Som jeg hadde gledet meg til dette kurset. Bobbie skulle trenes for Christofer, og Isco skulle være med for Rebecca. Jeg hadde stjerner i øynene bare av å tenke på det. Men med en stall i karantene grunnet kverke så ble det kjapt opplest og vedtatt at verken Bobbie eller Isco kom seg noen verdens plass. Å gå glipp av dette kurset med ponnitrolla har vært litt vanskelig å svelge, særlig siden mine to har vært friske hele veien. Heldigvis er ikke jeg rammet av karantenen, så selv om ponniene måtte bli igjen hjemme tok jeg meg turen til Drammen for å være teorideltaker på kurset. Og selv om det ikke var helt det som var drømmen og planen, så er det å være teorideltaker minst like bra som å være rytter, bare på en litt annen måte. Man får en helt annen ro til å følge med på ekvipasjene, og til å suge til seg inntrykk og kunnskap. ​

Påfyll av kunnskap, det ble det. Jeg kom hjem med ikke mindre enn 10 (!) hånskrevne notatsider, og et hode proppfullt av tanker og inspirasjon. Det som er fint med Christofer er at han gjør alt så enkelt. Irriterende enkelt. Skulle egentlig ikke vært lov å gjøre ting så enkelt, for det høres så enkelt ut, og jeg tror på han når han sier det så enkelt, også står jeg hjemme med mine egne ponnier og vet knapt om vi skal gå fram eller tilbake. Men er det én ting jeg sitter igjen med etter kurset så er det mantraet om at man først og fremst skal lage seg en god ridehest. Deretter kan man fokusere på å få en god skolehest. For hvordan skal man kunne klare å gjøre et skoleholdt om man ikke kan gjøre et vanlig holdt? En felle mange ramler - inkludert meg selv.  

For Christofer er det fem ting som skal sitte når man snakker om ridehester, og det er start, stopp, høyre, venstre og bak. Dette må funke bra, og det må være så mye presisjon at du kan stoppe hårfint fra hvilken som helst gangart med benet ditt på en gitt bokstav på ridebanen. Jobb først og fremst med å få en funksjonell ridehest! 

I tillegg er det tre ting som Christofer mener er viktige:
1. Hesten skal forstå hjelpen.
2. Hjelpen du gir skal ikke gjøre at ting blir dårligere. Du skal beholde samme følelsen som du har fra før. Ikke tap gangarten selv om du gjør øvelser (særlig travers). 
3. Når dette er på plass skal hesten være regulerbar - høyere, lavere, fortere, saktere. 

Og vips, så har du ridningen. Det er jo så enkelt (i teorien...). ​​

For min del bestod kurset mye av å fange opp tips og triks rundt en litt daff hest. Jeg har en frøken som har daffet seg gjennom en hel sommer, og vi jobber masse med å forfine sjenkel- og seteresponsen, og å skape bevegelsesglede. Det som er ekstra gøy med å være teorideltaker på slike kurs er at man kan ha såpass fokus på alle de andre (som garantert også har noe lignende problemer som en selv), og plukke med seg akkurat de godbitene man vil. Derfor består mine notater mye av det Christofer sa om daffe hester. Fordi jeg ønsker å ha en huskeliste til meg selv til senere anledninger, så kommer kortversjonen av mine notater her: 

• Hesten skal kunne start, stopp, høyre, venstre, bak.
• Du skal alltid ha følelsen av at du skal kunne gjøre en galoppfatning fra samlingen i trav. 
• Bruk pausen som motivasjon når hesten selv gir energi. Ikke gi pause før hesten selv tilbyr energien.
• Slapp av i sitsen din slik at du ikke forstyrrer bevegelsen.
​• Å svare på en oppgave uten å bremse = dyktig hest!
• Lenging av hest = langsom takt, høyt tempo. 
• Samling av hest = høy takt, langsomt tempo.
• Brems ikke hesten ned i samling - øk takten!
• Tempo, takt og form forandres i samling.
• Ikke forveksle takt med tempo. Inn i samling fokuserer du på å regulere takten, ikke tempoet.
• Hold tempoet! Regulér takten i tempoet. 

• Den unge hesten rir du fra skallen til bogen til bakdelen. Den eldre hesten rir du fra bakdelen til bogen og skallen. Har du problemer med hodet eller bog - løs det bak. 
• Rygging er sete + hånd, evt. pisk på bogen.
• Hesten skal gå fram fra en rygging med en drivning: sjenkler. Og drivningen skal de være sikre på. 
• Samling er noe man skal ri inn i - man må kunne ri bakbein frem!
• Finn gangarten det er enklest i.
• Få opp aktiviteten i hesten. 
• Vær nøye med at hestene ikke ser ut som "Dawn of the Dead". De skal ha bevegelsesglede.
• Har hesten lav energi, ha fokus på takt inn i samling. Har hesten høy energi, jobb med tempoet uten å forandre takten.
• Spørsmålet i en samling er hvor mye du tillater av skyvekraft.

• En hest skal være: avspent, lett, i balanse og ha rundhet. 
• Vi lærer skolene for at hesten ikke skal gå skolene. 
• Det er stor forskjell på å gjøre ingenting og å be om mindre. 
• De aller fleste kan be hesten om å gjøre mer av noe annet istedenfor mindre av det den gjør feil.
• Avspenthet handler om hvordan hesten tar informasjonen. 
• La hesten fylle ut sjenkel istedenfor å vike fra. Ri en travers for plassen du kan gi på innvendig sjenkel, og la hesten fylle inn området.
• Du skal alltid føle at hesten kan lenge sin hals.
• Fram og ned er en følelse - ikke noe hesten trenger å gjøre.

 Christofer tok også for seg de tre halvparadene, som jeg først innså at jeg forstod etter kurset med Michelle (som det også kommer en blogg om). Han presenterte dem bare på en litt annen måte enn hva Michelle gjorde, men etter Michellekurset så jeg plutselig sammenhengen og forståelsen for Christofers forklaring ble enda mer tydelig. Han snakket om halvparaden til Steinbrecht som den ettergivende halvparaden. Om den Boucheristiske halvparaden som den andre halvparaden, og Guernieres halvparade som den samlende halvparaden. Hvor målet i seg selv er en parade uten sjenkel, uten hånd - descente de maines, et descente de jambes. Og jeg har ikke ord for hvor morsomt det er å lese notater om igjen, med ny kunnskap og plutselig forstå hva det var man egentlig skrev ned første gangen man skrev det ned. Paradene kommer det mer om i en seinere blogg. 

Og som om ikke det var nok at jeg fikk hodet stappet fullt av akademisk tankegang, så fikk også Rebecca utfolde seg en time med teori. Jeg husker kurset jeg var med på i fjor, hvor jeg tenkte at "nææh, sånn frihetsdressur er ikke det jeg ønsker å fokusere på", men da Rebecca snakket så ble jeg bare helt fascinert. Litt mer åpent sinn kom jeg med denne gangen, og jeg ble heller ikke skuffet. Utrolig interessant innfallsvinkel hun har i treningen av hest, hvor man har den reagerende hest, og den agerende hest. En reagerende hest kan ikke arbeide fornuftig, så målet må være å få en agerende hest slik at den kan høre hva jeg som menneske sier. Hester i reagerende fase evner ikke å lære noe som helst. Det interessante er at for å få en hest som lytter, så trenger man tydelige rammer. For jo mer tydelig vi klarer å være, jo mer konsekvent vi klarer å være, jo lettere er det for hesten å forstå hva vi mener, ønsker og vil. Og for å vite det trenger vi å være bevisste selv på hva vi gjør og ikke gjør.

Vi tok utgangspunkt i en hest som skulle hengertrenes, og fikk forklart alle de fem fasene en hest kan gå igjennom i en slik prosess: fra den flyktige hesten → skeptiske hesten → aksepterende hesten → nysgjerrige hesten → til den trygge hesten. Selv om vi tok utgangspunkt i hengertrening er dette et tankesett som kan tas med i all slags arbeid. Rebecca tok for seg hvordan hun ville gjort hvis en hest skulle hengertrenes eller utsettes for noe annet den var engstelig for, og igjen satt jeg med følelsen av at "ja, selvsagt, så enkelt". Men på en annen side er alt enkelt når man vet hvordan man gjør det, og akkurat det er det ingen tvil om at både Christofer og Rebecca vet. De er et fascinerende par med utrolig med kunnskap, forståelse og erfaring. 

Etter teorien var det igjen rideøkter, og igjen masse inspirerende, motiverende og gode tanker. Masse skravling med gode venner ble det også tid til. Det er alltid godt å møte den herlige akademiske gjengen med så mange fantastiske mennesker. Etter åtte timer fullproppet med masse nye tanker var det bare å suse de 20 milene hjemover igjen, stikke innom stallen og susse på to ponnimuler og hviske dem i øret at mutter'n nå var inspirert og at de gjerne kunne begynne å trene litt rygging på egenhånd, for det ville absolutt bli en detalj i treningen framover. En av de fem grunnstegene hos en ridehest som på ingen måte har vært på plass hos verken Bobbie eller Isco. Jeg tror ikke de gjorde det den natta, men nå, to måneder etter kurset er de blitt ganske gode på rygging begge to. 

​Selv om jeg ikke fikk konkret hjelp med mine to pelsdotter, så er det helt utrolig hvor mye den ene dagen som teorideltaker har gitt meg inspirasjon i etterkant. Det føles nesten ut som om vi har ridd på kurs selv. Moralen er: Har man mulighet, så bli med som teorideltaker! Det er utrolig lærerikt og du kan fokusere på en helt annen måte enn når du har med egen hest. Og har du mulighet for å høre Christofer og Rebecca en gang - grip den! Det er så vel verdt det!

Det er alltid interessant å få nye innfallsvinkler og ny inspirasjon. Når muligheten for å bli med på et lite kveldskurs med Christina Drangel og integrert ridekunst åpnet seg, så fikk jeg kastet meg rundt og blitt med. Etter tre timer hadde jeg fått påkoblet noen nye øyne, fått demonstrert noen nye øvelser og fått tenkt meg grundig om. Det morsomme med sånne kurs er at man blir så bevisst sin egen kunnskap, eller rettere sagt "mangel på kunnskap", etterfulgt av forståelsen om at dette med hest virkelig er en livslang reise...  

Christina startet sitt foredrag med å forklare litt om seg selv og sin bakgrunn, før hun spurte oss i publikum om vi hadde hørt om den tyske dressurskalen. De fleste av oss har vel hørt om den, uten at vi nødvendigvis kan den på rams på stående fot, men den er altså som følger:

​Rytme, avslapping/løsgjorthet, kontakt, impulsjon, retthet og samling.

​Denne skalaen tror ikke Christina på. Kjente at jeg synes det er litt morsomt med folk som er såpass direkte. Hun mener at det som bør komme aller først er å «rakrikte» hesten – uten at vi har noe godt norsk ord på det, men rett-ri kan kanskje funke? Ri hesten rett? Rettgjøre? Vi kaller det rett-ri også håper jeg alle forstår.

Det er vel lett kan man kanskje tenke? Er ikke det bare å ri rett fram, også er hesten rett? Å nei, så langt derifra. For å klare å rett-ri en hest er man nødt til å vite hva det er som er skjevt, og alle hester er skjeve fra naturens side. Mennesker og. Christina hadde en artig øvelse for oss hvor hun ba oss legge armene i kors. Når alle hadde gjort det ba hun oss være oppmerksomme på hvilken hånd som stikker opp. Også skulle vi skifte slik at motsatt hånd stakk opp. Det krever både litt tankevirksomhet og litt konsentrasjon fra vår side. Det anbefales at du starter med å ta opp den hånden du skal ende opp med å ha på toppen, legg den på plass, og bytt deretter resten. Kjenn så på hvor feil det føles å sitte med armene feil vei i kors. Og ta med den tanken også når du skal i gang med å rett-ri hesten din. Både for deg og for hesten din er det som føles rett i kroppen ikke nødvendigvis rett slik vi ønsker at det skal være rett (eller slik vi forestiller oss i hodene våres at er rett).

​Så, med utgangspunkt i at vi er skeive så er første bud å forstå hva skjevhet er og lokalisere hvor din hest er skeiv. Dette gjør Christina ved hjelp av noe hun kaller den store og lille bogen. Den store bogen er den som er høyere opp, lengre fram og lengre ut, mens den lille bogen er den som er lavere, lengre ned og lengre inn. Det er rett og slett en fysisk greie, som man med et litt trent øye kan se seg til. Vi fikk kikke på to hester, en døl og en quarter, og vi hadde gjettelek på hvilken side disse hestene hadde sin store og sin lille bog. Det var litt morsomt å igjen føle at man var noen år tilbake på sin egen utdannelsesvei, for plutselig fikk jeg den følelsen jeg hadde da jeg stod på kurs med Stefanie Staudinger for mange år siden og vi så på hoftebevegelser. Der ble det pekt, forklart og nikket enstemmig, mens jeg verken så noe bevegelse eller forstod hva jeg skulle se etter. Litt samme følelsen hadde jeg her for min egen del. Jeg så, og innså at folkene rundt meg så noe jeg ikke helt evner å se enda. Jeg trodde ikke hoftene bevegde seg så mye som de gjør første gangen jeg lærte meg å se på dem, men nå ser jeg dem på en helt annen måte. Jeg tror det blir litt slik med disse bogene også. Nå som jeg har fått en tanke om stor og liten bog kommer jeg sikkert til å se mer av det framover, og trene øynene opp til å bli flinkere å se. 

​Vi tok utgangspunkt i hester med liten høyrebog og stor venstrebog, da begge våre demohester hadde det. Dette er hester som typisk har mest man til høyre side, plasserer høyre frambein bak seg når den stopper, kan være litt lavere i draktene på høyrebenet og foretrekker venstre galopp. Når man så har definert utfordringen med sin hest og stor bog, liten bog – hva gjør man da? Det første Christina gjør er å stille opp hesten likt på alle fire. Enkelt? Nei. Bare prøv selv. Den skal stå parallelt med frambein og bakbein, den skal ha like mye vekt på alle beina. Dette gjøres flere ganger daglig, også i vanlig håndtering av hesten. Inn og ut av boksen, rett og slett hver gang hesten stopper ønsker Christina at den skal stille seg opp ordentlig. Deretter gjelder det å aktivere flexormønsteret på hesten. Her handler det om hestens evne til å bære sin rytter. En hest ute i naturen tar ikke skade av sin uliksidighet, men når vi begynner å legge vekt på den og sette fart i den så blir belastningen større. De fleste vet at biler som trekker til en side bør i bestefall en tur innom en bensinstasjon og få litt jevnere trykk i dekka, eller i verste fall innom et verksted og loppe bileieren for noen tusenlapper. Irriterende er det å kjøre med også. Og når de fleste kan forstå at en bil ikke bør være uliksidig, så bør man også forstå at en hest ikke har så godt av det. 

​For at hesten skal klare å bære deg som rytter på en måte den ikke tar skade av, så er den nødt til å bruke sitt flexormønster, altså magemusklene og kjernemuskulatur (i motsetning til sitt extensormønster). I naturen tar hesten utgangspunkt i sitt extensormønster, mens vi ønsker at den skal bruke sitt flexormønster, altså «koble inn transversus» (magemuskel) for å løfte ryggen. Her viste Christina enkelt og greit en øvelse for å få dette til å skje: Kil hesten under magen. Mange har sett det før, når hesteterapeuter tar henda under magen på hesten og klemmer litt til. Reaksjonen er at hesten løfter ryggen. Dette gjorde Christina ofte med sine hester, og når hun sa ofte, så mente hun ofte. Hvertfall 5-6 ganger om dagen, og minimum før og etter hun rir. Da stilte hun dem rett opp og stod og kilte mens hun telte til 100 på hver side av hesten, slik at ryggen kom opp.

​Og dette er arbeid som gjøres allerede før man setter seg opp på ryggen til hesten. Å lære den at kiling under magen (noe sjenklene kan ta over jobben for etterhvert – selv om de ikke kommer helt under magen), det betyr at magemusklene skal stramme seg og ryggen skal heves. Skulle ikke hesten forstå denne bevegelsen og denne reaksjonen fra bakken, så er det ikke naturlig at den skal forstå det fra ryggen. Ved at man står stille tar man bort elementene fart og bevegelse, noe som gir hesten mulighet til å kjenne etter hva som faktisk skjer. 

Alt vi gjør, gjør vi i mønster, og det gjelder å se det mønsteret vi eller hesten gjør ting i, og finne et mønster som kan være mer fornuftig enn det vi selv gjør. For ridehesten gjelder det at vi kan overbevise den om at det finnes en måte å bære sin kropp på som den ikke tar skade av over lengre tid. Vårt problem er at vi ofte setter oss opp på en skjev hest, og dersom vi ikke har kunnskap om hvor skjevhetene ligger, så blir vi en del av skjevheten selv. Det vi tror er rett, og som kan kjennes rett ut, kan fort være skjevt. 

Da vi gikk ut på banen for å se litt ridning i praksis, og jeg skal ærlig innrømme at det er godt å kunne se en slik demo, hvor det foregår mye fra bakken, og når de rir så vises det alt arbeidet man kan gjøre i skritt. Ikke noe stress med øvelsene, ikke noe fuzz med fancy ting, bare god, tålmodig forståelse og detaljert grunnridning. 

Fra økten ute på banen fanget jeg opp et par sitater som jeg synes var interessante: 
• En av tingene en hest må forstå er at den kan strekke nakken uten at den trenger å gå fram.
• Løsgjorthet er ikke avslapping. Det er å være befridd for negativ spenning. (har vi hørt det før montro? Les avsnittet under brystkassebildet: Kiropraktorens syn på hestetrening)
• Få det «as god as it gets – now».
• Et tjuv-triks for å få halsen direkte over mot å være mer rett er å flette manen på feil side. Funker aller best på hester med litt tykkere man enn fire fjon :p 
• Lydighet er underordnet når man lærer hesten å forstå.
• Når jeg jobber fra bakken lærer jeg ikke hesten å følge meg og min kropp, mer signaler, for når jeg setter meg opp er jeg plutselig borte.
• Ikke start med å varme opp 20 minutter før du får bogene på plass. Aldri mer skal du «boge» omkring.
• Jeg rir med utgangspunkt i hestens uliksidighet, ikke fra et oppsatt program.
• Alltid ha hånden foran manken når du rir. Da virker den framover. Har du den bak manken virker den bakover.
• Jeg kan dempe den store bogen, men det er vanskelig å lokke fram den lille bogen (selv med en sukkerbit). Derfor jobber jeg mest på den siden hvor jeg har mulighet for dempe den store bogen. Dvs. på en hest med en liten høyrebog og en stor venstrebog jobbes det mye på venstre hånd, bortsett fra i galopp, da ris mest høyrevolte. 
• Vær uhyre nøye, vær tro til konseptet og tanken og resultatene vil komme.
• Slurv ikke med noe. Snarveier gjør bare veien enda lengre. 

Alt i alt vil jeg oppsummere kurset som et tankevekkende, inspirerende og lærerikt kurs. Det er mye som samsvarer med den tankegangen jeg har fra før, også var det noen ting (som jeg har valgt å ikke ta med her) som var, om ikke stikk motsatt, så iallefall på god vei helt i andre retningen av hva mitt hode sier er logisk. Men desto mer interessant å få høre om og kunne gruble videre på for min egen del. Selv følte jeg at det er godt å kjenne at det stadig er flere som får inn en treningsmåte for hestene sine som skaper holdbare hester framfor å ri dem i stykker, og jeg digger teorien som legges i det. Selv om Christina beskrev seg selv som en empirist og en praktiker så var det allikevel teori i bakgrunnen. Jeg kommer garantert til å ha enda mer fokus på bogene framover, selv om det allerede har vært mye fokus etter blant annet årets Monikakurs og jeg kommer til å analysere både stor og liten bog på både Bobbie og Isco. Jeg kommer også til å dytte på magemuskler og prøve å stille dem opp rett, bare for å se hva det kan gjøre.

Det er alltid gøy med nye innspill!