Tenk på det selv hvis du ser på mennesker som går rundt. Vår måte å bevege oss på er et kroppsspråk som forteller noe om hvem vi er og hvordan vi føler oss, og dette er viktig i vårt sosiale liv. Sitter du på en kafé i byen og ser på menneskene som går forbi kan du ganske fort peke ut folk med høy selvtillit eller folk som føler seg dårlig. Derfor vil vår påvirkning av hestens bevegelse påvirke deres selvfølelse.

Å trene en hest til å bære seg i sin egen balanse er viktig. Hvis vi bringer hesten ut av balanse, så er risikoen for at hesten skader seg større. En hest som har lært seg å balansere i rytterens hånd er farlig, enkelt og greit fordi den er avhengig av en støtte utenfra for å balansere seg. Hva da hvis hesten en dag går uten rytter og ikke får den støtten den er vant til å ha for å ikke snuble? Den vil antagelig snuble. Hvis hesten derimot er trent opp til å finne balanse på sine egne fire bein har den bevart sin naturlige balanse og kan utvikles til å bli mer smidig og bevegelig. Hvis målet med treningen av hesten er at den skal bli en bedre hest skal resultatet bli at hesten beveger seg med bedre gangarter ute på jordet etter treningen enn før.

Hvem er min hest i øynene til andre hester? Problemet med arbeidet mellom hest og menneske er at vi mennesker i hovedsak lurer på «hvem er jeg i øynene til andre mennesker?», og jeg vil søke erkjennelse hos andre mennesker. Det gjør at vi ofte faller i den fellen at vi jobber hesten for øynene til andre mennesker og deres erkjennelse. Hesten bryr seg ikke om hvem den er i forhold til et menneskes syn på ting. Den bryr seg om hvem den er i forhold til andre hester.

Så spørsmålet du bør spørre deg selv når du trener hesten er:

Denne tankerekka forteller oss at når vi jobber med hestens kropp, så jobber vi også med sjelen som er i den kroppen. Hva gjør en god kropp med sjelen som lever i den kroppen? Hvis du er i smerte, så er det ikke lett å være lykkelig. Derfor kan vi ikke skille kropp og sjel fra hverandre. Også humøret du er i er noe fysisk. Lykke består blant annet av velbehagsstoffene endorfiner og feromoner, og det samme gjelder for hesten. Vi er altså nødt til å sørge for at omgivelsene rundt hesten bidrar til at vi får en lykkelig hest. Før du i det heletatt tenker på trening av hest må du vite at du kan ha hest på en god måte. At høver kan vedlikeholdes og at tenner kan vedlikeholdes. At maten den spiser er riktig for den. Du trenger ikke være spesialist på dette selv, men du må være så god at du ser om hesten trenger en spesialist som kan hjelpe den. Og disse tingene må være på plass allerede før man begynner å tenke på en utdannelse av hesten. Har man ikke gode hover på hesten, så vil heller ikke gangartene bli optimale.  ​​

Men når vi først har anskaffet oss en hest, så gjelder det å lære kommunikasjon. Her kan ridebanen være til god hjelp. Dette er ikke et sted man trener bevegelse, det er et klasserom man går inn i for å lære. Du kan sammenligne det med menneskers barnehage. Man lærer der barna og sitte og tegne. Ikke fordi barn må lære å tegne, men fordi barn må lære å konsentrere seg om noe. Det samme må vi lære hesten. Verdensrekorden for et menneske i å konsentrere seg er 18 minutter. Det krever mye å holde fokus over lengre tid, så gi både deg og hesten muligheten til mentale pauser. Det beste kan være å la hesten kjede seg litt på ridebanen, og fortell den at du har et forslag på hva dere kan gjøre. Prøver hesten å løse det, så ros den for at den hører etter.

Når hesten har lært seg å være i klasserommet og å konsentrere seg, skal det utvikles et menneske-hest-språk. Igjennom flere tusen år har vi avlet på hester som er åpne til mennesker. De siste hundre årene har avlen gått mer mot hester som hopper høyt og løper fort. Dette skjer samtidig som at vi mennesker har stadig mindre kunnskap om hester enn før. Denne coctailen er uheldig. Vi ser det samme i kuavlen. Det er mange flere ulykker med kuer nå enn før, fordi vi avler vekk alle årene med domestisering, til fordel for mer kjøtt og mer melk.

For å lære å kommunisere seg i mellom er du nødt til å ha oppmerksomheten til hesten. Hvis et barn sitter i klasserommet og ser ut av vinduet vil den ikke lære noe i den mentale tilstanden. Læreren må også være smart nok til ikke å be om oppmerksomhet lengre enn hva hesten (eller barnet) klarer.

Deretter gjelder det å begynne å spørre om ting. Men når vi er to individer som snakker to forskjellige språk, så hjelper det lite å snakke høyere dersom motparten ikke forstår hva jeg sier. Motparten kan kanskje reagere på et vis, men den har ikke forstått det du sa. Du som menneske snakker et fremmed språk som hesten ikke forstår. 

Snakker jeg for høyt blir det ukomfortabelt og man lukker ørene og hører ikke etter. Snakker jeg for lavt blir det vanskelig å fange opp. Det gjelder for deg som hestetrener å finne ut et godt nivå å kommunisere med hesten din på.

Når det er sagt så kan ingen lære vekk et språk man ikke snakker selv. Vi mennesker klarer ikke å snakke hest uansett hvor mye vi prøver, så før du begynner å fortelle en hest hva den skal gjøre, vær sikker på at du evner å forstå hesten. Så før du prøver å lære hesten noe – lær å forstå hesten selv. Jo mer du kan forstå, jo mer input kan du gi.  ​

Å ha kontroll over din egen bakende og din egen kropp er nødvendig når du skal utdanne hesten. Ditt sete er en melding til hesten som du aldri kan slutte å gi. Du tar alltid innflytelse på din hest med all din vekt, og derfor er det viktig at du er i kontroll over din egen kropp slik at du kan sende signaler i riktige øyeblikk. Dessverre kan ingen av oss det å ri før vi har prøvd oss, så hesten er og blir en prøvekanin for oss igjennom et livslangt prosjekt. Med oss på denne reisen har vi ulike verktøy for å utdanne hesten, men ingen av disse verktøyene fungerer bedre enn dine pedagogiske evner.

Du kan spørre deg selv hva er en hånd og hva er et sete, men det er ikke mer enn hva hesten mener at det er. Hva er en pisk? Hvis hesten er redd for pisken er den bare en straff. Pisken er hva hesten tror den er.
En hjelp er et pedagogisk prosjekt.

Det handler om å lære et språk. Å lese hesten, at hesten leser deg, også kan dere lære å skrive poesi sammen.

Dette fungerer kun når hesten er interessert. Det finnes ikke et bitt i verden som kan stoppe en hest hvis den virkelig får for seg å stikke. De som tror de kan jobbe med kraft har aldri vært i en situasjon hvor de har funnet ut at det ikke fungerer. Et skarpt bitt kan gjøre hesten lydig fordi hesten er redd for hva bittet kan påføre av smerte. Men det finnes alltid en sannsynlighet for at hesten finner noe den er mer redd for enn smerten av bittet.  

Problemet nå til dags er at hvis hesten havner i en situasjon hvor den spør sin eier om den trenger å være redd, så er rytteren gjerne så skremt selv av hestens reaksjon at det blir vanskelig å svare fornuftig når hesten spør. Men det er ikke hestens skyld.

Så hvor god er du på å håndtere hesten i omgivelsene du er i? Start med å trene i optimale omgivelser hvor både du og hesten kan føle dere trygge. Gå så ut i omgivelser som er litt mer vanskelig. Gå kun ut i situasjoner som du kan håndtere. Å kaste seg ut i situasjoner som kan skade deg eller verre er bare en dum måte å utfordre skjebnen.

Det rapporteres stadig om ulykker fra ridning, og det blir sett på som en av de mest farlige sportene i verden. Hvordan har det seg at det i besteforeldregenerasjonen var flere hester i verden og mer folk som brukte hesten, men færre ulykker? Folk nå til dags ser ut til å ha en oppfatning om at hvis man har på seg hjelm, så er man trygg. Har man sikkerhetsvest er man ekstra trygg. Kjører du bil så vil kanskje sikkerhetsbeltet hjelpe deg hvis du havner i en liten ulykke, men det hjelper deg ikke hvis du havner i en stygg ulykke. Det som holder deg unna en stygg ulykke er sikker kjøring. Det samme gjelder hest. Det som redder deg er trygg ridning. Tren hesten din i trygge omgivelser slik at du får en trygg hest gjennom å gjøre trygge ting. Lær hesten å høre på deg, og da er du klar for å møte situasjoner med mer utrygge omgivelser.

Før bodde mennesker og dyr under samme tak og fikk inn dyrekunnskapen med morsmelka. Nå bor dyr for seg selv, og mennesker i byen. Vi er gode på data og biler, men kan ikke så mye om hest og ku. Derfor havner vi oftere i farlige situasjoner med dyrene, fordi folk har mistet evnen til å oppfatte at de er i en farlig situasjon.

Ønsker du å være en god hesteeier for din hest, så få kunnskap, søk det hos gode spesialister og se om du kan bygge deg opp din egne mening. Den beholder du til du får en ny mening. Vær alltid interessert i å vite mer og bedre og lær igjennom livet. Du trenger ikke være spesialist selv, men du må kunne se om den som gjør jobben gjør det bra eller dårlig. Det er viktig, for det er mange der ute som vil ha dine penger, og det er mange der ute som ikke har så mye kunnskap som de vil gi inntrykk av at de har. Noe kunnskap du tilegner deg er dyrkjøpt, men lær av det og vær smartere neste gang.  ​

Bent har naturlig nok fulgt den akademiske ridekunstens oppblomstring i mange land, og det han har bitt seg merke i er hvordan den allerede satte ridekulturen påvirker rytterne. Det som er interessant i Norge er at vi ikke har noen tradisjonell ridekultur. I Sverige hadde de hæren, og deres ridekultur er et produkt av fortiden. I England er det også en ganske satt ridekultur. «Vi vet det går an å gjøre det bedre på en annen måte, men vi gjør som vi pleier allikevel.» I Norge derimot, her har vi muligheten til å lage vår egen kultur utifra hva vi ønsker. Dette fordi vi ikke har hatt en tydelig ridekultur i utgangspunktet.

Men hva er egentlig kultur? Kultur er alt vi gjør uten å tenke på det. Hvis vi kommer til en ukjent kultur er det lett å tenke at de andre har så mye mer kultur enn det vi selv har, men det er bare fordi kulturen er noe inni deg. Du tenker ikke over det. Selv er du en sum av genetikk og kulturell bakgrunn.

Akademisk ridekunst skal ikke være noe som skal være på et museum, for ting som er på museum er allerede dødt. Ridekunsten skal leve og bli fornyet igjennom historien, noe som vil gjøre det litt forskjellig fra kultur til kultur, og fra person til person. Grunnteorien er laget ut i fra den ideelle hest, men den hesten er det ingen som har. Du må jobbe med den hesten du har, ut i fra de forutsetningene du har. Ta det beste ut av fortiden og se hva du kan bruke av det. For å trekke parallellen til kjøkkenet igjen: Laks og pasta smaker ordentlig godt sammen. Der har vi lagd en ny kultur fordi det fungerer. 
​
Kulturen er noe som hele tiden vokser. For noen hundre år siden ville de heller spist poteter til laksen. Vi ser på poteter som typisk norsk, men de kommer egentlig fra Sør Amerika, og kom til Norge rundt 1800-tallet. Så hva er egentlig typisk norsk? Du er! Du er et produkt av alle ting som skjer i kulturen. Du velger å integrere kultur i ditt liv på en viss måte.

På samme måte studerer Bent de gamle mesterne. Han ser hva de kunne, også ser han hva han selv ikke kan og spør seg selv hvordan han kan lære av dem. Det er nemlig først når du vet hva du ikke kan at du har et grunnlag for å lete etter svaret. I det øyeblikket du får mer kunnskap forstår du at du mangler noe. Finn ut hva som passer for deg nå, utvikle deg og finn nye ting du ikke vet. Voks både i hodet og i evnen til å føle. For det som er i hodet er kun en tanke – det som skjer i kroppen er den virkelige sannheten, den empiriske kunnskapen. Og det er den som er den viktigste.

Når man er så heldig å få overvære Bents teoritimer prøver man intenst å plukke med seg så mye som over hodet mulig, og denne bloggen oppsummerer andre teoritime som Bent hadde. En time som startet ganske direkte med noe jeg måtte jobbe litt for å få med meg. Jeg tror ikke jeg klarte å få med meg alt, men allikevel var det noen glimt der som var så viktige for min egen del at jeg tar de med litt stykkevis og delt.  

En hest har i utgangspunktet ikke noe forutsetning for å forstå det vi gjør i setet uten å ha blitt utdannet til å forstå det. Derfor lærer vi inn de sekundære hjelpere til hesten fra bakken, før vi setter oss opp. Her bruker vi blant annet vår egen kropp som en tydelig forsterker av det vi ønsker. Vi kan plassere vår egen kropp som både innvendig og utvendig sjenkel og tøyle. Men når vi begynner å jobbe oss fra bakkearbeid og over mot handwork, longering og lange tøyler så bør vi være sikre på at hjelperne våre er gode. For når vi går lange tøyler kan du ikke med kroppen være innvendig tøyle på halsen. Og går du på innsiden bør du ha gode utvendige hjelpere, slik at hesten ikke forsvinner ut, uten at du merker det.

Hesten skal strekke seg fram til utvendig tøyle, men når folk i dag hører det tenker de hånd når de hører ordet tøyle. Tanken skal heller gå i retningen at hesten skal strekke seg fram til selve tøylen, det vi kaller den utvendige indirekte tøyle. Dog er det en stor sammenheng mellom hestens evne til å strekke seg til den utvendige tøylen og hestens evne til å gå fram for din innvendige sjenkel. Å gå fram for innvendig sjenkel kan sammenlignes med å lenge utvendig side.

Det vil med andre ord si at det innvendig sjenkel kan, kan også utvendig tøyle.

For meg var den ganske tankevekkende, og jeg kjenner at jeg fanget ordene, men skal tygge ganske mye mer på den praktiske betydningen og følelsen av det.

Noe annet Bent satt fingeren på, som festet seg hos meg var at det innvendige bak gjør i lufta er produsert av utvendig bak. Jeg har lenge tenkt på at det er i lufta vi har mulighet til å påvirke beinet i en gitt retning, og det er det jo, men samtidig kan ikke det beinet i lufta gjøre mer enn det beinet i bakken tillater eller underbygger. Interessant tanke!  

Forskjellen på å gå med hesten i bakkearbeid og handwork er at du i den siste har en hånd på samme måte som når du rir. Når du går handwork er hesten nødt til å være så myk i hånda at du kan kjenne dersom det er noen stivheter i kroppen. En utdannet hånd er en hånd som kan føle ned i hestens bakbein. Og for å utdanne hånda kan det være lurt å starte med det nærmeste, nemlig skuldrene. Har du vekt i hånda? Den vekten kan ikke komme dit uten at den går igjennom skuldrene, så kan skuldrene flyttes? Hesten vil ikke kunne være riktig framme i hånda hvis ikke skuldrene kan flyttes. Hesten må kunne flyttes så lett mellom tøylene at indirekte tøyle og direkte tøyle (hånden i bittet) ikke blir det samme.

Først gjelder det å føle i hånda, også kan hånda begynne å analysere. Det vi ønsker med kontakten igjennom tøylene er informasjon. Vi vi ha informasjon, og vi vil kunne gi informasjon. Igjennom arbeid for hånd har vi både utdannet oss selv og hesten før vi setter oss opp for å ri. Ingen dum idé. 

Et annet problem, som ikke akkurat hjelper på problemet nevnt ovenfor, det er at vi mennesker i større grad ikke kan bevege oss. Vi blir nesten handicapet av at vi sitter så mye, og oppveksten til barn handler ikke lengre bare om lek og bevegelse, men stillesittende aktiviteter foran en PC, eller en TV-skjerm. Kombinasjonen menneske-hest blir dermed enda mer komplisert. Det kan kanskje virke tungvint når man starter med akademisk å bli introdusert for det å gå baklengs, men én ting er at vi gjør dette for å se hele hesten, men det er også en god måte å forbedre vår egen bevegelighet.  

Når du setter deg opp på hesten går du igjennom tre ulike faser.

Første fasen er «forbli der oppe». Høres kanskje banalt enkelt ut, men det ligger en del bak dette. Det gjelder at du holder deg oppe på hesteryggen som hele tiden er i bevegelse, igjennom din egen balanse - ikke fordi du blir holdt fast av klister i rompa eller monsterstore knestøtter. Hvis ikke du er i balanse kan aldri kroppen bli myk og smidig. Myk og smidig kan du bare være om du slapper av, og hvis du ikke er i balanse kan du ikke slappe av. 

Det å kunne få deg i balanse og slappe av der oppe gjør at du må følge bevegelsen. Du skal prøve å sitte «rett» mens noe beveger seg under deg. Det vil si at du hele tiden må følge retningen dere går i. De fleste av oss kjenner følelsen av å hoppe et hinder og være bak bevegelsen. Det er ingen god følelse, og det gjelder å få samme forståelse for bevegelsen også når du bare skritter, traver, galopperer og svinger - eller går sidebevegelser. Rett i en versade er ikke det samme som rett i en travers. 

Den andre fasen er «å analysere». Du skal kjenne i din kropp når hesten løfter sine bakbein. Men for at du skal kunne sitte korrekt på hesten og klare å analysere hva som skjer, så er det viktig at du i forkant har utdannet hesten til å bære seg selv på en hensiktsmessig måte. Hvis ikke hesten klarer å bære og balansere seg selv, hvordan skal den kunne bære deg? Og hvordan skal du kunne sitte korrekt hvis hesten ikke bærer deg korrekt? Det er vanskelig. 

Når du utdanner en ung hest, så kan de sikkert tåle at vi sitter lenge på dem, men selv Xenophon skrev for 2400 år siden at når den unge hesten gjør det bra, så går du av og leier hjem. Ikke vær for lat til å gå av hesten når den er flink.

Det tredje steget er «å ta innflytelse». Hjelp hesten med å bære deg enda bedre slik at den får begge bakbein fram til tyngdepunktet, og at du selv sitter med følelsen av at du kontrollerer to bakbein som om de var dine egne, mens resten av hesten er balansert foran magen. Energiretningen skal flyte gjennom setet og du skal føle «ingenting». Men hva er egentlig dette «ingenting»? Disharmoni er enkelt å føle, og da vet du at det er feil. Men det automatisk er slik at fravær av disharmoni er harmoni? «Ingenting» kan nemlig være både riktig og feil ingenting. Tenk bare på følelsen av en lett hånd. Det kan like gjerne komme av at hesten går bak hånden som at den går fram til hånden. Dette med å finne ut av riktig og feil ingenting er en lang reise. Jobb med å gjøre små bevegelser i kroppen for å spørre hesten om å følge deg. Hvis den ikke gjør det, så bruker du de allerede innlærte sekundærhjelperne til å forklare hva du mener.   ​

Målet vårt er at hesten skal bære oss med sine bærende bakbein. Det vil si at vi er nødt til å kontrollere skyvet til hesten slik at det ikke blir for stort, men oppfordre til bæring. Hvis vi bruker hånden vår bakover så fjerner vi hestens mulighet til å tråkke fram til tyngdepunktet. Det går helt fint å korte gangart ved å gjøre bærekraften mindre og beholde skyvekraften, men vi ønsker å gjøre skyvekraften mindre og beholde bærekraften. Vi ønsker ikke å fjerne skyvekraften helt og totalt, men vi ønsker å fortelle hvilken vei kraften skal. Hvilken vei kraften går kan du lese av frambeina. Frambeina på en hest som er samlet skal gi høyere frambein, og frambeinas bevegelse bakover skal minskes.

Den informasjonen du får i hånda er allerede «gammelt nytt». Den informasjonen har allerede gått fra bakbeina, igjennom ryggen (setet), frambein, nakke og ut i hodet. Og det er først når du har to bakbein som jobber fram til tyngdepunktet (fram til hånda) at du kan ha en konstant kontakt i hånden – en konstant følelse av energi fram til hånden. Det er også da du kan analysere hva som skjer der bak, og dermed også kan korrigere det.

I begynnelsen er det hånda som korrigerer, men som nevnt, så går jo den samme informasjonen du får i hånda forbi din egen rompe først. Derfor vil du etterhvert kunne analysere igjennom din sits hva som skjer under deg. Det krever bare «litt» trening ;) Men man blir ikke bedre av å lese blogger, så ut og ri og kjenn hva som beveger seg under deg :)

Et inspirerende og herlig kurs :) 

Det er en årlig tradisjon. Jeg kan vel kalle det et årlig høydepunkt. Kurset med Bent Branderup som holdes i Norge én gang i året – som regel i slutten av mai. 2016 var intet unntak, og spenningen var stor. Hva ville Bent snakke om i teorien? Hvor ville fokus ligge i år? Og ikke minst: Hvordan ville Bobbie ta kursstemningen denne gangen? Etter å ha ankommet fredag, gjort oss husvarme og innlosjert både hest og meg hadde jeg en veldig hyggelig kveld sammen med de andre ridende, før vi køyet og gjorde oss klare til lørdag og påfyll av kunnskap.

Det startet som vanlig med en teoritime, og jeg kjenner at jeg koser meg glugg i hjel over å få sitte og høre på Bents naturlige framlegging av teorien. Det ble "bare" 12 maskinskrevne sider med notater fra timene, så vil du være med, så heng på de neste fire bloggene. 

En hest er aller best i verden på å være hest. Det klarer den helt fint uten oss mennesker. Når vi mennesker setter oss opp på hesten presser vi brystkassen ned mellom skuldrene. Derfor er det viktig at vi for det første lærer oss å sitte på den uten å ødelegge mer enn nødvendig (altså ikke sitte i veien), og for det andre at hesten lærer å bære og finne sin naturlige gangart under oss.

For å forstå hvordan dette henger sammen er vi nødt til å forstå at bevegelse kommer fra bakdelen. Det er bakdelen som er motoren til hesten, og det er den som skaper bevegelse. Bevegelsen blir skapt av det bærende grepet hesten gjør framover og skyvet den kommer med. Det vil altså si at du kan helt fint ri en hest fort uten å ri den fram. Den kan skyve seg avsted istedenfor det vi akkurat snakket om: å bruke et bærende bakbein under tyngdepunktet slik at bakbeina griper fram, løfter brystkassen og skuldrene.

Bevegelsen bakbeina skaper svinger tredimensjonalt opp i ryggraden og gir frambeina bevegelse. Tenk på det samme hos deg selv. Når du går fritt svinger gjerne armene i diagonal takt med beina dine. Det er bevegelse fra hoftene som svinger opp igjennom ryggen og ut i armene. På samme måte skjer det hos hesten. Hvis vi som mennesker da setter oss midt oppå ryggraden (noe vi gjør), og presser ryggraden ned (vi veier jo tross alt litt) så skal det ikke mye til for at bevegelsen forringes.

Frambeina i seg selv kan ikke produsere dette svinget, men de kan hindre svinget i å skje. Så hvis vi som ryttere er stive og blokkerer ryggsvinget gjennom hestens kropp, så hindrer vi frambeina i å gjøre gode bevegelser. Er vi stive og gjør hestens ryggrad stiv så forhindrer vi også bakbeinets mulighet til framgrip fram under tyngdepunktet. En stiv sits gjør det med andre ord vanskelig for hesten å bevege seg naturlig. Derfor er det så utrolig viktig at vi som ryttere er bevisst vår sits slik at vi i det minste ikke skaper noe mer trøbbel enn nødvendig.

Alt dette bunner i en ren gangart og en ren takt. Dette gir også resultater i hestens hover. Måten hesten sliter hoven på selv er et svar på hvor godt den vil overleve ute i naturen. Det finnes ingen hovtrimmere som løper rundt og tar vare på ville dyr, så hvis de ikke beveger seg på en hensiktsmessig måte og sliter høvene sine riktig så vil de få store problemer med å overleve. Dermed kan vi som ryttere bruke måten hesten sliter høvene (eller skoene) på som en indikasjon på hvordan de blir ridd.  

Først og fremst ta hodet fram og ned slik at vi lettere får plass til stilling. Vi ønsker også at musklene i overlinja til å strekke seg fordi magemusklene skal jobbe. Slik er det med muskler: Strekkes noen, komprimeres noen andre. Det å ta hodet fram og ned kan for hester med kort hals gjøre at hesten havner på skuldrene. Her må man velge litt mellom pest eller kolera en liten periode, men uansett hva skal man passe på at man ikke skal dra hodet ned mellom skuldrene. Blir halsen for dyp forhindres skuldrenes framgrepsmulighet.

Etter fram og ned ber vi om stilling, og stillingen skal gi en bøyning ned igjennom hele hestens kropp. Hvis ikke dette skjer, så analyser hvor stivheten kommer fra. Halsen? Skuldre? Kanskje hofta? Flytt fokus fra hode til skuldre og sjekk om du kan flytte skuldre. Er de bevegelige? Kan hesten føre vekt fra det ene frambeinet til det andre frambeinet?

Videre går veien igjennom ryggraden, inn i hofte og ned i bakbein. Alt henger sammen, så du kan ikke kutte opp og trene deler av hesten. Det du gjør i hodet skal også skje i hoften, og det som skjer i hoften skal også skje i hodet.

Etter fram og ned så kan du begynne å ta en liten parade. For å få til det er det lettere å først ta hesten fram også tilbake. Tar du en parade merker du om hesten er avslappet igjennom hele kroppen. Er den ikke det kan du analysere hvor i kroppen utfordringen sitter, og dermed vite hva slags utdannelse hesten trenger.

En hver hest må utdannes etter den gitte hest sine mentale og fysiske evner. Observer hesten din, se hvilke problemer du har og analyser hva du må gjøre for å løse det opp. Hvilke øvelser er gode for å gjøre hesten bedre? Hvis du ikke evner å se hva hesten er god og dårlig til – hvordan kan du utdanne den? Det hjelper ikke å si at hvis du i en versade har en gitt vinkel til en vegg så får du ti poeng, for vi er alle enige om at alle hester er forskjellige, og dermed vil også en gitt vinkel i versaden være for mye for noen hester og for lite for andre. En korrekt versade avhenger av hestens fysiske utgangspunkt. Pass også på at du under trening gjør ting du vet hesten er god til, slik at du ikke bare blir at du gnager på det du ønsker at den skal gjøre bedre.

Nåtiden er ganske spesiell når det kommer til hestehåndtering, fordi det har tidligere aldri vært en tidsepoke hvor vi utdanner hester uten grunn. Ridearenaer og ridehaller ble bygd for å jobbe hesten mot et formål. Nå er formålet tapt, og hvis vi som hestetrenere ikke forstår den gymnastiske grunnen for utdannelsen, så blir det hele en karikatur av seg selv.

Siden døgnet har for få timer prøver jeg å gi et innblikk i våre siste dager på den enkle måten: Bilder! Blafre deg igjennom våre happendings den siste tiden i bildegalleriet under :) 

Dagene flyr forbi, men jeg storkoser meg med de to pelstrolla for tiden - ordentlig flinke er de begge to og jeg gjør ikke annet enn å glede meg til fortsettelsen. Nå er Bobbie og jeg i siste lading før Bentkurs, og vi har gjort unna våre to siste rideøkter. De kunne ikke gått bedre, og jeg har hatt noen rideopplevelser som gjør at jeg ikke har lyst å gå av. Vi blir mer og mer samstemte og det er så artig! 

Isco har imponert med å være på den lengste turen med vogn han har vært til nå, og han er nok klar for nye og lengre utfordringer. En kjøretur i solnedgangen bak en shettisrompe i aktivt trav er i grunnen ganske uslåelig. 

Så det var kortversjonen av livet vårt for tiden. Våren er herlig! :) 

Tenk at lille Bobbiehoppetusse har tiårsbursdag i dag! Ti år'a gitt. Slikt må feires med gulrot og klø. Og når man feirer den ene med gulrot og klø, så går ikke det upåaktet hen hos den andre. Så hva passer vel bedre enn at også han feires med gulrot og klø samme dagen! Isco kan i dag juble for sitt ellevte år - så her blir det fest!