31.12.06 Årets siste dag. Hva gjør man da? Man leier en tur så lilleplutt får kommet seg på tur og lufta labbene. Også er man kjempenervøs for hvordan lilleplutt takler alle disse merksnodige raketuttene som lager masse smell og bang.

Ut på tur, aldri sur
Opp i stallen i totiden og møkka over Fix og Janko sine bokser. Skifta vann og gjorde klart mat før jeg henta Janko fra paddocen. Tok han bare inn, tok på han hodelaget og tok han med ut på tur. Hadde ikke av han dekkenet en gang. Jeg leide, og han var sånn passe flink til å holde seg bak meg. Det var jo så fantastisk masse å se på, og så mye å komme frem til, så det hendte støtt og stadig at han glemte at jeg skulle gå fremst. Vi gikk en tur på rundt en halvtime tenker jeg. Øra til Janko var absolutt mest rett fram. Han kikka, og titta og skulle også i dag ha med seg alt. Det var flere ganger vi hadde stoppepause bare fordi han måtte stå og stirre. Ingen skal klage på at han ikke er oppvakt iallefall.
Da vi var ute å gikk traff vi på en mor og en far med en liten unge i barnevogn. De hadde veldig lyst til å slå av en liten prat, og at ungen fikk se ”Blakken”. Kjempestas! Tror ikke ungen skjønte så veldig mye, men. Koselig var det iallefall. Vi tusla videre, gjennom noen vanndammer og litt rundt forbi. Da vi nærmet oss stallen smalt det en rakett, og Janko skvatt og kikka rundt seg. Tydelig nervøs. Resten av veien opp til stallen stressa han som et lokomotiv, og bare kikka og gikk anspent.

Fix
Kom opp i stallen igjen og satte Janko bare ut i paddocen. Han kunne få stå der litt til mens jeg pusla rundt og ordna med Fix ogsånn. Hun er sannelig en artig liten skrue. Tok henne inn fra paddocen og skulle spyle beina hennes. Spurte Lena og Stine om hun stod stille, og fikk bare "nei, hu må du passe deg for. Jeg redda Linn fra å bli most her en dag når hun skulle spyle." Joda, artig, artig. Men har ikke Linn dødd enda, så gjør vel heller ikke jeg det tenkte jeg og henta pånnisen fra paddocen. Bandt hun fast og henta slangen. Frambeina gikk forholdsvis greit, men bakbeina var det verre med. Tripp og trapp og danse salsa og hele pakka. Fikk spylt, og på slutten så stod hun faktisk helt i ro og bare løfta litt på beina. Stod og klødde henne masse på halsen da. Tydelig hun skjønte at hun var flink. Litt koselig. Tok henne med inn og skifta dekken på henne. Om jeg rekker tar jeg kanskje meg en liten tur på henne i morra, får se hva jeg får tid til.

Action i paddocen
Klokka var blitt rundt fem om jeg ikke tar helt feil, og jeg tenkte det var på tide å ta inn Janko og Lassi, som jeg hadde lovt Ingvild. Det var begynt å smelle litt raketter rundt forbi, og hestene var ikke helt på tuppa, men de gikk litt urolig rundt. Henta Janko først fra paddocen, og leide han på vei inn. Kikka tilbake på Lassi som stod igjen og gikk frem og tilbake foran porten. Idet jeg var halvveis opp mot stallen tar Lassi (dette er altså dølamerra på 4 år og 600 kilo) sats og bykser over porten på rundt 110-120. Hu får frembeina pent over, men sliter litt med bakbeina, så da drar hu like så greit med seg hele porten. Eidina som også stod i paddocen skjønte ikke helt hva som skjedde, men hun tusla pent etter Lassi som løp rett inn i stallen. Jeg ropte på Lena som tok henne i mot. Porten blei ødelagt, men ikke verre enn at det kan fikses med noen spikre i morra.

Provisorisk vindusdekke
Jeg spylte godt av beina til Janko, som stod noe anspent ute og hørte etter raketter. Heldigvis smalt det ingen da jeg spylte. Satt han så inn i boksen sin og inn til mat. Det smalt noen raketter utenfor, og Janko gikk rett bort til vinduet for å stirra ut. Bestemte meg for å henge opp noe over vinduet, sånn at han ikke skulle få se ut, men det var bare det å finne noe å henge over. Fant refleksdekkenet mitt, og klarte på en mystifistisk måte å henge det opp. Lite opphengsmuligheter i vinduskarmene gitt, men jeg fikk det til med litt inprovisert knyting og diverse. Vi lot lyset stå på, samme med radioen. På høyt volum. Skikkelig nyttårsfest i stallen ja!

Nervøs
Dro fra Janko, og hjem for å skifte for å dra på middag. Stallen ligger på vei opp dit jeg skulle på middag, så da jeg var på vei i åttetiden dro jeg en liten tur innom stallen for å sjekke. Janko var noe nervøs, men det så greit ut. Ingvild og jeg dro opp igjen i stallen i ellevetiden for å sjekke dem på nytt. Da stod alle hestene rolig og spiste eller slappa av, men Janko stod som en statue med hodet mot vinduet og kikka. Helt stille. Enset ikke oss omtrent. Masse små bæsjeklumper som lå rundt om, og tydelig usikker på det som foregikk utenfor. Snakka litt med han, henta en gulrot som jeg delte, og han reagerte ikke på lyden en gang. Stod bare å kikka ut vinduet, selv om det var tildekt. Tydelig at han var bekymra. Heldigvis skvatt han ikke, eller var redd på den måten, han så bare helt stiv ut. Skikkelig usikker. Jeg snakka masse med han, og det var såvidt han klarte å forlate plassen sin med hodet mot vinduet for å spise litt gulrotbiter. Da han skjønte at jeg hadde det virka det som om han pusta letta ut og kunne slappe av litt. Tydelig at han blei litt mindre skeptisk når jeg var der og snakka med han. Koselig egentlig, men huff. Ikke gøy å se Janko så usikker.

Han klarte å slappe litt av mens vi var der, og ørene kom litt mer tilbake til den vante posisjonen, og kroppen senka seg et par hakk.

Allikevel tok det ikke lange tiden før han var tilbake på "utkikksposten" sin igjen, og stod pal der. Sa masse gode ord til han, og forlot han med visshet om at han ikke ville ha det bra rundt tolvtiden, men han ville ikke skade seg selv eller omgivelsene på noen måte. Han viste usikkerheten på det som skjedde ved å stå helt stille og være stiv som en pinne, og ikke ved å prøve å flykte eller rømme på noen måte. Ikke var han svett eller noe, så han var rett og slett bare usikker. Ikke gøy å se hesten sin sånn, men jeg trøster meg med at det kun er en gang i året.

Back to normal
Dro opp i stallen i firetiden på natta for å sjekke etter dem. Da hadde antagelig Reidun (eier av stallen) vært der oppe, for lyset var slukket og radioen av. Jeg vurderte å droppe å stikke innom, men måtte bare stikke nesa inn. Janko stod da med en mye mer avslappet holdning, og med hodet i krybba. Ingen skade skjedd, og alt så ut til å være i sin skjønneste orden. Så da får jeg bare se hvordan det blir å ha han med på tur i morra. Antagelig gira og stressa, men det går nok greit. Godt å bare se at han har det bra igjen, og at han spiste. Så da var den dagen, og det året over, og jeg kan trygt si at jeg med glede ønsker 2007 velkommen, og jeg er fryktelig spent på hva dette året vil bringe! Godt nyttår! :o)

​Tenkte å skrive en liten årskavalkade med en liten oppsummering av ting som har skjedd dette året med meg og hest. Det har jo skjedd veldig mye egentlig. Iallefall veldig mye mer enn hva jeg hadde trodd. Så litt småpjatt og noe konkrete datoer jeg har lyst til å huske vil komme i stigende rekkefølge her. Pluss litt bilder jeg skal prøve å rote fram.

Jeg har Cisco. Ting går litt opp og ned både med jobb og med hest, men jeg prøver å være positiv. 04.01.06 – Anne Marthe og jeg rir på tur med Willy og Cisco. Anne Marthe er tidenes mest fornuftige 10-åring, og jeg har sagt det. Om jeg skulle hatt unge selv ville jeg hatt en Anne Marthe! Vi koste oss skikkelig i både skritt, trav og galopp på tur. Cisco og Pirelli koser seg og er kjempekompiser både i paddoc og i ridehuset når Wenche Lise og jeg slipper dem sammen der. Og Cisco har ”vil ikke ut av ridehusdøra”-nykker som vanlig. 10.01.06 – Cisco bukker meg av. Første gang jeg ramler av han. Men bukket kom som et svar på at jeg brukte pisken, så jeg burde forutsett det. Han var ikke akkurat så veldig glad i den.

​På denne tiden begynte også ting å kludre seg litt til med hva vi fikk lov til, eller skal jeg heller si hva vi ikke fikk lov til på senteret, og verken jeg og endel andre var ikke særlig fornøyde. 13.01.06 – Cisco er stokk halt. Fikk sko for tre dager siden, men smeden mener han ikke er sømstukken. 14.01.06 – Veterinæren kommer og ser på Cisco, mener også det ikke er skoen, så han skal få noen dager fri også skal vi se på det på nytt da. 19.01.06 – Cisco er fortsatt halt, og jeg er lei over å ha hest som ikke klarer å være frisk. 20.01.06 – Beinet er bedre, og han blir ridd normalt. 29.01.06 – Jeg starter sprangstevne på stallen. Bare lite og uformelt. Starta 90 og metern, noe som gikk bra. Et stopp i 90, og et riv i metern, som jeg fikk ta en gang til da det var clear-round. Så sløyfe fikk jeg. Jeg var i godt humør igjen!

​Februar
07.02.06 – Jeg er veldig, veldig fornøyd med lille pånnis. 14.02.06 – Cisco klarer såklart å få et kutt på beinet sitt. Har man hest som har lett for å få blodforgiftning, så blir man nervøs av mindre. Det gikk heldigvis bra. 20.02.06 – Cisco klikker totalt med å gå ut/inn døra i stallen av alle ting. Før har han vært sær på ridehusdøra, og det er jo greit det, men nå var det stalldøra han nekta å gå både inn og ut. Jeg blir drittlei hele hesten og kunne nok solgt han for tre kroner om noen hadde spurt. 21.02.06 – Dørproblem er løst. Jeg skjønner meg ikke på hesten! 23.02.06 – Jeg hopper kombinasjon med Cisco. Rekk på 110 og oxer på 120. Utrolig gøy! Cisco får endel fri, og jeg lar andre ri han. Jeg begynner å kjenne på at det ikke lengre er så veldig gøy å ha hest. Det er mer nedturer enn oppturer, og ting har absolutt ikke gått den veien jeg ønsker. Både pga. skadet hest, men også grunnet andre ting som jeg ikke trenger å gå inn på her.

​Også her går ting nedover. Jeg finner ut at jeg skal slutte i jobben i slutten av mars, og da vil det bli dyrt å ha hest. Uten inntekt er det dyrt med hest. Så hva er det å gjøre da? Det er et økonomisk aspekt i dette. Jeg ga ca. 75.000 for hesten, og i den forfatningen han var i da, så var han ikke verdt det i det heletatt. Å tape så mye penger fristet jo ikke. En tanke som slo meg var å sette han vekk på helfôr, og heller selge han når han var blitt i litt bedre form. Det hørtes jo virkelig ut som en god ide. 08.03.06 – Madeleine (jada, det er rart å skrive det, men jeg prøver å venne meg til det) kom og prøvde Cisco. Det gikk greit, men jeg var ikke helt sikker. Ville også at ei anna skulle prøve han før jeg bestemte meg. Jeg hadde også begynt å se at Cisco hadde fått vondt i ryggen, da han ristet på hodet hver gang jeg kom med salen, og ømmet da jeg klemte på manken. Jeg har omtrent slutta å ri på time på denne tiden også. Det frista ikke lengre. 13.03.06 – Cisco har virkelig vondt i ryggen. 14.03.06 – Cisco begynner å reagere når jeg rir også. Begynner å bli vanskelig. Mulig det har noe med ryggen å gjøre. 15.03.06 – Cisco er halt. To dager siden skoing, og tankene går jo dit. Jeg er oppgitt! 17.03.06 – Vibeke er og hilser på Cisco for første gang. 19.03.06 – Cisco klarer såklart å få et kutt på ”beinet”. Nervøst, men det gikk bra. 25.03.06 – Vibeke rir Cisco, og han viser seg ikke fra sin beste side. Hun var allikevel interessert. Det er ikke så gøy med hest lengre nå. Er det ikke beina, så er det ryggen eller hodet eller halen eller et eller annet. Hele tiden.

​Det er nå avgjort at Cisco skal til Vibeke, til tross for ryggvondt. Jeg synes det er rart. 14.04.06 – Cisco flytter til Vibeke, og ting ser ut til å gå veldig bra der. Han oppfører seg pent, og de begynner på scratch. Det tar ikke lange tiden før ting skjærer seg og bare blir verre. Jeg orker ikke ta heler historien om hva som skjedde en gang til. For de som er interesserte kan de lese her: http://hest.no/blogg/?blid=6761&bid=5605

​Jeg skulle jo ikke drive mer med hest jeg. Men uten jobb og hest så blei dagene lange og treige. Jeg blei lei og holdt på å gå på veggen. Begynte så smått og kikke meg om etter hest jeg kunne ri en liten periode fram til jeg skulle flytte fra Tønsberg. Det var forsåvidt avgjort såsant jeg kom inn på ett av studiene jeg hadde søkt på. Det var nå kaldblodsvallaken Espen dumpet ned i fanget på meg. Hesten som skulle bety mer for meg enn hva jeg kunne drømme om. 25.05.06 – Jeg blir med Heidi (gamle fôrrytteren på Cisco) opp i stallen hun hadde begynt å ri på, og som Cisco var flyttet til, og møtte Espen for første gang.

Espen og jeg KOSER oss. Han ga meg tilbake gleden med å drive med hest igjen. Vi jobba på tur og jobba på bane. Vi hadde de beste turene vi kunne hatt og ting var bare herlig! Ting løsner etterhvert på banen også, og jeg opplever å få respons på det jeg ber om. Virkelig artig.

​Tiden går fort og jeg vil ikke at det skal slutte. 24.07.06 – Jeg hopper ordentlig med Espen, og han er flott! Metern er null problem, og jeg kan virkelig stole på han. Herlig! 26.07.06 – Jeg får være med på tospannkjøring med Espen og Timmy. Gøy! Kjøring blir det endel av fremover, da de skal gå i bryllup om en stund. Jeg var mye med og hjalp til, og kosa meg masse med det. Fikk ordentlig smaken på kjøring.

01.08.06 – Vi kjører tospann med hestene i Tønsberg sentrum, og på kvelden er jeg med på den beste sprangtimen jeg noengang har hatt. 10.08.06 – Siste dagen jeg har Espen. Og det gjør vondt! Det gjør meg vondere å tenke på at jeg skal reise fra Espen enn Cisco. Han betyr mye for meg. Det overrasker meg selv at jeg klarer å knytte meg så mye til en hest. Og jeg skjønner at Cisco var et feilkjøp. Det var ikke en sånn hest jeg skulle hatt. Men, man lærer så lenge man lever.

​Hesteløs måned for meg. Jeg skulle jo liksom ikke drive med hest jeg. Allikevel kom jeg i kontakt med Janita som trengte fôrrytter på hesten sin. Ting begynte å balle på seg, og tanken på egen hest frista jo mer og mer. Det blei masse skriving frem og tilbake med Nina (Kurre) og tanken blei mer og mer fristene. Men skulle jeg kjøpe da? Jeg visste jo ikke helt hva fremtiden ville vise, så nei. Helfôr kunne være noe som kunne funke. Masse skriving frem og tilbake med Nina igjen, også..

​07.10.06 – Jeg og Sigrun, ei klassevenninne, reiser nedover til Geilo. Jeg skal prøve hest! På Geilo treffer jeg Asle. En mann man med en gang får inntrykk av at man ikke tuller med. Allikevel, en veldig koselig mann. Vi sov over der til søndagen, og søndag var det hesteprøving. Janko var vel hest nummer to av fem, og definitivt den som passet best. Så blei det avklart fort og greit. Janko skulle til meg.
10.10.06 – Jeg er igjen heste”eier” og kunne ikke vært mer lykkelig. Jeg var heldig og Janko fikk haike med Helen, Sunniva og Amber oppover. Snilt! Janko fant seg fort til rette i stallen hos Lena, og det gjorde jeg og. Herlig stallmiljø og flott stall. Jeg hiver meg på kurs første helga jeg har han, og det går over all forventning. Helga etter er det dressurstevne som vi vinner LD-klassen, og sprangstevne som går rett i dass. Men, hey! Jeg har akkurat fått hesten.
Det går slag i slag. Jeg prøver å kjøre med Janko, noe som går smertefritt.

​Ting går sin vante gang. Jeg koser meg som bare det med lille plutt, og ser fremgang for hver dag jeg rir. Jeg inngår avtale med ei i klassen som skal ri han på tur en gang i uka. Greit det. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har det helt supert med Janko, og jeg tror også han har det ganske bra med meg. Vi er med på enda et Ove-kurs, og det går veldig bra. Lille plutt er flink.

​10.12.06 - Løshopping blir utprøvd, og det kunne ikke gått bedre. Janko flyr over 120 som om det skulle vært en bom omtrent. Utrolig artig!

​17.12.06 – Desembers høydepunkt! Stevne på Eid! Starter 60 og debuterer 80. Det kunne ikke gått bedre og jeg vurderer virkelig sterkt å gifte meg med hesten! 19.12.06 – Siste dagen i stallen før jul. Trist, og jeg kommer til å savne Janko. Camilla, min tremenning skal passe han i jula, så jeg veit at han kommer til å få det kjempefint.

​Når jeg ser tilbake på dette året er det både på godt og vondt. Jeg har lært masse, og jeg håper og tror jeg kommer til å lære masse mer fremover ogs. Så får vi se hvordan det går til sommern. Jeg har muligheten for å kjøpe Janko, men vi får se. Masse som skal tenkes på før den avgjørelsen kommer. Men tanken er her. Janko er, i likhet med Espen, en vakker hest med utrolig personlighet som passer meg perfekt. Utrolig at jeg skal komme over to hester på så kort tid som passer meg så bra. Så vi får se hva som skjer fremover. Nå for tiden lever jeg i nuet og nyter det mer enn jeg noen gang kunne trodd. Janko og jeg koser oss sammen! [fet]Jeg er heldig![/fet]

30.12.06 I dag var vaksinedag for Janko, og det ble samtidig en skikkelig vaskedag for meg. Dagens innlegg hander med andre ord om: [fet]vaksine[/fet] og [fet]krybbevasking[/fet] med hovedvekt på krybbevaskinga. Jeg vil også legge stor vekt på hvor fantastisk glad jeg er i gummihanskene min som kostet meg hele ti kroner på Rema. De er jeg nå umåtelig glade i!

Vaksine
Klokka ti over ett blei jeg vekt av melding fra veterinæren om at hun ville være i stallen om 20-30 minutter. Jeg kledde på meg og kjørte opp i stallen. Heldigvis var jeg lur nok til å legge vaksinasjonskortet til Janko i lomma på jakka mi i går, så jeg huska å ta det med meg. Gikk inn i paddocen for å hente han, og jeg var sannelig sikker på at jeg skulle drukne i gjørma der. Jeg har sånne jodphur-sko, og hadde det ikke vært for at buksa satt litt stramt nederst er jeg sikker på at de hadde vært fulle av gjørme i det jeg kom ut. De var iallefall det opp til buksa, og buksa var også gjørmete. Joda, vi virkelig elsker gjørmete paddocer! Tok han med ut, og vi gjorde kort prosess. Han fikk sprøyta bare rett utenfor paddocen, og det gikk fortere enn jeg klarte å si eplekake. Det var ingen reaksjon fra han i det heletatt, han stod bare pent og stille. Han fikk en gulrotbit før jeg satt han ut i paddocen igjen. Han skjønte vel ikke helt poenget. Fikk beskjed at jeg kunne godt ri han på rolige turer, men ikke noe anstrengende greier. Mest skritt og litt lett trav. Jeg dro hjem igjen, for å dra opp i stallen seinere på kvelden.

Vannbøtta
Da klokka blei rundt seks kom jeg meg opp i stallen igjen. Møkka over boksen til Janko, noe som tok sin tid. Det var ikke det at den var noe mer møkkete enn vanlig eller noe, det gikk bare treigt. Deilig å ha all verdens med tid og bare surre. Møkka iallefall over boksen hans, og skulle skifte vann. Det har fascinert meg før, men i dag var det helt ekstremt. Jeg vasker eller spyler jo alltid over vannbøtta til Janko hver dag. Allikevel er det helt utrolig hva han klarer å putte oppi den bøtta på en natt altså. I dag så den helt forferdelig ut. Det var en stor ansamling av brødsmuler i bunn sammen med litt silo. På toppen lå det noen høystå og fløyt. Ikke så veldig delikat akkurat.

Fikk helt ut vannet og alt det andre mindre behagelige, og skylt og skrubba bøtta sånn at den blei rein. Ser litt mer delikat ut slik den er på dette bildet må jeg ærlig innrømme.

Krybbevask
I går kikka Stine tilfeldigvis oppi silokrybba til Janko. Vi har det jo sånn i stallen at hestene har en egen silokrybbe utenfor boksen som de får silo og høy i. Veldig grei løsning, da vi slipper å få masse silosøl i boksen, og sparer nok endel flis på det. Vel, Stine sto og kikka oppi den, og spurte om jeg var klar over at det var muggen silo oppi der. Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg ikke var det, men jeg fant fram hovskrapa bare for å ta vekk det verste. Skrapte vekk litt, men skjønte at det var mer der enn hva jeg kunne begi meg ut på i går, så bestemte meg for å ta det i dag. Og det var sannelig en mye større jobb enn jeg trodde, og jeg stod plutselig med ganske dårlig samvittighet.

Slik så krybba ut til å begynne med. Jeg har liksom aldri sett så veldig nøye oppi den, og har logisk nok tenkt at den har vært mørk brun, og at det hvite har vært avflassa maling. Her ligger det også litt silo fra frokosten.

Jeg ser jo nå at den ser (beklager ordbruken) helt jævlig ut, men det er liksom noe som ikke har falt meg inn i halvsøvne før at den har vært SÅ ille. Så da var det å finne frem "vaske-krybbe-redskap" og godt humør, for her skulle det vaskes! For å vaske krybba tok jeg i bruk dette: En bøtte med vann og grønnsåpe, hovskrape, rotbørsten min, en svamp og mine elskede gummihansker. Alt kom virkelig godt til nytte.

Så var det bare å sette i gang da. Fikk på meg gummihanskene, blanda såpevann i bøtta og stålsatte meg foran krybba. Jeg brukte den skrape-enden på hovskrapa og begynte å skrape vekk diverse ulumskheter som var på veggene i krybba. Det var helt utrolig. Jeg skrapte og skrapte vekk gammal og innmugna silo. En forferdelig lukt, og jeg var oppriktig sjokkert over at det var så mye drit oppi krybba. Alt var klistra fast, og det kjentes til tider ut som om det var hestebæsj jeg stod og vaska vekk. Samme konsistens og farge. Det sier litt om hvor ekkelt og bløtt og æsjete det var. Jeg skrapte og skrapte og skrapte vekk lag på lag med gammal silo. Plutselig fant jeg ut at det var en sprekk i krybba mellom den ytteste veggen og gulvet i krybba. Det har jeg aldri sett før, fordi det har vært fylt igjen av gammal silo.

Hovskrapa så ikke ut, heller ikke hanskene. Jeg fant ut at jeg måtte få skylt dem før jeg begynte med selve vaskinga, og som sagt så gjort. Det er ikke en bra begynnelse å begynne med
møkkete hansker. Og hovskrapa så virkelig ikke ut, så den måtte jeg bare få skylt og vaska.

Da jeg hadde skrapa vekk det meste av lagene med ekkel, gammel silo var det vaskinga som stod på plakaten. Da kom rotbørsten til nytte. Jeg begynte å skrubbe, og jo mer jeg skrubba jo mer gikk det opp for meg hvilken jobb jeg hadde begitt meg inn på. Det blei skrubbing og skrubbing og skrubbing og skrubbing til den store gullmedalje. Vannet jeg hadde gjort istand tok det nøyaktig ett dypp med rotbørsten før det var brunt. Jeg gadd ikke fly og bytte det, så jeg skrubba over hele krybba og vannet blei bare mer og mer møkkete helt til det kom til et punkt hvor jeg ikke tror det kunne bli mer brunt. Jeg skrubba alt hva jeg kunne, og jeg tror jeg stod i nesten en halvtime bare og skrubba for å få vekk all møkka som var oppi der. Jeg hadde virkelig aldri i mine villeste fantasier drømt om at den var så møkkete. Jeg hadde bare tatt det for gitt at den hadde en mørk farge. Jeg skrubba med rotbørsten, og tørka vekk vannet med svampen. Da jeg hadde vaska over hele krybba bytta jeg vann og vaska over krybba en gang til. Da jeg hadde gjort det var jeg så lei og umotivert for å skrubbe enda mer. Skal jeg ha bort det siste tror jeg plankene må ligge i bløt omtrent, og det er jo ikke så veldig lurt for treverk. Bytta vann en gang til og droppa grønnsåpen i vannet. Dro svampen over veggene og tok et skritt tilbake for å nyte synet av den reine krybba som hadde kommet til syne den siste timen.

At jeg ikke fikk vekk alt tar jeg ikke så veldig tungt egentlig. Den er ganske mange prosent bedre nå enn hva den var før. All muggen var heldigvis borte, og ja. Den ser rett og slett mye bedre ut. Jeg hadde, som jeg sa i stad, virkelig ikke snøring på at det egentlig var sånn krybba så ut. Hadde jeg visst det hadde jeg jo tatt denne jobben for lengesiden! Nå skal jeg iallefall være flink til å følge med slik at krybba holder seg nogen lunde rein. Selv om det blei rimelig mye mer jobb enn hva jeg hadde trodd i utgangspunktet var det koselig å gjøre det. For det første er det godt å få gjort litt fysisk. For det andre er det gøy å se resultater på det man gjør, og for det tredje så er det så godt å vite at jeg har gjort noe som er bra for Janko. De hvite greiene som jeg trodde var malingsflekker til å begynne med, er jeg faktisk ikke helt sikker på hva var. Antagelig var det nok mugg. Huff. Jaja, deilig å få vaska det reint iallefall. Litt ekstrem forvandling i stallen føler jeg når jeg ser på bildene.

Halleluja!
Men jeg skulle jo hylle gummihanskene mine, og det føler jeg virkelig at jeg må også. Hadde det ikke vært for dem, så hadde jeg ikke hatt sjans til å vaska over krybba. Å ta ut alt det ekle som var oppi der med hovskrapa til å begynne med, æsj! I tillegg så er hanskene litt fôra, og i og med at vi bare har kaldtvann på stallen, så var det en nødvendighet når jeg skulle pusle så masse med vann. Hadde jo endt opp med med rosinhender deluxe om jeg ikke hadde hatt dem. Pluss at det var virkelig utrolig ekkelt å blande den gamle siloen med vann for å få vaska det vekk. Det samla seg som en sånn grøtete suppe i bunnen av krybba som jeg jo måtte få vekk. Så ja, jeg hadde virkelig ikke klart å gjort den jobben i dag uten hanskene! De var virkelig verdt hvert eneste øre av de ti kronene jeg betalte for dem. Jeg vil herved anbefale alle å gå til anskaffelse av et par gummihansker, det er utrolig praktisk å ha! Bruker de også når jeg vasker beina til Janko og ved diverse andre anledninger hvor jeg bruker vann i stallen. Det er nesten så jeg vurderer å skrive et brev til kongen og spørre om han kan gi en liten ekstra utmerkelse til vedkommende som fant opp gummihanskene. Jepp. Rett og slett geniale!

Æsj..
Det var utrolig mye gugge som var oppi krybba. Siloen som er på første bildet kasta jeg i trillebåra til Ingvild, men alt som jeg skrapte av veggene heiv jeg på gulvet, og det blei sannelig en fin liten oppsamling. Med tanke på at jeg også skrapte ut endel i går, så vil jeg ikke tenke på hvor mye gugge det var oppi der i utgangspunktet.

Jeg har jo en hest og da
Man skulle nesten tro at hele dagen i stallen i dag handlet om krybba til Janko, og det gjorde den nesten også. Men da vi nesten hadde brukt en time på å vaske krybbene la vi mat oppi dem, og henta hestene ute. De ville inn, og Janko tok litt overtaket da jeg leide. Han stressa foran meg, så istedetfor å gå inn i stallen gikk vi en liten runde opp forbi inngangen, og tilbake igjen. Det tok ikke lange tiden før han tok hintet med at jeg faktisk skulle gå foran og han ikke fikk stresse avgårde. Dekkenet hans blir bare mer og mer gjørmete for hver dag, så jeg tenker jeg får ta en dag å børste over det. Jeg burde også ha spylt beina hans i dag, men jeg gjorde ikke det. Så får jeg heller ha dårlig samvittighet for det til i morra, for i morra må jeg nok spyle tenker jeg. Sånn er det med et gjørmehøl av en paddoc.

Jeg lurte på om Janko kanskje ville reagere på at krybba var så rein, men han enset det ikke en gang. Det lå jo mat oppi der såklart. Da er omgivelsene uinteressante.
Ingvild hadde med seg litt rester fra hjemme, blant annet tørre tortillalomper. Disse blei servert til Janko og Lassi og spist med god lyst. De hadde litt problemer med å finne ut hvordan de skulle spise dem, men med litt strev fikk de det til. De er nå søte også!
En veldig koselig dag i stallen egentlig. Fikk gjort noe med et bedre resultat (og litt mer jobb) enn forventet. Litt lite tid brukt på Janko, men i morra skal vi ut på koselig leietur tenker jeg, og en skikkelig ordentlig puss skal han få. Tenker også jeg skal pusse over utstyret hans om jeg rekker det. Får se hva jeg får tid til og hvor tidlig jeg kommer meg i stallen. Skal passe LilleFix i morra, så kanskje jeg tar med henne ut på en liten tur også. Men førsteprioritet i morra er absolutt Janko!

29.12.06 Jada, så lenge klarte jeg å være borte. Planen var jo vitterlig å være i Oslo til over nyttår, men det skar seg jo litt. Eller, å si at det skar seg er jo litt negativt og feil, for jeg lengta rett og slett så tilbake til Volda og Janko og venner og alt, så vips så blei beslutningen tatt om at jeg skulle tilbake, og vips så var jeg tilbake.

Juleferie
Jeg har jo vært i Oslo, og på den tiden så har Camilla hatt Janko. Han har fått endel fri, men stått mye ute og kosa seg, så jeg tror han har kosa seg masse. Litt turgåing har det blitt på han, så kondisen har ikke forsvunnet. Så nå har både Janko og jeg hatt litt juleferie, og begge er klare for litt ekstra innsats. Da jeg kom hjem kom jeg på at Janko må ha vaksine før 3. januar, så jeg ringte veterinæren for å høre når hun kunne komme. Vi avtalte i morra. Så da blir rideplanene mine noe utsatt. Vi skal finne på masse annet kos vi!

Forandra?
Mens jeg har vært borte har Janko og kompani flytta paddoc til en mye mindre en. Jeg er ikke fornøyd, men det er ikke så mye man får gjort med det, så jeg får bare gjøre det beste ut av det. Får se litt hva man får til etterhvert, men ja.. Henta Janko fra paddocen, og "gressa" han litt mens jeg venta på at Ingvild skulle spyle beina til Lassi. Tenkte å spyle Janko sine også, men droppa det da de ikke var så møkkete. Gikk inn i stallen sånn etterhvert, og Janko fulgte pent med. Jeg klarer ikke helt sette fingern på hva det var, men det var noe annerledes med han. Litt mer stressa, ukonsentrert, jeg veit ikke helt. Virka som om det var noe iallefall. Børsta godt over han og jeg fikk etter første børstetak bekrefta at sola har snudd. Pelsen har begynt å falle. Så nå er det bare å se frem til to-tre måneder hvor det ikke blir lett å se forskjell på hesten og meg. Montro om jeg skal samle all pelsen i en pose og se hvor mye det blir? Det hadde nesten vært litt gøy. Skulle prøve jaktkandaret i 12,5 på Janko, og henta hodelaget. Da jeg kom inn i boksen med det gjorde Janko noe han aldri har gjort før. Han snudde rompa til meg. Ikke noe demonstrativt eller truende over handlingen, men han snudde altså rompa til meg. Utrolig. Må se det der litt an altså, for det er rart! Fikk snudd han riktig vei og prøvde hodelaget. Måtte ta det ned et hakk på sidestykkene for at det ikke skulle ligge alt for langt oppi munnen hans, han stod bare å gapte. Da jeg fikk endra det så det ut til at det lå ganske fint. Skal få tatt litt bilder etterhvert og få noen til å sjekke (Nina?) at det ligger ok. Salte på Janko med riktig bitt, og salen. Han reagerte ikke noe på da jeg kom med den. Men så kom jeg med refleksdekkenet, og da krøyp han sammen og var tydelig nervøs. Det var skummelt! Han har vært pittelitt vàr på akkurat det med refleksdekkenet før, men det har aldri vært noe problem. Nå var han omtrent på vei ut døra til boksen. Fikk stoppa han og lagt på dekkenet. Det var ikke det at det var noe problem, det var bare det at han reagerte litt mer enn før. Snodig.

Ut på tur
Rei ut på tur med Ingvild og Lassi. Janko var rolig og fin, men veldig oppvakt. Øra var plassert rett fremover, og den veien var de hele turen. Ikke bare sånn.. Rett frem litt, men skikkelig stivt rett frem. Må følge med! Det var tydelig at han synes det var deilig å komme seg ut på tur. Vi rei rundt vannet, og hadde en lang, lang travstrekke. Janko gikk rolig og fint, men var tydelig med. Rei uten nesereim, og klarte å slappe av i traven slik at han også fikk slappa av. Tok litt tid før han skjønte at han skulle gå rolig, og når han skjønte det, så måtte han bare prøve å øke litt innimellom. Men alt i alt gikk han fint. Bøyde og tøyde litt til høyre og venstre bare for å kjenne etter om han fortsatt var der, og det var han. Skritta så et lite stykke før vi avslutta med en lang og god galopp. Da var han tydelig med ved at hodet fort forsvant ned og jeg kjente et bukk var godt på vei. Fikk hodet hans pent opp igjen, også gikk det to galoppsprang og han ville ha det ned. Sånn holdt vi på et par fire-fem ganger før han også skjønte at det var nyttesløst. Vi galopperte friskt avgårde et godt stykke før vi ga oss. Janko hadde masse mer å gi, men vi skritta hjem. Janko skvatt skikkelig for et eller annet langs veien, men det var to byks frem også var han helt rolig igjen. Øra var fortsatt innstilt rett frem, og han kikka både hit og dit og skulle ha med seg alt. Litt artig at han så tydelig satt pris på turen. Burde egentlig ridd litt lengre men det blei nå en gang ikke slik.

Kvelds og natta
Kom tilbake til stallen, hadde vært ute i underkant av tre kvarter tenker jeg. En helt grei tur. Gikk over beina hans, og det er en ting som fascinerer meg like mye hver gang. Hvis Janko er noe gjørmete på beina før tur, så er han aldri det når vi kommer hjem. Ganske praktisk. Kjente fort etter mugg, men fant ikke noe, så det virker veldig bra. Stine nevnte noe om at det "vokste" mugg langs veggene i silokrybba til Janko. Tok litt nærmere titt på det, og sannelig. Det var jo ti ganger verre enn det så ut som ved første øyekast. Jeg kunne skrape av en halv centimeter tykt lag med "inngrodd" høy på kantene av krybba. Jeg skrapte vekk det verste, men i og med at Janko skal få fri de neste dagene, så blir det nok en skikkelig vask i den krybba i morra ellerno. For den var virkelig ikke fin. Usj! Mugg i matfatet da. Ikke bra. Skal også bruke dagene hvor han skal ha fri på å pusse over litt utstyr ogsånn. Det nye hodelaget har forma seg fint etter hodet hans, men det trenger sårt en puss for å få myka det opp litt. Litt deilig å bare kunne bruke tida på kosing og rydding. Ingvild og jeg har kjøpt en vanndunk som hestene skal ha ute i den nye paddocen. Hestene som har stått der før har stått uten vann, men det er uaktuelt for våre hester. Vi satt den ut og bar ut et par bøtter med vann. Så da er den klar i morra når hestene blir satt ut.

Deilig
Det er deilig å være i stallen igjen, deilig å se Janko igjen selvom han oppførte seg litt annerledes enn normalt. Regner med det har noe med ferietendenser, og paddocbytte å gjøre. Men humøret skal tilbake til det normale så fort som mulig. Det skal bli så bra atte. Gleder meg til å pusle rundt han igjen! Masse kos og klø og klem skal det bli de neste dagene! Også skal det bli spennende å se hvordan det går på nyttårsaften. Han reagerer litt på rakettene, men ikke urovekkende mye. Traff heller ikke på så mange raketter på turen i dag, men. Tenker det går bra. Skal opp en tur og sjekke til dem på nyttårsaften, så får jeg se hvordan det går med dem. Tenker det går bra. Og dagene etter nyttårsaften skal også bare brukes til kosing, pusling og mer kosing! Det er godt å være tilbake!

19.12.06 Siste dagen i stallen før jeg drar nedover til Oslo. Trist! (og ja, dette innlegget er skrevet et par dager for seint)

Regn, regn, regn
Det regna herlig masse ute, og jeg var rimelig stressa med å rekke alt jeg skulle rekke før jeg skulle dra nedover til Oslo på kvelden. Hadde satt av en tre timers tid i stallen, og planen var å ri. Da jeg kom opp i stallen var jeg den eneste som var der. Jeg møkka over Jankos boks i ro og fred. Hadde lovet og møkke over Lassi sin boks også, da Ingvild var dårlig. Og siden jeg var så godt i gang så tok jeg LilleFix og Charlot sin boks også. Jeg falt mer og mer mot å gi Janko fri. Sikkert deilig for han å komme inn og slippe å gå ut igjen i regnet. Så jeg pusla litt mer rundt, rydda i utstyret mitt så det var fint, og bytta vann til hestene og i det heletatt. Bare kosa meg. Gjorde klar kraftfôret til Janko også, og siden det var siste dagen jeg var i stallen før jul, så fikk han litt ekstra gulrøtter i maten både til kvelds og frokost. Regner med det var populært.

Nytt utstyr
Jeg og Ingvild bestilte jo utstyr fra horze tolvte desember. Sendte det til Ingvild i tilfelle det ikke skulle komme før jeg dro, men det gjorde det. Fikk melding fra Ingvild om at pakken var kommet, og at faren hennes kunne hente den. Selv var hun egentlig syk, men hun kom seg allikevel en tur i stallen så vi åpna pakken sammen. Til meg var det nytt hodelag (endelig et eget et), og et nytt bitt. Ingvild hadde bestilt masse annet småting, så stor glede for oss begge. Hodelaget var som alle andre billige, nye hodelag er, stivt. Pussa det inn med den dingsen jeg har å pusse med, og tilpassa det sånn etter hva jeg trodde ville passe. Satt på det vanlige trinsebittet. Orka ikke begynne å prøve jaktkandaret nå. Henta Janko fra paddocen og tok på han hodelaget. Det passa fint, takk og lov. Bra jeg bestilte full. Så får Camilla jobben med å "ri det inn" i jula. Regner med det former seg litt bedre etter hodet til Janko etterhvert, for som det var nå så stod det til alle kanter og enda litt mer. Men fint var det. Helt greit til å være det billigste hodelaget fra horze. Tok av hodelaget igjen, og jeg tror Janko blei noe forvirra, vi pleier jo somregel å dra på tur ellerno når jeg tar på hodelag. Men nix, nå var det bare på for å prøve, også av igjen.

Kvelds
Jeg ga Janko silo, og han var veldig fornøyd med det. Han fikk også en hel klementin. Han klarte ikke vente på at jeg skulle skrelle den. Men han klarte å spise hele klementinen, så da var jo det greit det. Tenkte jeg skulle tatt noen "siste bilder" av han før jeg dro, og Åse-Lill stilte opp som "kraftfôr-bøtte-rister" for å få oppmerksomheten hans. Det gikk så som så.

Et bilde blei det iallefall. Hvor sjarmerende det blei er en annen sak. I jula skal Camilla, tremenningen min og søstra til Ingvild ha hovedansvaret for Janko. Det blir nok en rolig periode for han med turridning og kanskje litt bane, men det er bare bra. Litt avslapping har han ikke vondt av. Så blir det full trening når jeg kommer tilbake igjen. Også håper vi at vinterpelsen forsvinner snart også. Selv om det kanskje ligger en liten stund frem i tid fortsatt. Trene skal vi iallefall, vinterpels eller ikke.

Stille..
Det vil med andre ord bli ganske stille fra denne kanten frem til litt over nyttår. Planene er å reise hjem igjen natt til andre nyttårsdag, så får vi se om ikke jeg er tilbake på plass med bloggene mine da. Vil benytte muligheten til å ønske alle som leser her en riktig, riktig god jul og et strålende nytt år! Tusen tusen takk for at dere følger med på lille plutt og min fremgang, det er virkelig gøy å vite at det er folk som leser. Og det er også kjempegøy hver gang jeg ser jeg har fått kommentarer eller hilsninger i gjesteboka. Det betyr mye! Tusen takk til den/de som tipsa meg inn som ukens blogger, virkelig gøy å bli det. Og er det noen som virkelig fortjener en stor, stor takk så er det Nina. Hadde det ikke vært for Nina hadde jeg nok aldri fått Janko. Og alle de fantastisk varme ordene jeg har fått opp gjennom de månedene jeg har hatt lille plutten, de betyr så utrolig mye. Det er ikke bare en gang jeg har sitti med en tåre i øyekroken etter å ha lest det du har skrevet til meg. TAKK! Så da blir det altså en liten pause fra min side, men dere blir ikke kvitt meg! I'll be back! ;o) GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

18.12.06 Snøen har kommet for fullt, så Lena og jeg planla skikkelig skogstur i snøen, og det blei det også,

Opp i stallen
Kjørte opp i stallen og halvveis oppe i bakken ga jeg opp å få opp bilen, så jeg rygga tilbake og parkerte nede ved veien. Bilen min har ikke mye den skulle ha sagt når det kommer til bratte oppoverbakker med snø. Gikk opp til stallen og traff på Lena på veien opp. Møkka over boksen til Janko og ordna vannet hans. Gikk så ut i paddocen og henta lille plutt. Han stod pent plassert og kikka på alt og ingenting. Tok han med inn og salte på. Det tok ikke lange tiden før både Lena og jeg var klar for snøtur.

Skikkelig koselig
Vi planla å ri litt lengre enn vanlig, ved å først ri stiene opp til pumpehuset, også ri ned sauebeitet, istedetfor å ri ned en bakke før. Vi rei først oppover stiene. Det vi ikke tenkte på var jo at med masse tung snø på greinene, så ligger greiner og alt litt lavere enn til vanlig. Det resulterte i endel snøhauger i hodet både på Lena og på meg. Allikevel hadde vi det kjempekoselig. Det var ingen som hadde gått veiene vi rei før oss, og både hestene og vi måtte konsentrere oss på hvor vi gikk. Etter vi hadde ridd et stykke gjennom skogen på oversiden av byggefeltet, kom vi til grusveien som er opp mot stien inn til pumpehuset.
Vi pleier alltid å trave opp den veien, og at det var snø i dag var ingen hindring. Vi trava rolig oppover, og plutselig hørte jeg et "wæææ" og en Lena og Welly kom springende forbi. Lena fikk fort roa ned Welly, og vi trava videre oppover. Det gikk bare fortere og fortere, og til slutt blei vi bare enige om at hestene måtte få galoppere. De synes det var så utrolig digg å løpe i nysnøen, og det gjorde vi også, så vi fløy opp til toppen. En skikkelig strekk på beina på slutten, før vi svingte inn på stien som er mot pumpehuset. Der var det heller ingen som hadde gått før, så vi brøyta veiene. Hestene kunne nesten ikke hatt det bedre.

Inn mot pumpehuset skritta vi. Vi skulle ned den bakken hvor vi pleier å leie, men de gangene jeg har leid der før har jeg tenkt over at det ikke har vært så utrolig bratt, så jeg tenkte jeg kunne prøve å ri ned. Gjorde det, og det var ikke noe problem. Lena gikk først og rista ned snø fra trærne, så veien var åpen for Janko og meg. Vi kom oss ned uten problemer, og Janko og jeg fikk gå litt først og brøyte vei. Janko pusta og peste der han gikk med snø til midt på pipa. Veldig god trim, og veldig fornøyd hest som gikk frem som en brøytebil.
Vi kom til et parti hvor det i utgangspunktet står tett i tett med små blad-trær på sidene, men pga. all snøen nå, så lå de nede på bakken, akkurat i Janko-hode-høyde. Han guffa bare på, og gikk rett igjennom, slik at all snøen ramla av, og jeg fikk greinene i ansiktet. Null problem å leke brøytebil for Janko nei! Over vannet til pumpehuset (vi må krysse en liten elv) var heller ikke noe problem. Bare gøy å vasse. Så bar det ned grusbakken fra pumpehuset, men istedetfor å ta ned til høyre fra veien rei vi helt ned i bunnen av bakken, for så å ri litt opp igjen. På vei nedover her fikk jeg litt inntrykk av syns-sansen til disse små dyra. Langt, langt fremme, sikkert 50 meter frem falt det en liten snøklump av treet. At jeg så det var bare flaks, fordi jeg så rett på det treet akkurat da det falt. Jankos ører spratt fram og gangen blei mer stakkato. Om det er sånn at hester legger merke til så små forandringer i naturen er det sannelig ikke rart at de ser "spøkelser" innimellom. De har jo mye bedre utvikla sanser enn hva vi har.

Vi fortsatte iallefall oppover mot sauebeitet, og trava innover der. Janko var litt stressa, men holdt det i trav. Tankegangen hans var vel noe sånt som "Mamma holder i tøylene. Da får jeg trave rolig. Hm. Mamma gir pittelitt ut på tøylene. Da kan jeg øke farten. Hm. Mamma holder i tøylene. Da får jeg trave rolig. Hm. Mamma gir pittelitt ut på tøylene. Da kan jeg øke farten." osv. Nedoverbakkene kom, og vi gjorde overgang til skritt. Skritta ned sauebeitet, og det var så utrolig idyllisk. Vi skritta ned sauebeitet, intet problem. Vi kom mot et grantre som hadde en kvist som var nedsnødd. For at jeg skulle komme meg under den uten å bli full av snø måtte jeg få rista den. Janko stoppa ikke helt på mine signaler, så han stod rett under greina. Vel, jeg hadde jo ikke noe valg da, så jeg måtte jo riste av snøen. Janko fikk nesten alt i hodet, og stod bare pent og kikka rett frem. Da jeg ikke rista mer rista han seg, og problemet var løst. Søt hest som bare står. Da vi var i bunnen der lurte Lena på om turen var lang nok, eller om vi skulle ri enda litt lengre. Vi bestemte oss for å ri enda litt lengre, og tok turen rundt hos Liv Jorunn og ned forbi Rigmor og ned Markaveien før vi vendte nesa hjemover. På vei hjem var både Lena, Welly, Janko og jeg ganske våte. Jeg var heldigvis ikke så våt gjennom dressen, men Janko var klissvåt. Jeg var også sikker på at han måtte på do, for han gikk og snuste og vimsa litt i grøftekanten. Da vi nærma oss stallen gikk han helt oppi grøftekanten hvor det var masse snø og vimsa litt rundt der. Lena så skeptisk på oss og sa at hun kanskje trodde han kom til å rulle seg. Neiida sa jeg, overbevist om at han måtte på do. Vips så lå hesten på siden i grøftekanten, og jeg stod ved sidenav. Han skulle nemlig rulle! Janko blei reint fortvila da jeg fortalte at han ikke fikk lov til det, men reiste seg pent opp igjen. Jeg slakka bare på salgjorden og leide resten av veien hjem. Morsomme hesten.

Hjemme igjen
Vi kom oss hjem uten flere rulleepisoder, og da Janko blei satt på boksen med masse tørr, rein flis, da var han så fornærma, så å rulle der var rett og slett uaktuelt. Han var klisseklasse våt, men våt hest tørker. Tilsammen hadde vi vært ute i to timer, en virkelig herlig tur. Det er akkurat slik hestehold skal være. Stevne den ene dagen, lang, herlig tur i snøen hvor hestene virkelig får brukt seg den andre dagen. Kan tro vi koser oss! Janko fikk middagen sin da vi kom inn, og var veldig fornøyd med det. I morra blir siste dagen min i stallen før jeg drar sørover til Oslo for juleferie, og Janko skal bli passa på av Camilla. Det skal bli rart det. To uker uten lille plutten min. Jeg kommer iallefall til å vite at han har det bra, og det er godt. Men, da er det deilig med en dagbok hvor jeg kan se tilbake og mimre på helt utrolig samarbeid og fremgang både på Janko og på meg på dette halvåret. Herlige lille plutten min!

17.12.06 Sprangstevne på Eid fra A til Å.

Tidlig opp
Klokka 07.00 ringte vekkeklokka mi, og jeg måtte dra meg ut av senga (at jeg hadde sovna 03.30 dagen før trenger ingen å snakke om). 07.06 var jeg ute av senga, og rundt halv åtte var mitt våkne åsyn å se i stallen. Heldigvis for ikke så mange andre enn hestene. Janko så heller trøtt ut, og var litt mer interessert i grovfôret sitt enn i å få fletta manen. Prøvde med å legge maten på bakken, men der skulle han jo ikke ha den, æsj, hvaforslags forslag var det liksom. Prøvde også å legge i krybba, men fysj. Det er jo ikke grovfôret som skal ligge der! Kresen hest altså. Fikk iallefall fletta manen hans, og børsta over han. Glad han hadde stått med dekken, for det var blitt møkkete. Han hadde også klart å ødelegge det bak, uten at jeg helt skjønner hvordan han har klart det. Er bare en liten rift, så var ikke store greiene.

​Det er ikke alltid lett når man er en liten miniisbjørn med masse pels, å få all den pelsen til å ligge riktig vei må vite. Så litt her og litt der så ligger pelsen i ALLE retninger. Veldig gøy å prøve å børste på plass igjen det. Jeg kan vel informere om at det funker heller dårlig. Men jeg prøvde, og jeg liker å tro at det så litt bedre ut da jeg var ferdig enn før jeg begynte (og bare for å ha det klart, bildet er tatt.. æh.. etter jeg har børsta faktisk. Som sagt, ikke lett!).

Så var det beina sin tur. Skal man ut på lang tur (3 kvarter) med broddsko, så har man på beskyttelse på beina, iallefall på frambeina hvor den høyre fremskoen ligger et godt stykke utenfor hoven. Jeg putta på Janko koppene for første gang, og bandasjerte beina hans. Litt gøy å bandasjere igjen, jeg hadde ikke glemt den teknikken nei (bandasjerte beina til Cisco hver dag, man får litt øvelse da).

Så da beina var bandasjerte, bakbeina hadde fått på bakbeinsbeskyttere, og halen på halebeskytter, da var Janko fysisk klar for å dra på stevne. Om han var psykisk klar for det er nå en annen sak. Bildet her taler kanskje for seg selv.

På hengeren
Jeg er så utrolig heldig, at jeg skulle ha med meg TRE hjelpere/heiere/snille mennesker. Ingvild og Andreas (Andy) stilte, og Edle var med. Utrolig koselig! Alle tre møtte opp i stallen litt før ni og hjalp meg med å huske på alt jeg skulle huske på. Det er nemlig ikke lett å være stressa stevnedeltaker! Da klokka nærmet seg ni var sal, hodelag og alt annet relevant puttet i bilen min, og hest og høynett var klare for avreise. Tre over ni ringte Liv Jorunn og sa at hun var på vei, så da tok jeg Janko, Ingvild tok høynettet, Andy tok bilen, og Edle kamera (hun hadde med seg videokamera!) også gikk vi ned til veien. Stallen ligger opp en bratt bakke, og det er vanskelig med snuplasser der oppe, så vi fant ut at det var like greit å laste på Janko nede på veien. Det er ikke så mange som er ute å kjører klokka ni en søndags morgen uansett. Jeg var noe nervøs for hvordan Janko ville reagere på hengeren. Det er jo en dobbelthenger hvor det allerede stod en hest, så det er jo rimelig smalt. Han kikka litt på den, hadde ikke helt lyst. Jeg lot han bare stå og snuse, og vips så tusla han på. Tok kanskje et minutt. Geniale hest! Inne på hengern stod allerede Pokemann og gomla på et høynett, så Janko fikk også et, og da var de riktig så fornøyde begge to. Vi lukka igjen lemmen og kjørte ned mot ferjekaia til ferja som skulle gå halv ti.

Ikke ferje?
Vi stod på ferjekaia og venta på ferja. Klokka nærma seg halv ti, og ferja lå fortsatt til kai på andre siden av sundet. Hm! Men ferja skulle da gå halv ti, så vi venta. Fem på halv ti løp Liv Jorunn bort for å sjekke ferjetidene. Neida, ferja gikk ikke før ti den. Stress. Jeg skulle starte ca. klokka 11 dersom alt gikk som det skulle, og det tar omtrent tre kvarter å kjøre fra ferjekaia og ned til Eid. Iallefall med henger og snøføre. Det var jo også et poeng, at det faktisk hadde kommet snø i går, så det var noe glatt ute. Hengern er jo på sommerdekk, og Liv Jorunn hadde virkelig ikke lyst å kjøre på snø. Så kom spørsmålet da, det er nemlig en vei som går rundt, som jeg antar blei brukt før ferja kom. Den veien er etter hva jeg fikk beskrevet et smal, svingete vei, som det antagelig lå endel snø på nå. Det ville ta oss ca. 30-40 minutter å kjøre rundt, så vi ville spare litt tid på det. Skulle vi, eller skulle vi ikke? Liv Jorunn hørte med Per Ove, kjæresten hennes, om han ville kjøre rundt, og han hadde visst sagt ja, for rundt kjørte vi. Og guri, for en tur. Jeg ante ikke veien, så jeg lå bak hengern. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har festa øya på bilen foran og kjørt etter den før. Det var jo det jeg lærte at jeg ikke skulle gjøre da jeg gikk på kjøreskole. Men for at jeg i det heletatt skulle ha mulighet til å følge med bilen, så måtte jeg bare kjøre sånn. Det gikk fort, det er ikke å legge under en stol (iallefall fort med tanke på føret og veiene), men Per Ove kjørte utrolig fint, og hestene stod fint bak i hengern, så alt gikk veldig bra. Vi brukte omtrent 40 minutter rundt, kom foran ferjefolka som tok ferja ti, så vi hadde spart tid på det. Vi kjørte over et lite fjell hvor vi i bilen min holdt på å dø av eksosforgiftning da bilen til Liv Jorunn ikke var helt fornøyd med å trekke to hester i henger i oppoverbakke, så den spytta ut masse svart røyk. Det blei ordna med at vi kjørte forbi og suste ned til Eid hvor vi tok av plass til bilen og hengern. De kom like etterpå, og jeg stressa rundt som en gærning for å få fiksa alt som skulle fikses av hest og meg selv.

Klar for 60
Da vi kom fram viste det seg at 40 akkurat var ferdig, og stevnelederne (eller noen som hadde kontroll iallefall) sa at jeg kunne få gå banen om jeg ville (selv om det hadde vært felles gåing av banen for 40 og 60 tidligere). Jeg fikk gå banen helt aleine (Edle var med og hjalp meg litt da), og den så ganske grei ut. Veldig snilt av stevnefolka! De hadde stevnet på 20*60-bane, men hadde plassert hinderne på 20*40-delen. Jeg synes til å begynne med at svingene så snodige ut, men det skulle vise seg at de var ganske greie. Sånn i forhold til tegningen så var det på en måte 20 meter til nederst der. Så det var egentlig veldig god plass.
Jeg fikk, med veldig, veldig god hjelp av Edle og Ingvild sala på Janko, og putta på meg selv ridestøvlene, sikkerhetsvesten og ridejakka. Jeg må virkelig stramme inn vesten om jeg skal klare å lukke jakka, men det gikk bra, heldigvis. De snille stevneansvarlige fikk også flytta meg til sist i klassen. Skulle egentlig starta som nummer åtte, men fikk bytta til 14. Veldig greit, for jeg fikk skritta Janko godt opp før klassen. Jeg var utrolig nervøs, men prøvde å ikke vise det. Særlig ikke til Janko. Så vips, så var det vår tur å komme inn og varme opp på 20*20-delen som blei brukt til oppvarming. Vi fikk komme inn der to startende før oss selv og hoppe en liten rekk mens de to andre startet. Veldig grei ordning. Vi skulle inn, og måtte gå inn en litt lav port (akkurat sånn at jeg fikk hodet mitt under). Janko synes det var rimelig skummelt å skulle gå inn i en hall, så han måtte være litt skeptisk til akkurat det. Liv Jorunn kom og spurte han pent om han ikke ville være med inn, og okei. Da var det greit da. Jeg trava og galopperte Janko litt på oppvarmingsbanen. Han var veldig fin egentlig. God og regulerbar, ikke stresset. Det roa meg ganske mye at han var så fin på oppvarminga. Det tok ikke lange tiden før vips tiden var inne for Janko og meg.

60!
Vi rei inn på banen, og jeg skritta bort til "muren", en plastikmatte malt som en mur. Janko kikka veldig på den, men jeg fikk han fram til den, og den var ikke noe farlig da. Gikk helt opptil den. Det tok litt tid før dommerne var klare, så jeg hilste først en gang, men ingen så det. Lot Janko se litt mer på matta før jeg hilste en gang til, og da fikk jeg respons.

Fikk fløytesignal og begynte. Rideveier glemte jeg helt hva var, det kom jeg på i etterkant. Og å glemme hva rideveier er i feil-stil er jo ikke det lureste da. Hinder en, to og tre gikk smertefritt.

Også var det på hinder fire. En helt normal, vanlig oxer, lite kryss med en rekk bak, nei guri, DEN var skummel den! Så der mista både Janko og jeg alt av fremdrift og gjevnhet i tempoet, for han kikka sånn på den oxern. Heldigvis hoppa han den, men han gikk ned i trav etter hinderet. Jeg var ikke særlig blid, da gjevn rytme også er noe som er ganske viktig i feil-stil. Men men. Jeg fikk han i galopp igjen, og vi fortsatte på hinder fem som gikk smertefritt.

Hinder seks, muren var null problem, og hinder syv og åtte gikk flotters. Janko var flott og regulerbar, jeg klarte å slappe godt av uten at lille plutten løp i fra meg. Vi hadde en god galopp, og minus hinder fire var flyten perfekt. Det fikk meg til å tenke tilbake på første stevnet vi var med på hvor det gikk så over stokk og stein at det skulle ikke vært lov. Da var det Janko som feis avgårde med lille myggen meg på ryggen. I dag var vi et team! Nei, fy flate for en forandring! Herlig! Problemet med feil-stil ligger mye hos meg. Det var det med denne overkroppen min da. Den må jeg klare å få retta på en gang. Montro om jeg skal begynne å ri med kosteskaft under sikkerhetsvesten, bundet fast med en tråd til halen så jeg ikke har sjans å falle framover. Det hadde sannelig vært noe det.

80!
Jeg skulle starte som nummer åtte i 80, og Liv Jorunn og jeg gikk banen sammen, hun skulle også starte 80. Det var samme hinderne, men en annen bane. Litt rekker på oxerne, og såklart, litt høyere hindre, og noe mer krevende bane. Allikevel var den ikke avskrekkende. Vi lærte oss både banen og omhoppningsbanen sånn i tilfelle. Jeg starta som sagt som nummer åtte, og siden Janko var klar kunne jeg ta det litt med ro. Skritta litt rundt, og pjatra litt med Per Ove, Liv Jorunn, Ingvild, Edle og Andy. Kjempekoselig. Da det var to stykker før jeg skulle starte rei jeg inn på oppvarmingsbanen, og da hadde tydelig Janko fortstått hva vi skulle, og at det var GØY! Han trakk ut mot hovedbanen, og kom med små rumpeløft i galoppfatningene mens vi varma opp. Hoppa oppvarmingshinderet et par ganger bare for å kjenne at ting satt, også var det vår tur.

Nå var det virkelig tydelig at Janko var klar. Han småtrava inn på banen, et par steg sidelengs og var virkelig klar. Vi fikk fløytesignal med en gang, og da var det bare å sette fart mot første hinder. For å komme dit måtte vi forbi utgangsporten, og det var et eller annet der som distraherte Janko, så han slo over i trav, og blei ukonsentrert. Jeg mista også litt fokus, og vips så var det et hinder foran oss. Janko var ikke forberedt, så han skjena utenfor. Typisk at sånt skal skje da. Vi tok en volte, og kom på hinderet en gang til. Null problem, og vi fortsatte.

De neste hinderne var null problem. På bildet her flyr vi over hinder tre, på vei mot fire, som i denne omgangen ikke var skummel i det heletatt.

Ei muren var noe problem, selv om den var snudd så vi hoppa den andre vei. Da vi hadde hoppa muren satte vi fart mot siste hinder. Janko ville løpe litt, og det fikk han. Og jeg har lært. Dette var omtrent det som hørtes i det vi hoppa over siste hinder: JA! Dunk! Neeeeiii... Han klarte å rive siste hinderet med bakbeina, noe som antagelig var resultat av at jeg lot han få løpe litt den siste strekka. Vel, vel. Et lite filleriv tar jeg virkelig ikke hardt på altså. Men han skal ikke få løpe sånn neste gang!

Ferdige
Så det var vår tid i rampelyset. Jeg skritta Janko ut før jeg tenkte å putte han på hengern og se på Liv Jorunn ri, og hjelpe henne med å gå banen til 90'en. Jeg salte av Janko, la på han dekken og tenkte å putte han inn på hengern. Men nå ville han ikke, neida. Å gå inn på samme side som han stod på sist, uaktuelt det. Så jeg prøvde andre siden. Jada, det går fint altså! Så han kom seg inn, og fikk høy og litt gulrøtter av Ingvild. Flinke hester fortjener gulrøtter! Det endte også i en liten fotsession.
"Jeg har litt lyst på den gulrota der altså! Kan jeg ikke være så snill å få den da?"

Joda, Janko fikk gulrota. Av Ingvild, på Ingvildmåten. Søte er de!

Når Janko får gulrøtter, da får Janko gulrotlfarga leppe. Greit at han er gul, men jeg er litt usikker på om gulrotfarge er den fargen han kler best. Mulig han burde satse på noe med litt mer.. Rosa i? Jeg hakke peiling på farger. Kanskje noen tips på leppestiftfarge til Janko?
Men Janko lever ikke bare på gulrøtter. Jeg samla sammen litt nedfalt høy, og putta det i høynett som jeg hang opp til Janko. Da var han riktig så fornøyd, så han blei stående og gomle det mens jeg og de andre gjorde andre ting. Å stå aleine på hengern er da ikke noe problem så lenge man har mat må vite.

Liv Jorunn
Janko var veldig flink og stod pent på hengern mens jeg hjalp Liv Jorunn med å gå banen i nitti. Jeg hadde ikke rukket å få med at hun rei i åtti, men Pokemann hadde stoppa seg ut på fjerde hinder, så det var kjempekjedelig for henne. Vi gikk nittibanen som viste seg å være helt lik åtti-banen, annet enn at man kunne velge siste hinder. Det var poenghoppingklasse, så enten kunne man velge det samme hinderet som første, bare at det var litt høyere. Eller så kunne man velge en joker, et hinder som var satt sammen av gaver og diverse. Stilig julehinder! Liv Jorunn ville prøve på julehinderet om hun kom seg så langt. Dessverre gjorde hun ikke det. Han stoppa seg ut, også denne gangen på fjerde hinderet, det samme. Så det var kjempesynd for Liv Jorunn. Men sånn er det nå en gang med disse hestene, de har en egen vilje om diverse ting man ikke alltid skulle ønske de hadde en egen vilje om. Men en ting skal Pokemann ha, og det er at når han først hopper, da hopper han rimelig høyt over hinderne.

Hjem igjen
Når man har reist et sted skal man gjerne hjem igjen også. Jeg hadde ikke bandasjert frambeina til Janko, så det gjorde jeg mens han stod på hengern. Noe smalt, men det gikk greit. På med koppene først, og bandasjene etterpå. Han stod bare pent og slapp høy ned i hodet på meg. Riktig så sympatisk. Bakbeinsbeskytterne droppa jeg å ha på, for de sklei bare ned, og han tråkka på dem uansett. Så det nytta ikke. Da beina hans var ferdigbandasjerte og Liv Jorunn hadde lasta på Pokemann kjørte bare Per Ove og Liv Jorunn mot ferjekaia. Vi hadde nemlig planer om å rekke ferja tilbake iallefall. Den skulle gå kvart på tre, og klokka var da ca. kvart på to.

Ingvild, Edle og jeg blei igjen for å se litt på metersklassen, men vi satt oss i bilen rundt to, og kjørte mot Folkestad og ferja. Da klokka var ca tolv over halv tre var vi fremme, og ferga gikk kvart på. God timing ja! På ferga tok vi en liten titt på hestene, og de hadde virkelig blitt gode venner. To skikkelig bøllete dyr på samme henger var artig. Janko terga Pokemann, og Pokemann terga Janko. Tror egentlig at Janko synes det var litt gøy å få leke litt med en annen gutt, og ikke bare jenter. Så de stod bare og bølla og tulla.

Men altså. Egentlig så var de riktig så søte sammen. Gutta boys på tur! De fikk siste rest av høyet som lå på gulvet, og var veldig fornøyde med det. Da vi kom i land både så og hørte vi at de to gutta stod og bølla med hverandre på vei opp til stallen. Vel fremme lasta vi av begge hestene, parkerte hengern, og Liv Jorunn rei hjem.

Vel hjemme
Janko synes det var litt trist å si hadet til Pokemann tror jeg, for ikke å snakke om hvor dårlig gjort det var at han måtte stå pent bundet mens vi tok ut manstrikkene, og ikke fikk spise. Edle var kjempesnill og hjalp meg med å ta ut strikkene, så det gikk fort. Han fikk en sånn søt pannelugg også, med bølger. Veldig maskulint må jeg si. Da vi var ferdige med å ta ut strikkene fikk Janko på seg regndekkenet sitt, også var det ut i paddoc. Det var tydelig en hest som virkelig satt pris på det, for da jeg gikk ut etter han for å ta bilde trava han oppover. Ikke søren at jeg skulle få tak i han igjen nei!

Ikke ferdig enda
Selv om hesten er på plass hjemme og glad og fornøyd ute, så gjenstod det fortsatt litt jobb for meg. Jeg begynte med å møkke ut av hengern. Kosta og gjorde den fin. Da det var gjort var det boksen til Janko som stod for tur. Så skulle han ha mat i krybba si, også måtte jeg bære inn og rydde opp i alt utstyret jeg hadde med meg. Klokka nærma seg fire før jeg blei ferdig, og jeg kan jo ikke si jeg var så ferdig heller, men ting så okei ut. Tenkte jeg fint kunne ordne resten i morra. Jeg dro hjem en tur, før jeg dro opp i stallen igjen klokka seks for stallmøte, og å hente inn Janko. En fornøyd hest som kom inn i boksen sin til mat.

Oppsummering og resultater
Alt i alt så er jeg kjempefornøyd med dagen i dag. Joda, Janko fikk et stopp og et riv i 80, men hva gjør vel det? Han gikk kanonflott, var nydelig og regulerbar, oppførte seg som en engel på stevneplassen (minus at det var noen hester han bare fikk for seg at han ikke likte, så de måtte han legge på øra til). Han var rett og slett helt perfekt å ha med seg på stevne. Ikke noe problem i det heletatt. Så dersom sjansen byr seg melder jeg meg absolutt på flere stevner med han! I 60 så kom jeg utrolig nok på 5. plass, første uplasserte. Jeg fikk 73 poeng om jeg ikke husker helt feil. To niere, en sekser (det var den overkroppen min igjen da) og resten 7'ere. Ikke noe knallsum, men helt greit. Også femteplass da gitt! Av 14 startende. Kjempegøy! I 80 kom jeg på 12. plass av 15 startende. Ikke så mye annet å forvente når jeg fikk et stopp og et riv. Men uavhengig av det, så er jeg kjempefornøyd. Han gikk så fint, var så rolig og beherska, alt var liksom bare gøy! Og det som nesten var gøyest var at hjemme på trening så har det vært litt sånn.. "åå, åtti, huff, litt høyt jo" for min del, men her så var det jo som å hoppe bommer! Det var jo ikke skummelt i det heletatt. Så med litt mer trening nå så skal vi nok klatre enda litt mer i høydene. Det er iallefall målet. Jeg tror ikke jeg kan si hvor fornøyd jeg er med Janko i dag, men jeg tror ikke jeg kunne vært så mye mer stolt.

Video
Andy var kjempesnill og tok video av meg mens jeg rei. Edle også, men hun med ordentlig videokamera, så det skal vi prøve å få redigert sammen etter jula. Det blir forhåpentligvis kjempebra. Inntil da har vi kamera-videoen min som Andy tok. Den kan sees her: http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/sprangstevne.wmv Håper dere vil kose dere med den! Jeg har iallefall kosa meg MASSE! Ps. Giftemål er fortsatt veldig aktuelt!

16.12.06 Jeg skreiv i går at nå har Janko fått snøsåler, så nå kunne snøen bare komme. Joda, værgudene tok meg på ordet, og vips, så var det rundt 10 cm med snø. Dagen før stevnet blir brukt til en rolig ridetur rundt vannet, barbak.

Ekkelt bitt
Dro opp i stallen i tretiden slik at jeg skulle rekke å ri litt før det blei mørkt. Tenkte ikke så veldig over det da jeg kjørte hjemmefra, men det var jo faktisk kommet litt snø. I Volda er det utrolig forskjell på hvor du er om det er snø eller regn som kommer. Det kan godt hende at det regner hos meg og snør i stallen (tre-fire minutter å kjøre). Kom iallefall opp, møkka over boksen til Janko og henta han i paddocen. Tok på han hodelaget, denne gangen med det tredelte bittet og uten nesereim. Gud som han tygde, og smatta og rynka på hva nå enn som kan rynkes på i mule og neseområdet til hestene. Stod sånn en liten stund før han fant ut at, okei. Det var dette bittet ja. Litt artig at han får den reaksjonen når han ikke reagerte noe som helst da jeg putta i jaktkandaret i går. Men men. Jeg spratt elegant opp på han (kan vi iallefall late som), og vi rei ut på tur.

Snøsåler
Jeg tenkte ikke så mye over det, men i dag var det jo skikkelig klabbeføre, rundt null-litt over. Det ga meg jo en ypperlig sjanse for å teste snøsålene og se om de funka. Vi skritta ned på veien og Janko gikk mer med hodet i bakken enn opp. Denne snøen var sannelig interessant. Det kjentes nesten ut som om han ville rulle seg i den. Allikevel hendte det at han gikk med hodet opp også. Han skritta godt frem, og vi kosa oss i snøen. Utrolig nok kladda det ikke i det heletatt. Jeg blei rimelig fort forelska i de snøsålene skal jeg ærlig innrømme.

Stemningsbilder
Vi skritta et godt stykke på vei rundt vannet, og stoppa litt her og litt der for å ta litt bilder. Det var endel lysere enn hva det ser ut som på bildene, da blitzen min ikke akkurat er av den beste. Det var skikkelig stemningsfullt å ri rundt der, det var liksom bare Janko, meg og lyden av Janko. Ellers var det helt og fullstendig stille. Nesten så jeg fikk litt ordentlig julestemning dalene inn over meg også. Og Janko var bare super, som vanlig. Tusla avgårde, glad og fornøyelig og kikka både hit og dit.

Litt løping
Jeg klarte jo ikke dy meg da. Litt trav var planlagt, så da måtte vi jo trave litt. God balansetrening er det også. Trava avgårde på lange tøyler, så gikk det fem-seks skritt også skjønte Janko ut at jeg ikke holdt så godt i tøylene, så vips, så økte farta. Tok da gjevn kontakt på tøylen, og han gikk fint. Måtte bremse, og han bremsa. Helt til han økte igjen. Og bremse, og øke, og sånn holdt vi på. Kom så til en lang rett strekke, og jeg klarte virkelig ikke dy meg. Jeg MÅTTE bare prøve å galoppere et lite stykke. Fatta galopp, hadde ingen problem å holde meg på. Janko synes det var deilig å få løpe litt, og var ikke så veldig villig til å trave igjen da jeg ba om det. Lang bremseretning på lille plutten. Vi trava et lite stykke etter vi hadde galoppert, også skritta vi resten av veien.

Grøftekant-hest
Det var tydelig at Janko likte snøen, for da vi skritta tilbake til stallen ville han helst gå oppi kanten mellom veien og fortauet, der hvor det til vanlig er gress. Nå var det mer snø enn på fortauet, så da skritta man i grøftekanten. Selvsagt måtte vi ha en innlagt tissepause, det kan vi jo ikke unngå. Deilig at han tisser ute, og ikke med en gang han kommer inn iallefall. Da den var ferdig måtte han stå å titte på Elise og Gaski som kom tuslende mot oss, også måtte han hilse på Gaski da han kom forbi. Da det var unnagjort skritta vi resten av veien til stallen i grøftekanten. Artige lille hest.

Ren og pen
Satt han inn i boksen og tok av hodelaget. Siden det er stevne i morra måtte jeg jo vaske beina hans så de ville være hvite og reine. Så da var det på med mine fantastisk dyre gule og grønne gummihansker fra rimi, grønnsåpa og kaldtvannet. Vi har ikke noe luksus som varmtvann her i stallen nei. Jeg er meg selv evig takknemmelig for at jeg investerte de 10 kronene i de gummihanskene. Vaska beina hans, og vaska halen hans, for den så virkelig ikke ut. Da det var gjort holdt jeg på å fryse ihjel, så jeg fikk igjen varmen med å pusse over utstyret til Janko mens han spiste. Ikke det at jeg blei så mye varmere men. Janko fikk på seg ulldekken som han skal stå med over natta slik at han ikke får store våte tisseflekker eller bæsjeflekker på seg. Alt annet av utstyr blei lagt klart slik at ting skal være enkelt å finne i morra tidlig. Jeg krysser fingrene for at Liv Jorunn ikke vil trekke seg, og ikke kjøre pga. snøen. Klokka nærma seg syv, og jeg var ferdig med alt jeg skulle gjøre. Hodelag var på plass med riktig bitt, salen var ren og pen, og alt var klart. Sommerfugler i magen for i morra, ja!

15.12.06 Om jeg en gang skal gifte meg, skal jeg gifte meg med Janko, han gjør underverker for meg! Sprangtreninga i dag med Liv Jorunn bød på utfordringer både her og der, men generelt sett er jeg riktig så fornøyd.

​Syyyyyk!
Våkna i nitiden i dag, og var dårlig med store bokstaver. Meninga var at jeg skulle komme meg opp i stallen i elleve-tolv-tiden når smeden kom, men jeg kjente det at jeg hadde ikke sjans for fem flate øre. Sendte melding til Linn, og hun var i stallen mens smeden var der. Også var hun kjempesnill og møkka for meg, så jeg kom til ferdigmøkka boks når jeg etterhvert fikk manna meg opp til å dra i stallen. Utrolig deilig! Janko har fått nye sko nå med innlagte snøsåler. Så nå kan snøen komme hit uten at han skal balansere rundt på kladder. Håper jeg. Smeden har jo anbefalt røntgen for å få konstantert hva som egentlig er med beinet til Janko, og han hadde sagt til Linn i dag at han var usikker på om det var ringhov allikevel fordi leddet hadde forandra seg ellerno. Tror kanskje jeg skal ta en telefon til han i morra og høre litt med han. Røntgen skal også bli fikset etterhvert. Forhåpentligvis før neste skoing, så vi får avklart disse greiene her. Vel. Jeg har vært helt shabby i dag, og gleda meg ikke akkurat til å dra opp i stallen. Hadde avtalt med Liv Jorunn å hoppe med henne idag, for å være klar til stevnet på søndag. Sto opp fra senga klokka fem. Planen var å få i meg en ibux og satse på at jeg overlevde på det. Holdt på å gå i bakken og spy da jeg stod opp, og å drikke for å få ned ibuxen frista ikke. Fikk den i meg, og la meg ned i et kvarter. Fikk så på meg rideklær og kom meg til stallen. Etter litt pusling rundt der løsna ting litt, og jeg følte meg ganske mye bedre. Helt utrolig hvor mye det hjalp å komme seg litt ut og til koseklumpen min. Janko løser de fleste problemer!

Nytt bitt
Etter tips fra mitt personlige orakel (jada, du veit selv hvem du er ;)) har jeg bestilt nytt bitt fra horze, et jaktkandar. Pakken har ikke kommet enda, og med forrige stevne i bakhodet var jeg ikke så veldig fristet til å starte stevnet på søndag med det tredelte bittet. Hørte med Liv Jorunn i går om ikke hun hadde et jaktkandar å låne meg. Joda, det hadde hun! Tenkte det ville være lurt å prøve det på Janko før stevnet, sånn i tilfelle han ikke skulle like det i det heletatt. Lånte også hodelag av Stine, siden jeg ikke har fått mitt, og der var det også lav nesereim. Det har jeg jo ikke ridd med før, så i dag følte jeg virkelig at jeg snurpa sammen lille plutten gitt. Høy og lav nesereim i tillegg til kjetting og rett bitt. Jada! Vel. Han protesterte ikke noe da han fikk bittet i munnen, ei heller da vi skritta bort til banen.

Hoppetihopp
Vi kom bort på banen hvor Janita hadde latt hinderne hun hadde hoppet stå, så vi flytta litt på dem, med en kombinasjon hvor det siste hinderet var en oxer med to galoppsprang på langsiden, et hinder på hver diagonal og en rekk på den andre langsiden. Enkel bane, som kunne gjøres litt vanskelig. Vi varma opp og jeg kjente på Janko på det nye bittet. Kjentes fint ut i skritt og trav. Litt annerledes å ri på når det kom til å styre han. Ledende tøyletak funka ikke helt på samme måte på volter som det gjør på et trinsebitt, men vi fikk det til. Hoppa han litt på et kryss i trav. Null problem. Fatta galopp og hoppa han litt i galopp også. Det var en HELT ny følelese. Ikke noe full fres mot hinderne, og jeg hadde faktisk bremser på hesten. Jeg klarte totalt å slappe av, være fin og myk i hånden, slapp å holde han og det var virkelig en helt ny verden, og hesten var helt ny å hoppe med. Virkelig helt genialt! Hinderhøyden blei etterhvert rundt 80 på alle hinderne, og vi hang dekkenet til Liv Jorunn over det ene hinderet for å trene litt på "uvanlige" hindre. Anger ikke på at vi gjorde det, for Janko synes det var megaskummelt og stoppa to ganger før jeg klarte å overbevise han om at det ikke var så farlig, og at han kunne hoppe over. Og joda, han hoppa han. Han tok skikkelig i, ikke pokker at han skulle være nær de ulumskhetene der med potene sine nei! Vi hadde ikke noe problemer med å hoppe åtti, heldigvis. Så er ganske rolig der såsant vi ikke får noen veldig skumle hindre på stevnet. Liv Jorunn skal jo starte 90 også, så hun satt opp oxeren til rundt 85-90 og to av rekkene til 90. Janko fant da ut at den oxern, den var livsfarlig å hoppe, så det gikk ikke. Det gikk virkelig ikke. Uansett hvor mye jeg støtta på innvendig skulder hvor han stakk ut hjalp det ikke, han forsvant ut. Gang på gang på gang. Jeg så meg slått tilslutt og senka oxern på den ene siden. Hoppa da over det uten noe problem, så jeg hevet den igjen. Da det var gjort var det jo ikke noe problem. Orka ikke presse han noe mer på den da, så hoppa de andre hinderne et par ganger, og de gikk knirkefritt. 90 er ingen høyde for lille plutten. Og for en følelse og faktisk kunne regulere han litt og at han ikke flyr tversover banen og rundt og rundt uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Rei med jaktkandaret på det øverste hakket, og som jeg sa, slappa godt av selv, så det var virkelig en positv følelse! Da Janko hadde hoppa litt over de litt større hinderne og hoppa knallfint over dem ga vi oss og skritta rundt mens Liv Jorunn hoppa banen en siste gang. Vi rydda av banen, og Janko var sliten. Litt mer spyttproduksjon på han med jaktkandaret, siklet bare hang ned fra munnen hans. Herlig! Skritta så hjem, med en liten avstikker så Janko fikk skritta ordentlig ut.

Vel hjemme
Da vi kom hjem måtte jo selvsagt Janko klø, og på do. Og i dag blei det også rulling med en gang. Så blei det mat, og natta natta. I morra skal hesten bli ren og pen, sammen med utstyret og alt skal gjøres klart til søndagen. Spennende, spennende! Vi satser på at jeg er friskere i morra! Kryss fingra.

14.12.06 Ferdig med eksamen = juleferie, blitt syk, storm i vindkastene, men trimme hest, det skal man!

Kålrot
Det er utrolig deilig å endelig være ferdig med eksamen. Et lite skår i gleden er at jeg våkna klokka ett i natt med vondt i halsen. Hadde i meg varmt å drikke, men blei ikke noe bedre. Våkna i dag igjen med kaktusfølelse i halsen, og sånn har det vært i hele dag. Lite gøy å sitte på eksamen og bare kjenne at man blir dårligere, men det gikk heldigvis greit. Da jeg kom meg hjem skulle jeg egentlig i stallen å ri på tur med Camilla, men fikk melding fra henne hvor hun sa at hun var sjuk, så det blei ikke noe av. La meg litt nedpå og dro opp i stallen halv fire. Møtte Ingvild der, og vi møkka. Det gikk utrolig sakte, men det blei ferdig etterhvert. Skifta vann og gjorde oss klare til å hente hestene. Det har vært et utrolig ustabilt vær i dag, alt fra storm i vindkastene, til tversgående hagl til nesten skyfritt og pent vær. Det var opphold da vi henta dem. Janko stod med mulen i gjørma og lette etter gresstuster. Hadde det ikke vært så gjørmete er jeg sikker på at paddocen hadde vært full av gress nå. Han var full av gjørme på mulen, riktig så søt.

​Når jeg henter Janko i paddocen pleier han alltid å få en liten bit med noe godt. Her om dagen kjøpte jeg kålrot og skar opp den i små biter og tok med i stallen i dag. Tok med en bit ut til lille plutten, og ga han den. Ukritisk som han er spiste han den, og smakte masse. Hodet gikk opp og ned. Fysj, hvaforslags rar dings var det jeg hadde putta i han nå da? Han spytta den faktisk ut igjen. Tok han med inn og prøvde å gi han en ny bit i krybba. Resultatet kan sees på siden her. Neida, kålrot er ikke godt, så sånn er det med den saken. Så da får vi bare fortsette med å kjøpe gulrøtter. Kresne lille vesen.

Tidenes kosestund
Da jeg hadde hatt inn Janko tok jeg ha med ut igjen for å spyle beina. Han hadde et tykt lag med gjørme rundt beina, så det var på med gummihansker og gnikke og vaske. Fikk vekk mesteparten av gjørma, så tok han inn igjen i stallen og tok av han dekkenet. Det dekkenet funker virkelig bra, han var helt tørr, til tross for tversgående hagl og regn og diverse. Børsta fort over han med rotbørsten og tenkte jeg kunne kose litt med han. Tok manbørsten min, som jeg veit Janko elsker at jeg klør han med, og begynte å klø han på manken og ryggen på høyresiden. Han nøyt det virkelig og fikk skikkelig koseleppe. Stod sånn en stund før jeg måtte bytte side så jeg fikk bytte hånd å klø med. Det tar på å kose på hest. På en eller annen måte overtalte Janko meg til å klø han litt mer på høyresiden igjen, og da tok han helt av, han virkelig lente seg på meg, holdt på å miste balansen, strakk seg bakover, virkelig nøyt det. Jeg blei jo sliten i armene mine, så fortalte Janko at "NÅ må jeg slutte, for nå orker jeg ikke mer". Jeg slutta, og han tok et steg frem. Jeg trodde han skulle gå frem til krybba og spise, men neida. Han tok ett steg frem slik at han stod med skuldra si akkurat der hvor jeg stod, også lente han seg mot meg, type "Åh, klø meg bare litt til'a, værsåsnill?" Hvem klarer vel å motstå noe sånt? Jeg måtte jo bare klø litt til. Så vi blei jo stående da, sikkert ti minutter tilsammen og bare koseklø. Vakreste hesten i verden som virkelig nyter å bli klødd.
Og når man ikke helt klarer å klø tilbake på meg, så finner man alternative ting å klø på, som veggen.

Vind
Da jeg endelig klarte å rive meg løs fra nydelige lille klumpen fikk jeg salt på han, og kledd på meg selv. Med fare for å støte på på-tvers-flyvende små korn (kalt hagl), kledde vi godt på oss. Jeg følte meg ganske innpakka der jeg stod med tykt skjerf, to gensre, jakke, regnjakke og refleksvest. Men er man syk så er man syk. Heldigvis kom det veldig lite med både hagl og regn, men vind derimot, det fikk vi nok av. Det var et vindkast som var så sterkt at Janko skjena skrått over veien. Ganske utrolig. Men samtidig veldig fascinerende. Vi rei jo selvagt oppover i en ås, bare sånn for å være sikre på at vi skulle få det verste været, men det gikk faktisk greit. Vi løp endel oppover, og skritta nedover igjen. Janko tok det hele med god ro, vind har han da vært ute for før.

Spøkelser?
I dag fant jeg ut av spøkelsene som har vært ved gården, og ved kirkegården. På den gården har de griser, og griser vet vi jo ikke er hestens beste venn. Så det er antagelig pga. den lukta at han er så observant hver gang vi rir der. Da slipper jeg å bekymre meg for spøkelsene mer iallefall. Vi skritta siste delen av veien hjem, og kom vel hjem til stallen. På vei opp dit er det blitt satt opp tynne brøytepinner. Janko tusla mer og mer ut mot grøftekanten på vei opp til stallen og vips så stoppa han for å klø på den ene brøytepinnen. Forhindra han i det, men da vi kom til stallen stoppa han for å klø seg på møkkaplogen. Kløhest altså! Tok han med inn, salte av og forsvant syk hjem og under dyna. I morra blir det antagelig sprangtrening, så jeg håper jeg er blitt noe bedre til da. Hvis ikke er det ibux og nesespray som teller. Ønsk meg god bedring!

12.12.06 I dag hadde Lena, Linn, Ingvild og jeg tenkt oss på tur sammen, det blei en koselig og god trimtur. Sikker på at musklene i rompa til Janko vokste 5 cm!

Knekt brodd
Jada, Janko har klart å knekke den ene brodden på framskoen sin. Ikke særlig bra. Spesielt ikke med tanke på at det er på det kjipe beinet hans. Ting burde jo være mest mulig stabilt der. Men, det får gå en liten periode.

Fylte bein
Dette har jeg jo vært klar over, og jeg orker ikke lage noe problem ut av det, men jeg skriver nå om det uansett bare sånn for å ha noe å skrive om. Janko fyller i bakbeina om natta, så da er det hovne bein om morran. Går seg alltid til når vi har ridd, eller han får gått litt ute. Så her er da bilde av Jankobein før turen, etter han har stått inne en natt. Dårlig vinkel og alt, men man ser da iallefall at det er to bein.

Sexy frambein
Siden jeg tok bilde av bakbeina kunne jo ikke frambeina bli forskjellsbehandla, så da tok jeg bilde av de også, nå som de for en gangs skyld var fine og hvite og rene og pene. Og om noen skulle tro at Janko har mye hovskjegg, så fatter jeg ikke hvor de har det i fra? Deilig at hestene var inne når vi kom, for da fikk jeg gått godt over beina til Janko og sjekka for mugg og andre ulumskheter i kodeleddene og andre steder på beina. Det var null, så da klager ikke jeg!

Opp bratte bakker og ned igjen
Vi salte på hestene og gjorde oss klare for tur. Har ikke ridd Janko på tur med tre andre hester før, men det var null problem. Janko og jeg holdt oss litt bak helt frem til vi skulle opp rimelig bratte bakker. Hestene fikk velge tempo selv, og det blei hovedsaklig trav, litt galopp og litt skritt. Tre utrolig bratte bakker på 30-40 meter tar på, så da vi kom på toppen var det litt pusting, men ikke noe store greier, iallefall ikke fra Janko. God kondis må vite! Vi skritta et lite stykke på asfalt før vi kom inn på en grusvei, og skulle forbi en bom med steiner rundt. Janko skritta villig over steinene, null problem. Lillefix derimot var litt mer skeptisk. Jeg hoppa av Janko og lot Ingvild holde han mens jeg sa stå. Han stod, jeg hjalp Linn med å få Lillefix over steinene, og vi rei videre. En lang, lang oppoverbakke med varierende helling blei veldig god trening i trav. Lena og Welly først, Ingvild og Lassi etterpå, så Janko og meg, og Linn og Lillefix til slutt. Jeg tok fort igjen Ingvild og Lassi, og trava i godt tempo forbi dem, og fortsatte oppover. Lena og jeg kom omtrent samtidig opp til toppen, hvor vi måtte vente på Ingvild og Linn som kom skrittende etter. Slitne hester! Janko synes også det var slitsomt, og han pusta og peste, men ikke overveldende sliten. Vi skritta masse på traktorstier og over to bekker/elver, noe som ikke var noe problem i det heletatt. Ned bratte bakker og jada. Leide Janko ned en av bakkene, da det var ganske gjørmete, og ikke vits å utfordre skjebnen, og tanken "Gud, så flott hest Janko er" slo meg virkelig. Han skritta pent bak meg, ikke noe tull, ikke noe stress, ingen ting. Helt perfekt! Vi kom oss hjem, og vi var kliss klass. Det hadde både øsregna og vært opphold på turen vår, så Janko var blaut.

Bakbeina igjen
Tok et nytt bilde av bakbeina til Janko da vi var hjemme fra turen igjen. Ikke samme posisjon, og nå er de også våte, så pelsen ligger litt mer klistra. Men man kan se forskjellen. Litt labbing på tur, og fyllingene er borte.

Hesten også da
Nå har jeg jo spamma hele innlegget med beinbilder, så må legge med et av lille plutt også. Jeg la over han ulldekkenet så han skulle få tørke litt før jeg satt han ut. Han stod inne mens jeg møkka over boksen hans og gomla litt mat. Da han hadde stått inne i en tre kvarters tid tok jeg av ulldekkenet og tok på han regndekkenet og slapp han ut. Han var fortsatt våt, men han blei iallefall ikke våtere. Ingvild og jeg ga dem litt middag ute, og Åse-Lill tok dem inn seinere på kvelden. En fin og koselig dag i stallen!

Stevne på søndag!
Joda, etter veldig masse om og men og opp og ned og fram og tilbake og hit og dit, så er det nå avklart at det blir stevne på søndag! Fikk mail fra rideklubben for en god stund tilbake om at den 17. var det sprangstevne på Eid. Det var ikke 70-klasse der, og 60-klassen var feil-stil (noe som ikke frista etter forrige feil-stil jeg var med i). 80 var laghopping, så spreke meg tenkte at jeg hører med Lena og Liv Jorunn om de vil være med å starte lag 80. Ikke det at jeg har ridd så mange 80-baner, men.. Joda, stemningen for å starte 80 lag var på topp, men vi måtte ha noen å kjøre. Problem. Så har det dratt seg ut og ut, og i går fant vi ut at kompisen til kjæresten til Ingvild kunne kjøre! Hurra! Glad og lykkelig fortalte jeg det til Lena som da kunne si at hun skulle jobbe på søndagen og ikke kunne være med. Gira som jeg var prøvde jeg å overtale henne til å si at søndagen var planlagt for lengesiden til jobben sånn at hun kunne være med. Joda, hun kunne nå se. Men enkelt skulle det nå ikke være da, for kompisen til kjæresten til Ingvild fikk oppgitt feil dag (han trodde det var snakk om lørsdagen, men det var det jo ikke), så han kunne ikke kjøre allikevel. Vel, jeg ga opp og tenkte at neinei, da blir det ikke stevne på oss. Så i dag fikk jeg melding fra Liv Jorunn med spørsmål om vi tenkte stevne. Jeg sa at Lena ikke kunne, og at vi ikke hadde transport, men jeg lurte på om hun tenkte ned å starte. For om hun gjorde det, så kunne vi få låne Lenas henger (LJ har bare enkelthenger, og Lena har dobbelt), så kunne jeg og få være med. Hun måtte tenke litt på det, men i kveld fikk jeg melding om at joda, hun kunne kjøre. Også har hun også sjekka at 80 er ikke bare lag, men også individuelt, så sprek som jeg er meldte jeg meg på 60 og 80 jeg! Jeg har omtrent aldri hoppa 80-bane før, men vi skal hoppe på fredagen, så da skal vi prøve oss. 60-en tar vi bare sånn for å få sjekka om hesten kanskje hører litt på lille myggen som sitter oppå (meg), noe plassering der er jo bare å glemme. Feil stil har vi driti oss ut på før, men vi tar det for gøy og erfaring! Kan TRO jeg gleder meg! Har ti tusen sommerfugler i magen allerede, og det kommer garantert ikke til å bli færre nå som dagene nærmer seg! Husker jeg banen? Jeg er elendig på sånne ting! Husker jeg hesten? Er alle klærne mine reine? Jish, masse som må sjekkes innen den tid! I morra skal Helle ha Janko, men det er mulig han får fri. Om ikke han får det blir det nok bare en liten tur (vi har eksamen på torsdag). Torsdag tenker jeg at jeg rir han litt på tur og litt løsgjørende på bane, bare så jeg veit at hesten min sitter sammen og er nogenlunde styrbar. Fredag skal Liv Jorunn og jeg hoppe, så vi får øvd oss til søndagen. Lørdag blir det nok.. hm.. Tur på et vis, antagelig litt strekke på beina tur, bare for å ha gjort det, og søndag er den store dagen! Jeg må kjøpe manstrikker også. Japp. Gjett om hesten skal få sånn stilig fletta man som jeg hadde på sist stevne. Guuud, som jeg gleder meg! Det skal bli gøy!

Smed
Og som et lite ps, så kommer smeden på fredag klokka ti og skor Janko. Så det passer jo ypperlig. Nye sko med uknekte brodder, og nystelte høver til stevnet. Perfekt! Sommerfugler!

11.12.06 Litt vanskelig for å komme meg ut på tur i dag, men jeg fikk dratt meg ut til slutt. Fikk en fin travtur.

Pusle rundt i stallen
Når man er ferdig med eksamen (nr. to av tre), da er det fint å bruke litt masse tid i stallen. Brukte god tid på å møkke og bare vimse rundt. Tok inn Janko fra paddocen og spylte godt over beina hans, de var gjørmete! Børsta over han og salte på før jeg fikk dratt meg ut på tur. Kledde på Janko masse reflekser som vanlig. Skulle hatt enda litt fler, men jeg tror vi synes.

Litt skritt og masse trav
Skritta ned til Rimi og bort til vannet. Ca. 20 minutters skritting før vi var "fremme" på steder vi kunne trave. Trava på lange tøyler, som fort blei litt kortere. Janko har det med å ignorere meg som sitter oppå i det vi får litt mer fart enn skritt. Vi trava hele veien rundt vannet, så det tok oss ca 20 minutter rundt der tenker jeg, og ca 20 minutters skritt hjem igjen. Janko var ikke særlig sliten etter travøkta, så det var ikke noe hard treningsøkt for han. Hadde to kjappe overganger til holdt mens vi trava, og de var kjempefine når det først gikk opp for han at han skulle stoppe. Han fikk også strekke skikkelig på beina i trav en periode, noe han likte. Men han var litt ivrig på å slå over i galopp. Holdt han i trav, og trava i godt tempo før vi roa litt ned igjen. Trava så et langt stykke rolig, før vi igjen ga skikkelig på. Vi fikk en bil bak oss, og Janko mente han måtte løpe fra den, så han ga skikkelig på. Søte hesten. Slapp bilen forbi oss, og trava litt til før vi gikk ned i skritt og tusla hele veien hjem igjen.

Hjem til mat
Vel hjemme i stallen var det klø, tisse, kveldsmat og natta. Planen for morgendagen er usikkert.

10.12.06 I dag var den store løshoppingsdagen, og til min store forbauselse så var det til en viss grad opphold! Det resulterte i video på video. Video av superflink Janko! Kjempegøy!

​Opp i stallen og pussepusse
Troppa opp halv tolv i stallen og var første i stallen. Hestene stod inne, og Janko hadde klart å rulle opp gummimatta si, så jeg fikk det prosjektet med å fikse den igjen. Måtte grave vekk sagflis inn under veggen mellom Lassi og Janko for å få fiksa det, men jeg klarte det iallefall. Janko var våt av tiss, men det er jo ikke noe nytt. Jeg børsta han så ren og pen som jeg kunne, og tok på han hodelag. Tok med grima og longetauet, mens Ingvild tok med Lassi sin grime og et leietau. Tenkte at jeg kunne bruke longetauet som en ekstra innfanger om det skulle være bruk for det.

Egentrening
Ingvild og jeg rei barbak bort til banen. Det gikk veldig bra egentlig. Janko skvatt litt av to syklister og en hund, men ikke mer enn litt hopp, og litt kikking. Vi kom oss trygt bort til banen hvor vi slapp hestene slik at de kunne få frese litt om de ville, mens Ingvild og jeg bygde. Det blei veldig satt pris på av Lassi og Janko. Lassi pleier ikke ta så mye av, men i dag, med Janko hadde hun det kjempegøy. De fløy rundt på banen da de forstod at de var frie. Full galopp langs langsidene og litt bukk og bråstopp og megakult! Kjempeherlig å se dem så glade.

Etter vi hadde stått og nytt synet av to glade hester begynte vi å bygge. Hestene fløy litt rundt oss, og når vi hadde satt opp en kombinasjon med en bom på kanskje 40 cm på hvert av hinderne i kombinasjonen, pluss litt innfangere. Lassi kom løpende mot og vips så var hun inne i kombinasjonen. Har aldri sett en så forvirra hest før tror jeg. Hun kom seg jo ikke ut heller, for hun skjønte ikke hva hun måtte gjøre for å klare det. Så kom Janko da, den reddende engelen Janko. Han kom i galopp mot kombinasjonen, stoppa litt foran, kikka og hoppa over. Når han så hadde tatt det ene, så måtte han jo ta det andre også. Og vips, så var han ute. Da så iallefall Lassi forvirra ut. Hun skjønte tilslutt at hun måtte løfte beina sine litt også kom også hun seg ut fra "fengselet".

Treige byggere
Ingvild og jeg brukte litt tid på å bygge (det tar gjerne litt tid når man skal ha opp 13 hinderstøtter til to hindre, pluss bommer). Janko fant ut at å rulle seg ville være en veldig god ide, så jeg fikk grå hest, og et grått hodelag. Da det var unnagjort fant Janko og Lassi det for godt å koseklø litt på hverandre. Skikkelig nydelige er de!

Baklengshopping
Vi fikk bygd opp hinderne og hoppa med Lassi først. Hun hoppa ikke mange gangene, men er man bare fire år så skal man ikke presse så mye heller. Hun var veldig flink og kjempepositiv. Hun synes tydelig det var gøy. Da hun hadde hoppet satt vi henne utenfor banen, og det var Jankos tur. Satt opp kombinasjonen til et lite kryss og en lav rekk. Hoppa det litt før jeg satt opp til to lave rekker. Janko fant ut at selv om hinderne var bygd for å hoppes den ene veien var det veldig morsomt å hoppe litt rundt meg så jeg ikke klarte å holde han fast, og løpe som en liten villmann motsatt vei. Når man da løper motsatt vei fra hva man egentlig skal, så sier det seg selv at hinderne dukker opp også da, og det gjorde de. Så da hoppa Janko hinderne baklengs uten noe større problem. Var det noen som snakka om viktighet av markbom? Pøh.. Trenger da ikke det. Janko synes tydelig det var veldig gøy, og var passe gira. Han spratt litt rundt meg, og vips, så røyk hodelaget. Jeg kunne ikke annet enn å slippe han, og han dansa litt rundt med hodelaget dinglende fra hodet. Det var det ene sidestykket som røyk. Jeg fikk tak i lille plutten igjen, og satt på han grima istedetfor. Vi kunne jo ikke gi oss med det.

Mindre lur hest
Hoppa han oppover i høyden og etterhvert ble den bakerste rekken til en smal oxer på rundt 90 cm. Janko var gira mot hinderet, og jeg fortsatte å leie han på i skritt og bare slippe han. Så kjempepositiv og villig. Herlig! Ikke hadde han noe problem med det uansett hva vi gjorde. Ikke tegn til refusjon, ikke tegn til riv. Klarer nesten ikke få sagt hvor gøy det var å se han.

Så slo den glupe Janko til igjen. Hvorfor skal man bare hoppe det på høyre hånd når man også kan hoppe det på venstre? Janko tok saken i egne høver igjen og fløy på det som nå var blitt en oxer, feil vei. Ragnhild-mamma fikk litt hjerte i halsen, for å hoppe oxer baklengs er jo ikke akkurat det lureste man gjør.. Særlig når man ikke har noe slags form for bom på bakerste hinderet (hva skal man med det sånn i utgangspunktet?), og markbommen lå jo på den egentlig riktige siden, men nå feil. Men hva så? Janko spratt over som ingen ting han, og var riktig så fornøyd med seg selv. Rare hesten altså!

Hopping riktig vei igjen
Jeg tok tilbake regien på hoppinga, og Janko fulgte villig med. Hinderhøyden økte opp til metern og en ti. Det var fortsatt bare å slippe han i innfangeren, og vips så fløy han over. Ikke noe smatting fra vår side, ingenting. Han gjorde alt selv, vi bygde bare banen. Kjempeflink liten plutt!

Hva man ikke skal gjøre
Igjen dukker den dårlige hestemammaen i meg opp. Jeg er så ufattelig klar over at man ikke skal gjøre det, men jeg gjorde det. Fy meg. Han hoppa kanon på hinderne som var ca 110 en 2-3 ganger, så tenkte jeg burde gi meg. Men så var det dette med.. "bare 5 cm til", også blei det bare 5 cm til, og hinderhøyden blei på 115-120. Jeg stod jo med hjertet i halsen i det jeg slapp Janko, men skulle det være noe problem? Pøh. Lille plutt flaksa over som om han ikke skulle gjort annet. Han hoppa det hinderet to ganger, og da var det finito med høydehopping, ikke utfordre skjebnen mer enn nødvendig, nei!

Overhoppe deluxe
Når jeg har løshoppa høyt med hestene liker jeg alltid å hoppe litt lavt igjen, bare for å være sikker på at de får en god opplevelse og har det gøy. Satt ned hinderet til 50-60, og slapp Janko på. Han var 100% sikker på at hinderet var supermegastort, så han kom i susende fart og hoppa også supermegastort. Flinkeste, søteste, besteste hesten i verden! Vi tok Lassi inn på banen igjen, og lot de få tusle rundt mens vi rydda vekk hinderne. Det gikk fort.

Hjem igjen
Hodelaget til Janko var jo røket, så jeg tenkte jeg måtte leie han hjem. Men.. Litt late er man jo, og jeg veit jo at Janko er fin å ri i skritt, så jada. Fæl hestemamma som jeg er festa jeg tøylene i grima og hoppa opp på han. Tenkte jeg kunne ri han i skritt bort til veien, se hvordan han var, også evt. leie fra veien og videre hjem. Men neida, Janko gikk flott så jeg rei hele veien hjem i grime. Null problem. Han stoppa når jeg ba om det, og gikk pent frem uten noe problem. Han var helt rolig og turen hjem gikk veldig fint. Jeg satt med hodelaget og longelina (som vi ikke fikk bruk for) rundt meg, og følte meg som den cowboyen. Men koselig var det, og han gikk så kjempefint atte.

Ut til middag
Jeg "salte av" Janko (dvs. tok av grima og beinbeskytterne) før jeg slapp han ut i paddocen sammen med Lassi. Der fikk de middag, og begge to så veldig fornøyde ut. Janko var kjempeflink i dag, og jeg kunne virkelig ikke bedt om bedre løshoppingstrim. Så positiv og engasjert. Flinke, flinke hesten og stolt, stolt Ragnhild!
Videoen
Siden det var opphold hadde vi mulighet til å filme dem, og det har jeg satt sammen til en liten video dere kan få se. Den ligger sånn omtrent her (marker og kopier adressen for så å lime den inn i adresselinja di og trykk enter): http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/hopp.wmv Blei nesten litt fornøyd med den! Håper du også liker den!

09.12.06 Seint i stallen i dag og, visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så blei med Ingvild på barbak skrittetur rundt i byggefeltet.

​Rolig tur
Vanlig prosedyre med møkking, vannskift og klargjøring av fôr, bare at jeg i dag gjorde det for LilleFix også. Svømte så ut i gjørmebadet og henta Janko. Kanskje vi kan starte sånn spa? Sånn mudd-spa som det koster masse masse penger å dra til, sånn som de har i Estland ogsånn. Skal ikke se bort i fra det altså. Børsta fort over Janko og tok på han hodelaget uten nesereim og reflekser. Fikk bein av Åse-Lill, så jeg kom meg opp uten å flytte for drastisk på refleksdekkenet, og satt meg oppå det. Selvsagt regna det da vi rei ut, og jeg hadde ikke på meg regntøy. Skritta bortover, og det regna bare mer og mer. Tok etterhvert refleksdekkenet som liksom skulle være vanntett, men som ikke er det for fem flate øre over beina istedetfor under, og satsa på at det iallefall ville hjelpe litt. Jeg kan jo leve i troen på at det gjorde det. Skritta en halvtimes tur ellerno, og innen vi var tilbake i stallen hadde det selvsagt sluttet å regne. Vestlandet er bare kjempegromt når det kommer til værskifte altså! I morra skal vi faktisk prøve å løshoppe Janko og Lassi på banen, så det skal bli kjempespennende å se hvordan det går. Håper Janko vil like det, noe jeg absolutt tror. Mulighet for å frese rundt på banen uten rytter må jo bare være toppers for han. Også håper jeg på oppholdsvær så vi kanskje kan få filma litt. Hadde vært ypperlig. Vi får se hva det blir til i morra. Må være flink å lese til eksamen også, som jeg har på mandag. Huff.. Gleder meg til torsdag når jeg er ferdig! Da skal jeg kose meg masse i stallen, og masse med Jankoplutten!

Nytt bitt
Har snakka litt med mitt personlige orakel, Nina, og fått litt tips på hvilket bitt jeg kan prøve på Janko dersom jeg skulle hatt et litt sterkere et. Fått gode tips på hva jeg kan prøve meg på, så får vi se om jeg ikke blir å anskaffe meg et nytt, og litt sterkere bitt om ikke så lenge slik at jeg kan få litt mer å si når vi jobber galopp, og når vi hopper. Er overbevist om at akkurat i dette tilfellet så vil et noe sterkere bitt kunne iallefall hjelpe meg litt på riktig vei, så får heller bare bli sett rart på og kalt dyremishandler fordi jeg ikke tar den "omveien" å jobbe inn alt fra bakken først. Fysj, for en heste(l)eier jeg er! Og det verste er at jeg har ikke dårlig samvittighet en gang. Nei, vi får se hvordan det går. I morra skal jeg måle bittstørrelse på det bittet Jankodyret har, også skal jeg antagelig bestille. Så får vi se. Interessant skal det iallefall bli.

08.12.06 Sein ridning på banen i dag. Rei med Lena og Welly. Det blei ikke lange økta, men vi fikk jobba litt galopp og hopp (uten helt at vi skulle hoppe da).

Banetrening
Jeg kom litt seinere til stallen i dag enn hva jeg trodde, og da hadde Lena vært kjempesnill og møkka boksen til Janko. Luksus! Henta Janko i paddocen, og salte kjapt på han etter jeg hadde børsta over han. Vi rei bort til banen da klokka var rundt halv seks tenker jeg. La ut to bommer på øvre storvolte som jeg hadde som plan å jobbe over. Jobba masse overganger, og kun på storvolta med innlagte vendinger og volter i den. Bøy og tøy. I skritt går han kanonbra, og overgangene ned til holdt begynner virkelig å sitte. Ikke helt i form enda, men det kommer seg, det kommer seg. Vi hadde også noen flotte overganger fra trav-holdt hvor jeg bare trengte å strekke på meg, også stoppa han. Veldig fin og følsom. Så kom galoppen da. Fatta galopp på begge hender og prøvde å jobbe. Det nytta ikke. Han løp og løp og løp og løp. Satt mye i trepunktssits for å se om det kunne hjelpe litt. Det roa han ikke noe, men jeg fikk iallefall til t-y-d-e-l-i-g-e halvparader i det jeg satt meg tilbake fra trepunktssitsen, så da bremsa han kanskje opp i to galoppsteg, også var det TJOHEI igjen. Må ærlig innrømme at tanken på et sterkere bitt var ganske langt fremme i hodet mitt når vi feis rundt på storvolta. En positiv ting var at han stakk ikke av med meg noen av gangene, men han prøvde seg absolutt. Med en tydelig utvendig sjenkel og en ekstremt ledende innvendig tøyle forhindret vi det. Det gjorde allikevel at Janko totalt mista konsentrasjonen, så de bommene jeg hadde lagt ut fløy jo litt hit og dit på banen fordi de PLUTSELIG lå der rett foran Janko, så å stokke alle fire beina sine over på så kort tid var litt umulig. Jobba masse galopp, og da vi endelig fikk til en runde som kunne ligne på nogen lunde rolig og kontrollert galopp (jeg sier ikke at det var det, jeg sier bare at det ligna på det) ga vi oss med masse kos og ros og klapp. Tydelig at han hadde jobba iallefall, for han skumma som bare det fra munnen. Jobba litt i trav mellom galoppøktene, og han har iallefall kommet seg på det å roe ned etter galopp. Nå kan vi nesten gå fra galopp til holdt mellom to bokstaver istedetfor å stresse to runder i trav først. Problemet ligger i å gå fra galopp og ned i en lavere gangart. Det er virkelig noen ganger jeg bare føler meg som en liten mygg oppå han. Vel, han var iallefall fin(ere) på slutten av økta, så vi ga oss. Jeg hoppa av, dytta ut bommene fra banen og løsna nesereima til Janko før vi skritta hjem. Han var ikke særlig svett, men jeg tror rett og slett han har fått mye, mye bedre kondis. Det er jo veldig positivt! Da vi var hjemme var det avsaling, tissing, kløing, rulling og middag.

07.12.06 Litt usikker på hvor jeg ville ri i dag, men jeg fant etterhvert en rute. Litt blandingstur, både skritt, trav og galopp, pluss to galoppvolter på banen. Variasjon er iallefall bra.

Regnvått
Det regna nesten ikke da jeg skulle ut på tur, så jeg tok jo ikke på meg noe regnjakke. Det regna heller ikke så mye da vi var på tur, men siden vi rei ca halvannen time tror jeg, så blei jeg litt våt, samme med Janko. Men for å ta det fra begynnelsen. Rei ut med Camilla som leide på Lassi. Vi skulle begge mot banen, så vi tusla sammen bortover. Lassi prøver fortsatt på alle mulige måter å bevise at hun faktisk kan danse svanesjøen, og Janko er veldig flink til å ignorere Lassis dansende trinn. Da vi kom bort til banen fortsatte Janko og jeg fremover, mens Camilla og Lassi gikk opp på banen. Janko og jeg trava avgårde bortover veien. Han var veldig fin, lett å regulere. Fatta galopp og galopperte et stykke. Han var kanoinfin. Satt konsekvent i trepunktsits, og med en gang jeg satt meg ned i salen gikk han ned i trav. Helt herlig. Må prøve litt mer på det, ta det store bevegelsene først, også gjøre de mindre og mindre etterhvert. Vi rei opp mot setra et godt stykke i mørket. Hadde med hodelykt, så det gikk greit. Da vi hadde kommet oss et godt stykke oppover snudde vi og skritta ned igjen. Prøvde å trave litt på tilbakeveien, og det var tydelig at Janko var VELDIG klar over at det var hjemover vi var på vei. Å ha den rolige og fine traven som vi hadde i stad var det ikke snakk om. Etter masse jobbing og jobbing og jobbing trava han i noe som kunne ligne på rolig og behersket trav. Da var det masse ros ute og gikk. Vi skritta opp til banen en tur hvor Camilla og Lassi akkurat var ferdig. Jeg rei Janko der i to minutter, en fatning på hver hånd. Dårlige fatninger og løpete i galoppen. Vi jobba ikke så mye annet enn å gjøre holdt igjen fra galoppen. Seig, men ok. Fulgte så Camilla og Lassi ned et lite stykke før de fortsatte hjem og vi rei rundt vannet. Trava nesten hele veien, og Janko gikk kanonbra. Lot han gå i en dyp form, og vi bare jogga avgårde. Ikke noe stressing nå nei. Herlig å sitte på han. Av en eller annen merkelig grunn var han veldig villig til å bøye seg til venstre i dag, mens høyre var vanskelige greier. Skjønner meg ikke alltid på den hesten jeg. Vi fikk iallefall bøyd både til høyre og til venstre i både skritt og trav uten å miste samlinga, så det var jo kjempepositivt. Han var rett og slett en drøm å ri på slutten. Skritta siste kvarteret på lange tøyler. Da var vi begge våte og slitne, så veien hjem gikk fort.

Kvelds
Da vi var hjemme salte jeg av, og Janko måtte klø og klø og klø. Litt kløing av meg, og mest på diverse inventar. Da det var unnagjort var det rullinga som stod på programmet, og etter det stod han pent og venta på maten sin. Den fikk han servert etter en stund, og da var flisete hest veldig fornøyd. Jeg var våt og kald, så det tok ikke lange tiden før jeg rusla meg hjemover. I morra tenker jeg det blir baneridning, og lørdagen får vi se. Kjedelig at vogna har tatt kvelden, jeg har lyst til å kjøre! Men men, vi får bare gjøre det beste utav det og se hva det blir til.

05.12.06 Planen var å ri tur i dag. Hadde egentlig tenkt å ri aleine, men så var Lena i stallen, så blei det til at vi rei tur sammen.

Ut på tur
Møkka over boksen til Janko og hadde i en halv sekk med flis. Begynte å bli litt lite. Skifta vann og henta lille plutten fra gjørmebassenget. Pussa fort over han og salte på. Sal i dag i og med at vi skulle løpe litt. Kledde på han masse reflekser. Fikk tilogmed låne en beinrefleks som jeg kunne ha i halen til Janko. Lurt. Vi rei en vei jeg ikke har ridd før, hvor det blei masse traving oppover, pluss litt galopp. Hadde også en lang rett strekke bortover hvor Janko skikkelig fikk strekke på beina i trav. Han ville over i galopp et par ganger, men holdt han i raskt trav. Deilig følelese! Skritta videre, ned et sauebeite. Det var litt bløtt, pluss at det var litt mørkt ute, så hestene måtte virkelig konsentrere seg om hvor de satt beina. God trening! Vi kom oss ned på veien igjen hvor vi skritta en liten runde før vi snudde nesa hjemover. God trening for hestene, og en fin tur for oss.

Mat og natta
Da vi var hjemme salte vi av, og Janko måtte kløkløkløkløklø. Han er virkelig helt kløoman når han har vært ute å blitt ridd. En tanke som har slått meg er kanskje at han reagerer litt på det jeg bruker for å smøre inn hodelaget med, men det stemmer ikke helt det heller, for han klør som en gal på neseryggen når vi har vært på tur uten nesereim også, så det kan ikke være det. Nei, det er jo ikke noe galt i at han klør, så han får nå lov. Han fikk mat og gomla den fornøyd i seg. Søte, søte hesten!

04.12.06 Ridd lite dressur i det siste, så vi måtte prøve litt i dag. Ingvild og Lassi var med.

Flott skritt
Møkka, henta hest, pussa hest, kosa med hest og salte på hest. Rei så lille plutten bort til banen sammen med Ingvild og Lassi. På banen jobba vi masse skritt-holdt-skritt-overganger. De gikk egentlig veldig fint. Janko gikk i en fin og dyp form, og der fikk han også gå. I skritt gikk han rett og slett veldig fint, både på høyre og venstre hånd. Da vi hadde jobba masse i skritt skulle vi prøve oss litt på traven da. Det gikk unna!

Travetrave
Vi blei nødt til å jobbe masse i trav, for i det jeg ba om trav forsvant hodet til himmels, og der var det en god stund. Men vi jobba hodet ned igjen på jorda, og han kom seg veldig etterhvert. Jobba masse overganger også der. Da han gikk fint der blei det skritt igjen, og litt jobbing der med litt snusing på sjenkelvikninger. Det er vanskelig å forstå for Janko, men han prøver så godt han kan. Lille plutten er blitt riktig så myk, så å være helt banan i kroppen er ikke noe problem. Noe som skaper litt problemer da han jo ikke skal være særlig banan i sjenkelvikninger. Hadde med meg dressurpisk som hjalp meg litt med å få med rompa, og Janko fikk til et par steg litt her og litt der. Ikke mer enn jeg skal kreve, så jeg var egentlig fornøyd jeg.

Hjem til middag
Rei litt mer i trav, og da han var rolig og fin i traven igjen ga vi oss og tusla hjem. Lassi var tullete på veien hjem og lekte svanesjøen omtrent hele veien, mens Janko dilta bak med øra ut til siden og var fornøyd med at han skulle hjem til middag. Da vi kom hjem salte jeg av og Janko måtte på do, tenke seg litt om og rulle seg. Tok video at han rulla seg, og skal se om jeg får redigert den og lagt den ut en dag. Veldig søt liten plutt. Han fikk middagen sin og gomlet den fornøyd i seg. Ingvild og jeg ga kraftfôr og slukka lyset i stallen. Natta for i dag!

03.12.06 Klarte jo ikke helt finne ut hva jeg skulle gjøre i dag. Da jeg sto opp sa kroppen rolig tur, og da jeg kom til stallen sa Linn det samme. Så det blei rolig barbaktur rundt vannet med Linn.

Møkke møkke
Ingvild skulle ikke i stallen i dag, så jeg skulle møkke Lassi sin boks også. Og flink som jeg var, så gjorde jeg jo det da. Møkka begge boksene, fylte vann og lagde mat. Da det var gjort henta jeg Janko fra paddocen. Han stod heldigvis ikke så langt unna, så slapp å svømme gjennom gjørmehavet. Tok han inn, pussa over han og tok på reflekser og hodelag. Da var vi klare for tur.

Tusle rundt vannet
Vi tusla ned rundt Rimi, og rundt vannet. Skritta størsteparten av veien, men hadde en lang travøkt midt i. Kjempedeilig. En veldig koselig tur hvor vi snakka om både det ene og det andre. Da vi kom hjem i stallen var det tid for kvelds, og Janko var veldig fornøyd med det. Særlig med at jeg la litt brødbiter rundt om oppi høykrybba hans. Det er alltid like stas. Vi sa natta til hestene og kjørte hjemover. Koselig dag i stallen. I morra blir det dressur på banen tenker jeg. Det begynner å bli en stund siden nå, så det trenger vi.

02.12.06 Kort dag i stallen, noe det gjerne blir når Janko får fri.

Glad Janko
Dro opp i stallen i halv fem tiden. Møkka over boksen hans, bytta vann og lagde mat. Da jeg var ferdig stod Janko rett utenfor døra og kikka inn, så da åpna jeg bare, også kom han tuslende inn. Han var veldig fornøyd med at det var rett inn til mat, og at det lå noen gulrotbiter i høyet så ikke ut til å gjøre så veldig mye. Og det var egentlig det som skjedde i stallen i dag. Lite spennende.