Jeg har sett igjennom videoene og dratt ut de poengene jeg har behov for å ta med meg videre i treningen av meg og Bobbie. Og det ble visst litt materiale det. Vi startet som vanlig med en longeøkt, og kort fortalt så var hovedfokuset her på at bogene til Bobbie skulle bli enda mer løse og ledige. Det krever mer kommunikasjon fra min side, og skal man styre kroppen til en hest er det lurt å starte med sin egen først. Er bare så vanskelig... 

Her følger tips og triks jeg fikk fra Michelle for videre trening i groundwork/longearbeid: 

• Husk at bogen skal ta hals og hode med inn, og ikke at hals og hode allerede er for mye inne før bogen flyttes inn.
  
• Tenk halvparaden fra bringen slik at brystkassen løftes opp. Ikke fra nesa som lett kan trykke brystkassen ned. Når jeg tar halvparaden fra nesen løser Bobbie livets problem med å gå ut over utvendig skulder. Ved å ta halvparaden på bringen tydeliggjøres retningen. Det skal ikke gå først inn også ut før vi går tilbake. 
• Hun bøyer seg selv for mye, jeg skal minske bøyningen.
• Hun skal ikke ta mer halvparade enn det jeg går inn og tar. Går hun for mye bakover slipper jeg opp og går fram igjen. 
• Når jeg har en god framoverenergi så skal jeg begynne å gå saktere selv, men Bobbie skal gå med samme intensitet. 
• Hun skal tenke opp i takt! Tanken om å gå på glødende kull. Hvordan får man hesten til å forstå det uten at den blir lei og kje? Hva med å prøve å smelle av et fyrverkeri? (dagens vits)
• Lek mer med bogene i longeringen.
• Vend for hver halve volte. Du behøver ikke gjøre en hel vending, men få med bogen inn i volta. 
• Hun går litt for dypt i longen og det bremser bakbeinas mulighet for å svinge fram og inn. Hun får ikke komme for dypt ned uten å ha rotasjonen med seg. 
• Det å vende helt er så bra for kroppen å gjøre, det er gymnastikk. Så fort du mangler stilling, så fort hun blir for dyp, fang ytterbog. Da begynner hun å løfte seg opp fra ytterskulder.
• Så fort du kan hente bogen inn for kroppsspråk, så kan du bruke pisken som innvendig sjenkel og påvirke bakbeina, mens kroppen kan påvirke bogen. 
• Forsøk en gang i mellom og gjør en hel vending, for det løsner opp skuldrene. 
• Skift hånd uten å skifte hendene på longe/pisk for å gjøre det mer effektivt.
• Når du rygger vekk fra hesten for å skifte volte, ikke len deg fram mot hesten, men trekk deg tilbake, vekk fra hesten og inviter den med. 
• Hun henger litt igjen når den gamle ytterbogen skal bli til ny innerbog.
• Tenk på å legge til din posisjon uansett gangart, så du ikke er plassert på samme stedet. Det er kroppen som skal kommunisere, og da må vi være tydelige!
• Samme tema i galopp, ikke gjør en vending, men hent bogen inn med kroppsspråk.
• Galoppbommer, ikke høye, så hun lærer å kjenne at vi kan tørre å strekke litt i galopp. Bommene kan hjelpe å forklare til henne at hun skal komme lengre framover og ikke hurtigere. Det er pedagogisk sett lettere å forklare det til henne igjennom bommene, enn at jeg skal stå og forklare henne det. 
• Hun har ingen problemer med å gjøre seg kort. Hennes problem er å bli lang uten å henge seg fram. I skritt, trav og galopp vil bommer hjelpe mye. Hun skal forstå at hun må stretche gangarten for at hun skal over en bom. 
• Like godt som du tar kontroll på bakdelen, skal du ta kontroll på bogen. Hun har hatt mye problem med å bli aktiv bak. Nå har jeg nesten for mye bak. Ikke at jeg skal be om mindre, jeg skal bare fange det opp framme. Uten å miste bak skal du hente framme. Tenk en dans! 
• Å øke takten er vanskelig å lære til en sånn bedagelig dame. Til å begynne med, når hun skal lære å forstå dette med å sette opp takten så kan hodet gå hvor som helst. Hun skal forsøke på en eller annen måte å finne balansen i sin kropp. Om hun trenger å løfte hodet litt for å forstå dette med taktøkning så er det helt greit. Når hun forstår det bedre kan jeg be henne om å ramme inn seg litt. 

For å konkretisere litt hvordan vi jobbet i longeline denne økta så har jeg klippet sammen en liten filmsnutt.

Andre timen var den første rideøkt, og akkurat hva som skjedde med meg denne timen veit jeg ikke helt. Men her er tipsene jeg fikk fra Michelle denne økta. Som forøvrig var første økta mi for Michelle i ny sal. Derfor ble det heldigvis litt fokus på sits.

• Svinget skal går mer sideveis. 
• Ha fokus på å løfte utvendig hofte, å få sitsen ut i versadesits uten å falle ut, å få bøyning, rotasjon og retning igjennom sitsen. Jeg skal være bøyningen og rotasjonen hun ikke gjør. Jeg skal framstå som et godt eksempel for henne. 
• Få også med skuldrene, altså mine. 
• Løft foten i stigbøylen på utvendig side litt opp for å hjelpe meg selv med å ikke falle ut. 
• Din sits rir bakdelen fram og ut mot tyngdepunktet, skuldrene rir bogen rundt og inn.
• En volte er 20 små hjørner. Bakdelen bærer bogen rundt, rundt, rundt, steg for steg.
• Tenk hendene fram, fram, fram i samme takt som hesten.
• Jeg er litt utfordret med en svai rygg. Det får jeg jobbe med så godt jeg bare kan. 
• Samling: Sitt stille i din sal. Sitt ikke og vipp. Sjenkel, pisk, stemme hjelper til. Ikke glem å ri skuldrene også i samlingen. 
• Kjenn at begge bakbein fortsatt er rakt inn i hånden. Når du mister stilling skal du rent mekanisk løfte utvendig hofte på deg selv, så du gir plass til mer stilling og rotasjon.

Og flere gode tips fra Michelle ble det ikke denne økta, for jeg samlet Bobbie og fikk en så kul følelse at jeg endte opp med tårer i øynene. Så fikk Michelle tårer i øynene, også fikk publikum tårer i øynene, også satt vi der og tuta litt i fellesskap. Jeg hoppa av Bobbie og følte bare for å grave meg ned i manen hennes å prøve og fortelle henne hvor ufattelig glad jeg er for alt det hun gir meg. Et litt sånn "holy moment" som man ikke kan forklare med ord. Det var bare "følelsen". Den var bare der og den var bare altoppslukende. Enkelt og greit et lite dryss av magi. Og en naturlig avslutning på timen. Takk, Bobbie!

Søndag var vi først ute, og denne økten fikk vi gjennomgått litt av hvert i alle gangarter. 

Vi har gått veien, igjennom bakkearbeid, halvparader, versader og travers. Vi har løsgjort, samlet og økt alt hva vi har maktet og plutselig så kunne vi ikke samle mer. Noe manglet: Fram! Så da er det tilbake igjen og lete i hestekroppen og menneskekroppen etter fram. Og gudhjelpemeg... Fram er antagelig noe av det aller, aller, aller mest vanskelige jeg kan be Bobbie om. Hun er en trøkkete, seig og bedaaaaagelig ponnihoppe som gjerne kan samle alt hva hun liksom kan, men det hjelper ikke når det ikke er noe energi der, for det ender jo med at vi til stadighet går i stå. 

Nå som vi har fått sal har det også blitt litt lettere å tenke fram, for alle som har fulgt bloggen min en stund vet godt at Bobbie ikke har noen som helst problemer med energien. Innimellom. Når det passer henne. Og da blir den som regel brukt oppover og ikke framover. Kaspjoing! 

Så det er både litt fysiske, og en haug mentale ting vi skal over her. Ikke er det til å stikke under en stol heller at kondisjonen til den akademiske sofagrisen er heller laber. Så i det lille begrepet fram er det liksom så uhyre mye mer å ta tak i enn at det er gjort på en liten sving. Vi skal bare trene opp Bobbie på nytt - piece of cake! 

Og i den prosessen så er det for det første gull å få hjelp av Michelle, som bekrefter at vi er på rett tankespor. I tillegg er det gull å få litt hjelp av Michelle til å få strukturert denne tobeinte kroppen, som har litt for svai rygg, litt for utstikkende rumpett og er litt for velvillig til å bli kasta ut på venstre side. Å ri i sal er uvant! Men la oss ta det fra begynnelsen. 

Michellekurs er alltid et høydepunkt, og dette kurset intet unntak. Drammen var stedet, og en haug med folk kom for å bli med på kurset noe som alltid er herlig. Jeg får stadig mer roen på disse kursene, og denne gangen fikk jeg til og med ikke bare tid til å sitte med i teorien, men jeg fikk også med meg noe! Så denne bloggen er først en oppsummering av teoritimene vi hadde. Senere kommer en blogg som summerer opp rideøktene jeg hadde. Og det har jeg gjort gjennom å samle Michelles kommentarer (som jeg er ytterst heldig å ha på video siden snille Thea filmet oss igjennom alle tre timene!). Og hvis man skulle tro det er lite som er sagt igjennom tre timer, så tar man feil. 

Men la oss begynne med teorien. For å være sikker på at alle hang sånn noen lunde med startet Michelle med en gjennomgang av basicen. Og som alltid så er det noen nye ting, vinkler, imaginære bilder eller formuleringer å plukke med seg. Jeg tar det for meg i sånn omtrentlig stikkordsform. 

Notater fra første teoritime: 
 
Hva er en stilling? En stilling skjer i atlas, og en stilling er bare en stilling når den får formålet gjennomført. Og hva er formålet? En påbegynnende rotasjon. Du kan godt prøve å dra hestehodet til deg med inner tøyle, men det fører ikke nødvendigvis til en stilling. En stilling er når neseryggen kommer inn og underkjeven kommer ut. 

Det er bakbeina vi er interesserte å jobbe med, men det er så vanskelig å starte bakfra, så derfor er vi nødt å starte forfra. Når vi får forklart hva vi ønsker forfra kan vi begynne å jobbe mer bakfra. 

Vi er veldig dyktige på å gi hesten støttehjul og forstyrre dens egen natur. Vi er i veien for hesten, men målet vårt bør være at vi ikke skal forstyrre hestens balanse, men forbedre den. Og hvis du da er en rytter som sitter skeivt, så vil du aldri kunne få hesten din i balanse, fordi den hele tiden må gå og kompensere for din manglende balanse. Derfor er det så uhyre viktig å jobbe med sits.

Fra ryggen til hesten (igjennom vår sits) får vi "the latest news". Følelsen av informasjon kommer kun direkte når vi er i balanse. Tenk på sitsen din som en radioantenne. Hvis antennen er skeiv eller dårlig justert vil vi kun få bruddstykker. Da vil du gå glipp av informasjonen du kan motta, fordi den forsvinner ut i "intet". Det samme gjelder motsatt vei og. Du vil ikke kunne gi god informasjon hvis det er brudd på antenna. 

Forsøk å krympe sitsen ned og inn over innvendig seteben. 

Notater fra andre teoritime:

Det aller viktigste når du driver med hest er at du forstår hva du gjør. Hvis du ikke forstår det du gjør så vil du kjøre rundt i en evig runddans uten egentlig å komme deg så mye lengre. Derfor er Michelle ganske genial, for det du lærer av Michelle, det kan du! 

Det er slik at for å lære noe så hjelper det veldig å sette ord på ting og formulere det selv. Derfor er Michelle veldig flink å stille spørsmål til oss for å være sikre på at vi har forstått det. Det er litt slitsomt akkurat der og da, men samtidig er det så lærerikt. Og spørsmål fikk vi også denne gangen, som for eksempel "Hva er bæring og samling?" Ja, hva er det egentlig? Heldigvis er Michelle ganske snill og hjelper oss med å sette ord på tankene også. 

Bæring er at hesten ved hjelp av bakbeina bærer sin egen brystkasse. For å få til dette må bakbeina svinge fram til tyngdepunktet, og når vi snakker om fram så er det den definisjonen vi har, og ikke fram som i tempo. 

Hestens rygg er som en hengebro mellom frambein og bakbein. Dette fungerer helt flott ute i naturen, men når vi kommer som ryttere og setter oss opp på hesten er vi avhengig av at hesten bærer oss på en hensiktsmessig måte for at den ikke skal skade seg selv over lengre tids bruk. Tenk på at det ligger en bowlingkule i brystkassa på hesten. Denne bowlingkulen skal du hele tiden balansere i alle mulige retninger. Vi ønsker gjerne at bowlingkulen skal trille lett bakover, slik at vekten ikke blir for mye framover. Og det er ikke slik at vi kan trille den tilbake også detter den "plopp" på plass (dessverre). Den bowlingkulen må hele tiden balanseres for ikke å falle i en uønsket retning. Så din jobb som rytter er å bli kjent med tyngdepunktet, og bli kjent med hvor kula triller. 

Uansett hva så vil hesten produsere en kraft. Spørsmålet er hvilken vei kraften går, og om vi kan kontrollere hvilken vei kraften går. 

Problemet er at vi skal lære å føle og forstå noe som vi ikke kan føle og forstå før vi har lært det. Tygg litt på den. 

Og fordi vi skal lære å føle og forstå noe som vi ikke kan før vi har gjort det, så er vi nødt til å tillate feil. Hvis vi ikke tillater feil, så vil vi heller aldri lære. Så feil er ikke feil, det er bare en erfaring på veien til å bli litt klokere. 

Og på slutten av timen gikk vi litt nærmere inn på sidebevegelsene, og da særlig den mystimagiske versaden. Versaden er nøkkelen som låser opp muligheten til samling. For uten versaden har vi ikke hestens evne til å balansere over innvendig bak. Har vi ikke det har vi heller ikke hestens mulighet til å balansere over innvendig bak og utvendig bak. Så uten versaden og balansen over innvendig bak kan vi ikke legge til traversen og dermed få samling. Alt annet bygger på versaden, og ingen ting blir bedre enn hva versaden er. Noe som egentlig er ganske kjipt, siden versaden er en så hårfint vanskelig øvelse.

Igjen en bekreftelse på hvordan alt dette henger sammen, og at hesten ikke kan sees stykkevis og delt, men at alt henger sammen enten på den ene eller andre måten. Det er så spennende! 

Og enda mer spennende er det når man trener med hesten sin. Neste blogg blir fra de tre timene jeg hadde. Gøy var det! 

Det er lite som er så givende som å jobbe med en liten miniknert med motivasjonen på topp. Han er så kul å kjøre med - selv om det tar en del tid å komme seg fra A til B. Men etter å ha blitt trygg på travet måtte vi prøve galoppen, og her har det utviklet seg i rekordfart. Vi har jo galoppert i vogn før, men aldri sånn at vi har trent-trent på det. 

I begynnelsen av måneden satte jeg opp noen få kjegler i en liten presisjonsbane til Iscoen, og han travet på med godt mot. Vi var så heldige at Hanne-Malen kunne være med og ta noen bilder av oss. 

Det var vanskelig for Isco å fatte galopp i ridehallen, så da tenkte jeg at vi heller får teste det ut på tur da det er litt lettere for han på tur når det går rett fram. Også er det litt lettere for meg å slappe av når vi har en svak oppoverbakke å fatte i. Så ut på tur bar det, og galopp ble det. Tre ganger har vi testa galoppknappen på tur, og Isco imponerte stort fra første til andre tur. Fra å være litt usikker på fatningen, til å fatte omtrent bare jeg sa navnet hans på andre turen. Da var jeg også såpass trygg at jeg turte å filme litt. 

Tredje turen ville Isco nesten bare galoppere, så jeg tenkte at det da var innenfor å prøve på banen igjen. Vi testet riktignok på utebana som måler beskjedne 40*80. God plass å frese rundt på med andre ord. Isco var enkelt og greit en stjerneponni og ikke bare fattet galopp når jeg ba om det, men galopperte rundt som den største selvfølge. Det var ordentlig kult å cruise rundt, og at Isco med litt bedre kondis og litt bedre styring kommer til å bli en kanonkul presisjonsponni er jeg ikke et sekund i tvil om. 

Så selv om ikke Iscopisco blir trent absolutt hver dag, så er han godt i gang, og jeg tror han koser seg litt han og. Jeg er i alle fall umåtelig stolt av lille miniknert som bare er så grom at jeg helst skulle hatt han hjemme som kosebamse i sofaen. 

Hvor blir dagene av? Jeg er så full av tanker og inspirasjon etter årets Sommerakademi, og bare en liten uke etter så blir det igjen kurs med Michelle = mer påfyll! Ikke har jeg tid til å blogge, jeg har knapt nok tid til å tenke. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for kurset heller, men det vil jo fredag, lørdag og søndag fort vise. 

Det har, til min store glede som kursarrangør vært stor interesse for dette kurset - heldigvis. Det vil si at vi blir en stor gjeng som samles i hallen på Gunnerud denne helga. Ingenting er mer koselig enn det, og jeg gleder meg skikkelig til å se alle, både gamle og nye! 

Ellers falt det meg akkurat inn at jeg på mandag som var har hatt Bobbie i fire år! Det burde jo egentlig fått sin egen blogg, på samme måte som at presisjonskjøringa med Isco her for en stund tilbake skulle hatt sin egen blogg. Og egentlig også Monikakurset jeg var med som teorideltaker på i juni... Og Sommerakademiet. 

Noen som tilfeldigvis har noen ekstra timer å låne vekk? Jeg må nemlig gå å henge opp sokkene til tørk slik at jeg ikke må ri sokkeløs på kurset (fikk nemlig ikke vaska dem før jeg reiste til Danmark, så der måtte jeg kjøpe nye sokker. Men nå måtte også de vaskes). 

Jeg kjenner meg ikke så veldig klar for kurs, men det blir nok bedre i morra når jeg får vaska halen til Bobbie og pussa hodelaget. Da må vel kursfølelsen komme? Og kanskje jeg får tid til å blogge litt igjen etter hvert? Legger inn søknad om flere timer i døgnet - takk! 

PS: Vil du være med som teorideltaker på kurset med Michelle i helga? Vi har fortsatt ledig plass! Ta kontakt med meg (kommentarfeltet, facebook eller via kontaktskjemaet under kontaktfanen), så fikser vi det :)