor jeg var, og jeg sa at jeg var på vei og skulle kjappe meg så fort jeg kunne. Fikk da til svar at "Neida, ta det helt med ro. Du kan ikke komme med sprengt hest. Jeg tar meg en kopp kaffe jeg!". Skritta Janko hjem, og smeden venta i bilen. Tok med Janko inn i boksen, salte av, lot han klø seg litt før jeg tok på grima og tok han med ut på stallgangen. Problemet med brodden blei fiksa på 1-2-3 ved at han slo inn den andre slik at de blei like høye. Kunne nesten gjort det selv. Janko var, utrolig nok, helt tørr på potene sine. Jeg hadde spylt dem før jeg rei ut, men nå var han helt tørr. Bamselabbene mine! Jeg fortalte smeden om at jeg skal få ta røntgen på torsdag, og han synes det hørtes bra ut. Så ville han kjenne på beinet til Janko. Han lufta jo tanken sist han skodde at det kunne hende det var falsk ringhov i og med at han mente det hadde flytta seg litt siden første gang han skodde. Han satte seg ned, kjente, tok, følte, klemte og tenkte. Kjente på det motsatte beinet, og kjente på begge. Kjente litt mer og så litt forundra ut før han sa noe sånt som at "Hm.. Dette var rart. Nå kjennes det ut som om det er borte. Jeg klarer ikke kjenne noe vesentlig forskjell på disse beina jeg. Han er varm her (høyre frem, det "skadde" beinet), men han er jo også varm her (venstre frem). Så det er jo helt likt." Jeg bøyde meg ned for å kjenne selv, og uten at jeg har så mye peiling, men jeg kjente virkelig ikke forskjell på de to beina jeg heller. Smeden så bare rart på meg og kunne ikke skjønne. Ringfot skal da ikke forsvinne! Så smeden gleder seg også til jeg får tatt røntgen av det og får konstantert hva det er for noe, for dette var et tydelig tilfelle som han selv sa "ikke er etter læreboka". Så.. Nå skal det virkelig bli spennende med røntgen og se hva som skjer, hva det er for noe ulumskheter som befinner seg i foten hans, eller kanskje det ikke er noe i det heletatt. Tenk om, tenk om. Men det var virkelig rart å kjenne på beinet til Janko, for det var.. Ja.. Helt normalt. Så nå er både smed og jeg veldig spent på å se hva røntgen sier. Etter vi hadde sett oss ferdig på Janko viste han at han ville inn i boksen sin, så det fikk han. Blei stående å prate hest med hovslageren over en halvtime etterpå, noe som var skikkelig koselig. Det er så utrolig hyggelig når folk som omgås hestene dine virkelig tar seg tid, og virkelig bryr seg om hestene. Jeg tror ikke jeg kunne fått bedre smed enn han jeg bruker nå. Han skal riktignok gå opp en 100-lapp på skoingene nå, men vettuhva. Han er så utrolig dyktig og tar seg så tid både til å sko, å forklare og til å bry seg om hestene, så guri land. Ikke søren om jeg bytter! Han er verdt hver eneste krone!

Kvelds!
Janko hadde stått og spurt pent om mat hele tiden mens jeg snakka med smeden. Han er ikke den som står å maser, heldigvis, men jeg ser jo tydelig på han at han har lyst på. Han fikk servert siloen sin, og gomlet fornøyd på den mens jeg ordna vannet til Charlot, som jeg ikke hadde rukket tidligere. Fôra kraftfor til hestene, og Janko fikk grøten sin. I morra er det full overgang til bare betfiber, men tenker det skal gå bra. Han slafser det nå i seg, lykkelig som bare det. Jeg satt meg ned i boksdøra hans og skreiv en lapp til Helle i morra om det nye fôret. Janko slafsa og slurpa bak meg, og jeg skreiv lappen. Fikk enda et blinkskudd av denne sexy mulen hans da. Jeg tror jeg må vurdere smekke eller noe lignende. Flytende fôr blir jo gris! Og beklager altså, men jeg må jo bare ta dette bilde i storformat.

Appetittelig ja? Skikkelig! Få på litt slafselyd på det bildet, så er alt perfekt! Han spiste opp betfiberet og gikk tilbake til siloen. Da han hadde spist litt silo kom han for å gi meg en nuss på skuldra, så jeg fikk litt betfibergugge på både kinnet og jakka. Takk og lov for at han hadde tørka av seg det meste på siloen først. Skreiv ferdig lappen til Helle, kosta over stallgangen, slukka alle lys og sa natta til alle pånnisene. En fin dag i stallen, fin trening og interessante oppdagelser av smeden!

15.01.07 I dag har livet vært særdeles urettferdig. Bare spør Janko! (okei, så blei det rettferdig igjen, men det tok litt tid)

Opp seint
Kom meg ikke opp i stallen før litt over halv seks i dag. Linn lurte på om ikke jeg kunne ta Fix, så da jeg kom opp møkka jeg over boksen både til Fix og til Janko og bytta vann til dem. Ga mat til Fix, og henta henne inn. Veldig fornøyd med å komme inn var hun, og jeg tok av henne utedekkent og retta på dekkenet under. Etterhvert kom Ingvild opp, og på grunn av at vi var så seint i stallen hadde hun med seg fem termoser med varmt vann sånn at betfiberet skulle løse seg opp fort. Vi hadde vannet oppi, og det som skjedde var jo helt fascinerende! Svupp sa det, også var det blitt grøt! Det gikk på en-to-tre. Har nå gått opp til 4 dl betfiber, og ned til 1 dl bygg. På onsdag tenker jeg at ting er på plass, med 5 dl betfiber og null bygg. Ingvild og jeg henta Janko og Lassi i paddocen, og det var en stk. Janko som var meget klar i sitt kroppspråk hva han ville da han hadde kommet inn.

Furten hest
Somregel, når jeg tar inn Janko så seint som det blei i dag (rundt halv syv) pleier det å være fordi han har fri, så han pleier da å komme rett inn til mat, og Janko var veldig klar for mat. Men det var jo ikke noe mat servert i krybba. Og det var nesten litt tragisk, så han måtte trampe litt rundt, glefse etter Lassi et utall ganger, snuse både i silokrybba og vanlig krybba og tilbake til silokrybba igjen. Det kunne jo hende at det kom noe? Men den gang ei. Det eneste som kom var en stk. Ragnhild med et hodelag, og det var ikke godt mottatt, da blei det "om jeg steller meg i hjørnet her og later som om jeg er skikkelig, skikkelig liten, så kanskje hun ikke ser meg!" Jeg kledde på han hodelaget og reflekser og meg selv regntøy, også var vi klare for rolig tur. Ingvild skulle hjelpe meg å gi meg bein opp. Trenger ikke overbelaste ryggen hans mer enn nødvendig. Ingvild var veldig flink til å gi bein, nesten litt for flink, så det var bare på nippet at jeg ikke stod pent plassert på andre siden av Janko. Fikk dratt meg opp slik at jeg blei sittende midt på Janko, også bar det ut på tur. Vi hadde ikke kommet oss ned bakken fra stallen engang før Lena, Stine og Elise kom tilbake fra tur som de hadde vært på. Når Janko forstod at de tre skulle hjem (til mat!), og han ikke skulle det, da blei han skikkelig furt, og blei bare gående og kikke seg bakover og prøve å snu og synes rett og slett veldig synd på seg selv der han måtte traske avgårde på asfalten.

"Jeg veit godt hvor jeg bor!"
Vi kom oss litt nedover veien, og Janko glemte at han ville hjem. Han skritta godt frem, og vi rei ned mot Rimi. Blei endel skritting på asfalt i dag, men det er greit innimellom det også. Da vi kom inn på grusveien trava vi et lite stykke før vi gikk ned i skritt, trava et lite stykke, ned i skritt også rei vi to volter på veien bare sånn at han skulle være obs på at jeg fortsatt bestemmer hvor han skal gå. Da voltene var ferdig vendte vi nesa hjemover og hadde en liten travstrekke der og. Kom bort til fotballbanen som alltid er like interessant. Janko er ikke hankjønn for ingenting må vite. Fotball er spennende, så når vi går forbi der er øra spissa mot banen, og blikket følger den hele veien rundt. Jeg stoppa for å rette på refleksdekkenet hans, og det er skommelt! Huff og uff! Fikk det på plass etter litt tripping, og vi skritta videre og hjem. På vei opp mot stallen skritta jeg forbi veien som går opp til stallen. Det kom litt overraskende på lille plutt, og jeg tror tankegangen hans omtrent var som dette: "Yes, nå skal vi hjem til mat! Bare opp til venstre også opp den bakken der nå, så er vi fremme. O lykke! Ehm.. Døh.. Oppå der.. Vi skal til.. Venstre her ja? Venstre ja? HaLLo!? VENSTRE! Pokker.. Vi skulle ikke til venstre. Rett fram. Sukk. Hm.. Heeelt sikker på at vi ikke skulle til venstre? Jeg tror nemlig vi skulle til venstre skjønner du. Tar du hintet om jeg bare ser veldig tydelig opp til venstre og spisser ørene mine og ser veldig søt ut? Ikke meninga å mase altså, men maten er DEN veien. Til venstre! Oi, vi snur. Til høyre. Hmmm.. Næmmen se! Vi er på vei hjem! Yay! Døh, oppå der, maten er opp til høøøøyre! Skjønner? Høyre!"

Kvelds
Janko fikk komme inn, og det blei litt kløing før han fikk servert siloen sin. Han kasta seg glupsk over det, men var enda mer gira på betforet. Det blei servert litt lunket, siden vannet ikke hadde hatt tid til å avkjøle seg, men det så ikke ut til å plage hestene noe. Janko slurpa og slafsa og fikk i seg maten sin så raskt som bare det. Da han var ferdig med betfiberet var det tilbake til siloen, og jeg stjal meg til en nuss. Omtrent slik ser det ut når Janko fisker opp litt betfiber fra krybba.
Og omtrent slik ser han ut når han tygger. Ser ut som om han står og virkelig smaker på maten. Søte plutten!

Charlot
Fikk jo ikke noe fint bilde av Charlot når jeg hadde henne i helga, men fikk et litt finere bilde av henne i dag, så tenkte jeg bare måtte ta det med sånn at det synes litt bedre hvor søt hun er. Skikkelig store ører på den hoppa, men hun er jo bare skjønn. Søt varmblodstraver!

Røntgen
Ingvild og jeg sjekka dørene på boksene før vi slukka lyset og sa natta til hestene. I morra blir det forhåpentligvis time, og det er nå avklart at det blir røntgen av beinet til Janko på torsdag. Han har jo denne kanskje-muligense ringhoven sin, som kanskje muligens ikke er ringhov allikevel, så det skal bli godt å få tatt røntgen av beinet sånn at jeg kanskje får avklart hva det er. Men det er sånn at jeg bare har to bilder til rådighet, og bildene skal tas hos en som ikke er veterinær. Så om det er noen som har peiling på om det er noen speiselle vinkler man bør ta bilde fra for at veterinæren skal se det best mulig, så ville jeg blitt glad for en liten kommentar. Så får vi bare krysse fingra om at ting går bra!

14.01.07 Det har kommet litt snø i løpet av natta, så jeg tenkte at det kanskje kunne gå an å få hoppa littt på banen i dag. Evig optimist. Optimismen min viste seg ganske fort å bli lagt i grus (evt. snø), så det blei en lang tur på Linn og meg istedet. Og for dere som ikke har gode turmuligheter hos dere, finn frem anti-misunnelses-kremen og smør dere godt inn!

​Lang tid til pusling
Dro opp i stallen klokka ett, og plukka opp Linn på veien. Tenkte jeg kunne prøve å være litt rask i stallen i dag, så jeg kanskje fikk lest litt på kvelden. Skolearbeid må liksom prioriteres, men jeg er skikkelig dårlig på prioritering. Føler jeg bør bli litt flinkere på den fronten ja. Vel. Det har jo da kommet litt snø i løpet av natta, og det er alltid like spennende å kjøre opp bakken til stallen. Enten så går det, eller så går det ikke. I dag gikk det akkurat. Får se i morra om det går da og, håper det. Om ikke det går må jeg parkere et stykke unna og gå opp. Men det går vel det også.

Jeg møkka over boksen til Charlot og Janko sin før jeg ordna fôr og vann. Da det var gjort henta jeg Janko i paddocen, og tok han med inn. Kledde av han dekkenet og starta den berømmelige kampen mot pelsen. Her er det ikke mye kampen for tilværelsen, her er det kampen mot pelsen. I dag følte jeg at jeg satt inn et ordentlig nådestøt, da jeg stod sikkert i en halvtime og gnikka og gnukka løs pels fra han. Det befinner seg jo fortsatt endel pels på lille klumpen (jeg skal vel ikke påstå at jeg ser noe særlig forskjell fra noen dager tilbake, men det kommer seg vel). Børsta over med rotbørsten før jeg henta hodelaget og varma bittet lenge og vel. Linn ville være med bort på banen og se om det funka å hoppe, så vi salte på og var klare for å ri bortover. Janko var skikkelig klar for å dra ut. Stod i hjørnet av boksen, slappa helt av, og bare tok livet med ro. Jeg rir jo i sprangsalen til Lena nå, og det er litt morsomt med gjorden der, for jeg må virkelig passe på å etterstramme den, for om jeg ikke gjør det er det meget stor fare for at jeg en gang blir liggende strødd utover bakken med grus langt ned i halsen. Janko skal iallefall ha det at han er flink å blåse seg opp!

Endring i planer = videofilming
Vi skritta opp mot banen. På veien møtte vi på Janita som var litt skeptisk til hvordan det ville være å hoppe på føret i dag. Men vi måtte jo opp og se, så vi rei videre, og opp til banen. Da vi kom opp dit var det et lag med snø øverst, men det skulle veldig lite til for at hestene kom helt ned til grusen, og den var beinhard, så jeg konstanterte med at det ville bli for hardt å hoppe. Vi la heller ut på tur. Ikke visste vi hvor vi skulle, men Janita snakka om at en traktor hadde kjørt og lagd fint spor oppover en skogsvei, så vi tenkte kanskje vi kunne prøve den. Jeg satt meg med stigbøylene i kryss over salen, så jeg blei sittende uten Tenkte det kunne være greit å få litt balansetrening, pluss at jeg kanskje ikke ville bli så kald på beina da. Bortover veien vi rei var det flott føre, så jeg spurte Linn om vi skulle trave. Joda, og vi travet. Jeg rei først lett på Janko (uten stigbøyler), og følte faktisk jeg klarte det ganske lenge. Men gud så slitsomt da! Måtte bite i det sure eple og sitte nede en periode. God trim iallefall! Vi trava et ganske godt stykke, og Janko var den første delen ganske stressa og løpete, men når han fikk tenkt seg litt om var det egentlig helt greit å gå i et rolig tempo, og i en fin og avslappa form. Da var han jo virkelig helt nydelig å sitte på uten stigbøyler. Kanonflott.

Vi roa etterhvert ned til skritt, og rei bortover traktorveien. Tusla i rolig tempo oppover, og hestene fikk litt tilbake pusten. Da vi hadde kommet oss litt avgårde trava vi litt igjen før vi fatta en "rolig" galopp. Jeg satset på å ri uten stigbøyler i galoppen også, så ville ha det litt rolig. Janko var ikke helt enig, men vi klarte å inngå et delvis kompromiss om en okei fart etterhvert. Brøyt av til trav og skritt før han blei for sliten, og fortsatte å skritte oppover. Så en sånn fin bakke hvor man hadde god utsikt nedover, og tenkte på at det ville vært artig å ha film av meg og Janko i galopp oppver. Som tenkt, så gjort. Linn stilte opp som fotograf, også var det bare å ri litt ned i bakken og galoppere opp. Første gangen bråsvingte Janko inn til Fix, noe som kom litt uforbered på meg. Jeg tok han med litt lengre opp før jeg snudde, rei ned igjen og rei en gang til. Kjempegøy! Videoen kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/snolek.wmv]her.[/link]

Snill traktormann
Da vi begge hadde galoppert litt for kamera fant vi ut at vi kunne ri inn en helt snødekt vei (om det er vei en gang veit jeg faktisk ikke), og som tenkt så gjort. Jeg kravla meg opp på Janko og vi satte fart innover. Hestene vassa i snø til knærne, og pusta og snøfta der de tråkka seg fremover. Skikkelig søte! Linn og jeg fant etterhvert ut at vi kunne snu, da det blei litt usikkert å ri videre oppover med 30 cm snø på steder vi ikke helt veit hvor veien går, eller om det faktisk går en vei.

Da vi kom tilbake til traktorveien fortsatte vi litt oppover fordi vi ville se hvor langt opp vi kom. Etter vi hadde gått 30 meter opp så vi det kom en traktor nedover mot oss, så vi snudde for å gå inn veien vi hadde utforska. Fix er ikke helt trygg på biler, og en svær traktor er liksom ikke det kuleste å møte. Vi stoppa og venta, og da traktormannen kom ned til oss så vi at han hadde laaaange tømmerstokker bak seg. Han stoppa traktoren da han kom ned til oss, og vi lurte litt på hvorfor. Han åpna døra og spurte veldig pent om det var mulighet for at vi kunne ri et annet sted, da hestene tråkka opp ned til grusen, og han var litt avhengig av å ikke få sand i tømmeret sitt. Han spurte på en så pen måte, at vi kunne jo på ingen måte si noe annet enn at vi såklart skulle ri et annet sted. Det er så bra med folk som faktisk har vett til å spørre pent istedetfor å kjefte oss sønder og sammen. Såklart skal vi ikke ri der når vi får en god forklaring på hvorfor vi ikke kan ri der! Vi droppa da vår videre utforsking oppover og skritta heller ned og tilbake mot ridebanen og med nesa vendt hjem.

Rundt vannet også? Hrmf!
Vi kom etterhvert forbi ridebanen og ut på den veien som til høyre går hjem, og til venstre går ned og rundt vannet. Linn og jeg hadde bestemt oss for å ri rundt vannet, men Janko var ikke helt enig, så han måtte først protestere litt ved at han måtte hardt prøve å gå til høyre, og snu og gå tilbake. Når han skjønte at han ikke fikk lov til det gikk han i et tempo som ligner det tempoet en skilpadde har i sirup. Det var helt utrolig. Hele veien nedover til Vassbotnen gikk han bare og furta. Etterhvert klarte han å legge fra seg tanken på at motsatt vei var hjemover, og tempoet økte. Da vi kom til fotballbanen gikk Janko saktere igjen før han stoppa helt. Han skulle på do. Er man ute på lang tur, så såklart må man ha tissepause. Han stilte seg med beina fra hverandre, stod sånn i ti sekunder eller noe før han ombestemte seg og gikk videre. Var tydelig ikke god nok plass å tisse på. Videre var det tydelig at han virkelig måtte på do, for han søkte ut i grøftekanten og snuste og gikk sakte. Da vi hadde gått et lite stykke til måtte han bare, og ut i grøftekanten med han. Han kom omtrent med et lettelsens sukk da han var ferdig, og han skritta videre og hjem til stallen. Vi hadde skritta hele veien rundt, så hestene var godt utskritta da vi kom hjem igjen. Vi kikka på klokka, og etter litt treig hoderegning fant vi ut at vi hadde vært ute i to timer. En koselig tur både for oss og for hestene.

Lotten
Janko rulla seg da vi kom inn, så jeg børsta fort over han og slang over han ulldekkenet før jeg satt han ut. Han pleier ikke rulle seg ute, og det var opphold, så jeg regna med det skulle gå greit at han bare stod med ulldekkenet. Han var litt furt fordi han blei satt ut. Klokka var jo tross alt fem! Men Ingvild hadde enda ikke vært i stallen, så jeg tenkte at hun kunne få ta han inn når hun kom, noe hun gjorde. Så var det Charlotten sin tur. Jeg var så forfrossen i bein og tær, at jeg tenkte det holdt med ridning for meg. Henta henne i paddocen, spylte beina hennes og tok henne med inn. Vel inne i boksen kledde jeg av henne dekkena, og koste og børsta henne. Prøvde også å få tatt noen bilder av henne, noe hun var heller uenig i. Selv om det ikke synes så veldig godt på bildet, så er hun riktig så søt. Kledde på henne bh-en og dekkenet henes og sa hadet til henne. Henta en gulrot på salrommet, tok den med ut og ga den til Janko før jeg forflyttet meg fra stallen og hjem. I morra får jeg se hva jeg finner på. Tømmekjøring, barbaktur, jeg veit ikke. Noe rolig blir det nok.

13.01.07 Jogging og flying i snø resulterer i sliten men veldig fornøyd Janko og Ragnhild. At Janko fikk en skikkelig "body-rub" både av meg og av veggen da vi kom tilbake gjorde han ikke mindre fornøyd.

Vanlig rutine
Det snødde ganske tett da jeg dro opp i stallen litt før to. Janko og Lassi stod i paddocen og hang mens jeg gikk inn for å møkke både for Charlot og Janko. Stor lykke i dag da bæsjen til Janko lå pent plassert i klumper bak i boksen (jada, vi hestemennesker ER rare!). Gjorde klart betfiberen til Janko også. Gikk opp til 3 dl betfiber og ned til 2 dl bygg. Og nå kom jeg på at jeg glemte å putte i vitaminer. Jaja, han overlever en dag uten det. I løpet av neste uke en gang er vi i mål med totalt fôrbytte. Lurer så på om det ikke blir litt lite tyggemotstand i det, eller om han liker å slurpe det i seg. Om det blir lite tyggemotstand får jeg heller investere i en haug med epler og gulrøtter og putte det oppi fôret. Ser det litt an etterhvert.

Da jeg skulle hente Janko fra paddocen hadde det slutta og snø. Tok han med inn og av med det våte dekkenet. Hang det pent på plass sånn at det forhåpentligvis tørker til i morra, også fant jeg fram våpenene mine (altså børstene) og gikk til angrep på pelsen til Janko. Fikk av tre fulle gummiskraper med pels, pluss at jeg skrapte av endel med svetteskrapa. Gummiskrapa er genial på kroppen hans, men på undersiden av halsen og foran på bogen er svetteskrapa helt genial. Setter meg på huk foran han og bare skraper av. Funker helt rått. Fikk sannelig av endel pels i dag også, og denne samlinga mi til pute, den begynner nesten å ta form. Kanskje det blir Jankopute på meg?

Hardt
Da jeg hadde børsta grundig over han både med gummiskrape/svetteskrape og rotbørste koste vi litt med finbørsten i ansiktet før jeg henta sal og hodelag. Varma bittet lenge, la på "ny"salen (sprangsalen til Lena), og vi var klare for å ri bort til banen og trene litt dressur. Vi skritta bortover mot banen, og på veien møtte vi en hjemmemekka moped-sak med tilhenger. Janko har truffet den en gang før, og var noe skeptisk da. I dag var han også superskeptisk. Den er ikke stor, men den lager jo rar lyd. Pluss at det stod noen mennesker bak som heiv trær oppi tilhengern. Fysjogfy! Det blei litt stopp-toppe ører-stirre-gå to steg frem-stopp-stirre mer-skeeeeptisk! Han gikk forbi, men det var litt tripping og stive ører i det vi gikk forbi. Da vi var forbi måtte Janko bare snu seg og dobbeltsjekke at dette forferdelige hestespisende monsteret ikke ville forfølge oss, og da det var gjort skritta vi videre mot banen. Nærme banen var det sånn at vi hadde et lite håp om at det skulle være såpass med snø på banen sånn at det ville bli mulig å ri. Så feil kunne vi ta. Vi svingte opp til banen, og både Janko og Welly småtrava oppover. Så positive da. Koselig det. Da vi kom opp dit merka vi fort at det ikke ville bli snakk om så veldig mye mer enn skritt om vi skulle ri der, for banen var hard. Janko og jeg rei et par runder, litt volter, litt holdt og serpentiner, før Lena lurte på om vi skulle ri på tur istedet. Jeg var absolutt med på det. Igjen dukket det evige spørsmålet opp. Hvor rir vi?

Herlig hest
Etter litt tenking kunne vi ri opp til Klepp, også ned i dalen dersom det var åpent (som Lena sa, jeg ante ikke hvor hun snakket om). Jeg blei jo såklart med. Veien opp til Klepp kan jeg, så den gikk greit. I det vi var kommet oss et lite stykke fra banen var det såpass mye snø at det gikk fint an å trave. Vi satte avgårde i rolig trav, og etter en liten stund gikk det opp for meg at jeg kan jo faktisk kreve av lille plutten at han kan få jobbe litt på tur også, så jeg samla sammen tøylene og krevde litt av han. Etter litt stress og anspenthet skjønte han poenget og meninga med hva jeg prøvde på, og han gikk rolig og behersket og jeg kunne bare sitte med lett kontakt på tøylene. Skikkelig fin var han. Vi trava et godt stykke, også opp en bakke som begge hestene mente at det godt kunne fått galoppert opp. Men neida, skal vi trene på tur, så skal vi trene på tur. Vi trava avgårde, og etterhvert kom en ny oppoverbakke som virkelig frista til litt fart. Det er jo bare å se for seg da: Nysnø, ikke ridd/kjørt/gått i før, snø på trærne, du veit du har en flere kilometer lang strekke med opprinnelig grusvei, nå vei med snø, foran deg, og det går i slak oppoverbakke, to hester som virkelig har lyst. Du kan ikke la være. Lena og jeg bare nikka til hverandre og gud for en følelse å kjenne Janko bare eksplodere under meg og fly opp bakken i snøen. HERLIG! Lena og Welly løp først, men Janko og jeg hang ikke langt bak. Vi galopperte et godt stykke oppover før vi tok dem ned i trav igjen og trava videre. Janko var superenkel å få tilbake, samla seg nesten med en gang igjen, og gikk flott og stabilt og jobba i en lav form oppover bakken. Da vi var kommet så langt opp som vi skulle rei vi inn en liten skogsvei og bortover mot Rogerveien. Opp der trava vi. Begge hestene var her veldig enige om at det godt kunne gått endel fortere, men vi holdt dem i trav, og Janko klarte etterhvert her også å slappe av, og med en gang han klarte det, så vips. Laaang og dyyyyp. Vakker hest å sitte på! Skritta over veien og fortsatte opp mot Driveklepp, også oppover der gikk det i trav. Dog noe raskere trav. Janko var veldig enig med seg selv at han kunne få løpe, men jeg holdt han igjen i trav. Da han forstod at han ikke fikk løpe fortere enn trav bestemte han seg ut for å skikkelig lange ut i trav istedet, og dæven for noen steg. Først var han godt og samla, før han tok tak og dro hodet ned for å få løpe. Jeg fikk plukka han opp uten større problemer, og som vi fløy! Hesten kan jo som bare pokker. Lena kommenterte det også at han gikk flott. Også så pusekatt i munnen da! Helt vakker. Jeg ville roe ned tempoet litt, så jeg lente meg pittelitt tilbake, holdt så vidt det var på tøylen og badabom! Rolig trav, fortsatt samlet. Virkelig, virkelig, virkelig helt nydelig! Trava et lite stykke i skikkelig kort trav før vi skritta og fikk lange tøyler til å strekke på halsen og masse klapp og ros.

Lena skuffer aldri
Vi må jo le litt av det, for hver gang Lena og jeg rir på tur så rir vi ny vei. Er det noen jeg skal takke for å ha vist meg rideveier i Volda, så er det virkelig Lena! Også så flotte turer vi er på. Helt herlig. I dag rei vi ikke ned den vanlige veien fra Driveklepp, men vi tok en vei over et gjorde eller hva det var, og bort til der hvor vi pleier å gå ned sauebeite. Enda en ny vei lagt til i turmulighetene mine. I stedet for å ri ned sauebeitet fortsatte vi videre "baklengs" på den veien jeg har ridd før. Der traff vi på en gammel mann som bare var litt merkelig (og litt gretten..). En som bodde der antar jeg. Han kunne fortelle oss at vi måtte høre på gamle hestekarer, for de har peiling de også, og det føltes rett og slett ut som om vi liksom ikke skulle ha peiling i det heletatt. Nei, han var merkelig. Men vi snakka litt med han før vi ønsket han en fin dag og skrittet videre. Videre tok Lena meg med på enda en ny skogsvei i nærheten av pumpehuset. Den må også memoreres. Jeg tok beina ut av stigbøylene og rei en stund uten dem. Prøvde å få litt varme tilbake i beina. Vi skritta avgårde og Janko har litt kortere steg enn Welly, så vi lå et par meter bak. Janko småtrava litt, men jeg sa i fra at det ikke var lov. Han hadde endel, mye fler enn før, perioder hvor han trippa avgårde. Lurer på om det kanskje er oljen i fôret som gjør at han er blitt litt mer trippete. Får se det litt an etterhvert om han fortsetter ogsånn. Ikke det at det gjør noe egentlig, men jeg liker å ha grunner for at adferdsendring skjer. Vi kom oss iallefall hjemover, og både Janko og Welly var passe svette og slitne. Så, banetreninga i dag blei skuffende dårlig, men turen blei overraskende bra. Skikkelig god trening for hestene, og utrolig koselig tur med Lena som igjen viste meg nye veier. Lurer på om det noen gang vil ta slutt på disse veiene? Det virker nesten som det ikke vil det, og det er jo skikkelig gøy! Lena har lovt meg enda flere turer på nye veier, så jeg har noe i vente veit jeg. Noe som er veldig koselig.

Kosekløøø
Vel hjemme tok det ikke lange tiden før Janko var nede i boksen og rulla så flisa føyk. Rakk ikke å ta bilde av han i det han rulla, men fikk det mest geniale bildet i det han reiste seg opp og rista seg. Sjekk de nesebora da. Snakk om å ha nesebor på vift! Men jeg kan på ingen måte påstå at jeg er mindre forelska i han av den grunn!

Da han hadde rulla måtte ha klø. Han var ganske svett etter turen, og dermed var det også veldig viktig å få klødd. Lenge. Vi snakker ikke to-tre minutter, jeg tror vi snakker et kvarter, tyve minutter. Først var det ansiktet. Det er viktig å få klødd. Det kan kløes på ulike steder, men krybba og dør"karmene" til boksdøra når den står åpen er populære steder. Først og fremst skal panna, og over øye kløs.
Først var det ansiktet. Det er viktig å få klødd. Det kan kløes på ulike steder, men krybba og dør"karmene" til boksdøra når den står åpen er populære steder. Først og fremst skal panna, og over øye kløs.
Så er det kinnet som skal kløs, for det er også ganske så viktig å få klødd der nemlig!

Også så jeg han gjøre noe som jeg ikke har sett han gjøre før, bare sett spor etter at han har gjort det. På døra hans er det en spiker som er slått ned. Det er ikke bare en gang jeg har funnet halehår under den spikern, så jeg har mistenkt at han har klødd rompa si på den. I dag fikk jeg se det selv, og jeg var sikker på at han skulle ødelegge døra, så jeg kom til unsetning med manbørsten for å klø han litt på rumpenstumpen. Jeg stelte meg bak han og begynte å skrape rett over halerota, og gud for et uttrykk han fikk! Det var koseleppe deluxe og han praktisk talt rygga meg ned fordi han ville ha mer. Jeg holdt på å bli most i hjørnet av boksen, men fikk kommet på siden av han før han gikk inn i veggen og blei stående der og virkelig nyte at jeg klødde han. Det var nesten så han stod i hodet i rollkür-form et par ganger, med overleppa hengendes i bakken omtrent. Han synes det var utrolig godt. Jeg stod og klødde han på rompa i sikkert fem minutter, og han bare stod og nøyt og nøyt. Lena tok noen bilder av oss, men de blei tatt litt etter den verste kløinga hadde gitt seg, så han hadde ikke så kjempe koseuttrykk, men guri, han likte det!

Klødde han litt mer både på manken og i gjordleiet, og koseleppa var ikke så vanskelig å få øye på da heller. Vakreste, nydeligste hesten som bare er god!
Men, det er ikke alle steder jeg klarer å lese at han vil bli klødd, og da må han klare seg på egenhånd. Det er da hva han gjør på dette bildet. Man skulle ved første øyekast tro at det skulle vendes på en måte, men om man ser litt nærmere, så er det riktig vei. Man skal ikke klage på kreativiteten på å finne måter å klø på iallefall!

Det er kanskje litt lettere å se hvordan han faktisk står på dette bildet her:

Joda, kreativiteten lenge leve! Han får iallefall klødd seg der han ønsker, og det er jo bra. Det er nesten så jeg vurderer en sånn klømatte til han, lurer på om han hadde skjønt det. Da jeg hadde kost meg ferdig med Janko henta jeg Charlot, spylte beina hennes og satt henne inn. Så blei det middag på dem begge, og Janko var meget fornøyd med det. Det er tydelig at han liker siloen bedre enn høyet, for jeg la først høy i krybba hans før jeg gjorde klart slioen. Han tok bare et par jafs av høyet og brukte heller tiden på å kikke etter siloen. Når den kom kasta han seg over den og spiste med stor lyst. Godt at han liker maten sin iallefall. Sa hadet til både Charlot og Janko og kom meg hjemover. I morra skal det bli spennende å se hva jeg finner på for noe gøy. Kanskje tur da også. Får se litt an på vær og føreforhold. Planen var nå sprang, men jeg tror jeg kan legge den planen til litt lengre ut i januar når det er blitt litt mykere på banen igjen.

12.01.07 Helle skulle ha Janko i dag, og det er jo egentlig min fridag fra stallen når hun har han. Joda. Til å ikke skulle være i stallen synes jeg at jeg var flink som bare brukte rundt to og en halv time der i dag.

Fôr og Charlot
Jeg tenkte jeg skulle spare Helle for totalforvirring nå som jeg er midt i fôrbytte, så jeg tentke jeg kunne ta meg en tur opp i stallen og bare gjøre klart fôret til Janko. På vei ut døra ringte Stine meg og lurte på om jeg hadde mulighet for å ta Charlot for henne i dag. Det hadde jeg jo, så jeg sa ja. Dro opp til stallen og la betfiberet til Janko i bløt. Møkka så over boksen til Charlot og henta henne inn fra paddocen. Spylte over potene hennes og tok henne med inn i boksen hvor jeg kledde av henne dekkena sine. Vimsa litt rundt, før jeg børsta over henne og tok på henne hodelag. Hadde ikke lyst til å ri, men Ingvild tenkte på en liten leietur med Lassi, så jeg slang meg med på det. Charlot fortjener jo å få kommet seg litt ut og strukket på potelankene sine. Vi leide ned veien fra stallen, litt oppover for så å leie litt nedover og ned til stranda. Videre derifra leide vi over den ene brua, også tilbake igjen.

Skumle lastebiler!
Charlot er veldig enig med meg selv om at lastebiler og busser er megaskumle. Vi møtte først på en lastebil med en gang vi kom ned på fortauet ved veien. Charlot stivna helt og stod bare og skalv. Heldigvis gikk det greit. Vi gikk videre og vekk fra bilveien, men vi måtte jo tilbake samme veien. Da kom det to lastebiler bakfra, og det var skummelt. Fikk et steil og litt dansing frem og tilbake, men lastebilene var forståelsesfulle når de så at hun reagerte som hun gjorde, så de slakka av på farta. De kom seg forbi og Charlot gikk fint resten av veien. En liten, koselig tur hvor jeg fant ut at jeg har hull i skoen min.

Lassi
Lassi er den "lille" dølahoppa som ikke helt har forstått at man ikke trenger å leke sprettball når man blir leid rundt. Jeg spurte Ingvild om jeg kunne få prøve å leie henne litt, noe jeg fikk. Jeg hadde med meg en lang dressurpisk, og i det Lassi prøvde å frese frem og forbi meg fikk hun seg et lite pirk på bogen. Hu enset det ikke en gang, så jeg pirket litt hardere. Ingen reaksjon. Hun fikk seg en smekk samtidig som jeg sa tydelig i fra med stemmen at dette ikke var ønskelig. Hu blei litt hysterisk og spratt framover. Det var da rent forferdelig at hun ikke fikk lov til dette! Jeg holdt henne igjen, tok henne inn på en halv volte, og der fikk hun stå. Da stod hun kjempefint til vi begynte å gå igjen. Begynte å gå før hun synes det blei kjedelig å stå stille, og da tuslet hun relativt pent ved siden av meg. Ikke noe tull og sprett, bare veldig søt Lassi. Hun prøvde seg bare på å gå litt fort noen ganger, og da var det bare litt pirking med pisken på bogen, også roet hun seg. Lille frøkna er ikke dum, det beviste hun klart ved at hun tok beskjeden jeg ga såpass fort. Men hun tester. Uttallige ganger. Så bare hun får klare beskjeder om hva som er lov og ikke, så kommer hun til å komme seg kjempefort. Ingvild tok tilbake Lassi, og hun gikk riktig så pent resten av veien hjem (minus da Charlot dansa polka når det kom lastebiler, for da måtte nemlig Lassi også danse litt polka). Vi trente også på litt start og stopp, og Lassi tok det med en gang. Stoppa som en drøm. Flink liten frøken!

Pusle pusle
Vel hjemme fant jeg ut at jeg kunne jo møkke over boksen til Janko for Helle, så jeg gjorde det. Fant på en haug med unskyldninger for ikke å dra hjem igjen til skolebøkene. Hjalp Lena med å vaske Buddys understell. Han er akkurat kastrert, så ting er litt opphovna down under. Da det var gjort hadde jeg klart å være i stallen i rundt to og en halv time, så da måtte jeg nesten komme meg hjem. Stakk til Janko en gulrotbit i paddocen før jeg kjørte hjem. Synes jeg var flink til å ikke være i stallen i dag jeg. Man blir avhengig! Når man først har begynt klarer man ikke holde seg unna.

11.01.07 Planen var å løshoppe i dag. Noen utspekulerte minusgrader som har kommet snikende over natten satte en brå stopper for det. Men minusgradene hindret ikke litt flaksing rundt på banen med bein i alle retninger. Det var to hester som virkelig koste seg. Når hester koser seg, så er det alltid gøy å være tilstede. Særlig med kamera. Det er med andre ord stor fare for et bilderikt innlegg.

Børste, børste
Kom "tidlig" i stallen i dag, rett etter skolen. Var der oppe rundt ti over tolv, og planen var å tusle bort på banen med Ingvild og Lassi og løshoppe hestene. Jeg var veldig skeptisk til at det ville gå, men vi måtte nå prøve. Hestene stod inne og Janko hadde en stor bæsjeflekk på rompa. Tydelig hvor han har ligget i natt.

Jeg fant fram svetteskrapa og begynte å skrape på hele hesten. Pels ramlet på gulvet, og det er nesten så jeg kunne droppa flisa og bare latt han stå på pels (virker det som iallefall). Jeg fikk av han masse, masse pels, men det er enda en hel haug igjen. Det kommer nok etterhvert.
Det er jo nesten litt greit med gul hest, for som jeg sa da jeg var i stallen: Sånne møkkete flekker bare integreres i pelsen liksom, så de forsvinner så enkelt! Jepp jepp, det skulle ikke mye skraping til før flekken var så godt som borte. Vi tok på hestene hodelag, og jeg tok på Janko belegg. Det skal ikke så mye til for å gjøre seg klar til løshopping. Jeg ga Ingvild bein opp på Lassi, henta Janko og hoppa mer (evt. mindre) elegant opp på han. Vi skritta i et rolig tempo bort til banen. Dvs. Janko skritta rolig. Lassi var litt her og der, men gikk pent mesteparten av veien. Veldig godt å vite at Janko ikke bryr seg når Lassi tuller. Han bare tasser avgårde som om ingenting skulle ha skjedd. Vel fremme på banen tok det meg ikke lange stunden å avgjøre at jeg ikke ville hoppe Janko på et slikt føre. Ingvild lurte på om vi ikke kunne bare slippe dem litt. Jeg synes kanskje det var pittelitt hardt, men gikk med på det.

YIIIHA!
Her er det fare for masse bilder. Jeg MÅ jo bare få vise fram vakreste gulingen i hele verden! Vi tok av tøylene på hestene, og de stod bare og kikka en liten stund. "Hmm.. Vi er jo flinke pånniser og finner ikke på noe tull vi. Står fint her vi. Hey.. Det er ingen som holder oss jo. OKEI!" Også bar det avgårde i full fres tvers over banen og fram og tilbake og på kryss og tvers. Beina var antagelig mer over bakken enn på bakken.

Janko forsøker seg på å leke litt kanin her.
"Ta tida på meg da! Se hvor fort jeg går fra 0-100!"

Rulle
Når man slippes på banen uten dekken og i full frihet kan man vitterlig ikke la sjansen til å rulle gå fra seg. Etter Janko hadde frest et par runder knakk han sammen i beina og rulla. Og rulla og rulla og rulla.
Også måtte vi bare rulle litt mer da..

Mer YIIIHA!
Med en gang han var ferdig med å rulle sa det svosj, og vips så var han på beina og i full galopp nedover banen. Tydelig deilig å være fri. Noe som blei vist opptil flere ganger med herlige bukk. Jeg er litt usikker på om han virkelig har kontroll på beina sine her, men han landa på alle fire og fortsatte avgårde, inn i flere mystifistiske krumspring.

Det er ikke bare bakbeina som får lufta seg fra bakken. Frembeina fikk også sine flyveturer.

Men sannelig har ikke lille plutt sine tider hvor han virkelig ser helt fantastisk ut også. Rart jeg er forelska i denne hesten?

Jada, han kan virkelig strekke på beina sine om han har lyst til det, og guri land. Han ser jo ikke akkurat stygg ut (okei, så er jeg ikke helt habil her, men..).
Har en hel haug med andre bilder av han der han freser rundt, men skal spare hest.no sine servere litt her. Det var iallefall en virkelig fryd for øyet å se Janko og Lassi frese rundt på banen og virkelig få strukket på potene sine.

Skritte ut
Etter de hadde løpt og frest ordentlig fra seg roa de seg ned, og vi gikk bort til dem og kosa på dem. Janko pusta og peste, så jeg ville skritte han en stund på banen før vi tok dem med oss hjem. Hadde lyst på noen fine portrettbilder av Janko, men det er jo ikke så veldig lett når man har en hest som i de aller fleste tilfeller står med hodet ned og øra rett ut, omtrent som dette.
Plutselig var det noe som fanget oppmerksomheten hans, og han stilte seg flott opp og så bare nydelig ut. Kameraet gikk omtrent varmt tror jeg.

Okei, fortsatt ikke helt habil, men har man sett noe så vakkert før da? Jeg klarer ikke slutte å bli fascinert jeg.

Klø
Det er jo kjent at Janko klør etter vi har jobba. Og i dag klarte han virkelig ikke vente til vi kom hjem. Han klarte heller ikke vente til vi kom til en lyktestolpe. Nei, i dag måtte han stoppe og klø seg på porten ut fra ridebanen. Klør det, så klør det!

Ikke for fort
På vei hjem prøvde jeg å ta masse bilder av plutten fra hesteryggen. Så godt som samtlige blei mislykka, men ett blei litt greit. Her er Janko veldig oppmerksom på at vi ikke får ri i mer enn 60 km/t. Og takk og lov for at Janko er veldig flink til å holde seg til fartsgrensa. Gjerne en god del under også heldigvis.

Fotosession hjemme
Vel hjemme var Ingvild kjempesnill og tok noen bilder av oss både på og av hesteryggen. Janko er jo da ikke den mest fotogene hesten på steder han har vært før, for det er så lite som fanger oppmerksomheten hans. Det var heller ikke det i dag så lenge jeg satt på han. Men når han kjente at jeg lente meg frem, da skjønte han søren ikke hvorfor ikke han og kunne få strekke på seg.
Det blei litt kosing..

..og litt klining..

Jeg tror nesten seriøst at Janko og jeg skal gifte oss snart. Må bli litt varmere i været først, men vi får se. Jeg har ikke helt konfrontert han med det enda, men liker å tro at han ikke har så mye i mot det. Når han plasserer sånne våte smask på munnen min så tar jeg det som en virkelig kjærlighest(!)-ærklæring. Og det var dagens ordspill.

Ut i paddoc
Da fotosessionen var ferdig tok jeg av hodelaget til Janko og slapp han bare rett ut i paddocen. Der fikk han etterhvert besøk av Lassi, og litt mat. Og sannelig slo ikke skap-lamaen min til igjen! Jeg tror man kan kalle seg forelsket når man til og med klarer å se det nydelige i et slikt ansikt. Da hestene var ute og gomlet fornøyd på maten sin gikk jeg inn for å møkke. Møkka over boksen hans. Trodde han hadde vært skikkelig løs i magen, men det var bare en av klumpene som var løse. Resten var fint og fast. Så håper magen hans stabiliserer seg nå etterhvert. Da jeg var ferdig å møkke pussa jeg over dressursalen til Lena. Greit at den ser nogen lunde fin ut og ikke full av gule hår. Den skal jo selges, så det er jo ikke så populært å selge en sal som ikke ser ok ut. Og når jeg får låne sprangsalen hennes nå, så skulle det bare mangle. Den blei fin og pen, så hang den på plass, ordna fôret, og rydda ved utstyret mitt så det blei riktig så fint der. Gikk ut med to gulrotbiter til Janko i paddocen før jeg vendte nesa hjemover. I morra skal Helle ri han, men jeg regner med jeg blir å ta en tur opp å fikse fôret, sånn at Helle skal slippe og tenke på det nå i bytteperioden. Gir henne heller instrukser når jeg har gått helt over til bare betfiber. Kjedelig det ikke blei løshopping, men det kommer nok dager hvor vi skal få tid og mulighet til det også. Veldig koselig å se på hestene i dag iallefall!