30.11.06 I dag var det sprangridning med Lena og Welly som stod på planen. Klarte å slappe litt mer av i dag og la det gå i det tempoet det gikk i, og heller bare være passasjer. Noen ganger kan det også være ganske greit faktisk. Janko hoppa kanonbra, og vi hadde det utrolig gøy!

Banebygging
Henta Lena klokka tolv, og vi kjørte bort på banen for å sette opp hinderene. Fant ut at det var bedre å dra bort på forhånd å bygge, enn å tusle rundt med hestene på slep mens vi bygde. Vi satt opp en stuss-serie med fire små kryss på langsiden ved B. Ved E hadde vi en kombinasjon med en oxer. Så hadde vi en rekk på diagonalen, ganske nærme H, og en rekk ganske nærme K. .. og omtrent her innser Ragnhild at ikke er den flinkeste til å forklare, så da tegner hun heller en kjapp tegning som hun legger ved. Ikke akkurat slik, men man skjønner prinsippet. Vi blei faktisk riktig så fornøyde med den lille banen vår, for vi hadde uttallige ridemuligheter.

Påsaling av hestene
Vi kjørte tilbake igjen. Hestene stod inne i og med at vi skulle ri, så vi salte på dem med både dill og dall. De skal jo ha på seg så mye når man skal hoppe (for meg er det et helt par med senebelegg ekstra). Kledde godt på meg selv også. Når det regner ute, så tar man på seg regntøy, så slipper man å bli våt og syk. Vi skritta bort til banen i både regn og opphold. Det tar ca 15-20 minutter bort, og å oppleve både to og tre forskjellige værtyper på den strekningen er ikke uvanlig. Sunnmøre på sitt beste.

Selve sprangen
Det var riktig så godt å komme til ferdig oppbygd bane, så vi begynte å ri med en gang. Trava litt rundt først, jobba litt volter, overganger og lydighet. Han var fin og kontrollere. Travhoppa det hvite krysset (som på tegningen er en svart rekk) et par ganger for å bli litt varm. Kom på både fra ene og andre siden. Hoppa det også litt i galopp før vi avanserte videre med å hoppe det gule som var en rekk på rundt 70. Vi hadde mange, mange muligheter, så vi rei mye rundt. En av "banene" vi hoppa var gul, svart, kombinasjon, stuss, gul. Og slik kunne vi jo holde på i evigheter om vi ville. Vi hoppa rett og slett masse rundt og opp og forbi og i det heletatt. Janko og jeg kom helt skeivt på den gule rekken en gang, og han reiv med bakbeina. Da jeg hoppa av for å sette det opp hevet jeg også noen av de andre hindrene. Det hvite krysset blei satt opp til en rekk på rundt 80, og oxern i kombinasjonen blei satt opp til 90. Kombinasjonen var sånn mellom ett og to steg. Welly har litt større galopp enn Janko, så han tok det på ett, mens vi tok det på to. Funka veldig fint det. Og å hoppe oxern var intet problem. Fløy over den både tre og fire og fem ganger. I dag fokuserte jeg ikke så mye på tempo. Det fikk han styre selv. Han måtte holde seg selv tilbake ved stussene, og ellers så tenner han virkelig på hinderene. Satt ikke og holdt så mye i dag, stod mest i trepunktssits mellom hindrene og bare styrte han, lot han gå i sitt eget tempo. Det gjorde at det gikk sykt fort (følte jeg iallefall selv), men han hadde full kontroll, og det blei mye mer flyt i ridninga da. Så jeg tror rett og slett ikke vi skal jobbe så mye med tempo sånn egentlig, bare beholde det tempoet vi har og jobbe derifra. Greit nok at det går fort, men han har da ikke noe problem med det. Og det har snart ikke jeg heller. Men om det skal gå i det tempoet så må vi jobbe svinger. Gooode svinger. Han er veldig flink til å legge seg som bare rakkern i svingene, og ta korte, krappe svinger. Joda, bra til en viss grad, men litt større svinger kunne vi hatt inniblant. Vi trenger ikke tenke omhopning hele tiden.

Nedskritting og tilbake til stallen
Da vi var ferdige å ri var det virkelig herlig å vite at vi ikke måtte ta ned hinderne. Liv Jorunn skulle bruke dem etter oss, så da lot vi de bare stå. Deilig! Begge hestene hadde vært utrolig flinke, og de pusta greit. En ordentlig sprangøkt tar på både hest og rytter. Vi skritta ut fra banen og ned til veien, der gikk vi et stykke motsatt vei enn hjem, bare for å få skritta dem ordentlig ut etter sprangøkta. Om vi skulle gått rett hjem ville det tatt 15 minutter, og det blir litt i knappeste laget etter en såpass hard treningsøkt. Vi tusla avgårde på lange tøyler, uten stigbøyler med slitne hester og ryttere. Da vi hadde skritta i ca 7-8 minutter snudde vi og skritta de samme minuttene tilbake, pluss de 15 hjem. Da var pusten nede da vi kom hjem. Janko og jeg hadde kløkosestund da jeg hadde salt av. Han elsker å bli klødd mellom kinna, på undersiden av hodet der de har sånn grop. Der er det elsk å bli klødd når han er ferdig å bli ridd. Og også der hvor nesereima har vært, for ikke å snakke om ryggen. Ryggen er alltid elsk. Strakk også litt med gulrot mellom beina og på skuldra på hver side så han fikk strukket litt på seg. Klødde han litt mer før jeg satt han ut i paddocen. Onde hestemammaen som jeg er satt jeg han ut uten dekken. Jeg mener, regndekken har jeg på han fordi jeg ikke skal komme til våt hest. Når jeg er ferdig med å ri, og hesten er klisj klasj fra før av, hvorfor skal jeg da sette på han et regndekken som ikke trekker ut fuktigheten når han skal ut i regnet igjen. Og bare for å ha understreket det, så er det 10 grader ute. Nei, jeg satt han ut med god samvittighet før jeg møkka over boksen hans, skifta vann og gjorde klart fôr. Prøvde i dag å legge omtrent all flisa i midten, ett greips mellomrom mellom flishaugen og veggen på hver sin side. Han ruller jo alt ut uansett, så får jeg se i morra om det kanskje hjelper mot at han gjør det. Det er så kjedelig når jeg dag ut og dag inn kommer til hest som er klisjvåt av tiss. Vi prøver! I morra er planen rolig tur bare for å strekke på potene, og på lørdag tenker jeg at han skal få fri for første gang på lenge. Han har ikke hatt ordentlig fri på over tre uker nå tror jeg, så det høres ut som en finfin plan. Så får jeg se hva for slags sprell jeg finner på på søndag. Bomarbeid? Lett dressur? Tur? Næh, veit ikke. Må tenke på det!

28.11.06 Rolig barbaktur i skritt i dag. Intet stort som skjedde.

​Tørr hest
Igjen var Janko tørr da jeg tok han inn fra paddocen. Deilig fint vær i dag. Varmt og godt. Spylte beina hans, som var gjørmete, og børsta over han. Tok på hodelag og reflekser og gikk ut. Hoppa på (juksa med å stå på traktorplogen), festa refleksdekkenet rundt meg og skritta ut på tur.

Mørkt
Skritta rundt på stier hvor det er ganske mørkt. Hadde med hodelykta, så det var ikke noe problem. Janko var rolig og fin, og jeg var kun passasjer. Skritta rundt og rundt på stier og diverse. Gikk en vei vi ikke har gått før som var litt skummel. Janko stressa seg først litt opp før han plutselig fant noe han bare måtte snu for. Det lå virkelig ingenting i veien, ingen ting foran oss men joda, prøve seg på å snu måtte vi. Jeg prøvde å si i fra om at "nei, det er ikke skummelt lille venn", men så bare begynte han å tulle med virkelig å snu, så da sa jeg fra med sjenklene om at slikt tull går ikke. Da var det bare ørene flatt ut som om ingenting hadde skjedd også tusla han videre. Litt tullekopp må man jo være i mørket! Skritta hjem et godt stykke langs veien og alt var greit. Trafikkredd er han iallefall ikke. Bare litt traktorfobi inniblant. Kom oss hjem og hadde vært ute i ca tre kvarter. En grei tur bare sånn for å strekke på potene.

Hjem og ut igjen
Dro hjem, spiste middag og dro så til Janita for å se på film. Rideklubben skulle ha "spise opp rester-kveld", så vi fikk både pølser og vafler mens vi så den gamle filmen Villhesten. Skikkelig koselig kveld med masse hesteprat og annen jenteprat. Koselig! I morra skal Ingvild og jeg prøve å tømmekjøre Lassi og Janko på banen. Så det skal bli spennende å se hvordan det går. Antagelig ganske greit, men vi får ta det som det kommer. Gleder meg iallefall!

28.11.06 I dag var den store dagen hvor jeg skulle prøve tømmekjøring for første gang. Nå har jeg jo kjørt lille klumpen før, så jeg regna vel egentlig med at det ville gå greit. Noe det forsåvidt gjorde også. Til en viss grad.

Sele på og tusle bort til banen
Jeg hadde avtalt med Ingvild å møte henne i stallen klokka tolv, og omtrent på slaget tolv var jeg der oppe. Møkka boksen, henta Janko fra paddocen og børsta lett over han. Kledde på han selen og vi var klare for å tusle bort på banen for å tømmekjøre. Jeg var usikker på om jeg skulle ta på pessoa-bittet, eller bare bruke det vanlige tredelte bittet. Det blei til at jeg valgte det tredelte. Om det var lurt er jeg ikke helt sikker på, men. Ingvild rei på Lassi bort og jeg tok sjansen på å tømmekjøre Janko bort. Det gikk jo riktig så smertefritt. Han var bare flott. Stilte seg litt mye til høyre, men tenkte vi skulle prøve å få retta litt på det da vi kom bort til banen. Da vi kom fram surra vi litt rundt før vi fikk begynt. Janko gikk veldig fint i skritt. Jobba på volte og mye med holdt. Han stressa mer på banen enn på vei til, men Janko er Janko.

Lassi
Ingvild og jeg bytta litt hest, så hun tømmekjørte Janko og jeg Lassi. Lassi er litt vimsete av seg, men hun er jo riktig så søt og vi fløy nå rundt på sporet, og på volter. Da vi hadde surra litt rundt bytta vi tilbake, og jeg kjørte litt mer med Janko. Så var det fotosession av både Lassi og Janko. Ingvild hadde lyst på noen oppstilte bilder av Lassi, og det fikk vi til. Så var Ingvild kjempesnill og tok noen bilder og video av Janko og meg mens vi tømmekjørte.

Fotosession
Til ære for fotografen, og litt fordi vi skulle jobbe litt til, så fløy vi litt rundt og rundt og prøvde å jobbe litt. Masse serpentiner, volter og overganger nedover (som var seeeeeeige!). Først må man få orden på tømmer, hest og seg selv, og å holde orden på alt det på en gang er ikke alltid like lett skal jeg si!

Så måtte vi finne ut hvilken vei vi skulle gå, og det er heller ikke alltid like lett å være enige om. Janko har en liten tendens til å ville gå motsatt vei av hva jeg vil gå.

Vi blei allikevel enige til slutt (jeg vant!), og vi tusla avgårde på høyre hånd..

..og rett inn på noe jeg hadde et lite håp om at kunne ligne litt på en del av en serpentin.
Serpentinen blei gjennomført, og vi kom oss tilbake til "riktig" ende av banen igjen, til ære for fotografen. Da var det holdt som gjaldt. Og holdt er ikke alltid like gøy synes Janko. Særlig ikke når han ikke får helt slakke tøyler. Da tar han heller saken i egen mule og fikser lange tøyler selv.

Litt anspent gikk han, særlig i traven. Han ville jo helst løpe fortest mulig, for det å gå sakte og samlet, det er jo virkelig noe unødvendig slit. Han hadde en raptus hvor han ikke reagerte på stemmen min. Jeg smatta litt hardere og spjoing så var han i gang. Galopp ja! Selvsagt! Vendte han inn på en volte, men han var klin umulig å holde, så jeg hadde ikke noe valg annet enn å slippe. Heldigvis surra han seg ikke inn i tøylene, og han galopperte bare ned til enden av banen før han stoppa. Det er virkelig krefter i den hesten altså! Fikk tak i han igjen og fortsatte. Han har det virkelig med å ha et slikt raptus på en eller annen måte i løpet av en treningsøkt på banen. Jaja, det gikk nå bra.

Til tross for noe anspenthet hadde han også perioder i skritt hvor han gikk riktig så flott.

Om han først vil, så er han egentlig ganske så fin!

Hjem igjen
Leide bare Janko hjem, og kjente at å tømmekjøre er sannelig ikke barebare. Lengesiden jeg har fått så god trim. Jeg tømmekjørte jo både Lassi og Janko i trav, så det blei endel løping. Velvel, litt trim har jeg ikke vondt av. Klokka var rundt tre da vi kom hjem, så vi hadde vært der borte en stund. Nå skal det sies at vi venta litt på at Lena skulle bli ferdig å longere Buddy, så hun ble med oss å gå hjem. Da vi var hjemme slapp jeg Janko rett ut i paddocen uten dekken. Han var lite svett, og det var ikke meldt så mye regn, så da orka jeg ikke styre med dekken. Håpte på å få litt bilder av at han rulla seg, men det fikk jeg jo ikke. Han var bare fryktelig nysgjerrig på hvorfor i alle dager jeg blei med ut i paddocen.
Ikke fikk jeg bilde av at han rulla seg, men jeg fikk et bilde av ørene hans. Det er jo nesten det samme. Kanskje? Muligens? Det er iallefall av Janko!

Vakre hesten
Han var søt i dag, gøy å tømmekjøre. Må si jeg liker kjøring bedre (sånn for min egen del, da slipper jeg å løpe etter selv). Men er hjulet på vogna flatt, så er det flatt. Da får man gjøre hva man kan. I morra skal Helle ha han, så da blir det intet innlegg fra meg her. Jeg skal være flink pike og lese til eksamen som nærmer seg. Torsdag får jeg vel se om det kanskje ikke blir litt sprang på oss igjen. Må tenke litt på hva jeg skal gjøre. Har jo så mange muligheter siden det fortsatt er varmt som bare rakkern. Det trives vi med!

26.11.06 En ny dag med ny sprangtrening og ny dressurtrening. Det var meldt omtrent storm, så vi var spente på været. Værgudene var litt uenige, så det blei en interessant dag.

​Igjen opp tidlig
Det var dømt til å mislykkes. Å sove 3,5 time natt til lørdag, for så å gjøre det samme natt til søndag er ikke ideelt. Det er jo å be om å forsove seg. Planen var å stå opp halv åtte. Vel, vekkeklokka ringte, jeg leste en melding også vips så våkna jeg og kikka på klokka. Den var da 08.06. Kvart over åtte skulle jeg møte Linn på Shell. Sendte henne melding og sa jeg blei litt forsinka. Fløy rundt som en oioi, smurte meg to brødskiver, huska å ta med meg klementinen min, og fløy ut. 08.20 var jeg på Shell. Må si jeg synes jeg nesten var litt flink. Men fysj så trøtt jeg var. Snill som Janko var hadde han jo selvsagt rulla all flisa opp etter kantene. Når han da tisser i midten vil det si at han blir riktig så våt og mindre pen. Han hadde også en stor flekk med bæsj på rompa. Riktig så sjarmerende. Nytta ikke børste han på noen måte, så gikk bare fort over med rotbørsten for å få vekk litt flis. Tror Janko var trøtt, han stod å hang med hodet og øya halvveis igjen og hang med øra. Salte på han og kledde på meg selv. Sikkerhetsvesten kom på. Været så sånn nogen lunde greit, så jeg tok bare på meg den vanlige jakka mi, med regncapen min over sånn at jeg ikke skulle bli våt på vei til/fra trening. Var litt usikker på om jeg skulle ta med meg regnbuksa mi, men bestemte meg for å gjøre det.

Sprangtime
Lena og jeg rei bort til banen da klokka var litt på ni. Vi kom frem til banen hvor jeg tok av meg regncapen og tok på meg regnbuksa, noe jeg ikke skulle angre på. Vi skulle jobbe med utgangspunkt i det vi jobba med i går, bare at i dag blei det litt mer sprang, og ikke så mye sprang-dressur. Vi jobba masse med bommer og forkortelse og forlengelse av stegene. Janko var riktig så fin egentlig. Synd det ikke var noen som kunne ta bilder/filme da. Da vi begynte å hoppe tok Janko litt tak og dro litt avgårde, men vi skulle gjøre volter etter hvert hinder, så han fikk roa seg litt mellom der. Hoppa også en stusserie på en bom, to hindre og en bom. Der måtte han virkelig stoppe opp og tenke selv, så det var en god øvelse. Er så deilig å ri sprang når man slipper å tenke baner ogsånt selv. Og Ove hadde ganske artig baneløsninger, så det blei mye morsomt. Janko var veldig fin på bomarbeidet. Lett å korte opp, lett å lange stegene. Godt! I sprangen var han gira, men jeg tror fortsatt det ligger litt på det at jeg og må lære meg at tempoet er raskt, men bare ri med det som utgangspunkt. Han går jo for fort (merka det særlig i stusserien), men vi skal jobbe, jobbe, jobbe. Ove sa det at han hoppa kanongodt, akkurat som en spranghest. Og det er jo riktig så positivt å høre. Det gjør at en ønsker å jobbe mer og mer med sprang. Alt i alt er jeg vel egentlig ganske fornøyd.

Hjem og slappe av
Rei hjem Janko. Det hadde regna litt til og fra da vi rei, så jakka var våt ytterst, men heldigvis ikke innover. Jeg var kjempeglad for regnbuksa, for ridebuksa mi var helt tørr. Og når jeg skulle ha på meg den buksa hele dagen var jeg fornøyd med at den var tørr. Satt Janko inn i boksen og salte av. Vurderte å sette han ut, men med det været som var, og med tanke på at det bare ville bli for en times tid, så lot jeg han heller stå inne og tørke mens han spiste lunsjen sin. Så slapp jeg at han blei kald også. Møkka fort over boksen hans og hadde på en sekk med flis. Ga han litt mer mat før jeg bevegde meg ut i været som var blitt enda verre. Mye mer vind og vannrett regn litt nå og da. Kjørte bort på banen en tur og så litt på en av timene der før jeg kjørte tilbake i stallen. Janko stod og halvsov, og hadde tydelig rulla seg. Full av flis. Børsta vekk flisen og salte på igjen. Hadde bytta sjabrak, da den jeg hadde ridd med i sprangen var klissvåt.

Dressur i drittvær
Tok med Janko ut, og vi holdt på å blåse vekk. Hadde tatt på meg fullt regnutstyr nå, selv om det ikke regna ute. Greit å ha tenkte jeg, om ikke annet så er det jo vindtett. Jeg rei altså med genser, sikkerhetsvest, ullgenser, jakke og regnjakke. Ingen skulle klage på at jeg ikke var godt polstra. Skritta bort til banen i en enorm medvind. Janko kunne egentlig ikke brydd seg mindre. Jeg har vindsikker hest! Da vi kom bort til banen tusla vi litt rundt der før timen begynte. Og da kom regnet. Janko stilte seg med rompa mot vinden, og der stod han. Etterhvert kom Ove, og vi begynte med timen. Først var det jobbing i skritt med holdt ved hver bokstav. Tok litt tid før Janko skjønte tegninga, men så kom det, og da var han riktig så fin. Har aldri tenkt på at det kan gjøres så ofte. Men ting blir fort litt annerledes når man har en som står å ser på. Så var det trav med holdt ved hver bokstav. I dag og fikk jeg skikkelig terping på sitsen min. Beina bakover var det jeg fikk høre nå. Merka at dersom jeg skal ha beina så langt bak som Ove vil jeg skal ha dem (og som forsåvidt også er riktig, og som gjorde Janko mye mer følsom for sjenkel) er vanskelig. Beina henger ikke normalt ned, men jeg må virkelig tenke på å ha dem bakover. Jeg skal ikke legge all skylda på salen, men jeg kjenner det at den har mye å si for sitsen min. Jeg blir å tippe fremover med beina og overkroppen i den. Men, nå har jeg kjent hvordan det skal være, også får vi prøve å bare gjøre det så godt som mulig.

Linn tok en liten video av meg mens jeg rei, og jeg ser jo det at uansett hvor flink jeg tror jeg er til å holde henda mine oppe nå, så er jeg ikke alltid like flink. Men pokker heller da, det er jo så myyye å tenke på (er det det som kalles ridning montro?)! Vel, vi skulle så ri i trav på midtre storvolte. Jobba han godt igjennom der, og der var han faktisk riktig så fin, til tross for sterk vind og vannrett regn. Fikk så beskjed om å fatte galopp. Jeg gjorde det, og galopperte endel på storvolta. I dag klarte jeg virkelig å slappe av, og Janko var knallfin! Han gikk ganske rolig, prøvde seg ikke på noe tull i det heletatt, og jeg følte virkelig at jeg klarte å ri han i galoppen. Gøy! Prøvde både på høyre og venstre hånd, men jobba mest på venstre. Han gikk godt på venstre, men på høyre hånd er han litt mer gjevn. Mens vi rei så vi en stor svart front av skyer som var på vei rett mot oss (den kan sees litt til høyre på det forrige bildet). Den svære svarte skyen bar med seg en haglskur som også kom delvis vannrett. Fikk ridd en volte i galopp før Janko skøyt ut rompa si mot vinden i protest, og der stod han bom stille. De andre hestene stoppa også omtrent samtidig. Vi måtte bare stå litt, for å ri var umulig. Det var vondt å galoppere, for halgkorna traff en rett i ansiktet. Så vi fikk en liten pause før vi rei videre. Joda, vestlandsvær er gøy!

Hjem i motvind
Da vi skulle hjem måtte vi gå i motvind. Det var ikke særlig gøy. Ikke når værgudene bestemte seg for å sende litt hagl/regn i samma slengen. Fysj, jeg tror jeg aldri har følt meg mer drukna enn da, til tross for fullt regnutstyr. Janko gikk med hodet mellom beina og var ikke særlig fornøyd. Vi kom oss hjem, og da bar det rett inn. Da måtte man jo såklart klø. Klø klø klø. Klokka var rundt halv fire, og jeg var utrolig usikker på hva jeg skulle gjøre med Janko. Jeg vil jo at hesten skal få stå ute, men om jeg hadde satt han ut ville han stått ute aleine i en blanding av regn/hagl og masse vind. Mot mine prinsipper, men jeg lot han stå inne. Han fikk på seg ulldekkenet, hadde litt mat og gomle på, også skulle Ingvild fôre seinere på kvelden. Så det blei innedag på Janko i dag, men han har vært ute endel timer og blitt ridd. Drittvær er drittvær altså. Liker ikke at han står inne hele dagen. I morra er det meldt fint vær, så da får han stått ute en stund tenker jeg. Kan ri seint i morra, skal bare på lang skrittetur.

Fargebytte
Når man har våt hest, så har man våt hest, og da ser den våte hesten ut som om han har skifta farge. Janko fikk artige markeringer i ansiktet.

Curly?
Det er flere som har kommentert det, og jeg ser det jo selv. Når Janko er våt, da slår pelsen hans inn. Den samler seg sammen, og han ser rett og slett ut som en skikkelig curlyhest. Fikk kommentarer på det i dag: "Når Janko er våt, så er han _våt_!"

Alt i alt
Jeg er ikke like fornøyd med kurset denne gangen som sist, men det har nok noe med at sist så var alt nytt, og han levde så opp til forventningene mine. Men for all del, jeg er veldig fornøyd. Ove var like god som sist, masse morsomme øvelser og god tilbakemelding. Janko har blitt bedre, og ting går bare greiere og greiere. Særlig galoppen i dressuren i dag var jeg veldig fornøyd med. Så nå er det bare å jobbe mer og mer og mer og mer. Hovedsaklig med meg, så kommer forhåpentligvis hesten også etterhvert. I morra blir det da lang skrittetur for å strekke på potelankene, og på tirsdag tenker Ingvild og jeg oss bort på banen for å tømmekjøre litt. Det skal bli morsomt!

25.11.06 Trening med Ove er noe man ser frem til, og man blir heller ikke skuffet! I dag var det først en dressurtime før det var hjem å pusle litt rundt i paddocen før det var ny time med sprang. Da de var unnagjort var det å slappe av!
​
Tiiiidlig
Å stå opp kvart over syv/halv åtte når man har lagt seg i firetiden er ikke ideelt. Jeg fikk allikevel dratt meg ut av senga i riktig tid og kjørt opp til stallen. Orka ikke møkke da jeg kom opp, så pussa bare over Janko og salte på han. Lena og jeg rei bort litt tidligere, så vi fikk skritta ordentlig opp. Etterhvert kom Liv Jorunn og Pokemann og vi var klare for å ri. Kvart over ni kom Ove, og han lurte på om det var noe spesielt vi ønsket å jobbe med. Jeg svarte galopp, og de to andre hadde ikke noe innvendiger mot det, så da blei det det. Først og fremst jobba vi masse med bøyning og tøyning på volter, både store og små. Så fikk vi en riktig så fin øvelse å trene på. Vi skulle ri serpentiner langs midtlinja fra C til A, men ved at vi kun rei 5 meter ut fra hver sin side av midtlinja. Så vi skulle egentlig se for oss timetersvolter. Å ri de godt var vanskelig, men Janko gikk bedre og bedre for hver gang. Selv fikk jeg støtt og stadig høre det jeg var fullstendig klar over, men ikke har klart å gjøre noe med: ”Ikke tipp fremover!” Fikk en HELT annen måte å sitte på når jeg fikk veiledning på hvordan jeg burde sitte. Jeg må virkelig lene meg bakover. For meg kjennes det ut som om jeg lener meg bakover, men når jeg gjør det sitter jeg ganske rett. Fikk sjenklene bedre på plass også, men dette er ikke ting som endres på en time altså. Men det skal nå jobbes med.

Galoppen
Så kom den store utfordringa. Vi begynte med galoppen på høyrehånd. Da holdt Janko på å ta livet av Ove. Jeg rei jo på storvolte, og fikk beskjed om å ri en timetersvolte ved X og fatte da jeg kom ut av den. Ove stod jo da fint plassert ved X, og lydig som jeg var fatta jeg. Janko synes jo det var herlig å endelig få løpe, så da måtte han jo bukke med en liten vinkel ut av volten, rett mot Ove. Han kom seg unna og måtte le litt, for han sa han akkurat hadde tenkt at ”Dersom hesten sparker nå så står jeg ganske ubeleilig til.” Heldigvis gikk alt bra, og Janko og jeg jobba galopp. Vi rei masse rundt på storvolta, og han gikk ganske greit, jeg bare sleit med å ri stor nok volte, og å slappe av. Det er mye meg det ligger på, å slappe av. To ganger mens jeg rei mot sporet forsvant Janko vips ut til venstre. Det nytta ikke hvor mye jeg moste med utvendig sjenkel og holdt i innvendig tøyle, han fresa ned til andre enden av banen. Jeg vrengte han rundt, for ikke snakk om at han skulle få gå noe til venstre nei. Er man på høyre hånd, så er man på høyre hånd! Merka at han prøvde seg med en gang jeg blei litt ukonsentrert, så der gjaldt det å følge med som bare rakkern. Og RI 100% hele tiden. Sliten jeg? Nei, du, det har vi ikke sett! Da vi hadde fått til tre runder hvor han gikk fint, blei det skrittepause på oss begge mens Ove jobba med LivJorunn og Pokemann og kontragalopp. Dit er det nok enda en god stund til vi kan se ja. Skritta litt rolig rundt en periode før jeg jobba litt på egenhånd i trav. Så var det venstregaloppen som stod for tur. Der gikk han faktisk riktig så rolig og fint, og jobba bra (til han og være). Ove sa det at han gikk gjevnest i venstregaloppen, men at det var i høyregaloppen han hadde de fineste korte periodene. Og jeg er forsåvidt enig. Da vi var ferdige med venstregaloppen jobba vi litt mer i skritt før vi ga oss.

Hjem og ut
Var sånn midt på treet fornøyd. Han gikk jo greit forsåvidt, men ja. Galoppen er litt sånn nedtur hver gang, selv om ting jo kommer seg. Litt utålmodig må da jeg få være jeg og. Men, vi kommer oss, vi kommer oss. Skritta hjem aleine, salte av Janko og la på han regndekken og satt han ut. Han var svett, men det er jo 10-11 grader ute, så det gikk greit. Ga han litt mat, så da var han riktig så fornøyd. Møkka så over boksen hans, og kjørte en tur bort på banene for å se på de som rei. Var der litt før jeg dro hjem en liten tur. Sov ti minutter på gulvet før det var opp og tilbake til stallen igjen. Henta Janko fra ute og børsta lett over han og salte på. Denne gang med beinbelegg. Skritta bort til banen i regn. Hadde tatt på meg regnbukse, men tok den av før jeg skulle ri. Angra litt på det innimellom da de store skurene kom, men det var nok best å ri uten.

Grunnleggende sprangtrening
Jeg skulle ri på sprangtime med tre stykker som såvidt aldri har hoppa før. Det blei med andre ord veldig mye grunnleggende arbeid. Det blei lagt ut fire travbommer på midtlinjen ved X, fire travbommer rett innenfor sporet ved B og fire travbommer rett innenfor sporet ved E. I tillegg blei det satt opp to "trakter", en ved A og ved C som vi skulle ri inn for å få en rett linje over bommene ved X. Øvelsen i seg selv var ikke vanskelig, verken for hestene eller for rytterne. Noe verre blei det da alt skulle gjøres i topunktssits. Det var slitsomt, ja, men det gikk egentlig utrolig bra. Og Janko gikk åtte ganger bedre enn han hadde gjort på dressurtimen. Tiltross for at jeg satt i topunktssits hadde jeg full kontroll på skuldre, tempo, hest og meg selv. Det blei dog rimelig slitsomt etterhvert som vi rei. Tror vi satt i topunktsist sammenhengende i rundt 7-8 minutter. Det blei iallefall det for meg. Skitgod trening for lår og diverse. Må si jeg blei sliten etterhvert.

Etterhvert orka jeg ikke stå i topunktsist annet enn over bommene, men det blei godkjent det også. Janko var virkelig flott, og gikk nydelig og godt samla over bommene. Herlig å jobbe han når han er sånn!

Et lite kryss
Jeg og Linn fikk hoppe et lite kryss et par ganger i trav. Janko var fin og avbalansert og jogga rolig mot alle gangene. For det å hoppe hinder, det er da vitterlig ikke noe problem for superhesten!

Litt høyere
Som sagt, så var det litt nivåforskjell på oss som rei på timen, så jeg fikk hoppe en liten rekk på rundt nitti i galopp et par ganger på slutten. Litt vanskelig fordi det lå en galoppbom foran, men det gjorde at Janko måtte tenke litt og ikke kunne rase på slik han har gjort et par ganger før. Han fant stegene selv og ordnet opp de gangene vi kom på. Riktig så flink liten ponnis. Og høyden var det da ikke noe problem med.

Også må jeg bare ha med et bilde til bare for å skryte litt av flinke spranghesten!

Ferdig og hjem
Janko var knallfin den siste timen, og det var virkelig utrolig gøy å ri han. I morra skal vi hoppe litt mer ordentlig, og det skal bli spennende å se hvordan det går. Forventningene er iallefall på topp! Vi skritta ut og vendte nesen hjemover. Der var det avsaling, tissing, kløing, på med dekken så fuktigheten i pelsen trakk litt ut, kikking etter mat og til slutt rulling. Jeg pusla rundt med diverse mens jeg venta på at klokka skulle gå så jeg kunne fôre. Delte en klementin gjorde vi også. Klementin er nemlig godt (hilsen både hest og rytter)! Det blei tilslutt fôringstid etter at jeg hadde kosta nøye over stallen, pussa hodelaget til Janko og dilla med litt andre ting. I morra blir det opp like tidlig (og like lite søvn, grøss), og sprang først og dressur seinere på dagen. Håper nå at det kommer til å gå bra, noe jeg kanskje tror det gjør.

24.11.06 Planen var en lang og rolig tur i dag i skritt og kanskje litt trav. Siden det var tanken kom også tanken på barbak fort. Jeg har jo balanse nok til å sitte på han i skritt, og har trava barbak på han en gang før, så joda. Vi må jo prøve. Og når man prøver litt, så må man jo prøve litt mer! Turen blei iallefall riktig så vellykket og koselig.

Som vanlig
Opp i stallen, møkke, hente hest, pusse, og ta på hodelag og reflekser. I dag følte jeg meg skikkelig indianer, som rir på tur uten nesereim, og uten sal. Woha! Neida, det blei ikke så mye woha. Jeg kom meg, utrolig nok opp på første forsøk når jeg hoppa på Janko. Nå skal det sies at han stod i litt nedoverbakke, så jeg hadde litt fordel der. Men som en ulempe, så hoppa jeg på på høyresiden, så jeg synes nå jeg var litt flink! Jeg skulle ri med Ingvild og Lassi, så vi skritta ut i tretiden. Vi hadde egentlig planlagt en riktig så fin rute hvor vi kunne trave litt, og skritte store deler. I det vi skritta ut fra stallen fant vi ut at det blåste så ufattelig mye, og dit vi tenkte å ri er veldig utsatt for vind, så vi valgte en annen vei. Halvveis rundt vannet, og opp i en ås, og ned igjen litt på andre siden av vannet før vi vendte nesa hjem. God plan.

Bade?
På vei rundt vannet har vi mulighet for å gå ned til en flott strand med ferskvann hvor vi kan bade med hestene om sommern. Jeg spurte Ingvild om vi ikke kunne gå ned og vasse litt, joda. Så vi gikk ned til vannet og Janko titta litt på det. Litt skeptisk var han jo. Ba han dyppe potene sine, og det gjorde han. Så tusla vi langs strandkanten, frem og tilbake med potene i vannet.

Vi gikk opp fra vannet igjen og surra litt frem og tilbake på stranda før vi gikk en liten tur neddi igjen. Prøvde å gå litt lengre ut nå, og sannelig synes ikke Janko det var spennende! Først så måtte vi jo plaske litt da, finne ut hva dette rare greiene var fornoe. Så plaskeplaske med framfoten.

Når han hadde forstått at det gikk greit å både plaske i det og stå i det så måtte han jo snuse på det. Og smake på det. Og fysjogfy, det smakte rart! Janko var absolutt ikke fornøyd med smaken på vannet, så da blei det å rynke på leppa og vise misnøye til den store gullmedalje. Pfhøy! Da han var blitt riktig så enig med seg selv at vannet smakte vondt, da måtte han smake på det en gang til. For det kunne jo vitterlig hende at det hadde skifta smak til "vann med havresmak" eller noe i den duren. Men sannelig smakte det ikke like vondt, så da måtte vi rynke litt mer på leppa. Søt hest!

Hva gjør man så når man har slått fast at vannet ikke er drikkbart, men man står utti der og ikke har noe å gjøre? Joda, da plasker man litt mer, for plasking er nemlig gøy må vite. Særlig når man plasker så mye at mamsen blir våt på buksa. Jepp, da trives lille plutt! Vi plaska litt til før vi vendte nesa mot land og videre på turen vår.

Trave
Vi fortsatte turen vår og skravla gikk som bare det. Det er rart det der med to jenter på tur. Merkelig merkelig. Vi har en lang strekke som er fin å trave på og Ingvild lurte om jeg ville trave. Joda, så lenge vi tok det rolig, og det gjorde vi, så traven gikk riktig så fint. Janko er jo en engel å ri, og det virker som om han tar litt mer hensyn når jeg sitter og dingler oppå der barbak. Nei, jeg vil faktisk ikke påstå at jeg dingler, for selv om det er år og dag siden jeg har ridd barbak sist, så har jeg jo ridd, så jeg mener iallefall selv at jeg sitter ganske så greit oppå der. Det fikk jeg vel egentlig litt bekreftelse på også da det store, skumle, hestespisende sykkelmonsteret kom og angrep oss brutalt bakfra!

Monsteret!
Vi tok ned i skritt igjen, og skritta på veien bort til der vi skulle opp mot åsen. Jeg gikk først, og så tilfeldigvis bak meg, bare fordi jeg pleier å gjøre det. Så at det kom en syklist og sa i fra til Ingvild. Det var tydelig at Lassi ikke fikk med seg den beskjeden, for plutselig kom hun i full galopp forbi Janko. Han kunne ikke leet mindre på et øre av at hun løp forbi, men plutselig la også han merke til syklisten og spratt frem. Jeg satt jo med lange tøyler og var mindre forberedt, men holdt meg fint på. Samla tøylene rimelig kjapt og fikk stoppa han. Snudde han så han så dette hestespisende monsteret av en syklist og lot vedkommende som tok det riktig så rolig, sykle forbi. Da kunne jo ikke Janko brydd seg mindre. Lange tøyler og øra flatt ut til siden "Hm? Sykkel sa du? Ja? Også da liksom?"

Galopp oppover bakke
Vel, monsteret var forbi og vi skritta videre. Jeg satt fortsatt på Janko tiltross for diverse krumspring. Tanken på en pitteliten galopp bare for å prøve, den frista. Og da vi rei opp åsen benytta vi sjansen. Lassi rei først, og Janko og jeg etterpå. Vi trava et stykke oppover før vi fatta galopp. Jeg hadde ikke noe problemer med å holde meg på, og Janko galopperte rolig og fattet oppover. Flink hest! Så gøy å galoppere barbak igjen, det har jeg ikke gjort på.. Okei, jeg galopperte (og ramla av) Lukas, en skolehest på 115 her i mai/juni, men det telles ikke, for han er så liten. Så ordentlig hest er det godt over to år siden sist jeg har galoppert barbak på. Nei, det var sannelig noe som fristet til gjentagelse.

Enda et monster!
Vi skritta siste delen av bakken, for poenget var bare å la de få strekke litt på beina, ikke slite de ut. De skritta oppover, og på toppen møtte vi på enda et monster (huff, verden er full av disse monstrene)! Denne gangen var det et stort gult monster som stod HELT stille, men det stod da vitterlig ikke der sist vi rei her, og det var stort og gult. Gravemaskin er det populært kalt på folkemunn. Når man møter på slike monstre synes Janko det beste var å plassere fireåringen Lassi mellom seg selv og gravemaskinen, for da var det hun som ville bli spist dersom den skulle finne på å leve og kaste seg over oss. Hun kunne heller ikke brydd seg mindre. Han er litt pysete noen ganger han lille klumpen min. Og sannelig traff vi ikke på ENDA et hestespisende, stillestående monster (dette blir gjerne kalt traktor). Dette slapp vi å gå forbi så nærme, men fysj, det så jo litt skummelt ut, så vi måtte jo stirre det i senk og følge med på det på hele veien mens vi gikk forbi! Vi traff jo vitterlig på et helt likt monster rett etterpå, men det var jo ikke noe skummelt. Akkurat hva som foregår oppi den lille knotten til Janko skulle jeg virkelig likt og visst noen ganger. Men, alle monstre ble forsert uten større problemer. Vi overlevde!

Søte barn
På vei tilbake rei vi forbi campingen hvor det var 6 yngre barn som var ute og lekte. De klumpet seg jo rimelig fort sammen og kom tuslende mot oss og lurte såå på om de ikke kunne få klappe hestene. Joda, vi stoppa og lot de få klappe. Janko synes de små jentene var kjempespennende og måtte hilse på alle sammen. Da de hadde kost og klødd han på mulen fant han ut at det var mye bedre å klø seg litt på beinet, og det synes jo jentene var kjempemorsomt! Små barn, små gleder. Barn er jo ganske så søte da. Ei av jentene kunne fortelle at hun hadde skåret seg på en kniv tidligere i dag. Jaha, veldig interessant, akkurat det jeg lurte på gitt! Ei anna kom med den nyttige setningen "Hunden min spiser materialer". Jeg håper for hundens (og foreldrenes) del at hun mente mineraler, eller noe helt annet.

Hodelykt
Vi skritta hjemover, og var på vei opp nest siste bakken da vi så en fyr som stod med hodelykt og klipte hekken (å gjøre det når det er lyst vil jo virkelig være teit). Verken Lassi eller Janko reagerte da de så vedkommende foran seg, men da vi hadde ridd forbi han var han plutselig livsfarlig, og igjen kom Lassi i hundre og masse forbi oss. Janko spratt litt han og, men ikke noe verre enn at han roa seg etter en fire, fem steg. Ingvild fikk også stoppa Lassi, og vi skritta rolig siste biten hjem.

Hjemme igjen
Vel hjemme var det klø-tid, enda vi ikke hadde hatt på nesereim. For klø, det er viktig. Klokka var rundt halv fem, så vi hadde ridd en god tur. Venta litt med å gi Janko mat, så han fulgte litt med på hva vi gjorde (vasa rundt) før han fant det for godt å rulle seg. Lengesiden jeg har sett han har rulla nå, så det var koselig å se at han ikke har glemt hvordan det gjøres. Han stod og kikka litt til før jeg ga han middag, noe han var riktig så fornøyd med. I morra er det opp klokka tidlig, og dressurtrening først, før sprangtrening litt seinere på dagen. Den sprangtreninga skal bli noe spennende i og med at jeg skal ri på time med tre stykker som kun har hoppa et enkelthinder på 40 cm en-to ganger i livet. Får bare håpe jeg får litt mer utfordringer enn travbommer og lave kryss. Jeg får ta det som det kommer. Utfordringer blir det nok uansett håper jeg. Og om ikke, så ber jeg om det. Kose oss skal vi iallefall!

23.11.06 I dag har det gått fort for seg! Iallefall oppi hodet til Janko. Litt for fort for nervøs Ragnhild. Jeg mener, når hesten løper som om den virkelig skulle hatt en rakett i rompa rett mot gjerdet, da føler man seg ikke særlig høy i hatten! Nei.. Hva gjør man da? Håper at hesten stopper? (beklager dårlig bildekvalitet, men de er klipt ut fra film)

Tørr og fin liten plutt
Kom opp i stallen i totiden. Lena og jeg skulle trene på banen sammen. Målet mitt i dag var å trene galopp, både fatninger og jobbing i galopp. Vel. Møkka kjapt over boksen hans og var overraska over hvor mye flis det var der. Lurte på om Helle kanskje hadde hatt på noe i går, men det hadde hun ikke. Så det er bare Janko som er så flink til å spare på flisen. Slikt liker vi! Tusla opp i paddocen og henta han. Merka at det har fryst litt på, så den var ikke så gjørmete som den har vært før. Nesten litt deilig. Veldig deilig å ha helt tørr, bamsete hest. Han er jo så søt! Tydelig at han og liker at det er litt mindre gjørme i paddocen, for i dag må han ha rulla seg. Dekkenet var blitt en anelse grått. Til tross for dekken er han møkkete. Iallefall på rompa og i halen, men det blåser da vi i. Hva gjør vel det? Børsta godt over han både med gummiskrape og med rotbørsten. Riktig så fin blir han da. Pelsen ligger nesten i riktig retning også, og det er ikke dårlig. Pusla litt rundt han før jeg salte på og vips så var vi klare for banejobbing. Var utrolig deilig å ri ut uten å tenke på reflekser eller noe annet dill. Bare meg og hesten. Vi rei iallefall bort til banen, litt bekymrede for om den ville være for hard å ri på, i og med at grusveiene bortover var ganske harde. Heldigvis ligger banen høyt oppe med god utsikt til sola, så den hadde tint opp ganske greit. Det var hardere enn hva det har vært før, men ikke for hardt til å trene der.

Galoppjobbing
Rei Janko igjennom i skritt før jeg begynte å trave. Rei han litt i trav på begge hender før vi bevegde oss inn på det skumle temaet galopp. Jeg har jo hatt mine morsome stunder med galoppen på banen før, så jeg venter alltid det verste. Et bukk fikk jeg servert ganske tidlig, men det holdt med det. Han var rimelig stressa i galoppen, så da jeg brøyt av til trav igjen fant jeg fort ut at skritt var gangarten for å roe ned. Så da blei det masse mer skritting før vi igjen begynte å snuse på traven og galoppen. Jobba for det meste på storvolter, stoooore storvolter. Det gikk noget fort for seg, men greit nok. Både han og jeg kommer oss. Så kom det morsomme. Huff. Vi galopperte på storvolte øverst på banen på høyre hånd. I det vi skal forlate sporet skyter Janko ut skulderen, tar tak og galopperer som et helvete nedover banen. Jeg har virkelig NULL kontroll! Prøver å ta tak i den ene tøylen for å vrenge han rundt, men har ikke sjans. Jeg ser for meg at vi kommer til å fly over porten og galoppere i hui og hast hjem og kræsje med en bil og dø. Jada, masse tanker oppi hodet mitt på de to-tre sekundene det varte. Janko så heldigvis også gjerdet og bestemte seg for at det var alt for høyt å hoppe over, så da var det bråstopp istedet. Jeg hadde, utrolig nok ikke noe problem med å holde meg på, tiltross for at det blei bråstopp først til høyre (den siden jeg prøvde å vrenge han til), også til venstre (for man kan jo ikke gjøre som mamma sier!). Totalt sprø. Jeg rir alltid med pisken i utvendig hånd for å forhindre at sånt som det der skjer (jeg har da lært litt de andre gangene han har gjort det), men denne gangen hadde jeg virkelig ikke tid til å reagere, det kom så utrolig fort. Rei fram med en gang igjen, fikk samla meg selv ganske fort. Jobba, jobba, jobba på volte, og rett frem i galopp igjen, og denne gangen var det galopp på liten volte med full fokus på meg, meg, meg, og bare høre på meg, meg, meg. Grøss, det er virkelig ikke gøy når slikt skjer altså. Sist han stakk så ille med meg fikk jeg iallefall vrengt han om. Det hadde jeg ikke sjans til denne gangen.

Ekkelt!
Da vi begge hadde jobba litt ekstra fordi sånt ikke er akseptabelt roa vi oss ned begge to og fortsatte i trav. Jobba masse volter, vendinger, hit og dit, og litt mer galopp på mindre volte. Da gikk han faktisk knallbra. Vi begynner å se antydning til en litt roligere og mer kontrollert galopp, hvor jeg faktisk klarer å mykne i albuene mine, ha litt ettergift og jobbe han. Ikke bare være passasjer. Jepp, det liker vi! Og når jeg slapper av, da har han med ett litt lettere for å komme mer opp med ryggen og jobbe ordentlig også. Nå krysser vi bare fingre for at vi får jobba litt galopp på kurset til helga. Hadde vært greit og fått litt tilbakemeldinger på det.

Ting som er feil
Satt opp fotokameraet mitt for å ta video av litt mens jeg rei i dag. Så etterpå at jeg absolutt kunne valgt en litt mer strategisk plass, men et visst overblikk fikk jeg da. Først og fremst må jeg fortsatt bli flinkere til å sitte mer på rompa når jeg rir med skuldrene tilbake. Jeg faller veldig lett fremover. Dette gjelder særlig når jeg blir usikker i galoppen. Hele jeg spenner meg, og vips så er overkroppen min laaangt fremover. Ikke bra, ikke bra. Men for all del, man kan ikke ri perfekt, det hadde jo ikke vært noe gøy. En annen ting er denne fantastiske skyvningen av sjenklene mine fremover. De skal bak, bak, bak. Terpes! Janko gikk litt rart når vi trava på pyttesmå (og da mener jeg virkelig små) volter i dag. Jeg tenker jo automatisk at hesten er halt og kommer til å dø den neste timen, men jeg merka ikke noe til det når vi rei ellers, så det skal bli holdt med oppsyn og studeres som bare det de neste dagene. Halt hest vil vi ikke ha!
Ellers har han virkelig begynt å gå fint nå, men han har også lagt seg litt til den vanen å gå under bittet, altså bak loddeplan, dette særlig i skritt. Og det er vi jo ikke så begeistra for. Prøvde både å ri han frem fra sete/sjenkel, noe som resulterte i overgang til trav. Det er ikke lett å ha hest som er var på sjenkel. Prøvde også å løfte hendene mine litt, noe som heller ikke hjalp. Nei, det skal bli godt med et kurs nå kjenner jeg! Der skal vi spørre og grave om både det ene og det andre. Men selv om det fortsatt er masse feil, så føler jeg meg ganske så stolt over at jeg klarte å mykne opp i armene mine og faktisk la han få søke litt ned og frem. Men til mitt forsvar så er det ikke så rart at jeg holder litt når han har stukket med meg slik han har gjort. For det er virkelig ikke gøy å sitte på en hest som er på vei i 140 til dit peppern gror. Nei, med gjevn jobbing så kommer nok det seg etterhvert. Men tanken på å ri med et litt sterkere bitt en gang i blant, joda. Den er her den. Så absolutt. Nå har jeg bare tilgang på pessoa-bitt, så det blir nok ikke med det første, men vi får nå se hvordan det går på kurset til helga i første omgang, også skal vi tenke litt mer på det etterhvert.

Hjem og ut
Var tilbake i stallen klokka fire, så satte Janko ut i paddocen igjen. Camilla skulle ta han inn for meg. Når vi først har omtrent tropedag (iallefall til november å være), så ser jeg ikke grunnen for at han skal få benytte seg av den tiden ute. Det blir vel nok innetid når snøen og kulda setter inn. Alt i alt var det en ganske fin trening på banen. Han gikk så fint i galoppen som han aldri har gått før, og var myk og smidig i traven, og særlig i skritt. Men det at han stakk så utrolig med meg satt en liten begrensning i gleden. Vi får se etterhvert, nå veit jeg jo at det kan komme, så det er bare for meg å være litt mer obs på det. I morra blir det LANG tur, barbak tenker jeg at jeg skal prøve på. Lang "strekke-på-potene"-tur. Og i helga er det fullt kjør. Det skal bli gøy!

21.11.06 Enda en koselig dag i stallen. Deilig å komme litt vekk fra eksamenslesing. Og for et vær det har vært i dag, helt herlig! Overskya, ikke regna i hele dag, og varmt (rundt 8-9 grader). En perfekt dag for å trene litt dressur på banen.

Pusse selen
Hadde lovt Lena å pusse over kjøreselen jeg har lånt, så dro litt tidlig opp i stallen og møkka og pussa over selen. Veldig grei deal akkurat det altså. Synd at dekket på vogna er punktert, så det blir nok ikke noe kjøring på meg på en stund. Vi får prøve å tømmekjøre litt istedet, selen er jo fortsatt funkbar. Møkka over boksen hans og hadde i litt ekstra flis og henta lille plutt ute fra paddocen. Beina var riktig så gjørmete, så det var rett ut og spyle over bein. Janko har ikke noe i mot det, men han løfter litt på beina hver gang jeg gjør det. Muligens han synes det er litt ekkelt. Men beina blir iallefall fine og reine. Gjørmete bein til langt over koden kan vi ikke ha noe av. Pussa over Janko, som for en gangs skyld var helt tørr. Lille bamsen min! Kosa litt mens vi venta på at Lena skulle bli ferdig å pusse, og det skal sannelig ikke mye til for å få frem koseleppa. Kun litt berøring på ryggen det, så er den ute på vift den. Han klødde tilogmed meg tilbake på armen. Søtesøte lille dyret.

Dressur
Rei bort på banen i det herlige, varme været. Der stod det noen hindre, så vi rydda vekk de og begynte å ri. Jobba endel i skritt til å begynne med. Han er flink og søker fort ned nå, både på høyre og venstre hånd. Blitt mye mer stabil i skritt. Gøy med fremgang. Også kommer det seg også med det å gå stabilt i det vi bytter hånd. Rir over banen og sånt. Mye der ligger vel på meg, men ja. Vi prøver, vi prøver. I trav går han greit, sånn etterhvert. Tar litt tid, men betraktelig bedre enn før. Han går rimelig greit i trav, kommer seg med stabiliteten. Begynner å gå greit på langsidene også, noe som er flotters. Han har en tendens til å stresse seg litt opp, særlig når jeg legger til innvendig sjenkel for å få han ordentlig ut i hjørnene. Men, alt i alt, ting går i positiv retning. Vi prøvde oss litt på noen sjenkelvikninger i skritt. Tydelig at det ikke sitter helt inne, men vi fikk til noen små steg litt her og der. Merker også at jeg og stivner litt, så mulig det har noe av skylden. Vi får se litt når vi skal være med på kurs til helga, mulig vi får noen tips da. Overganger til trav-holdt var også noe vi prøvde på. Fikk til én som satt helt perfekt. Fint samlet og alt. Alle de andre overgangene nedover gikk rett i dass. Overganger nedover er ikke min sterke side. Det blir så motsatt, for ja, jeg skal tenke fremover med nedre del av sjenkel, og bremse med setet. Men med en gang jeg tenker fremover så er Janko veldig med på det, og når han tenker fremover, da tenker jo ikke han stopp. Iallefall ikke med samlingen intakt. Så ja. Overganger er litt huff. Vi rei jo med Lena og Welly, og det førte, på en eller annen måte til at Janko måtte leke litt rodeohest. Totalt ut av det blå, da vi var et lite stykke unna Welly, og Janko bare spretter opp i megabukk. Skikkelig fart og spjoing ut med bakbeina! Jeg kom litt ut av balanse, men fikk den fort tilbake igjen, og da var det frem, frem, frem, frem, frem. Joda, greit nok at det er kjedelig å leke dressurhest når Welly spretter rundt på banen (han har litt mer energi oppover enn Janko), men ærlig talt da. Han roa seg fort, og gikk flott etterpå. Merker at han kan være litt flink til å skyte ut skulder på volter, så utvendig skulder jobbes masse med. Den skal sitte på plass. Så, alt i alt, en helt ok økt i dag. Ingen store gjennombrudd, men på ingen måte en dårlig økt heller, da han gikk veldig fint og stabilt store deler av tiden. Han var ikke mye svett da vi var ferdig, noe som egentlig var veldig greit. Behøver ikke ha megasvett hest hver gang vi har ridd. Rart å se tørr hest egentilg. Men riktig så søt da!

Tilbake igjen
Skritta tilbake til stallen, satt han inn og salte av. Det var da rett på do, og rulle etter to minutter. Så fikk han mat, og var riktig så fornøyd med det. I morra blir det kjedelig, for da skal jeg ikke i stallen, det er Helle som har han. Gleder meg allerede til torsdagen. Da skal vi jobbe galoppfatninger på banen, og forhåpentligvis klarer vi å få jobba litt i galoppen, og ikke bare sitte der som passasjer. Så er det lang, rolig tur på fredag og strekke på potene, før det er kurs på lørdag og søndag. Det skal bli gøy!

20.11.06 Dagen i dag ble brukt til en koselig liten kjøretur med lille plutten. Fikk besøk av Gunvor, så hun var med. En liten tur ned på Shell for å fylle luft i dekket til vogna ga Janko flere utfordringer. Rundt vannet fikk han jogga av seg litt energi, og jeg tror vi alle koste oss veldig!
​
Avslappa liten Janko
Møtte Gunvor i sentrum klokka ett, også kjørte vi opp til stallen. Der møkka jeg over boksen til Janko før vi henta han i paddocen. Spylte av beina hans, for de var ganske så gjørmete. Det er jo gjerne slik det blir når det har regna. Pussa over han og klødde litt på godpunktene hans. Det skal virkelig ikke mye til for at han skal få koseleppe altså. Søte hesten. Børsta ansiktet hans, og det tror jeg virkelig han liker, for hver gang jeg gjør det står han og hviler mulen på meg og bare slapper helt av. Tok på han selen og stramma gjorden. Det er ikke bare bare å få den til å sitte ok når man har en hest med masse pels heller, så jeg måtte dra ut litt pels her og der, men jeg fikk den stram nok til slutt, uten at noe pels lå i klem. Hodelaget bytta jeg over til pessoa-bittet. Fortsatt ikke et bitt jeg liker å bruke, men har man ikke annet, så må man bruke det man har. Jeg festet det som vanlig på øverste hakket. Vi begynner der, noe sterkere enn det trenger vi ikke i utgangspunktet. Må bare igjen få påpeke at grunnen til at jeg kjører med det er for at jeg liker muligheten til å kunne ha kontroll dersom vi f.eks skulle treffe på han ene travtrenern her som trener hester i et greit tempo. Vel, tilbake til dagen. Janko var ferdig påselt og klar for tur. Gunvor var imponert over hvor stille han stod, for han hadde jo omtrent ikke rørt seg av flekken siden jeg hadde børsta han. Jeg er heldig på akkurat det punktet ja. Tøylene blei festa, og denne gangen husket jeg å dra de igjennom de ringene på selen først. Det har jeg glemt alle de andre gangene jeg har selt på han. Da var vi klare for tur.

Ned på Shell å fylle luft
Jeg leide ut Janko og stilte han foran vogna. Løfta den opp og festa den. Han stod så pent atte. Litt kjedelig å stå stille når vi setter oss oppi, men okei da. Og da var vi klare for tur. Mål en var å komme oss ned på Shell for å fylle luft i det ene dekket som nesten var tomt. Så vi skritta ned dit i trafikk og hui og støy, men alt gikk bra. Janko stressa seg litt opp da det kjørte forbi to bråkete søppelbiler med blinkende lys, men ikke verre enn at han trippa litt i det de kjørte forbi, også var han helt fin igjen etterpå. Vi skritta ned på shell og bort til luft-fylle-saken. De inne i kassa på shell stod bare og lo av oss. Artig!

Jeg hoppa av og fylte luft, mens Gunvor holdt Janko. Han synes det var ustyrtelig kjedelig å stå stille så lenge, så å hoppe og sprette litt frem og tilbake etter jeg hadde fått fylt i det ene dekket, det synes han var en god idé. Gunvor skritta han bare rundt bensinpumpene. På den ene siden så var det en sånn lang, smal rist i bakken, og den var jo livsfarlig. Vi måtte jo forstå hvaforslags megaskumle monstre og troll som kunne finne på å sprette ut der og spise han opp. Så den sneik han seg pent på utsiden av. Gunvor gikk ut av vogna og stod og holdt han istedet da de hadde kommet tilbake til luft-fylle-saken, da sto han mye bedre. Litt skummelt å være ensom og alene fremst i verden og bare ha en stemme bak å forholde seg til må vite. Fikk fylt i begge dekka slik at de kjentes bra ut. Og da var vi klare for å legge ut på litt mer ordentlig tur.

Rundt vannet
Vi kjørte litt tilbake der vi kom fra før vi vendte nesa mot vannet. Det er så greit å kjøre rundt vannet, det er fine muligheter for å trave, og rolig og stille med folk der på den tiden vi var der. Skritta et godt stykke før vi kom til grusveiene, og da var det trav. Han var utrolig rolig og fin i dag, ikke draete, og veldig lite løpete i forhold til hva han var sist jeg kjørte. Selvsagt må han jo prøve å løpe litt bare for å sjekke om jeg tillater det, men han var grei å få ned igjen i rolig trav. Jogga rolig rundt nesten hele vannet så langt det var mulighet. Hadde bare et par nedganger i skritt, bare for å gi beskjed om at vi fortsatt satt bak der og hang på. Møtte på LivJorun som var ute å kjørte med Pokemann, men hun kom oss i møte, så det blei ikke noe stressmoment. Jogga litt til etter vi hadde gått forbi Pokemann, og da ville Janko helst galoppere. Hadde ikke bedt om det, så ba om trav igjen, men den satt langt inne. Gøy å galoppere rolig galopp si! Han trava tilslutt, og jogga fint avgårde. Tok så ned i skritt en liten periode før vi trava opp den siste slake bakken. Da traff vi på asfalten igjen, og da var det skritt. Så på han at han måtte på do, så jeg styrte han inn på en busslomme med litt gress, og sannelig hadde jeg ikke rett. Da blei det tissepause. Da vi hadde vanna bussholdeplassen lenge og vel skritta vi hjemover. Jankos ører hadde forsvunnet litt lengre ned enn hva de var til å begynne med. Litt slitsomt er det jo å bli kjørt.

Hjemme igjen
Å skritte opp bakken til stallen var Jankos siste innspurt, og den var litt varierende. Når han fikk masse ros over hvor flink han var trakk han litt ekstra. Om jeg ikke sa noe så var han nok veldig enig med seg selv om at Gunvor og jeg var tidenes tyngste personer, og at det var megasynd på han som måtte dra oss opp hele den bakken. Vi har jo bein vi og, kunne vi liksom ikke brukt dem?? Han er jo litt søt og da. Kom frem til stallen, løsna vogna, og i dag var han faktisk flink og stod stille helt til jeg ba han om å gå. Tok han med inn i stallen, og der var det jo selvsagt kløtid. Og klø og klø og klø og klø. Klødde litt på han jeg også, og det ble tydelig satt pris på. Og om det er noen som kommer og forteller meg at rotbørste ikke skal brukes i ansiktet, så kommer jeg til å fnyse av dem. Janko digger det når han klør! Tok på han regndekkenet og satt han ut i paddocen igjen. Ingvild er snill og tar han inn litt seinere i dag. Gjorde klart mat til han før vi gikk ut for å se om han hadde tuslet seg noe oppover i paddocen. Det hadde han jo selvsagt da. Bort til en gammel fôrkrybbe. Og man kan jo gjette hva han gjorde der. Klødde seg kanskje? Vi stod sikkert i 10 minutter og prata, og iallefall i 5 av de 10 minuttene stod han og klødde og klødde og klødde. Jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke ruller seg, men det har vel noe med at det er så gjørmete ute.

Veldig koselig dag
Det har vært en kjempehyggelig dag i stallen i dag. Veldig koselig at Gunvor kunne komme og bli med på kjøreturen, det er deilig å bare pjatre med noen man ikke ser så ofte sånn innimellom. Også å høre hvordan det går med hennes to berter. Det er ikke alltid lett å vite hva som surrer rundt oppi hodene deres, men man skulle gjerne visst det! Jeg aner ikke hvor lenge vi var ute å kjørte, men kan tenke meg mellom tre kvarter og en time. Det går jo ganske radig rundt vannet når man traver nesten hele veien. Og Janko var ikke urovekkende sliten heller, tror nesten ikke han blei svett, kun litt våt av det regnet som kom litt nå og da. Et lite tegn på at lille plutt begynner å få litt kondis? Det skulle vel egentlig bare mangle så mye som vi har trent i det siste. Rett og slett en herlig dag! Herlig å få besøk, og herlig hest som var myk og medgjørlig. Koselig!

19.11.06 I dag var det "stevne". Et lite lokalt distanseritt, eventuelt en tur. Alt etter som hvordan man ser det. Været var overraskende fint, og humøret var på topp!

Flettoman
Jeg tror jeg snart kan klassifiseres som 1. grads flettoman (haha, tar dere ordspillet og eller: flette + man). Vel. Hører jeg ordet stevne, så må jo selvsagt hesten se fin ut, det vil altså si flette. Joda, det var turritt og egentlig ikke seriøst i det heletatt, men fin hest og flette skal vi ha. Kom opp i stallen klokka ti, og drømmen om fin hest rakna litt. Vinterpels + rulling i bæsj og tiss natten lang = ikke god kombinasjon. Han var vel ikke så veldig ren akkurat.

Men, til tross for møkkete hest måtte manen flettes, og den blei fletta. Ardennerflette var tanken i dag, og det blei det. Prøvde litt forskjellig lengde på den, men det funka best når jeg fikk den helt kort. Det blei ikke så veldig fint, det har han for tykk man til. Men det så nå sånn nogenlunde ok ut, særlig når jeg også fikk fletta i panneluggen på han. Riktig så kjekk liten guling.

Ut på tur
Vi var tre stykker fra stallen som skulle være med, så vi rei sammen bort til banen hvor det skulle starte. Der møtte vi to til som vi kjenner fra før og det var bare oss fem som skulle være med på turen. Vi startet med ett minutts mellomrom, og jeg starta som nummer fire av fem. Taktikken var å ta det som en rolig travtur, i og med at han hadde blitt såpass sliten sist vi hadde ridd der da vi galopperte endel. Skulle prøve en galoppfatning på en langstrekke, og utrolig nok fatta han venstregalopp to ganger, selv om jeg ba om høyre. Montro om ikke venstresiden hans kommer seg nå. Fikk iallefall fatta riktig galopp, og da trava vi videre. Utrolig nok tok det ikke lange tiden før jeg tok igjen Elise og Gaski som hadde starta minuttet før meg. Da Janko så henne foran seg stressa han seg endel opp, men han holdt seg nå i trav. Helt til vi var rundt 10-12 meter bak, og det var i oppoverbakke. Da slapp jeg han bare, og han fløy opp. Veldig fornøyd med å ha tatt igjen Gaski. Da vi hadde tatt igjen Gaski fortsatte vi å trave, og det tok ikke lange stunden før vi tok igjen Rigmor på fjordingen hennes (som jeg ikke tror jeg har fått med meg navnet på). Og rett foran henne var Edle og Svarta. Jeg holdt et gjevnt tempo i trav helt til vi skulle inn på en liten skogsvei. Der samla vi oss alle sammen, og skritta et godt stykke før vi igjen kom til ny grusvei. En fin oppoverbakke hvor alle var enige. Den LØPER vi opp. Så da var det full fres opp bakken, fire hester (som blei til tre, da Gaski har litt korte bein og litt liten kondis). SKikkelig artig å ha en sånn ordentlig spurt. Da vi kom på toppen var hestene slitne, ja, men ikke noe urovekkende. Janko var mye mindre sliten nå enn da vi "prøverei" løypa. Vi skritta et lite stykke på toppen og over hovedveien før vi kom til en ny slak oppoverbakke. Edle og jeg trava opp hele bakken i rolig trav, og det var helt herlig, for Janko gikk skikkelig og slappa av, med bakbeina godt under seg, hodet dypt og gikk i et rolig tempo. Flink hest! Da vi kom på toppen av den bakken bar det nedover og nedover og nedover før vi var fremme på ridebanen igjen. En siste liten innspurt opp bakken til ridebanen og inn i mål. Jeg var jo fire minutter foran Edle som starta først, i og med at vi kom i mål likt.

Fornøyd med turen
Vi skulle bruke mellom 45 minutter og 1 time og 15 minutter for å klare løypa. Jeg hadde ridd den på 47 minutter. Idealtiden fikk vi vite da vi kom i mål, og den var på 59 minutter. Av de fem jeg rei med, så var jeg raskest, dermed sisteplass på meg. Fikk nå deltagersløyfe, og alt i alt er jeg veldig fornøyd med turen. Janko var på ingen måte utslitt, litt svett, men han har absolutt fått hardere trim før. Så sånn egentlig vil jeg vel påstå at 59 minutter på løypa var litt i lengste laget, men det er jo ikke noe stress, jeg hadde en kjempefin tur, og Janko oppførte seg flott. Sett bort i fra at han dro litt når han lå bak noen. Men hva annet er det å forvente da, litt konkurranseinnstinkt skal man jo ha. Da vi kom fram på banen måtte jeg ta ut fletta, den rakna litt. Da fikk Janko særdeles bølgete og fin man. Og jeg så jo i etterkant, på bildet, at håret mitt stakk jo ut på hullene i hjelmen, så jeg må jo ha sett totalt idiot ut. Men men. Fornøyde var vi iallefall begge to. Janko skritta i godt tempo hjem og det første han gjorde i det vi kom inn var selvsagt å gå på do.

Fancy lugg
Salte av Janko og børsta lett over han. Han var litt svett, men jeg tok sjansen på å sette han ut allikevel. Det er fortsatt ganske så varmt ute, rundt 5 grader, så det skal vel gå greit. Før jeg satt han ut tok jeg ut fletta i panneluggen, og da blei han sannelig fin. Han så rett og slett litt artig ut, skikkelig krøllete lugg. Det er ikke helt Janko å ha krøllete lugg, men forandring fryder kan vi jo si.

Kløkløklø
Satt altså Janko ut i paddocen, noe han ikke sa nei til. Gikk først ut for å ta litt bilder av han, og han var så utrolig søt, for han fant Lassi og de fant hverandre, og de begynte å klø hverandre. Og de klødde og klødde og klødde. Godt å se at Lassi ikke har glemt han helt etter at Charlot kom. Nydelige hestene!

Slappe av i stallen
Da jeg var ferdig med Janko kom Ingvild og hun starta på prosjekt "møkke ut all flis i boksen til Lassi". Jeg hadde lite å gjøre (egentlig hjem å lese til eksamen, men jada.. Stallen er hakket koseligere), så jeg satt meg for å holde henne med selskap. Og når man ikke har stoler i stallen, da finner man alternative steder å sitte på. Som oppi høykrybba til Lassi. Trivdes faktisk ganske så godt oppi der. Så vi fant nå ut at jeg var det nye jesusbarnet i krybba. Hehe, litt artig skal man jo også ha det! Og siden jeg allikevel hadde så lite å gjøre så blei jeg med Ingvild opp på banen og instruerte henne litt der med litt bomarbeid. Lengesiden jeg har instruert, men det var kjempegøy. Ingvild var også veldig flink, og det var skikkelig gøy å se Lassi. Hun er jo bare fire, og jobba lite med bommer før. Vi jobba litt med opphevede bommer, og feilet og rettet opp feilene. Veldig gøy å se henne, for hun tok det skikkelig fort. Så både Ingvild og Lassi var kjempeflinke. Gøy å kunne lære vekk litt også. Jeg er jo ikke noen mester, men litt kan jeg jo, og det er gøy å lære bort. Har jo ikke så mye tid til å hjelpe andre, men akkurat i dag var det veldig gøy! Etter jeg hadde hjulpet Ingvild og Lassi kjørte jeg meg hjem og her blei det beina opp og bloggskriving! Deilig! I morra får jeg besøk av Gunvor, og hun skal være med på kjøretur med lille plutt. Tenker meg at det blir bra. Ta en rolig kjøretur så han får strukket litt på tærne sine uten at han blir så veldig sliten. Også skal vi en tur innom Shell og fylle luft i dekket. Det tenker jeg meg kommer til å bli artig.

18.11.06 I dag var det å sprette rundt på banen over pinner som var målet, og sannelig klarte vi ikke det også!

Ri tidlig eller seint?
Planen var å ri litt tidlig på banen i dag, og bygge opp skikkelig gymnastikkhoppingsbane etter inspirasjon fra en bok jeg har. Fikk melding fra Lena hvor hun lurte på om jeg hadde lyst til å være med å ri i femtiden, joda. Når jeg rir er jo egentlig knekkende likegyldig for meg. Sendte melding tilbake om at jeg tenkte å gymnastikkhoppe litt, men om det var greit for henne kunne vi gjerne ri sammen. Hun var med på det, så da var planen klar.

Tørt dekken
Dro opp i stallen da det begynte å mørkne, møkka over boksen til Janko og hadde i en halv flissekk til. Henta Janko fra paddocen, og han var til min store glede tørr. Det vil altså si at regndekkenet funker akkurat slik det skal. Nå har det riktignok ikke regna så mye i dag som det kunne gjort, men litt regn tåler det iallefall, og det er positivt. Børsta godt over han med rotbørsten, og han var skikkelig søt, for uansett hvor på ryggen jeg børsta så kom kløleppa frem. Den har kommet før, men det har kun vært når jeg har klødd han ordentlig med gummiskrapa. Men nå krumma han nakken så pent og vibrerte på leppa. Søte lille plutt. Salte på med beinbelegg, reflekser (som jeg så vidt fikk på pga. beinbelegga), sal og hodelag. I dag var det på med nesereim også. Skal vi hoppe, så skal nesereima sitte på, sånn er det med den saken. Hvor stramt den sitter er en annen sak. Tok også på refleksdekken bare for å være på den sikre siden. Venta litt på Lena, også var vi klare for å ri bort til banen. Jakka jeg fikk i pakken fra hest.no har vært på både i går og i dag, og jeg kan virkelig lære meg å like den jakka altså, den er god! Tok på meg den + en tynn rød delvis regntett/vindtett jakke sånn i tilfelle det skulle begynne å regne. Det viste seg å ikke være det dummeste jeg har gjort. I det vi hadde skritta ned fra stallen kom den regnskuren.

Bygge, bygge, bygge
Når man skal hoppe hinder er det uheldigvis ikke sånn at man bare kan tenke seg hvordan man vil ha det, også står banen klar. Vi må dessverre hoppe av hestene og se til å bygge. Mens vi holdt på å bygge kom Linn med LilleFix og Stine med Charlot opp på banen en tur. Lena og jeg slapp bare Janko og Welly, så de stod stille på midten av banen. Janko var faktisk riktig så flink til å stå stille mens vi pusla rundt og bygde. Helt til han ikke var så flink lengre. Han tusla bort til de andre hestene, og forstod at "oi! jeg er fri jo!". Og det kunne han jo ikke annet enn virkelig utnytte, så i det jeg så bort på han galopperte han i full fres over banen med bukk og kast. Han roa seg, og jeg gikk sakte mot han med senka skuldre. Det lyste "løpeeeh!" av hele hesten, så jeg skjønte jo at jeg ikke ville få tak i han der. Jeg hadde rett, og han spratt avgårde til motsatt ende. Han stoppa igjen, og jeg gikk bort til han. Det overrasker meg nå i etterkant hvor lett det var å lese kroppsspråket hans på når det var greit å gå rett bort til han, og når jeg visste at han kom til å løpe. Han er ikke så flink til å lyve akkurat. Vi fikk iallefall bygd ferdig hinderne våre uten fler krumspring. Vi bygde ett enkelthinder på den ene langsiden, og på den andre stod hinderne omtrent slik som dette: _ _ _ _ _ Ingen galoppsprang mellom de to ytterste, og ett før og etter det midterste. Det var ikke høye hindra vi satt opp til, mellom 50 og 70 cm kryss. Vi begynte med det ene hinderet på den ene langsiden som oppvarmingshinder. Janko tok veldig tak de første gangene, men kom seg etterhvert. Han liker iallefall å ha fart mot hinderet, det skal være sikkert.

Litt høyere
Kom på serien et par ganger. Merka at det var litt stort mellom der for Janko, så det blei litt lange sprang noen ganger, men det gikk greit. Han kom seg flott igjennom så lenge han bare klarte å ta det noget lunde rolig inn. Fordelen med den måten å hoppe på var at vi kunne komme på begge veier. Det gjorde vi også. Noen ganger tok vi med oss hinderet på den andre siden, som etterhvert krøyp opp til nitti. Janko var alt i alt knallflink, men han er fortsatt sterk. Generelt sett var jeg veldig fornøyd med galoppen hans i dag, han lander i rett galopp 90% av gangene, noe som er veldig positivt.

Liten endring
Vi bygde litt om på hoppeserien vår, slik at det blei _ _ _ _ Her var da det siste hinderet (nederste) litt høyt. Vi begynte med de første hinderne på rundt 50 cm. rekker, og det siste var rundt 70-80. Dette kunne vi bare komme på fra venstre hånd, og det i seg selv tenkte jeg ville bli en utfordring i og med at venstresiden ikke akkurat er Jankos sterkeste. Janko derimot synes det var kjempegøy, og hoppa med livets lyst! Hadde fått satt inn avstanden litt, så nå passa det litt bedre med Jankos steg. Kom så megaperfekt på et par ganger, og det var virkelig gøy. Høyden på det siste hinderet økte til 90, men var det noe problem? Nesj, hvorfor skulle det være det? Hoppa det en gang eller to med 90, og satt opp til metern. Lena hoppa først med Welly, noe som gikk knallbra. Så var det Janko og meg. Vi kom oss helt perfekt over, og hoppa i tillegg rekken på den andre langsiden som nå var blitt 90. Null problem. Prøvde oss en gang til, og da blei det litt kommunikasjonssvikt mellom Janko og meg. Om han nølte fordi jeg nølte, eller hva som skjedde er jeg sannelig ikke helt sikker på. Jeg oppfatta iallefall at han kom til å stoppe, så jeg pusha på, men hodet mitt tenkte "nei, han hopper jo ikke". Også hoppa han et megahopp som jeg såvidt klarte å følge med på, men over kom vi oss. Bortsett fra at han dro med seg halve hinderet (kun en hinderstøtte stod igjen), og skremte livet av Welly. Han fikk masse masse klapp, og jeg hoppa av og jumpa over hinderet en gang til. Denne gangen visste jeg at vi skulle over, og over fløy vi som om vi ikke skulle gjort annet! Da var det lange tøyler og masse masse klapp, virkelig flink var han!

Dressuren oppi dette
Jeg rei jo endel dressur i skritt og trav før vi begynte å hoppe. Det tar han mye kortere tid før han samler seg nå, noe som er veldig positivt. Og når vi har hoppa litt er han virkelig helt kanonflott i dressuren, han går i høy, flott form, tråkker godt under seg med bakbeina og er rett og slett en drøm å sitte på. Jobba litt på volter i skritt i mellom hoppingen, og han var bare helt kanon. Så flott på både høyre og venstre hånd. Myk og smidig og rett og slett herlig. Jeg må sannelig si jeg gleder meg til kurs neste helg. Har meldt meg på 2 timer dressur og 2 sprang, og jeg håper Ove ser at vi har hatt fremgang, for det mener jeg virkelig vi har hatt. Håper også vi får jobba litt galopp på kurset. Selvom galoppen også har forbedra seg masse siden Janko kom, er det virkelig noe vi skal forbedre masse mer. Det kjente jeg forresten veldig på i dag. Han klarer stadig å galoppere kortere og kortere. Ikke over så lange strekker før det går ned i trav, men allikevel. Det kommer seg, og ikke noe er bedre enn det!

Meg oppi dette
Et enda større poeng er jo meg oppi dette. Siden jeg ikke rir for noe fast nå, så må jeg rette på en god del selv, men jeg føler foreløpig at jeg klarer det ganske greit egentlig. Kanskje ikke akkurat i det jeg rir, noe jeg skal prøve å bli flinkere til. Men ting jeg må jobbe med, er at jeg er veldig flink til å stivne i albuene (og armene forsåvidt), og bli sittende og være veldig sterk. Det skal jeg absolutt prøve å jobbe med, for.. Det kan faktisk hende at dersom jeg klarer å slappe litt bedre av, så vil også Janko det. Det er den ene tingen som skal tenkes på. Den andre tingen som skal tenkes på er SITT! Jeg har blitt bedre på det, men jeg skal enda bli mye, mye bedre. Å lene meg framover og omtrent stå i trepunktssit er Ragnhilds spesialitet nr. 1, og det kan være positivt, men bare dersom man gjør det bevisst. Det gjør ikke jeg. En annen liten flisespikk jeg MÅ tenke på er at jeg må RETTE meg opp! Jeg krommer ekstremt mye i skuldrene, noe jeg ikke skjønner helt hvorfor jeg gjør. Men det skal jeg nå prøve å få fiksa på. Det siste og nesten viktigste er noe jeg gjør feil omtrent konsekvent, men det har også sammenheng med armene mine. Jeg skyyyver beina mine frem, og jeg følte det selv noen ganger at jeg omtrent satt med beina bak øra på Janko. Jeg tror at kroppen min tror at dersom jeg skyver beina mine fram, så vil det havne masse vekt bak. Men det nytter jo virkelig ikke uansett hvor mye jeg spenner fra med beina, hesten stopper ikke av den grunn. Så, jeg skal tenke på å slappe av i beina neste gang jeg hopper. Jessda, det er mye som kan forbedres. Men jeg synes også jeg skal få nevne noe positivt som jeg merker jeg har forbedra meg på, og det er det at jeg ikke er så skremt av farta Janko har lengre. Når han stikker, det er en ting, det får han ikke lov til, men han har en rask grunngalopp, og det er jeg blitt mye mer komfortabel med. Hjernen min henger også litt mer med nå, og tenker litt mer fremover enn det den gjorde før. Ting kommer fort med Janko, og det er jo absolutt ingen negativ ting! Så istedetfor å prøve å bremse og bremse han hele tiden er det bedre at han har den gode galoppen han har nå, så lenge han er kontrollerbar, også jobber vi heller utifra det, for nå føler jeg meg faktisk mye tryggere i den farta. Så det liker vi, og det skal vi prøve å utnytte. Greia er bare å få kontroll i den farta. Men det kommer seg!

Tilbake i stallen og morgendagen
Jeg skritta litt rundt på banen, mens Lena hoppa det et par ganger til. Heldigvis slapp vi å rydde av banen, for Janita skal opp der i morra å hoppe litt. Deilig! Vi skrudde av lyset og skritta tilbake mot stallen. Jeg hadde jo tatt av refleksdekkenet på Janko mens vi hoppa, også fikk jeg det ikke på han før lyset blei skrudd av, så jeg tok det på i mørket. Da vi kom ut på veien og med gatelys lo Lena litt av meg. Jeg hadde jo selvsagt tatt det på feil vei, med refleksene innover. Veldig nyttig ja! Skritta i godt tempo tilbake til stallen, og satte hestene inn. Det første Janko gjorde var å gå på do. Jeg var 100% sikker på at det kom. Litt morsomt, føler virkelig jeg begynner å kjenne lille plutt nå. Børsta over han, og i dag skulle han faktisk ikke rulle. Har antagelig noe med at han fikk mat ganske kjapt etter jeg hadde salt han av. Masse mat til lille gulingen, vi prøver jo ivrig å få han til å bli litt rundere i kantene. Og med så masse trening som han får nå for tiden, så trenger han det. I morra er det opp klokka tidlig, og i stallen i titiden. Må prøve å få lille plutt til å se sånn litt fin ut til "distanserittet" i morra. Det skal bli ganske spennende, men jeg tror det går bra. Satser på rolig trav de strekkene det går an, og skritt der det ikke går å trave. Det er masse oppoverbakker, og likledes endel nedoverbakker som må skrittes, så. Galoppen tenker jeg vi dropper. Behøver ikke slite ut unødvendig mye heller. Tar det som en trimtur, også regner vi med at det går ganske så bra. Tar nok med kamera, det er jo meldt fint vær. Tror rett og slett vi skal kose oss, som vi somregel gjør!

17.11.06 Avtalte med Lena å ri "romantisk skogstur". Hun skulle vise meg noen nye stier i skogen som jeg ikke har ridd før. Herlig å få litt nye impulser på andre stier, og turen i dag var veldig inspirerende. Rei en flott tur hvor Janko fikk brukt seg masse (både fysisk og psykisk), pluss at jeg fikk masse innspill til nye stier. Oppoverbakker, nedoverbakker og skog overalt i samspill med nydelig vær var perfekt! (bildet var ment å skulle være av Janko, tatt bakover uten at jeg så hva jeg tok bilde av. Man kan vel si at det ble noget mislykket).

Janko og jentene
Kom opp tidlig i stallen i dag, var der rundt kvart over ett. Det første jeg gjorde var å gå ut i paddocen og kle av Janko dekkenet. Det ligger på rundt 10 grader her om dagen, og 10 grader og å stå med 280 grams vinterdekken er særdeles unødvendig. Han var rimelig varm i dag også, så tror han likte å få av seg dekkenet. Tok også noen bilder av lille klumpen. Han står jo i paddoc med tre hopper. Han er tydelig sjefen, men det virker ikke som om han kommer sånn veldig godt overens med noen av dem, særlig ikke Charlot. Lassi har han stådd og klødd litt manke med, men hun er blitt så veldig glad i Charlot, så tror ikke Janko og Lassi er så bestiser mer. På bildet her er det Eidina som står helt til venstre, Lassi står i midten og Charlot står helt til høyre. Janko, lille sjefen står bakerst. Alle snuppene står og kikker mot meg, mens Janko er overlegen som bare det. De har iallefall en rimelig stor paddoc å gå i, og jeg tror de koser seg masse der ute.

Rare vinkler
Når jeg får mulighet å ta bilder av søte hester, så tar jeg jo bilder av søte hester da. Først og fremst måtte det bli av lille plutt da. Et helprofilbilde til å begynne med. Han ser ganske snål ut for tiden egentlig, for han har endel vinterpels. Siden han har svetta med salgjorden har han omtrent et "hakk" på magen som ser helt snålt ut. Det ser egentlig ut som om han har skikkelig bollemage, men det går seg nok til til sommern igjen når vinterpelsen forsvinner. Foreløpig får vi bare leve med hakkete og bollemagete hest.

Manen til Janko i vinden blei fotografiobjekt. Noe bra? Nei. Litt gøy? Ja!
Janko er egentlig en ganske nysgjerrig hest, så når jeg tusler rundt i paddocen er jo han selvsagt kjempenysgjerrig og må sjekke ut hva jeg driver med. Det kan jo faktisk hende at jeg har noe snop godt gjemt et eller annet sted, selv om det ikke var det akkurat i dag.
Et bilde av Lassi får jeg vel også ta med. Lille 4-årige dølahoppa som ikke er særlig god å få på foten (det har jeg prøvd før og det frister ikke til gjentagelse). Søt er hun iallefall!

Møkke boks og pusle rundt
Hadde ganske god tid, for jeg var som sagt oppe i stallen rundt kvart over ett, og skulle ikke møte Lena før to. Jeg møkka godt over boksen til Janko, før jeg møkka over boksen til Buddy (nordlandshingsten til Lena). Da det var gjort henta jeg en bøtte og vaska krybba til Janko skikkelig godt. Den så virkelig ikke fin ut. Han har funnet ut at det er diverse ting han ikke vil spise. Først var det multivitaminene, så de har jeg slutta å gi for en periode. Nå er det visstnok saltet, for det virka som om det lå igjen. Skrubba iallefall krybba godt, og den blei så fin atte! Håper det frister litt mer å spise fra den nå. Så var det vannbøtta sin tur. Tok den ut og skrubba den rein. Spyler den hver dag, så den er jo ikke møkkete, men greit å skrubbe med svamp en gang i blant også. Nå drikker han ca. 10 liter per natt, og det ligger ganske stabilt på det, så så lenge det er stabilt, så skal jeg ikke klage. Det er utrolig deilig å gi vann fra bøtte egentlig, for da har man kontroll på vanninntaket.

Nytt dekken
Jeg har jo hatt dårlig samvittighet både i går og i dag fordi han har stått med et så tykt dekken når det har vært så varmt. Så i dag gjorde jeg det ganske enkelt, jeg dro ned på felleskjøpet for å sjekke om de hadde noen dekken. Tenkte egentlig å bestille på nettet, men jeg kom på at det dekkenet jeg har lyst på der koster 500og noe, pluss over 100 kroner i frakt og porto. Så da kom jeg på at da kan jeg jo heller investere i et litt dyrere dekken her. Pluss at jeg får det med en gang, og ikke må vente til begynnelsen av desember før jeg får det. Var litt skeptisk på om FK hadde dekken som passet mine krav: Regntett, 135 og uten fôr. Spurte dama på FK om de hadde det: "Neeei, det tror jeg ikke". Så sjekka hun litt, og vips, der fant hun et Heimer regndekken i 135 uten fôr. Så på prisen som var litt over 800, noe som var mye dyrere enn hva jeg hadde tenkt. Men sannelig var det ikke 30% på det dekkenet, så jeg fikk det for noe over 500. Kjempegreit! Henta Janko i paddocen, og prøvde på han dekkenet. Det satt helt perfekt. Så nå får jeg bare krysse fingrene for at det er virkelig regntett. Og han blei jo nesten litt søt med det også da. Særlig når han er megafornærma for å bli tatt bilde av og finner det for godt å geipe til fotografen.

Rent utstyr
Spylte for første gang på lenge over beina hans da jeg tok han inn. Så de blei fine og reine. Ingen tegn til mugg eller noe. Da er hestemamma veldig fornøyd. Da Janko hadde vært dekkenmodell for meg og det var klart at dekkenet passa var det på tide å pusse lille plutt og sale på. Pussa godt over han. Det trengs det når han begynner å få så masse pels. Få vekk all skitt i salleiet og litt ellers sånn at han ser nogenlunde presentabel ut. Han stod pent mens jeg pussa, og jeg kjente etter det flasset som han hadde en liten periode bak på rompa. Den virka som om det var helt borte, jeg kjente den iallefall ikke. Det er positivt, så slikt liker vi. Salen og hodelaget hang helt fra hverandre, så mye som det kunne. Satt det sammen, og merka tydelig forskjell fra i går. I går var det stivt og ekkelt av regnet, men i dag var både hodelaget og salen (stigbøylereimene) mye mykere. Deilig å vite at lærpussen min virker, for jeg har vært litt skeptisk til den. Salte iallefall på lille plutt og tok på reflekser sånn i tilfelle det skulle mørkne før vi kom oss hjem. Greit å være på den sikre siden. Rei uten nesereim i dag, da vi skulle på rolig tur. Så da var vi begge klare for tur.

Ut på tur
Vi rei ut på tur, og hestene skritta godt frem. Skritta opp en vei jeg ikke har gått før, og skulle over en pittepytteliten grøft. Welly, hesten til Lena, fant det for godt å sprette over den, mens Janko tok bare et langt steg over. Rei så inn på en smal sti med masse greiner over og under og rundt. Så vi måtte dukke og se opp for greiner både her og der. Tusla oss avgårde på lange tøyler. Rei over et lite jorde, og opp over en bilvei videre inn på en traktorvei/sti. Skritta godt avgårde der og kom etterhvert til en bratt grusvei oppover. Det var en bom der for å hindre biltrafikk, men vi rei rundt bommen. Kjedelig nok var den veien rundt sperra av med steiner. Lena gikk av og leide Welly over da han har hoppa over der før (og det er ikke et godt sted å hoppe), men Janko tok bare et stort skritt over, så det gikk veldig greit. Vi skulle så opp en laaang bratt grusvei, så vi trava rolig opp den veien. Janko var skikkelig gira på å trave, så da han endelig fikk lov var han superfornøyd. Det tok ikke så lang tid før han kanskje ikke var så veldig fornøyd lengre, for tempoet gikk saktere og saktere og saktere. Slitsomt å trave oppover må vite! Han ga iallefall alt da jeg pressa han litt mer enn han selv ville.
Da vi hadde travet et godt stykke tok vi av en skogsvei inn til venstre som vi skritta et godt stykke på. Vi var jo på vei opp på en ås, så utsikten ble jo veldig fin over Volda. Vi tusla avgårde på veien/stien. Det var ganske bløtt, noe som ikke er så rart i og med at det er andre dagen i dag uten regn på omtrent fire uker ellerno. Det føles iallefall slik. Janko fikk trent seg masse på å gå i vanndammer, noe som ikke var noe problem. Veldig flink hest!

Nedover bakker og over elv
Når det går oppover må det også gå nedover, slik er det bare her i verden. Det var et lite stykke vi hoppa av og leide hestene nedover. Det hadde nok fint gått å ri der, men siden det var så gjørmete valgte vi å leie de ned. Janko tusla pent bak meg ned bakken, det var ikke noe problem.

Vi rei litt videre, og skulle nedover flere bratte nedoverbakker. Bildet her gir ikke bakken nok kredit, for den var vitterlig mye brattere enn det ser ut. Salen sklei endel fremover, men det gikk greit. Janko gikk veldig veldig pent nedover, og jeg følte meg helt 100% trygg. Da vi hadde kommet oss nedover og nedover og enda litt mer nedover stoppa vi og hoppa av for å rette på salene våre. Ikke særlig behagelig å sitte på halsen til hesten. Vi skritta videre og etterhvert kom vi oss til en særdeles falleferdig bru over en stor bekk som vi skulle over. Men istedetfor å gå over den falleferdige brua, som virkelig ville knukket om vi skulle gått over den, så gikk vi ned en litt bratt kant, ned i bekken/elva, vassa over den og vips opp på andre siden. Var litt skeptisk på hvordan Janko ville reagere på det, men var det noe problem? Nesjda, hvorfor skulle det være det? Janko labba over med toppa ører han. Å gå over bekker med strøm var da ikke noe stress.

Sprettende avslutning
Vi kom inn på den samme veien som vi hadde ridd et lite stykke på til å begynne med, og vi rei over den samme lille jordet hvor det nå kom en mann trillende på sykkel foran oss. Han var jo selvsagt litt skummel da. Måtte holde øye med han hele veien mens han gikk forbi. Så kom den lille skogen med alle greinene som vi måtte dukke over og under for. Men så kom jo det morsomste med hele turen. Lena og Welly rei først, med Janko og meg litt bak. Welly synes fortsatt grøfta var særdeles skummel, så han tok skikkelig sats og hoppa enormt over og galopperte et par steg ned veien før han så en dame som kom gående oppover, og bråstoppa. I det Janko oppfatta at Welly hoppa over grøfta er jeg sikker på at han tenkte "Ånei! Han stikker i fra meg! Jeg må løpe med!" Så uten at jeg klarte å summe meg tok Janko et galoppsprang, et svææært byks over grøfta. Når han virkelig skjønte hva han hadde gjort synes han det var så fantastisk gøy, så da måtte han slenge på et bukk. Jeg satt heldigvis med lange stigbøyler, så å sitte på var ikke noe problem, det kom bare så utrolig overraskende. Å følge hesten i spranget over grøfta var bare å drømme om, men jeg tror jeg klarte å lene meg pittelitt frem, så jeg tror ikke han tok så veldig skade av det for min del. Det morsomste var at i det Janko hadde bukka så var han oppi rompa på Welly som da hadde stoppet pga. damen som kom mot oss. Det gjorde jo at det blei bråstopp for oss også. Lena og jeg holdt på å le oss ihjel, og hun damen som kom gående opp mot oss så noe skremt på oss. Hun var jo heldigvis et stykke unna, så det var jo ikke noen som stod i fare for noe. Lena og jeg lo omtrent hele veien hjem. Artig avslutning!

Sliten Janko
Da vi kom opp i stallen var Janko litt svett. Ikke så svett som i går, men litt våt var han. Tok han med inn i boksen og lot han få klø seg litt. Krybba er da velegnet sted for kløing.

Janko pusta ganske mye fortsatt, så jeg tok han med ut og skritta han opp og ned bakken til stallen med en liten gressepause i grøftekanten. Gressepause i grøftekanten tror jeg ble satt pris på, og da vi kom oss opp i stallen igjen var pusten ganske rolig.

Ut i paddoc igjen
Da vi hadde roa ned satt jeg Janko ut i paddoc igjen uten dekken. Han var ikke så svett, og det er fortsatt utrolig varmt ute, så akkurat det så jeg ikke noe problemer med. Ingvild skulle ta han inn seinere i kveld, så jeg gjorde bare klar maten så han kommer rett inn til det når han skal inn. Rett og slett en herlig dag med en flott tur. Funnet MANGE herlige bakker, både oppover og nedover som vi kan ri, og mange, mange nye veier. Utrolig flott! Volda blir bare et bedre og bedre sted å ha hest. Kilometer på kilometer med grusveier å ri på, og nå også bratte, bratte oppover og nedoverbakker hvor vi virkelig kan få trimma! Og om været kan holde seg litt slik det gjør nå for tiden så kommer jeg til å kose meg glugg i hjel her! Det tror jeg forøvrig jeg kommer til å gjøre uavhengig av været. Herlige, herlige stedet, og herlige, herlige hesten!

16.11.06 Meldte meg på distanserittet som skal være her i helga i går, så tenkte jeg skulle prøve å ri løypa i dag for å se hvordan den var. Problemet var at jeg ikke visste hvor veien gikk. Jeg fikk veibeskrivelse av Ingvild og la med godt mot ut på tur. At hodelykta var gåen, og at det begynte å bli mørkt var ikke helt noe jeg ville tenke på. La ut på tur, og kom meget svett tilbake. En veldig fin tur faktisk. Janko fikk trimma seg, og han var særdeles oppmerksom. Artig dag! Også har jeg fått pakke her i fra (hest.no) fordi jeg ble ukens blogger, og DET var en veldig, veldig positiv overraskelse det!

Turbofart
Kom opp i stallen rundt halv fire etter jeg hadde vært på postkontoret og henta pakke fra hest.no. Hadde ikke tid til å pakke opp når jeg hadde henta den, for målet var å komme meg ut å ri fortest mulig. Jeg ville ri før det blei mørkt! Kom opp i stallen, henta Janko fra paddocen. Stakars hesten, han var glovarm under dekkenet! Møkkatemperaturer her altså! Når jeg stod opp i dag (klokka 09.30) var det nøyaktig 10 grader ute. I november! Hvordan i alle dager er det meninga at man skal klare å ha et normalt hestehold med slik temperatur bare plutselig en dag i november? Uhørt. Jeg skal iallefall kjøpe meg nytt dekken, helt uten fôr, som han kan få stå med høst og vår. Og snakker om det. Han har jo satt ganske god pels, men han har stått med et 280grams dekken den siste halvannen uken (og blir antagelig å stå med det en stund til, for jeg har ikke annet foreløpig). Er det nå krise om jeg setter på han et tynnere dekken? Det kan da vitterlig ikke være det så varmt som det er i været nå. Han har da ikke gått glipp av noe pelssetting? Nei, jeg klarer virkelig ikke tro det. Så altså, tynnere dekken skal anskaffes. Vel, jeg henta Janko og børsta over han og salte på på en to tre. Møkkinga bestemte jeg meg for å ta etterpå. Nå var det viktig å få utnytta dagslyset. Heldigvis er jeg litt langtenkt, så reflekser var på. Janko og jeg var klare for tur.

Lang tur med masse løping
Tenkte jeg måtte utnytte sjansen jeg har til å jogge litt på tur. Vi skritta bort til ridebanen, og trava derifra. Hadde og noen strekker med galopp. Første gangen jeg fatta ba jeg om venstregalopp uten at jeg tenkte over det. Han fatta høyre, og jeg tok ned i trav igjen og fatta ny venstregalopp. Jeg merka tydelig forskjell på galoppen nå. Han har så mye lettere for å bære seg i høyregaloppen enn i venstregaloppen. Det er mye bedre rytme og mye bedre flyt i høyregaloppen. Men, vi rei nå litt i venstregalopp og brøyt av til trav igjen. Merka et par ganger at han stoppa mye fortere om jeg ga helt ut på tøylen istedetfor å sitte å dra. Det tok uheldigvis ikke lange tiden før han skjønte at når jeg ga ut på tøylen så var han "fri", så da nytta ikke det lengre. Sånn alt i alt var han overraskende fin å myk i munnen i overgangene nedover. Jobba en lang, lang strekke i trav og galopp før vi gikk ned i skritt igjen. Skulle prøve å finne en vei inn til venstre. Ikke så lett. Fant etterhvert en vei, og gikk inn der. Trodde kanskje det var feil vei, men jeg orka ikke snu. Det var en fin igjengrodd traktorvei, så bakken var kupert og fin. Janko måtte virkelig tenke hvor han satte beina. Deilig å finne noen slike stier også, ikke bare mil på mil med grusvei. Etterhvert kom vi oss til noe som kunne ligne på veibeskrivelsen jeg hadde fått av Ingvild. En steinbru og en åpen plass. Joda, vi prøvde å følge veibeskrivelsen igjen, og det så sannelig ut til å funke. Trava opp en liten bakke mot hovedveien, og skritta over hovedveien. Nå visste jeg iallefall hvor jeg var sånn omtrent. Til tross for det måtte jeg jo ri den veien jeg hadde fått beskrevet, en vei jeg ikke ante hvor gikk. Jeg rei opp en bakke. Hadde bestemt meg for å ta resten av turen i skritt, for Janko var ekstremt sliten. Det tar på for en liten gullars å løpe i oppover og bortoverbakker. Han pusta og peste som bare rakkern, men skritta villig på. Rei slik jeg kunne forstå at veibeskrivelsen var, og havna tilbake på hovedveien igjen (noe som var målet). Skritta ned den, et ganske langt stykke på asfalt uten gatelys og smalt. Var særdeles glad for reflekser da ja. Alle bilene som kom forfra og bakfra så meg. Flott! Skritta tilbake til stallen, med en liten innlagt omvei, og Janko skritta utrolig godt frem siste delen. Satt uten stigbøyler og lot han bare gå. Hadde et par sjekk-stopp, bare for å gi beskjed om at jeg liker å vite at han ikke tror han eier hele verden. Når han så en hest tusle foran seg fikk han inn 5-giret og spant avgårde i et skritt jeg omtrent ikke har sett maken til. Litt av en energiklump! Også med tanke på at vi hadde løpt så mye! Skritta side om side med den andre hesten et lite stykke før vi tok av opp mot stallen. Jeg hoppa av, løsna salgjorden og leide han siste delen opp til stallen. Tydelig sliten og svett hest, men både jeg og han var veldig så fornøyde!

TulleJanko
Janko hadde noen morsome ting for seg på turen i dag som jeg ikke har opplevd før, tenkte jeg skulle ta dem litt samla her. Det begynte med at vi kom oss ned fra stallen og ut på fortauet. Da satt jeg, som vanlig, på lange tøyler og fokus på alt og ingenting. Plutselig spretter han frem, tar totre galoppsteg før jeg fikk stoppa han og roa ned. Må gudene vite hva det var han reagerte på, men det var egentlig ganske greit å oppleve det, for jeg satt som klistra i salen og han stoppa fort igjen. Null problem! Det blåste en del i dag, så refleksdekkenet blåste litt opp og hang litt skeivt noen ganger. Først og fremst var det litt ekkelt å ha noe blafrende på siden av seg, så det måtte han jo støtt og stadig snu seg bak for å sjekke hva var. Siden det også han skeivt snudde jeg meg bak for å rette på det, men det var jo kjempeskummelt, så da var det best å trave litt, så kanskje vi løp fra det skumle. Dette måtte jeg gjøre et par ganger, og det var like skummelt hver gang. Refleksdekken på rompe er megaskummelt må vite! Så oppførte han seg veldig greit, helt til han var lei av å gå på tur og vi hadde vendt nesa hjemover. Han har gått den veien vi gikk kun en gang før, men han må ha kjent seg igjen, for det var der han virkelig satt opp farta. Først begynte det med at vi skulle ri forbi en lastebil som stod parkert, uten folk. Nei, sannelig, det skulle vi IKKE! Fatter og begriper ikke hva Janko var så nervøs for med akkurat den bilen, men den var visstnok livsfarlig. Han bråstoppa og stirra. Jeg pusha han litt mer frem, og han tok et steg før ny bråstopp og stirring. Jeg rei jo som vanlig på lange tøyler, så han prøvde å snu og gå tilbake. Jeg styrte han riktig vei og pusha han litt mer forbi. Han sneik seg forbi helt ut i den motsatte grøftekanten og holdt et GODT øye med den hele veien mens han gikk forbi. "Joda, mamma. Lastebiler ER megasvære, dritskumle, hestespisende monstre! Jeg vet det jeg!" Snodige hesten altså. Men, fikk han forbi uten større drama, og er egentlig ganske fornøyd med det. Videre kunne jeg ikke annet enn å le. Vi rei ned fortauet ved en bilvei. Janko er jo helt trafikksikker, så det er jo ikke noe problem. Men akkurat i dag, med litt ekstra vind, litt ekstra varmt og hest programmert på vei hjem så blei det jo litt morsomt. Vi skritta pent og pyntelig ned veien før det kom en bil bak oss. Bilen hadde jo selvsagt lys, og lys lager som alle vet skygge. Og akkurat den ene bilen, på det ene stedet akkurat der og da gjorde sånn at det dukket opp en hesteslukende skygge rett foran Janko som han måtte bråbremse for, for så å tusle fornøyd videre fordi han klarte å skremme den vekk. Er sikker på det var det han selv tenkte. I dag har vi rett og slett hatt det artig på tur. Morsomt når han gjør litt sære ting også, så lenge det ikke blir for masse av det.

Tilbake for å kose
Selvsagt kunne vi ikke la være å kose i dag. Med en gang jeg hadde salt av Janko klødde jeg han bare litt på manken. Svupp sa det, og koseleppa var fremme. Da hadde jeg jo ikke hjerte til noe annet, så jeg henta en børste og begynte å klø. Klødde manke og rygg, og han så veldig ut til å nyte det. Er så godt å gjøre noe godt for hesten! Åh, klarer jo ikke slutte heller. Måtte det tilslutt da armene mine blei helt kake. Møkka over boksen hans rimelig kjapt mens han stod der inne slik at han skulle få muligheten til å rulle seg. Jeg var 100% sikker på at han hadde lyst til det. Han stod bare å hang, tydelig en slitsom tur ja. Men, skal man bli Ragnhilds beste liten guling med masse muskler og god kondis, så må man svette litt!

Rulle
Det slår jo virkelig ikke feil. Etter jeg hadde møkka og Janko hadde fått tenkt seg litt om slo spådommen min ikke feil. Det var ned å rulle, og rulle og rulle. Veldig fornøyd hest tydeligvis. Godt å komme hjem i god, varm boks.

Sliiiten hest
Janko så mest ut som en curlyhest fordi han var så svett, men det er jo så varmt her for tiden, så akkurat det ser jeg virkelig ikke på som et problem. Janko stod å hang og orka ikke spørre om mat en gang. Han bare stod helt stille og slappa av. Jeg var veldig flink og pussa over utstyret. Tok alt fra hverandre og pussa godt over det. Det har vært så mye ute i regnet i det siste, så det var stivt som bare rakkern. Det blei iallefall mye mykere, så jeg hang det opp, fortsatt fra hverandre og lar det henge sånn til i morra.

Hjem å pakke opp pakke
Jeg blei jo ukens blogger i forrige uke og jeg fikk spørsmål om å gi adressen min slik at jeg skulle få tilsendt en liten premie. Den kunne jeg hente på postkontoret i dag, noe jeg også gjorde. Tenkte ikke så mye over det da jeg henta pakka, men da jeg kom hjem var jeg litt overraska over hvor stor pakken var. På hest.no sine sider stod det at jeg skulle få hestealmanakken, en hestebok og en hest.no caps.

Jeg åpna pakken, og fant til min store forundring (og virkelig glede) boka ”hesten din”, TRE hestealmanakker, TO capser (en rød og en blå) og en herlig god fleece jakke! Snakk om positiv overraskelse! Det var virkelig en artig ting å få.

Måtte jo selvsagt prøve jakka og capsen på, og posere litt for kamera. Det skal ikke så mye til for å glede meg, og denne gaven kommer jeg til å leve lenge på! Alt i alt har det vært en skikkelig herlig dag i stallen og etterpå. Nå har jeg ikke noe forelesninger fremover, så nå har jeg absolutt muligheten til å trene litt på litt mer gunstige tider enn på kvelden. Må bare huske på å lese litt til eksamen fremover også. Men det skal nok gå riktig så bra. Kose oss skal vi!

14.11.06 Siden vi rei på banen i går, og han har blitt ridd på tur i helga visste jeg ikke helt hva jeg skulle finne på i dag. Hadde ikke lyst å ri på tur, Ri på bane var uaktuelt, for det gjorde vi nok av i går. Kjøre? Nei, frista ikke det heller. Så datt det ned i hodet på meg. Longering selvsagt! Så longelina blei gravd fram fra det mystiske skattekammeret av en kasse jeg har, og jeg kom på, i det jeg skulle begynne å longere han at jeg ikke hadde noe som helst peiling på om han var blitt longert før. Så det skulle vise seg å bli en interessant erfaring for oss begge.

Pussing og påsaling av meg
Møkka som vanlig over boksen til Janko. Det er like fascinerende hver gang. Det ser ikke ut som om han har noe som helst med flis igjen i boksen, så jeg møkker ut tiss og bæsj og drar ned fra kantene. Vips så har boksen masse flis. Ikke lett med hest som ruller alt oppetter veggene. Jeg priser meg bare lykkelig for gummimatta i bunn av boksen, der han ligger, jeg. Fant også ut at han streiker litt mot mulitivitaminene sine nå. De lå igjen i bunnen av krybba. Tror vi skal ha liten periode uten vitaminer snart. Henta Janko ute, og han tusla inn etter meg. Å få han til å komme når jeg roper er bare å drømme om har jeg funnet ut. Så jeg må nok bare belage meg på svømmeturen i paddocen for å hente han. Det er heldigvis ikke så gjørmete der de står nå, så Janko var faktisk ikke gjørmete på beina i dag i det heletatt. Børsta lett over han, og tok på han hodelaget. Planen var å ri barbak bort til banen, og bare longere litt uten innspenning, bare så han fikk litt trening. Åse-Lill kom i stallen mens jeg holdt på, så vi bestemte oss for å ri bort til banen så jeg fikk longert, også ri rundt vannet etterpå. Koselig! Jeg kledde på Janko det han skulle ha på seg, altså hodelag og beinreflekser. Så var det min tur. Jeg føler meg jo som om jeg skal til nordpolen når jeg rir for tiden. På med ytterjakke (bruker ikke det når jeg er inne i stallen), regnbukse, regnjakke og refleksvest uttapå det igjen. Så da var både hest og jeg påsalte og klare for å vende nesen mot banen.

Skjønner han poenget?
I det vi kom inn på banen og jeg hoppa av for å feste longelina falt det meg inn: Har han egentlig blitt longert før? Veit han hva dette går ut på? Festa longelina, og stelte meg litt bak han og smatta. Han gikk frem og fint ut på volte. Joda, longering har han vært borti før. Ikke så veldig uventet egentlig, men det er jo alltid spennende. Han gikk fint i skritt. Litt for avslappet noen ganger, var redd han skulle snuble i longelina innimellom. I trav stressa han endel, så mye gikk med på å roe ned der. Men han hadde perioder hvor han gikk riktig så fint. Synes han var veldig flink.

Galopp i longe
Noe av poenget med at jeg ville longere var for å få han til å galoppere litt på volte. Det skulle vise seg å være særdeles interessant for ikke å snakke om slitsomt! Antagelig mest slitsomt for lille plutt, men det blei sannelig slitsomt for meg og, for jeg blei dratt litt hit og dit de gangene Janko fant ut at: "Jeg vil IKKE galoppere på volte mer, det er SLITSOMT og jeg GIDDER ikke, jeg vil skyte ut skulder som bare rakkern, vende hodet innover mot Ragnhild sånn at jeg får en veldig god unskylding til å plutselig bytte vei. Hun stod jo vitterlig foran meg og sperra for meg!" Vi hadde en del raske vendinger som kom litt overraskende kan man si. Han tok ekstremt tak noen ganger og løp som bare rakkern. Klarte å holde igjen og fikk han fram igjen, men det blei litt krangling om hvilken vei han faktisk skulle gå. Jeg har jo som utgangspunkt å stå så stille som mulig når jeg longerer, men det var stein hakke umulig når jeg longerte Janko, i og med at han vendte seg såpass inn mot meg noen ganger, slik at jeg faktisk fikk han bak meg, og da sier jo egentlig jeg at han skal snu. Jeg står jo i veien. Men! Han hadde sine fine stunder også! Jeg så et par flotte steg i galoppen innimellom. Det var dog mot gjerdet. Tydelig at han enten synes det er godt å ha gjerdet å støtte seg på, eller rett og slett øyner sjansen til å stikke på den åpne delen av volta, for det var alltid der han stakk. Akkurat på samme sted som han har stukket når jeg har ridd han også. Rundpaddoc hadde vært genialt. Men vi krever ikke alt, vi skal nok klare å få orden på galoppen uten rundpaddoc.

Sliten Janko og varm meg
Vi jobba ganske lenge i longe, men var flinke til å bytte vei. Når han først hadde fått galoppert litt er han, som i ridninga, utrolig seig å få ned igjen. Å høre på stemme gidder vi ikke. Så det blei uttallige runder i trav før vi endelig endte med å fiske han inn og roe ned til skritt. Etter et par krangler med om vi skulle skritte på høyre eller venstre hånd fikk jeg viljen min, og vi skritta litt på høyre hånd. Tok av longelina og klappa han masse. Til tross for litt uenigheter både om det ene og det andre, så synes jeg vi kom godt ut av det. Har veldig lyst å prøve å longere litt med to tøyler også (tømmekjøre, lang-tøyle-dressur, kall det hva du vil, jeg gjør det ut i fra egen tankegang). Da blir det dog bare i skritt og trav og på sporet i første omgang, men vi får se hva vi får tid til. Mulig det blir å fredag, jeg får se. Men, tilbake til longeringa. Tok av han lina og spratt veldig elegant opp på han (fra gjerdet på ridebanen). Det er ikke bare bare å hoppe på med fullt regnutstyr. Kom selvsagt på at jeg hadde lagt ned vantene mine på bakken, joda. Av igjen, og prøve å komme seg på. Det skulle ikke gå like greit. En vaklevoren benk var uaktuell. Janko synes han hadde vært snill nok med å stå pent en gang når jeg skulle hoppe på fra gjerdet, så å stå pent en gang til var ikke aktuelt. Klarte etter fire forsøk å dra meg opp på han fra gjerdet i det han gikk. Elegant? Ikke akkurat. Men på hesten satt jeg iallefall!

Rundt vannet
Åse-Lill og jeg tusla rundt vannet, noe som var veldig koselig. Mørkt, men koselig. Vi prøvde også å trave litt. Janko gikk veldig rolig å fint. Jeg har jo ikke prøvd å trave barbak på han før, men det frister absolutt til gjentagelse! Følte jeg satt som støpt på han. Godt og varmt også. Kom oss etter en stund rundt vannet og hjem i stallen. Og vel hjemme i stallen kunne den daglige rutine ikke droppes. Dog, litt endring i rekkefølgen i dag. Kløinga kom først, også på do etterpå.

Lille rulle
Og etter kløing og dopause kan vi ikke glemme rullinga, og den kom selvsagt også i dag. Han er så søt når han ruller. Det er noe eget med følelsen man får når ens egen hest ruller. Og etter vi har rulla må vi selvsagt riste så flisa fyker. Vakker liten klump!

I morra og fremover
I morra er det Helle som skal ha han, så da blir det fri på meg. Dagen skal virkelig brukes til skolearbeid. Eksamen nærmer seg med stormskritt nå gitt. Også er det snakk om distanseritt til lørdag. Ikke lange greiene, tror det er snakk om 1,5 mil eller noe rundt der. Veit ikke helt hvor løypa går, men regner med det blir merka greit. Hadde vært litt gøy og vært med, tatt det som en trimtur. Jeg får se, skal melde meg på i morra om det blir noe av. Har litt lyst tror jeg. Jeg får sove på det. Torsdag tror jeg kanskje det blir bane igjen. Mulig litt mer sprang? Galoppjobbing? Stusser kunne kanskje vært en idé for å roe ned tempo. Jeg får se hva jeg har lyst til, og hva lille plutt tenker. Åh, så herlig det er å pusle rundt med hest!

13.11.06: Har jo hatt noen banetreninger med kladder, så i dag måtte jo overskriften bli banetrening uten kladder, for det var det ikke. I dag regna det. Men trening på banen blei det, og det blei tilogmed litt jumping over slike pinner som ligger over bakken! I dag har vi kosa oss!

Ri seint
Møtte opp i stallen klokka seks, som jeg hadde avtalt med Ingvild og Lillian. Vi møkka, pusla, styra og ordna og tok inn hestene rundt halv syv. Litt våte, men Janko står med dekken, så han var god og tørr under der. Han har fått merkbart lengre pels på halsen og på beina bare de få dagene jeg har vært borte. Må virkelig si jeg gleder meg til den pelsen slippes gitt. Huff. Børsta iallefall over han og klødde litt på manken. Koseleppa skøyt frem. Spylte ikke beina, for det regna ute, så tenkte at de ville bli ganske reine av seg selv dersom vi vassa gjennom noen sølepytter. Salte på og kjente at utstyret sårt trenger en puss snart. Vann som i regn og lær er ikke to ting som er så veldig heldig sammen over flere dager. Får se hva jeg får til en dag. Kledde ihvertfall på Janko med sal, hodelag, refleks på alle fire beina, refleksfortøy og refleksdekken. Pluss gul regnbukse på meg, mørkegrønn regnjakke med refleksvest utenpå. Jeg må si jeg følte meg veldig intelligent der jeg stod. Men vi synes nå iallefall!

Sprang
Rei bort på banen og skrudde på lyset der. Takk og lov for det lyset! Satt opp et lite kryss på den ene siden av banen, og la ut to bommer på den andre langsiden. Gadd ikke bære så langt, så det krysset kom ganske nærme svingen ut fra kortsiden, men det gikk veldig greit. Jobba litt med Janko i skritt og trav. Jeg fikk ikke helt de svarene jeg ville ha, og han var litt seig. Travhoppa hinderet et par ganger på begge hender før han fikk hoppe det i galopp. Da våkna han på bakken også! Etter vi hadde hoppa det noen ganger rei jeg litt rundt for å ikke bare hoppe, og fyflate som han gikk! Myk som en katt, følsom som bare det, og han gikk virkelig i høy form og bar seg selv kanongodt! Jeg bare satt der og fløyt med han, totalt maksimalt herlig følelse! Fatta litt mer galopp og hoppa det et par ganger til. Det var noen av gangene han tok litt tak og løp som bare rakkern mot hinderet, men med en gang jeg fokuserte på å SITTE i galoppen og ta masse halvparader, samtidig som jeg rei frem tok han poenget med en fin og rolig galopp uten noe problem. Har aldri hatt så flott galopp som han viste et par steg av gangen, som jeg hadde i dag. Rett og slett herlig! Han hoppa også kanonbra! Satt opp krysset til en rekk på rundt 80, og hoppa den noen ganger før vi ga oss med hoppinga. Helt kanonbra var han! Et par ganger han stakk før og etter hinderet, men jobba litt med å stoppe før og etter hinderet, noe vi også skal jobbe med videre. Veldig god trening, han må faktisk vente litt på meg også (jeg trives liksom å være med over hinderet). Nei, i dag ga meg virkelig mersmak til at sprang skal vi prøve å få trent litt oftere. Behøver ikke være kompliserte greiene, men bare slik at vi får hoppa litt. Føler jeg får mye mer kontroll på galoppen også da. Merkelig nok. Må prøve å dra med meg den følelsen når det ikke står hinder på banen også.

Ingvild rir Janko litt
Janko var virkelig knallflott på bakken etter vi var ferdige å hoppe. Spurte om Ingvild hadde lyst å prøve han litt. Hun sliter jo litt med Lassi, ei tung dølahoppe på fire år som ikke kan så mye. Satt henne oppå Janko og gud så gøy det var å se henne ri han, han går jo så kanonflott at man skulle jo ikke tro det! Åååh, VAKRE HESTEN! Tror det var veldig gøy for Ingvild å prøve han også, for der fikk hun faktisk litt de svarene hun skal ha. Nei, han var rett og slett kanonflott, vakker, nydelig også så herlig å ri! Sånn Janko vil jeg se mer av, og det er jeg sikker på jeg får! Åh, så HERLIG det er å ha en hest som gir av seg selv!

Tilbake til stallen og middag
Vi skritta tilbake til stallen og satt dem inn. Det første Janko gjør er å gå på do i det jeg har slakka salgjorden, for så å klø seg når jeg har tatt av hodelaget, også rulle når salen er tatt av. Standard prosedyre. Ga lille plutt mat, masse kos og hvisket søte gode ord om hvor fantastisk flott han er (jada, klisje, jeg vet, jeg vet og jeg trives med det). JA! Det var godt å være tilbake i stallen og lille plutt igjen!

13.11.06 Jeg har ikke skrevet noe om han her fordi jeg rett og slett ikke har orket, men her kommer det et langt og utdypende innlegg. Cisco er hesten jeg kjøpte i juni 2005, og hadde frem til midten av april 2006. Jeg hadde han ikke så lenge, men vi opplevde sannelig mye de månedene jeg hadde han. Cisco blei satt vekk på helfôr i midten av april da jeg ikke hadde råd til å ha han mer. I dag har han blitt hentet av ny eier, jeg har altså solgt han. Uansett hvor fint Cisco og jeg har hatt det iblant har han vært et surt innslag i livet mitt. Vil ikke si det er hestens feil, mye ligger på meg. Én ting har jeg iallefall blitt smertelig klar over. Hest er en ekstremt usikker hobby som fort kan ta mye tid og penger. Så her kommer historien om Cisco, meg og andre personer som har vært viktige.

Min første hest
Jeg var ferdig på videregående og hadde bestemt meg for å ta et friår. Bestemte meg for å flytte sammen med daværende kjæresten min i Tønsberg, og fikk meg, utrolig nok jobb på Stall Verdens Ende. Alt dette gjorde det mulig å gjennomføre "alle jenters drøm", nemlig, egen hest. I en alder av 18 år skulle jeg kjøpe min første, egne hest. Jeg var rundt og prøvde mange hester, og var i kontakt med mange mennesker. En hest var knallfin, men han sparka meg da jeg skulle ta høvene. En annen hest var også flott, men bukka med meg da jeg prøvde å fatte galopp. Jeg hadde ikke ridd ordentlig på over to år, så det skremte meg. En hest hørtes helt perfekt ut da eieren beskrev den på mail, men hun hørte jeg ikke mer fra. Etter masse om og men fikk jeg tips om Solveig Karstensen på stall Eftedal, som da holdt til i Larvik. Der dro jeg ned en tur og fikk prøve fem hester. Det var hester der som var knallfine. Av 5 hester som jeg prøvde ramla jeg av tre. Kan tro jeg følte meg glup ja. Styrta inn i en oxer og i det heletatt. Jeg hadde jo fastsatt hvor mye jeg skulle gi for en hest, og selvsagt blei jeg jo satt oppå en hest som kosta pittelitt mer enn hva jeg tenkte å bruke. Dette var Cisco. Det sa ikke "kabom", og det var ikke kjærlighet ved første blikk, men av de jeg prøvde var det absolutt han som falt mest i smak. Solveig hadde hatt veterinærsjekk på han, bøyd opp til 0 grader i alle bein, til tross for et stort og hovent bakbein som var resultat av ubehandlet mugg som hadde ført til kronisk lymfangitt. Fikk også vite at grunnen for at gamleeieren hadde solgt han var fordi han hadde bare blitt verre og verre i humøret, steila og vært umulig å ri. Men Solveig hadde hatt han siden januar og ridd han opp igjen, og han oppførte seg eksemplarisk også når jeg prøvde han, så det tenkte jeg ikke så mye på. Etter en ny prøveridning noen dager seinere var det i boks, og Cisco var offisielt min. Nå skulle jeg ikke flytte nedover til Tønsberg før i slutten av juni, så han blei stående på stallen en stund til. Jeg var kun hesteeier på papiret. Men kan tro jeg gledet meg til å få han "hjem"!

Cisco kom hjem
I slutten av juni kom Cisco trippende ut av hengeren på Stall Verdens Ende, og jeg var virkelig hesteeier. Kan tro jeg var stolt ja! Han ser jo ikke ille ut, så jeg må absolutt innrømme at jeg nøyt de små jentene som var på rideleir sine "åååh" når han kom ut fra hengeren. Vi hadde en flott sommer sammen. Ting gikk bra med oss og vi var ukentlig med på sprangtimer. Var med på sprangtime en gang i uka hvor vi hoppa baner på rundt 80 og 90. Jeg hadde jo kjøpt han som spranghest i håp om å utvikle meg og sprangridninga mi. Det var allikevel greit å ikke ri så høye baner. Det var jo tross alt to år siden jeg hadde ridd ordentlig sist. Vi kosa oss masse og hadde en herlig sommer. Cisco var flott, jeg hadde det gøy og vi lærte hverandre mer og mer og kjenne. Det tok meg ikke så veldig lang tid å forstå at han var en sær herremann med mange egne meninger, noe jeg fikk kjenne på gang på gang på gang. Det var nå ikke store greiene, og egentlig så er det bare koselig med hest med meninger. Det at han ikke ville gå inn eller ut døra bak stallen, men helt fint kunne gå inn døra foran stallen (som var nøyaktig like store) var ikke noe problem, bare litt søtt. Det at søplekasser var verdens verste hestefiender hvor det gjemte seg tigre, løver og det som verre er av hestespisende monstre var også bare sjarmerende egentlig. At han støtt og stadig skvatt for luft på tur gjorde meg ikke noe, for han stakk aldri av med meg. Sommeren 2005 var en helt herlig sommer hvor vi koste oss masse og lærte hverandre å kjenne.

Første nedtur
Nå er jeg ikke helt sikker på når ting skjedde, men jeg tar det etter husken. Rundt slutten av juli, begynnelsen av august hang Cisco beinet fast i dørkarmen. Ingen reaksjon da det skjedde, men dagen etter var han hoven lengre opp i beinet sitt. Det var jo det beinet han var hoven i til vanlig, så det var jo ikke så lett å sammenligne med det andre beinet, men det var tydelig hevelse. Det blei veterinær med omslag, kortisonkrem, og antibiotika i noen dager, ingen reaksjon. Nei, greit, da får vi bare leve med at beinet er enda litt tykkere. Så lenge han ikke har vondt, så er det jo virkelig ikke noe problem.

Sprang
Da beinet hans var friskmeldt hadde vi igjen en periode hvor det gikk veldig fint. Hoppa masse, jobba flott og hadde det kjempekoselig. Selv hoppa jeg 125 med han og det var stort. Det høyeste jeg har hoppet med hest noen gang (både før og etterpå). Jeg satt også Anette oppå (ei i stallen), og hun spratt over 140 med han. Kan tro jeg var stolt når jeg stod og se på hesten min flakse over 140. Jeg følte at vi var på vei fremover!

Ut på beite
Det var ganske små paddocer på stallen, og jeg er jo litt for at hester skal få stå ute, og gjerne sammen med andre hester. Vi hadde tilgang på et beite, men det var litt unna, og om jeg skulle ha han der måtte jeg sette ut og ta inn selv. Fikk snakket med Wenche Lise, ei anna på stallen som også ville at hesten hennes skulle stå sammen med hest, og helst på stort beite. Vi fikk ordna det slik at gampene våre fikk stå ute på sommerbeite, og der tror jeg de kosa seg veldig! Men kan tro jeg følte meg som dårlig mamma første dagen Cisco stod på det beitet. Ikke var jeg klar over at han reagerte SÅ mye på mygg/klegg, noe det er mye av på Verdens Ende. Da jeg hentet han første gangen etter han hadde stått på beitet var halsen hans TOTALT opphovna, full av stikk, og han klødde som en gal. Det blei ikke mer beite på han med en gang, men det tok ikke lange tiden før jeg fikk tak i et fluedekken. Jeg er ikke helt for å ha dekken på hest om sommern, men her stod det enten om å la hesten stå i liten paddoc aleine og uten dekken, eller på stort beite med hestekompis med dekken. Da blei det rett og slett med dekken.

Problem på problem.
Ting kludra seg mer og mer til etterhvert som jula nærma seg og rundt de tider. To ganger etter skoing ble han halt. Han fikk i tillegg blodforgiftning i det hovne beinet sitt en dag jeg ikke var i stallen, og alt dette førte jo til at det blei veldig lite ridning en periode, masse besøk av veterinær, og kondis og muskler på hest forfalt. Vi fikk ikke noe kontiunitet i ridninga, for var det ikke det ene, så skjedde det andre to uker etterpå. Når vi da endelig kom oss ut for å ri så følte jeg absolutt ikke at jeg fikk noe igjen for ridninga mi. Kom ikke helt overens med treneren, følte ting ikke gikk helt min vei, det gikk generelt sett ikke så veldig bra. Fikk allikevel starta to små stall-stevner. Ett hvor vi starta nitti, og ett hvor vi starta 90 og metern. Begge gikk greit, og jeg fikk tilogmed sløyfe. Clear round er en fin ting.

Vondt i ryggen
Det holdt jo heller ikke med beinproblemer og halthetsproblemer etter skoing. Når jeg trodde ting gikk bra og var på rett vei fikk han selvsagt utrolig vondt i ryggen. Han viste det tydelig når jeg kom med salen, og ømma seg helt utrolig når jeg klemte på ryggen hans. Det var ikke lett å være Cisco heller. Igjen blei det lang fri, og nå hadde vi allerede kommet oss ut i februar-mars. Når det ikke hjalp å ri han måtte man finne på alternative treningsmetoder. Å slippe hest på stort beite med masse snø funka veldig greit! Og sannelig ble det ikke noen fine bilder av det også.

Slutte i jobben --> Sette vekk hest
I mars blei det bestemt at jeg skulle slutte i jobben, og etter masse tenking frem og tilbake fant jeg ut at jeg skulle prøve å sette Cisco vekk til noen som kunne ri han litt opp fra den formen han var i nå og selge han etter det. Dersom jeg skulle solgt han i den tilstanden han var i da ville jeg ikke fått på langt nær så mye som jeg betalte for han. Nå ga jeg rimelig mye for han, så akkurat dette med økonomien og pengene jeg kom til å tape på å selge han nå lå litt og gnagde litt i bakhodet. Så jeg begynte jakten på en helfôrrytter som kunne ri han opp, selge han etterhvert mot at hun da selvsagt fikk litt av salgssummen, hun skulle jo gjøre meg en kjempetjeneste. Jeg kom i kontakt med Vibeke som fikk han i midten av april. Håpet om at ting nå skulle ordne seg var lyst. Dette var jo i den perioden han hadde vondt i ryggen, så vi bestemte oss for å få tak i kiropraktor for å prøve å få fiksa det. Han fikk masse fri mens han stod hos Vibeke, og blei noe bedre en liten stund. Ting så lyst ut. Helt til det plutselig ikke så så lyst ut mer.

Ryggen førte til beina
I det han begynte å bli bra i kroppen begynte han å streike når Vibeke skulle ri. Han gikk ikke frem, og etter en periode begynte han å steile bare man tok i tøylene hans. Det blei rett og slett skummelt å ri han. Jeg ville ha utelukka fysisk vondt før jeg begynte å skylde på at hest var ond, så vi fikk bøyd han opp av kiropraktor og fikk mellom 2 og 3 grader på diverse ledd i alle beina. Kan tro det var fest i leiern da ja. Huff, nei. Det blei anbefalt en måned fri, og det fikk han. Ca. halvannen måned stod han kun på stort sommerbeite å var hest. Tenker han nøyt det. Kiropraktoren kom på nytt og bøyde opp noe som resulterte i fortsatt rundt 2 grader halt på alle bein, men nå på flere ledd. Da blei det bestemt at en tur ned på Jarlsberg og få bøyd opp og røntget han der var en god idé. Time blei bestilt og hesten streika totalt med å gå på hestebilen. Det har aldri vært problem før, men akkurat nå var det tydelig helt umulig. Timen blei avbestilt og ny time blei bestilt. Etter ca to måneder fri bar det ned på klinikken (etter to timers krangling for å få han på henger) hvor han blei bøyd opp enda en gang. 0 - 0,5 i alle bein. På denne tiden hadde jeg flyttet til Volda, så jeg fikk bare oppdateringer fra Vibeke på telefon. Både jeg, Vibeke og veterinær skjønte lite. Vibeke pusha allikevel på for å få røntga. Alle ledd blei røntga og sannelig fant de ikke spatt i haseleddet i begge bakbeina. Helt utrolig. Han viste jo allikevel ikke tegn på vondt, så veterinær sa han bare kunne bli ridd normalt. På grunn av dette hadde ikke Vibeke mulighet til å ha han mer, noe jeg fullstendig forstår. Man vil jo gjerne ha en frisk hest. Usikkert å ha en hest med spatt, jeg hadde jo absolutt gjort det samme selv. Tanken på å finne noen som ville kjøpe han begynte å kverne rundt i hodet mitt. Hvem er det som vil ha en hest med spatt i begge bakbeina, som står mer på to enn på fire når han blir ridd, men som ellers er ganske grei? Utrolig nok meldte det seg en kjøper uten at jeg gjorde noe som helst.

Det økonomiske oppi dette
Etter veldig masse frem og tilbake blei han hentet av den nye eieren i dag. Han gikk rett på henger og hadde vært kjempeflink. Det er fælt å si det, men det er utrolig deilig at han er dratt. Han har kostet meg så mye tid, penger og frustrasjon at jeg tror det er få som skjønner hvor deilig det er å være kvitt han. Han (og en annen faktor som vi ikke går mer inn på her) fikk meg en periode til helt å miste gleden over å drive med hest. Ridning, å være i stallen, bare å pusle med han var ikke gøy. Og jeg er smertelig klar over hvor mye jeg har tapt på han, og det er ikke lite. Jeg kjøpte jo en flott spranghest med utrolig kapasitet og snill som bare det. Sender fra "meg" en hest med spatt i begge bakbeina som fortsatt er høyt over bakken, men på en helt annen måte enn ved å fly over et hinder. Bare på hesten har jeg tapt rundt 70.000, så kommer veterinærregningene jeg har hatt på han i tillegg. Bare de har jo vært en historie for seg selv. Veterinærregningen fra de gangene veterinær har vært å sett på beina til Cisco (første gang da i august 05) har jeg først betalt om to dager. Skulle egentlig ha den dekt av forsikringsselskapet, men veterinæren fikk jo aldri ut fingern og sendt inn de papirene. Når hun endelig fikk gjort det var det gått for lang tid, så jeg fikk ikke igjen. Hele greia endte takk og lov med at jeg slapp unna med å betale egenandelen til veterinæren. Hadde blitt rimelig grinete dersom hun hadde krevd hele beløpet. Jeg leverte papirene til henne i februar/mars en gang og hun fikk ikke sendt dem inn før i september/oktober. Nei, ting skal ikke være lett! (heldigvis ordna akkurat dette seg da)

Tanker i etterkant
Det har vært tøft, og det har ikke vært like lett heletiden. Cisco og jeg har hatt noen skikkelig fine stunder sammen, men han var virkelig ikke hesten for meg. Det tok meg tid å skjønne det, og jeg måtte ri noe annet før jeg forstod det, men noe varmblods blir det nok ikke på meg igjen med det første. Når jeg hadde han savnet jeg det å kunne ri på barbaktur og bare fise avgårde. Jeg kunne ikke det med han, jeg stolte ikke nok på han. Samtidig som jeg ikke kom meg noe videre fra der jeg var i sprangen, og jeg fikk ikke utnytta hans kapasitet på noen måte. Vel, hva har jeg lært? Masse! Hadde det ikke vært for Cisco ville jeg vel antagelig ikke ant hvordan jeg skulle bandasjere et bein. Sånn for å se positivt på det. Jeg har lært veldig mye av den tøffe siden av å ha hest. Jeg bare håper at jeg nå kan få litt mer den gode siden ved å ha hest slik at jeg faktisk kan nyte det litt. Og foreløpig virker det veldig slik med Janko. Så, da var Cisco ute av livet mitt. Rart, men utrolig godt.

08.11 - 12.11.06 Grunnet Oslotur for min del har det ikke blitt mye skriving her, men noe har jo skjedd, så her kommer et lite samleinnlegg (igjen)!

Onsdag 08.11.06
Denne dagen var jeg jo faktisk i stallen selv, men fordi det skjedde så mye på kvelden rakk jeg ikke skrive her. Jeg trimma lille gullars på banen noe som gikk veldig opp og ned. Hadde en fatning på hver hånd. Høyregaloppen var fin, venstre var særdeles løpete. Skal være med på kurs igjen snart, og håper vi får galoppert litt da. Ellers gikk han noenganger knallbra, andre ganger som en lama. Men men, ting kommer seg, ting kommer seg. Det som er verdt å huske fra denne dagen er kosestunden vi hadde før vi skulle ri. Jeg tror jeg stod i ti minutter og klødde Janko på manken. Det er skikkelig godpunkt det. Det skal ikke mye kløing til der før koseleppa kommer frem, hødet bøyes og ryggen strekkes. Godt når mamma klør rygg! Veldig søt liten gutt som tydelig er såå glad for å bli klødd der. Kan tro jeg var sliten i henda etterhvert, men det er jo så godt å se at Janko koser seg!

Torsdag 09.11.06
Da hadde jeg dratt til Oslo og søstra til Ingvild som har Lassi skulle passe på Janko for meg. Hun og Ingvild rei på liten tur, og Janko hadde visstnok oppført seg så pent atte. Skulle jo bare mangle, jeg hviska jo det til han før jeg dro!

Fredag 10.11.06
Våkna, stod opp og skulle sjekke mailen min. Der lå det en mail med emnet "ukens blogger" fra Marie Hatlevoll. Skjønte ikke helt hva det kunne være, men åpna mailen hvor det stod "gratulerer som ukens blogger på hest.no". Jøss tenkte jeg, og forta meg inn på forsiden her, og sannelig var det ikke stort bilde av meg på toppen av siden. Artig, men selvsagt skjer det en tid hvor jeg ikke får oppdatert dagboka mi på en god stund. Men men, håper dere tilgir meg! Janko fikk fri i dag, og det var jo egentlig ganske greit. Lille gulingen trenger en fridag i uka!

Lørdag 11.11.06
Tur i dag også, og både Janko, Camilla, Ingvild og Lassi hadde visstnok kosa seg masse.

Søndag 12.11.06
Camilla og Ingvild har visstnok ridd på lang, lang tur i møkkavær i dag. Tror Camilla synes det var litt deilig å ri Janko, og få være med Ingvild på tur. Fikk melding fra henne da hun var ferdig i stallen for i dag hvor det stod blant annet: "Han e helt super! :) [...] han e så flott, følsom, snill og sprek og ej trur han he kosa sej :)" Det er jeg også rimelig sikker på at han har gjort! Jeg har hatt det veldig fint i Oslo, men guri land, det skal bli DEILIG å komme tilbake til stallen igjen i morra og kose og pusle med Janko, har jo savna lille plutt! Også får vi håpe at dette evigvarende regnet slutter slik at det blir noen flere bilder. Jeg har mine tvil, men det er lov å håpe!

03.11 - 06.11.06 Oioioi, ting går litt fort for seg her. Ikke alltid man får tid til å oppdatere dagboka si. Det får bli et supermegalangt innlegg her nå for fredag, lørdag, søndag og i dag. Dessverre er det få bilder. Vestland = regn = ikke helt kameravennlig. Men en haug med bokstaver inn på pc'en, det skal jeg nok få til, så her er det bare å henge med!

Fredag 02.11.06
Igjen en tur opp på banen for å sjekke føret sammen med Ingvild og Lassi. Jeg er jo virkelig blitt helt baneavhengig. Tre-fire dager uten bane og jeg føler meg lost. Det blei enda mindre tusling rundt der i dag enn i går, kladdene bare sto ut av beina på han. Det ga vi opp. Det blei heller til at vi skritta en liten runde i byggefeltet. Prøvde å jobbe lille klump litt i skritt, men i dag var dagen hvor alt var døvt. Sjenkler hadde vi ikke hørt om, hodet var best enten i lamastilling eller nede på bakken og å gå frem? Nei, fremdrifta tror jeg blei lagt igjen i stallen. Fikk to skritt hvor han gikk pent, da var det klappklapp og lange tøyler resten av veien. Gidder ikke krangle mer enn nødvendig når han allikevel er sær og vanskelig.

Lørdag 03.11.06
Testing, testing. Ragnhild prøver å kjøre Janko aleine for første gang. Selte på, aleine, spente han for, aleine, kjørte, aleine. Alt gikk helt topp. Kjørte også med pessoabitt i dag, bare for å ha sikkerheten. Kjørte rundt vannet, først et stykke i skritt, måtte det pga. asfalt. Trava så litt, og prøvde galopp, før jeg blei enig med meg selv at skritt og trav er en fin ting. Ikke det at galopp er ille, men han var syyyykt seig å stoppe, så om vi treffer på noen er det litt kjedelig. Traff på en annen som var ute å kjørte hest, som kjørte forbi. Janko var rimelig stressa fra før, så jeg hoppa av og tok ned på andre hakk på bittet. Litt uvant for Janko til å begynne med, men det gikk greit. Og han blei litt lettere å ha med å gjøre. Men jeg tror virkelig jeg skal gå til anskaffelse av et ordentlig kjørebitt. Stang ellernoe i den duren. Liker ikke pessoa. Men sånn etterhvert roa han seg veldig, og han var riktig så flott å kjøre. Måtte snu og kjøre tilbake da den ene porten ikke var åpen, men det gikk greit. Han hadde perioder hvor han gikk riktig så fint i trav, og vi hadde en lang, lang travstrekke. Da han endelig fikk lov å skritte forsvant hodet hans ned, og jeg så bare en hesterompe, en hesterygg og fire bein. Sliten var han iallefall! Skritta hjem og selte av. Veldig fornøyd meg, og jeg tror også veldig fornøyd hest. Veldig gøy å få kjørt litt!

Søndag 04.11.06
Veldig kort dag i stallen. Kom opp nærmere halv syv og møkka, fiksa vann og ga fôr. Skikkelig drittvær ute, så å ri var allerede lagt på hylla. Godt med en fridag både for meg og hest. Han var rimelig våt da han blei tatt inn, men han står heldigvis med dekken, noe jeg tror han synes er deilig. Og dekkenet er over all forventning, knallbra foreløpig iallefall! Har bestemt meg for at han skal få gå med dekken ute hele tiden nå. Har hatt til nå at det skal tas på om det regner når han blir satt ut, men det er bare tull, for været her er ikke særlig stabilt, så om det er opphold de 10 minuttene det tar å sette ut hest kan det plutselig komme den regnbygen som varer resten av dagen. Så et regndekken med 280 gram fyll er ikke det verste å stå med i vinter. Men inne står han uten dekken, han har greit med pels, og det dekkenet han går med ute er ikke så tykt heller. Eeeegentlig burde jeg vel hatt et uten fôr en stund nå, for det er jo faktisk ganske varmt for tiden.. Men njæh.. Jeg tror det går bra. Får heller se det litt an.

Mandag 05.11.06
I dag, ENDELIG! Bane! Jeg og Lillian med Gaski rei opp på banen i skumringen og småregn. Har regna et par dager, så all snøen er borte. Banen var helt perfekt, og det var sannelig hesten også! Jobba masse skritt/trav med serpentiner og volter. Overganger. Hadde en galoppfatning på hver hånd, og fyttikatta så flink hest! Første fatningen tok jeg på høyrehånd, og den satt som bare det. Galopperte en storvolte i en galopp jeg faktisk kunne kontrollere før jeg brøyt av til trav. Ingen drakamp, bare rett ned i trav, og løpete kun en kort kort strekke før vi var tilbake i det samme flotte, samla travet. Herlig! Jobba endel mer i trav før jeg fatta på venstrehånda. Litt mer rusete her, særlig i svingene, men jeg klager virkelig ikke. I forhold til hvordan han har vært før, så var han flott i dag. Gjorde ikke mer med galoppfatningene i dag. Jobba heller litt mer med å roe ned trav. Han blir lett stressa etter galopp, noe han også blei i dag, selv om det var mindre enn før. Det som ofte skjer, særlig på venstrehånd, er at vi galopperer, bryter av til trav, jeg sitter nede, jobber og legger til innvendig sjenkel for å få han ut i hjørnene. Jeg kjenner tankegangen til Janko hver eneste gang: "Oi! Hun sitter nede. Legger til én sjenkel. Geez, det kan ikke bety annet enn galopp det! Jaja, at det er den innvendige sjenkelen er ikke viktig, poenget er at det KAN tolkes som løpesjenkel, og da må jeg jo selvsagt gjøre det! Løpe er jo gøøøy!" Men det skal nok komme seg etterhvert. Hadde også en herlig opplevelse hvor vi skrittet, og han gikk virkelig perfekt. Ba om trav, han beholdt den perfekte samlingen, hadde det nydelige, korte travet ned langsiden. Jeg ba om nedgang til skritt igjen, samlingen holdt seg, og skrittet fortsatte i flott tempo og hele hesten bare var PERFEKT! Oh, akkurat de to overgangene der gjorde hele treningsøkta på banen. Herlig! Generelt sett en knallfin dag på banen, tiltross for regn og isj-vær. Flink hest! I morra skal Helle ha han, for jeg har full dag på skolen, også tar jeg han på onsdag istedet. Holder været seg slik det er nå så passer det perfekt, for da blir det banetrening på onsdag også (hoppe?) før jeg drar til Oslo og blir borte torsdag - lørdag hvor Camilla og Ingvild skal passe han. Det tror jeg skal bli bra! Både for Janko, Camilla, Ingvild og meg.

02.11.06 Planen var banetrening i dag. Det har kommet et par desimeter med snø her i dag, og når gradestokken viser rundt 0, så blir det ikke helt drømmeforhold for verken hest eller hesteeier. Baneridninga blei fort gjort om til jobbetur istedet.

​Rene bein!
I dag møttes Janko og jeg på halvveien da jeg gikk ut i paddocen for å hente han. Positivt! For første gang på lenge hadde Janko faktisk så godt som reine bein da jeg tok han inn. Litt gjørme på det ene beinet, men ikke mer enn at jeg kunne kjenne godt etter mugg og andre ulumskheter som kan lure på et hestebein uten å spyle først. Litt positivt skal det da være med denne snøen også.

Rar hud
Det har snødd ute i dag, så han var litt våt, men ikke mer enn at jeg børsta over der hvor salen ligger, og lett over resten av dyret. Prøvde å finne det punktet hvor han hadde sånne rar hud her om dagen. Fant det igjen, og kjente ingen forandring, verken bedre eller verre. Så vi fortsetter å holde øye med det og ser om det skjer noe. Dersom noen har tanker om hva det kan være så setter jeg pris på kommentar (bedre beskrivelse av hva det er ligger under bloggen som blei skrevet for to dager siden ved navnet "Trimtur").

Prøve sal
Er litt usikker på om salen til Janko ligger godt (jeg er og blir evig nervøs og er sikker på at hesten er dødssyk omtrent hver gang jeg er i stallen). Nevnte i ett av de første innleggene etter jeg fikk han at jeg føler at jeg tipper litt bakover i salen når jeg rir. Lurer på om det bare var noe jeg innbillte meg, for jeg har egentlig ikke kjent noe til det i det siste. Mulig det bare var uvant å ri igjen. Tok allikevel noen bilder av salen i dag, uten sjabrak under, da jeg uansett hadde tatt av sjabraken for å bytte den. Dersom noen har peiling på saler, og synes dette ser helt forferdelig ut så legg igjen kanskje en liten kommentar. Jeg har i utgangspunktet ikke råd eller mulighet til å gjøre noe med salen sånn egentlig, men selv synes jeg egentlig at den ligger ganske greit på han. Det skulle kanskje vært mer stopping i den, men ja.. Han viser ikke tegn til ryggvondt eller annet, så jeg tror egentlig det går greit.

Fin, ny sjabrak
Fikk jo pakke fra Tønsberg i går med en del av utstyret mitt noe som var veldig deilig. Ikke bare refleksene mine, men også to sjabraker. Benytta sjansen i dag og bytta til ny sjabrak. Den som fulgte med salen var ganske så møkkete og shabby. Fikk den fine burgunderrøde sjabraken min under salen, og det er ikke å legge under teppet at den fargen virkelig er fin på Janko altså. Det er vel en grunn for at dekkenet mitt også er i den fargen.

Reflekterende hest
Når jeg nå har fått alle refleksene mine, så må jeg jo bruke dem. Var litt usikker på om dekkenet ville bli for stort, men det blei det absolutt ikke. Det passa så godt som perfekt. Siden vi er så inne på farger, så er ikke signalgult akkurat den fargen som kler gul hest. Allikevel er det veldig praktisk, både fordi det faktisk er refleks på det, og fordi det faktisk er regntett. Fortøyet og beinrefleksene hjelper også på synligheten. Nå føler jeg meg virkelig trygg når jeg er ute i trafikken. Salte på Janko og var klar for å ri bort til banen.

Og en reflekterende meg
Det er ikke bare Janko som får gjennomgå, jeg er da litt selvlysende jeg også. Med min fantastisk fine refleksvest i størrelse XL, og hodelykt som gir meg fint lys på veien så burde jeg være ganske synlig jeg også.

Skritte bort til banen
Planen var jo å ri på banen i dag. Skritta bortover til banen på asfalten. Janko skritta fint bortover. Han titta hit og dit og fulgte godt med på både høyre og venstre siden sin. For ikke å snakke om foran og bak. Han er virkelig flink til å si ifra om det kommer ting som jeg ikke ser. Særlig ting foran seg. Da er det opp med hodet, frem med øra og litt mer stakatto gange. Ganske greit, så blir jeg oppmerksom. Grøftekanten er også interessant og de må tittes på.

Banetrening med kladder
Skritta opp på banen hvor det ikke var ridd så veldig mye siden snøfallet kom. Rei én runde, og på den ene runden tror jeg Janko sklei skikkelig 5 ganger. Hoppa av og så på beina hans. Der var det de største kladdene jeg har sett noen gang på en hest. Det var ikke snakk om 2-3 cm høyt, det var virkelig en klump som var 1,5 gang større enn hele hoven omtrent. Fant ut at det å ri på banen var bare et latterlig forsøk. Skritta ut og ned til veien igjen. Der hoppa jeg av og prøvde å ta ut kladdene. Fikk de heldigvis ut, for de var ALT for svære til å kunne ri med. Jeg tror hovskrape skal bli fast inventar på tur fremover. Snøsåler blir også lagt i skoen ved neste skoing tenker jeg. Hører at det faktisk skal funke. For slike kladder er helt umulige å ri med.

Rundt vannet istedet
Kunne ikke bare ri fram og tilbake til banen, så tok en tur rundt vannet og håpet at det ville være litt bedre der. Det var forsåvidt litt bedre, så fikk jobba endel i skritt, tempovekslinger, sakte, rakst, sakte, raskt, osv. Jobba også litt i saakte (og et forsøk på samla) trav. Vi sliter litt med det der å slappe av begge to. Stivner veldig fort av i armene merker jeg, noe som ikke er bra. Ser gjennomgående at han går bedre dersom jeg faktisk klarer å slappe av i armer og albuer. Men igjen, så har han litt lett for å øke tempo om jeg gjør det, og da spenner jeg meg, for jeg må få roa han. Prøvde å bruke masse stemme i dag, da han reagerer godt på det, men det hjelper ikke på akkurat det. Fikk iallefall jobba godt i skritt, med tøy og bøy både til høyre og venstre med fokus på venstre. Merker at jeg har lett for å ”ri på høyre hånd” når jeg rir, altså ha høyre side som innvendig, og ha gjevn støtte på utvendig, da venstre, i og med at dette er hans beste side. Det må jeg prøve å legge av meg. Synes jeg var flink i dag da. Tenkte masse på å ri på ”begge hender”. Rei også opp på et asfaltert område, et slags industriområde hvor det var litt lite snø. Der jobba vi litt på ”bane”, med litt volter og åttetall i en fem minutters tid. Han går egentlig ganske så bra i skritt, problemet ligger bare i det at man kan ikke skritte hele tiden. Skritta hjemover, en ganske lang strekke på asfalt. Jobba masse tempovekslinger i skritt i tillegg til overganger til holdt. Vi har masse å jobbe med, og det er litt surt når det er sånt sært føre som det er i dag, men vi ser fremover til enten varmere eller kaldere (da inkludert snø) tider. Fikk forresten kommentar av noen jeg møtte på tur ”åååh, såå fiiin!”. Skulle tro det var ei lita jente som sa det, men jeg kan tenke meg hu var rundt 25. Koselig å høre sånt!

Tissepause
Vi kommer oss jo ikke utenom. Denne gangen kunne vi skritte helt hjem og jeg kunne hoppe av før tissepausen kom. Da var det bare å sprike med beina og gå på do. Veldig greit for meg da. Bedre at han går ute, det blir mindre flis som blir vått for min del.

Løsningen på kalde føtter
Tok med Janko inn, salte av og jeg må si det gjorde litt godt å se at hesten var tørr under dekkenet. Deilig å ha tørr hest. Pusla rundt med masse før jeg ga Janko mat. Hadde lovet Camilla å ta inn Lassi, så jeg gjorde det først. Selvsagt klarte hun å tråkke på foten min, noe som egentlig ikke var så vondt der og da, men jeg sleit litt med å kjenne lilletåa mi en stund etterpå. Fikk heldigvis dytta hu vekk før hu fikk tråkka ordentlig ned, men 500kg. dølahest legges merke til uansett hvor mye vekt de legger på beinet. Det positive med dette fant jeg først ut da jeg kom hjem. For det at jeg blei tråkka på hadde tydeligvis gjort slik at blodsirkulasjonen kom ganske godt i gang på det beinet. Det med det resultat at jeg var iskald på det beinet jeg ikke var tråkka på, men det beinet jeg var tråkka på hadde helt normal temperatur. Så løsningen på kalde bein folkens, det er å la en 500kg. dølahest tråkke på deg (det kan muligens funke med andre raser også)!

God natt
Etter jeg hadde blitt litt tråkka på og vimsa litt rundt ga jeg mat til en Janko som var veldig klar for det. Han fikk mye silo og høy i dag, men det går nok greit. Bedre at han har noe å gomle på litt utover natta, enn at han står og kjeder seg og er sulten. Fôra også kraftfôr med Elise siden vi var de siste i stallen. Så var det nattavink til lille klump, og lyset ble slukket.

01.11.06 For første dag siden jeg fikk Janko har jeg dag ikke vært i stallen. Rart!

Fôrrytter
Ei i klassen har begynt å ri Janko på onsdager fra og med i dag. Det var veldig rart å ikke dra i stallen på ettermiddagen. Utrolig hvor fort man blir vant til å være der hver dag. Men jeg regner med det har gått greit, og at de har hatt det fint på tur.

Pakke!
Fikk pakke fra Tønsberg i dag. Noe av utstyret fra gamlehesten min har blitt sendt oppover, blant annet refleksene mine! Mine kjære reflekser! Så nå har jeg ENDELIG dekken, fortøy og beinreflekser (det har jeg forsåvidt fått lånt, men digg å ha sine egne). Så nå skal vi ut og lyse opp hele Volda når vi rir. Også har jeg fått sjabrakene mine, noe som passer meg veldig fint! Stakars hybelvaskemaskiner som må tåle sjabrakene mine. Vel, ikke mitt problem. Nå har jeg iallefall litt fler å velge mellom! Og bandasjer. Ikke det at jeg trenger det, men i tilfelle. Veldig greit å ha iallefall. Også ligger det pakke fra hööks og venter på meg på postkontoret med kopper som forhåpentligvis passer litt bedre enn de andre jeg kjøpte. Skal hentes i morra. Og i morra satser vi på mykt føre på banen så kanskje vi får hoppa litt? Hadde vært gøy og bare satt opp ett hinder eller to og hoppa litt. Snakk om løshopping på fredag, så jeg får se hva jeg finner på.