Ragnhilds akademiske hjørne
  • Blogg
  • Hverdagen
  • Om oss
  • Akademisk ridekunst
  • AR-blogger
  • Kontakt

Bobbie tar regien på løshoppinga

30/3/2016

0 Comments

 
Etter flere måneder uten sprang plukket jeg igjen fram hinderne, og Bobbie imponerer. Stort! 
Etter en litt ivrig Bobbie sist gang vi hoppet (i desember en gang) har jeg drøyd det litt med hopping, og ettersom beinet hennes har vært litt merkelig så har jeg vært forsiktig. Men i helga var det på tide å trekke fram gamle kunster, og løshoppingsbane til Bobbie ble bygget. Jeg hadde ingen plan for hva jeg ville hoppe med henne, så det ble ganske enkelt tre hinder med to galoppsprang mellom hver. 

Bobbie har jo vært slik under løshopping før at enten så har jeg vært nødt til å gjete henne rundt på bana og omtrent dytte henne over hinderne, eller så har hun fått et av sine etterhvert velkjente raptus og flakset over uten mål og mening og med bein i alle retninger. Ingen av delene er sånn veldig givende, og jeg må ærlig innrømme at jeg var ganske spent på hvordan det ville gå med løshopping når det var så lenge siden hun hadde sett hinder. Det pleier å være en god grunn for Bobbie til å eksplodere litt. 

Et annet poeng som jeg vil trekke fram er at jeg dessverre er veldig klar over at jeg er en smattoman. Jeg smatter alt for mye på Bobbie, og derfor velger jeg ofte å hive på noe musikk på filmene mine, for da slipper man i alle fall å høre min evinnelige smatting. Ikke hjelper det heller, når man blir gående å gjøre det hele tiden. Så mitt mål i tiden framover er å forsøke å smatte mindre. Startet med å jobbe mot dette målet under denne løshoppingsøkta, og Bobbie gjorde saken ytterst enkel for meg.

Snurr film, og merk: Det er mulig å høre hvert eneste smatt jeg gir Bobbie.
Også burde jeg kanskje advart om mine entusiastiske rosende high-pitch-stemme, men jeg tenker at dere fikk den med dere uansett :p 

For å oppsummere mine tanker om økta: Jeg trengte knapt nok å smatte! Hun var så selvgående at det var en fryd. Første gangen jeg sendte hun over var min plan å bare skritte. Men Bobbie satte selv i trav, og om enn hun tråkket på den siste bommen, så var hun allikevel flink. 
Derifra gikk det egentlig bare oppover og framover. 
Den flyten og den selvgåenheten som hun har for tiden er bare utrolig morsom å jobbe med. Hun har liksom funnet sin egen driv i det hele, noe som resulterte i at jeg i hovedsak kunne holde meg ganske langt unna, og trengte knapt nok å be henne gå fram over hinderne. Det har aldri skjedd før. 

Når det siste hinderet ble høynet til en meter så river Bobbie første gangen. Det kommer ikke så godt fram på filmen, men hun ble litt gira på vei over de to første, så det gikk rett og slett litt for fort. Jeg så en liten antydning til et påbegynnende raptus. Derfor også min kommentar om at «det skjer slikt når du ikke følger med». Det som var så gøy var at hun bukket ganske kraftig etter rivet og en slik situasjon er noe som tidligere ville fått henne til å jazze seg opp og miste hodet. Men ikke denne gangen. Hun kom på hinderne igjen, og denne gangen tar jeg meg selv i å si «woooooh» i kombinasjonen. Aldri før om jeg har måtte få Bobbie til å tenke tilbake når hun løshopper. Jo, riktig nok når hun har hatt et av sine raptus så har jeg iherdig prøvd å bremse henne, men da har hun ikke vært mentalt til stede. Det var hun her! 

Og hun var så flink! 

Så er det veldig tydelig når jeg setter ned hinderne at Bobbie er ferdig. Da må jeg litt tilbake til å følge henne mens hun hopper, men selv der kan det ikke sammenlignes med hva jeg har gjort før. Og dessuten fikk hun litt lov å bestemme tempoet selv der. Hun hadde tross alt vært superduperflink! 

Avslutninga på filmen måtte jeg bare ha med, fordi det var litt morsomt å se seg selv i kjapp film, også er Bobbie så søt som bare dilter etter. Og hvis noen skulle tro at den ponnien i blant får godbiter bare fordi hun har lyst på og fordi hun er søt, så tar den noen helt rett =D 

Alt i alt en helt utrolig kul løshoppingsøkt med en ponni som begynner å tenke fram uten at det bikker over i hodet hennes. Det er en utrolig kul forbedring! Kanskje jeg til og med tør å driste meg opp og sprette noen pinner fra ryggen hennes igjen snart? 
0 Comments

Each one of us becomes a freak!

24/3/2016

0 Comments

 
Isco fikk lov å være med Fjonkel Samiro å løshoppe, og her var det en liten knert som tok regien.
«At the end of every week,
each one of us becomes a freak
»
​Er det noe Isco synes er litt ekstra gøy, så er det å leke med Fjonkel (fortsatt satt sammen av Fjording og Onkel) Samiro. Da Isco hørte at Samiro skulle løshoppe spurte han om han fikk være med, og det fikk han. Vi slapp dem mens vi bygde banen, også braket det løs i det Isco fant ut at han skulle overfalle Samiro midt i en rull. Jeg må bare få si at i løpet av denne sekvensen som er filmet så blir ikke ponniene jaget på, smattet på eller dirigert på noen som helst måte av Hanne-Malén eller meg. Vi hadde mer enn nok med å stå stille og flire oss halvt i hjel =D 

Anbefaler å spille av filmen i HD.
Etter denne «oppvarmingen» satt vi opp serien til ca. 40 centimeter som Isco fikk være med å hoppe et par ganger, før han fikk finne tilbake pusten sin mens Samiro fikk hoppe litt høyere. 

Isco er veldig glad for at han har en Fjonkel Samiro å leke med innimellom, og synes i grunnen alle burde hatt en snill fjonkel! =D 
0 Comments

Et lite glimt

23/3/2016

0 Comments

 
Hvor vi egentlig er på vei vet jeg ikke, men vi er i det minste på vei. 
Jeg lever i en sterk tro på at den eneste måten å bli bedre på det er å prøve - og feile. Jeg kjenner meg litt usikker på akkurat hvor Bobbie og jeg er på vei for tiden, men er det en ting jeg er hundre prosent sikker på, så er det at vi har utviklet oss. Og utvikling er bra! Jeg støtter meg selv på at det er bedre å gå litt vinglete på veien man går, enn å ikke gå i det hele tatt. 

Jeg har den senere tiden skrevet litt om at Bobbie har utviklet seg mye i traven i det siste, og at jeg sliter å henge med i svingene. Jeg var så heldig at jeg fikk med meg Maren til å filme oss i dag, men økta ble litt mer kaotisk enn planlagt, så jeg håper vi får tatt igjen den filmingen igjen ved en annen anledning. Jeg har allikevel klipt ut noen pittesmå glimt som Maren fikk fanget av Bobbie som tester ut sitt "nye" trav, og jeg som bokstavelig talt jobber bakenden av meg i forsøket på å sitte på henne. Vi er på ingen måte der vi er på filmen hele tiden, men det dukker opp litt innimellom, og stadig oftere. Om ikke annet er det spennende å se hvor denne veien går. 

Måtte også bare ha med et lite glimt fra galoppen, for å vise hvor mye mer stabil og selvtenkende hun er blitt der. 
Uansett hva så håper jeg at Bobbie vet hvor flink hun er, hvor veldigveldig glad jeg er for alt det hun prøver, forsøker og gjør for meg, og hvor veldigveldigveldig stolt jeg er av henne. Veien med Bobbie er den kuleste veien å gå! ♥
0 Comments

Når Ragnhild tar fram saksa...

20/3/2016

0 Comments

 
...er det da grunn til å være bekymret? 
Når det kommer til hår og hest så er jeg av den oppfatning av at det er ganske hellig.
Ikke barberer jeg.
Manen bør helst få vokse som den gjør (selv om jeg skal innrømme at Bobbie sin er skåret noen ganger fordi den blir så pistrete, men lang skal den være!).
Hovskjegg skal på ingen måte røres (jeg har nesten gått i demonstrasjonstog mot veterinæren min som anbefalte å barbere beina til Bobbie for å lettere å få behandlet henne - de ble aldri barbert). 
Halen stusses en kvart centimeter hvis den er så lang at den ligger på bakken, men det tilhører sjeldenheten. 

Hesten min har hår for en grunn, og de skal hun ha.
​Men ingen regel uten unntak sies det, og ikke denne heller. Nå som våren begynner å få grep, kurstiden nærmer seg og Bobbie sakte men sikkert kommer ut av vinterpelsen, så får hun pittelitt hjelp med to detaljer. 
Bilde
Bilde
Bilde
Bilde
Skjegg og utstikkende ørehår. Det er to sikre vårtegn, når det håret forsvinner. Bobbie, som sjeldent står i ro, stod helt bom stille mens jeg klippet skjegget, og ørene synes hun bare er godt å bli klødd på, så en liten klipp merket hun ikke en gang. Skulle nesten tro hun synes det var stas å bli shinet (men det var nok heller tilfeldigheter som gjorde at hun stod stille). 

På omtrent fem minutter er Bobbie ferdig stylet og klar for å entre sesongen 2016! Enkelt og greit =D 
En annen som jobber iherdig med sommeroutfiten, får også litt hjelp, men ikke med saks. Vår gode venn SleekEZ er det som får stå for jobben på den lille pelsklumpen, og et par ganger i løpet av uken blir han skrelt. 
Bilde
Til nå har vi ikke hatt mer enn to runder med børsten, en i dag og en for noen dager siden. Allikevel er Isco blitt kjempefin i pelsen selv om han er midt i røytetiden, og han får unna disse overskuddshårene. Særlig liker han når jeg bruker den på magen, men prøv selv og halvveis ligg på gulvet mens du børster vekk fem centimeter lange hår fra under magen på en 90 centimeter høy ponni. Det er ikke veldig innbydende. Men vi fikk tatt litt både over og under, og selv om mye er borte, så er det fortsatt litt å ta av. Blir nok noen runder til, men vi finner nok en sommerpels under der en plass! 
Bilde
Også paddocken har funnet sommerformen. Takket være jevn møkking i hele vinter, to renslige ponnier som både har ganske fast toalettplass og spiser opp all maten sin, så har akkurat den jobben vært uhyre enkel. Det hjalp også at stalleier etter det siste snøfallet var så eksepsjonelt grei at han brøytet hele paddocken, så det var ikke så mye snø og is som skulle smelte vekk når det først startet å smelte. Neste post på programmet får være å ta med Isco ut i skogen, ta med en sag og finne et tre som kan gnages litt på. 

Alt i alt er vi alle nå veldig klare for våren 2016 og alt det den har å by på! I april braker det løs med kurs, og vi gleder oss masse! :) 
0 Comments

Trollene i skogen

15/3/2016

0 Comments

 
Jeg har jo snakket mye om disse trollene som til tider dukker opp i skogen nedenfor stallen. Nå har jeg endelig fått fanget dem med kameraet. 
Tror jeg får vise Bobbie denne bloggen neste gang hun mener det er skrøpelser i skogen :) 
0 Comments

Optisk riktig eller funksjonelt?

14/3/2016

1 Comment

 
Jeg har blitt lurt. Av meg selv. 
Tanken har vært at det må se bra ut. Jeg har ikke vært fornøyd når jeg har sett bildene, og jeg har endret virkeligheten etter bildene. Men hva får du mest igjen for: å følge kartet som er allerede er tegnet opp av noen andre, eller å følge det faktiske terrenget du går i? 

For litt under et år siden fikk jeg min nye sal. Min nye Bent Branderup by Stübben-sal. En sal som egentlig er helt fantastisk, men jeg har enda ikke klart å finne den ordentlige godfølelsen i den. Og det er nok mye min egen feil.  

Jeg har sett på hvordan det skal se ut. Hvordan proffene gjør det. De rir der som klistret til hesten, med sine lange bein som går snorrett ned. Slik skal det være, så slik skal også jeg ha det. Jeg husker jeg fikk salen og stilte inn stigbøylene slik jeg følte at de passet greit. Samtidig passe lange - trodde jeg. Så var det noen som knipset noen bilder av meg og jeg husker jeg tenkte «guuuud, stigbøylene mine er jo alt for korte, jeg må ha de lengre!», så jeg tok de ned to hakk. Det var jo slik det skulle se ut. Jeg forklarte for meg selv at lange stigbøyler fikk være en fin måte for kroppen min å venne seg til hvor langt ned beina mine skulle være. Med stigbøylene hadde jeg en rettesnor som jeg pent fikk rette kroppen min etter. Punktum. For jeg så jo selv at det så riktig ut og det var jo slik "de andre" hadde det. Og da er det jo riktig. Sant? 
Bilde
Sits er vanskelig, og selv med god sal sliter jeg.
Men mye prøving, feiling og tenking gjør at vi
sakte men sikkert blir bedre.
I skritt klarte jeg etterhvert ganske greit å sitte ålreit, men i trav trakk beina mine seg opp, og med en Bobbie som i stor grad tar mer og mer i, så ble det humpetitten, humpetatten. I galopp ble det bare enda mer rot. Etter et lite halvår med intense forsøk på å klare og sitte med disse lange stigbøylene slik jeg vet det skal se ut tok jeg en kraftig bit i det sure eplet og kortet dem tilbake igjen de to hakkene jeg senket dem ned. Slik har jeg ridd en liten periode og følelsen har vært bedre, men fortsatt har jeg følt meg som humpetitten. 

I dag tok jeg enda et steg videre og tok opp stigbøylene enda et hakk. For første gang klarte jeg å la beina mine slappe av ned i dem, og de gangene Bobbie virkelig tok tak i trav og travet, så kunne jeg ri litt lett i stedet for å humpe rundt som en filledukke på henne. 

Nei. Det er nok ikke optisk korrekt slik jeg sitter nå, men å få kortet opp stigbøylene slik at jeg kan få litt hjelp fra dem i stedet for å føle at jeg hele tiden må kjempe for å rekke ned til dem, det føles så mye bedre, både for meg og da også garantert for Bobbie. 

Konklusjonen? Det som er optisk korrekt trenger ikke nødvendigvis være riktig for en ekvipasje. Og selv om noe ikke ser optisk korrekt ut, så kan det allikevel være riktig for den ekvipasjen i det øyeblikket, eller i en periode for å få ting på plass.

Jeg håper jeg nå i enda større grad klarer å finne meg selv i sitsen min slik at den blir funksjonell både for Bobbie og for meg, også får den bli mer optisk riktig når kroppen min er klar for det.

Nå framover holder vi oss til:
​Funksjonell framfor forbilledlig!

Det var en befriende konklusjon å komme fram til i dag - nå gleder vi oss til fortsettelsen! :) 
Bilde
Mens noen er bare forbilledlige uansett ♥
(Foto: Elin Bergendahl Grønås)
1 Comment

Herlig hverdag

10/3/2016

2 Comments

 
Det er jo de det er flest av. Hverdagene. Men det er jo i hverdagen alt arbeidet ligger. Det er i hverdagen opplevelsene kommer. 
Bobbie var helt fantastisk smørklump i longelina (på utebana!). Hun ga meg noen blikk inn i framtiden og jeg blir stående målløs og lure på hvordan i all verden jeg skal klare å henge med på utviklinga. Etter at vi var hos Ellen på mandag for behandling har jeg vært spent på resultatet, men førsteinntrykket er så bra at jeg nå egentlig ikke tør sette meg opp på Bobbies løse og ledige kropp, for det travet hun viste i dag, det kan jeg ikke fatte og forstå hvordan jeg skal klare å sitte på. Det var helt utrolig å se henne jogge rundt. 

Og Isco fikk seg en kort, men forhåpentligvis motiverende kjøreøkt på utebana. Han jogget på, og er så lett å kjøre at det er helt latterlig morsomt. Jeg kunne kjøre han på én hånd, og han bøyde seg så pent både til høyre og venstre og var en liten smørklump han og. Det er gøy å kjenne at arbeid gir resultater. 

Alt i alt en helt super dag med supre ponnier ♥
2 Comments

Keep on moving!

3/3/2016

0 Comments

 
Gode venner som man kan leke med er gull verdt.
Når det passer seg slik får Isco lov å leke med Fjonkel Samiro (Fjonkel = fjording-onkel), og dette synes Isco er veldig stor stas! 
0 Comments

    Bloggen

    Her leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre.
    Ønsker du å lese de bloggene som er litt mer enn hverdagsblogger tar du en titt på fanen "AR-blogger".

    Arkiv

    January 2022
    March 2021
    February 2021
    January 2021
    July 2020
    June 2020
    May 2020
    April 2020
    January 2020
    April 2019
    March 2019
    January 2019
    November 2018
    September 2018
    August 2018
    July 2018
    June 2018
    May 2018
    April 2018
    March 2018
    February 2018
    January 2018
    December 2017
    November 2017
    October 2017
    September 2017
    August 2017
    June 2017
    May 2017
    April 2017
    March 2017
    February 2017
    January 2017
    December 2016
    November 2016
    October 2016
    September 2016
    August 2016
    July 2016
    June 2016
    May 2016
    April 2016
    March 2016
    February 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    October 2015
    September 2015
    August 2015
    July 2015
    May 2015
    April 2015
    March 2015
    February 2015
    January 2015
    December 2014
    November 2014
    October 2014
    September 2014
    August 2014
    July 2014
    June 2014
    May 2014
    April 2014
    March 2014
    February 2014
    January 2014
    December 2013
    February 2007
    January 2007
    December 2006
    November 2006
    October 2006

    Kategorier

    All
    Abbe
    Akademisk Ridekunst
    Arbeid For Hand
    Bakkearbeid
    Barfot
    Bobbie
    Diverse
    Isco
    Kjøring
    Kurs
    Longering
    Løs
    Løshopping
    Rideøkt
    Sprang
    Teori
    Tur

Powered by Create your own unique website with customizable templates.
  • Blogg
  • Hverdagen
  • Om oss
  • Akademisk ridekunst
  • AR-blogger
  • Kontakt