Bobbie er bortskjemt - jeg innrømmer det glatt. Bobbie får mange godbiter i løpet av den perioden om dagen hvor hun er med meg, og godbitene er spesialimportert fra Danmark. Ja, for disse godbitene kan nemlig (så vidt jeg vet) ikke kjøpes i Norge. Det er et slags kraftfôr i veldig praktisk størrelse, samt med en god konsistens som gjør at disse godbitene har falt så i smak hos meg (de er ikke sånn store og megaharde, som de godbitene i Norge ofte er). Og den lille duften av peppermynte har gjort at Bobbie setter stor pris på dette. Siden disse godbitene er omtrent det eneste hun får, så rynker hun alltid litt på nesa hvis hun får noe annet.

Heldigvis holder en 15-kilos sekk i et godt og drøyt år, men det vil også si at ca. en gang i året må jeg få en ny sekk fra Danmark. Da jeg dro fra Danmark i 2012 tok jeg med en sekk som holdt til sommeren 2013. I 2013 fikk jeg en som var praktikant der nede til å ta med en sekk hjem til meg, men nå nærmer jeg meg slutten på den sekken, og da jeg selv skulle ned til Danmark på sommerakademiet bestemte jeg meg for å bestille en bagasje på flyet, pakke litt lite klær, og satse på at jeg fikk med meg en 15-kilos sekk med godbiter i baggen min hjem.

Godbitsekken fikk fint plass i baggen min, og sett bort i fra at jeg måtte ha med omtrent alle klærne mine i håndveska for at jeg ikke skulle få overvekt hjem, så kom både jeg og godbitene oss trygt hjem. Nå må jeg bare vaske et sett truser, BH-en min og noen sokker, som var så heldige å få ligge i baggen sammen med godbitene. De lukter peppermynte og hestegodbiter i lange baner. Men det var jo selvsagt verdt det, for nå har Bobbie fått godbitene sine for det neste året! Hadde de bare visst hva vi gjør for dem...

Og de fantastiske godbitene det er snakk om? Competition Wafers

Bakgrunn for denne bloggen:
Akademisk fra A til K
Mål 1 - Frem og ned
Mål 2 - Stilling og bøyning
Mål 3 - Frem og ned på volte
Mål 4 - Versade
Mål 5 - Travers

HVA:
Disse tre øvelsene er en videreføring av traversen, så bevegelsesmønsteret i hestens kropp er tilnærmet likt, men de gjøres på litt andre steder på banen enn hvor en travers gjøres. Diagonal travers er en travers diagonalt over banen. En renvers kan på en enkel måte sies å være en “kontratravers”, altså en travers på “feil hånd”. En piruett er en veldig sentrert travers på volte.

HVORDAN:
Det aller viktigste her er at du er sikker på at traversen sitter på rett og bøyd spor, slik du har lært den tidligere. Når hesten forstår signalet på rett og bøyd spor kan du begynne med den diagonale traversen. Du starter i et hjørne og ber om en versade ut av hjørnet. Ved hjelp av versaden får du retningen i din diagonale travers. Derifra henter du bakparten inn med deg, innover på diagonalen. For min del ble det veldig enkelt når jeg klarte å se for meg linjene på banen, og tenke at den diagonale traversen ikke er annet enn en vanlig rett travers, bare at den rette linja går tvers over banen.

Renversen får du når du etter en diagonal travers har kommet deg over til andre siden av banen, men fortsetter i travers med samme bøyning og stilling, bare på motsatt hånd. Si at du går i en diagonal travers på venstrehånd, og i det du kommer over diagonalen fortsetter du med hesten bøyd utover i banen, stopper fremparten litt opp, og lar bakparten lede rundt utover i banen. Forklares absolutt enklest med en tegning, så se illustrasjon under. Skal du renvers rundt et hjørne/på en volte stoppes fremparten litt opp mens bakparten går den lange veien rundt.
(Det går fint an å forklare renversen mer inngående, men la oss holde det til det enkle.)

Piruetten kan du jobbe ut i fra traversen på volte. Ved hjelp av å minske volten til stadig mindre diameter, så nærmer du deg piruetten. Når hesten går på så liten volte at bakbeina omtrent tråkker i samme spor, så er du kommet til piruetten. Før den tid kan du jobbe med vendinger, og du trenger ikke gå hele veien rundt. En halv vending kan for eksempel legges til i en diagnoal travers. Gå en diagonal travers over diagonalen, gjør en halv vending og fortsett i diagonal travers tilbake igjen mot sporet. Vil du gjøre det ekstra vanskelig fortsetter du i renvers når du kommer ut på sporet igjen.

HVORFOR:
Traversen ulike steder på banen hjelper til å smidiggjøre og løsgjøre hesten, samt at piruetten har en veldig god samlende effekt på hesten.

HVOR:
Anbefales på en ridebane eller annet flatt område hvor du har litt plass. Hvis ikke du har ridebane tilgjengelig er du nødt til å ha noen fysiske eller se deg ut noen holdepunkter som gjør at du klarer å se linjene dine.

UTFORDRINGER:
Å vite hvor man skal er alltid spennende når man begynner med dette. Sørg for at du har kontroll på teorien og en forståelse for øvelsene før du skal prøve å forklare dem til hesten din. I piruettene så kreves det at jo mer sentrert piruetten er, jo større samlingsgrad og jo bedre bæring må hesten ha. Dette krever mer av hesten, og kan dermed være tungt. Pass på at du ikke krever for mye for tidlig, og start heller med for store volter/vendinger.

Ikke be om for mye. Ikke start med en hel diagonal travers. Start med ett steg i den diagonale traversen, så to steg osv. Møter du på problemer, ta to steg tilbake og prøv på nytt. Alt kan forfines og gjøres bedre med grundigere grunnarbeid.

Innen den akademiske ridekunsten finnes det ingen konkurranser, men etterhvert som du utdanner hesten din kan du vise ulike prøver for Bent Branderup. Du får ikke noen karakterer, men du får godkjent eller ikke godkjent.

Den første prøven du tar er groundwork/lunge-test, altså bakkearbeid og longeringstest. Den viser de første momentene i arbeidet med en hest, og viser om du evner å kommunisere med din hest. Hvem som helst kan ta denne prøven, og det er inngangsporten til de neste prøvene som kommer.

Neste er væpnerprøven. Dette er en såkalt «hjelpegivningsprøve», hvor rytteren skal ri igjennom et program bestående av skritt og trav samt sidebevegelser i de to gangartene, og galopp på begge hender. Prøven skal bevise at du behersker hjelperne og at du forstår hva du arbeider med. Denne prøven gir deg da innpass i ridderskapet, som kan beskrives som en organisasjon eller et slags laug som sammen jobber mot utviklingen av ridekunsten.

Ridderskapet består av væpnere, riddere og mestere, og alle disse samles til sommerakademiet hvert år. Siden jeg tok min væpnerprøve da Bent hadde kurs her i mai/juni så kunne jeg for første gang i år bli med på sommerakademiet, og det ble også der hvor jeg formelt ble tatt opp i ridderskapet, ved at jeg ble skrevet inn i en bok, og at jeg fikk en finfin sølvpynt til å ha på min trepisk (som jeg ikke har).
       
Heldigvis dro jeg ned sammen med en av Norges andre væpnere, Stine, og bedre reisefølge kunne jeg ikke hatt. Onsdagen ble brukt til å være med på «public evening work», hvor Bent jobber sine hester og hvem som helst kan komme å se på. Det ble et veldig hyggelig gjensyn med både Josephine og Vivi, som jeg kjenner fra min tid som praktikant på Enggården. I tillegg fikk jeg møte og se igjen flere kjente fjes. Og det å se Bent jobbe alle sine hester var ordentlig spennende. Det som særlig festet seg denne dagen var å se hans arbeid med 28 år gamle Hugin, som bærer preg av tidens tann. Han er rimelig salrygget, men når han så ble arbeidet for hånden eller mellom pilarene, så fikk vi virkelig sett betydningen av å heve ryggen.

Torsdag startet sommerakademiet, og det startet med fire timer hvor vi fikk se Bent og samboeren Kathrin arbeide sine hester i en litt mer normal setting enn foran et stort publikum. Der var det blant annet en welsh cob som fanget min interesse (wonder why...?). Det var utrolig inspirerende å se Kathrin sitt arbeid med «Nebo», og den styrken og forståelsen han har for halvparaden, skoleparaden og levaden. Inspirasjon!

Også Bent sine hester, med Hugin sin «gammelmannstrening», Tableau med sin inspirerende skolegalopp (og piruetter), Cara som ble vist i håndarbeid og ga mye inspirasjon, Zarif sin passage, Tyson med sin ekstreme levade, og ikke minst Swan som virkelig er en svane som er ved å vokse til, med noen imponerende bevegelser.

Vi fikk se dem alle sammen, ikke bare den dagen, men også fredag. Men videre på torsdagen var det så et møte mellom landene, hvor så Stine og jeg, som var de eneste norske, ble med på Danmarks gruppe. Naturlig for min del med tanke på at jeg holder til under Michelle. Her ble det snakket litt om løst og fast, før vi igjen samlet oss alle, denne gangen i en stor hestesko inne i ridehallen. Det var tid for årets «brain pool».

Brain poolen foregår på den måten at det året før blir lagt et tema, også skal alle hjem og jobbe med temaet, før man så i brain poolen samler tanker og erfaringer som er gjort igjennom året. Temaet som skulle jobbes med fram til årets sommerakademi var «skoleskritt», et tema som i mine øyne er litt fjernt, men som det ble spennende å høre tanker om. Tre timer ble brukt på brain poolen, så det ble diskutert mye rundt temaet.

Deretter gikk det rett til grillmiddag på kvelden, og hygge ut over kvelden, før fredagen plutselig dukket opp og Bents hester igjen ble trent.

En liten pause på fredag ble brukt til å stikke innom butikken og få seg noe mat, før vi klokken tre startet med noe som jeg vil påstå ble årets høydepunkt under hele sommerakademiet. Bent hadde invitert ned Torbjörn Lundström, en av Skandinavias, mulig Europas, kanskje verdens ledende på hestetenner, til å holde foredrag for oss. Det var satt til å vare to timer, men strakk seg elegant ut til drøye tre. Et foredrag hvor jeg kunne fylle på med masse ny kunnskap, og hvor han viste noen bilder som var ytterst beskrivende for hvordan bittet ligger i hestens munn. Hans mål var å starte noen tankeprosesser hos oss, og det tror jeg han klarte hos de fleste.

Rett fra foredraget gikk det igjen direkte ut til middag, og kvelden denne dagen ble brukt til å sitte rundt bålet sammen med Michelle og noen andre, og forfatte «The Basic Song» - en sang om arbeidet i basis. Om jeg så beskjedent får si den selv, så var den ordentlig god!

Kvelden ble fort sen, og lørdagen bød også på sitt. Vi møttes klokka ti, hvor vi samlet oss rundt to langbord i ridehallen. Her var det så en formell seremoni hvor blant annet jeg fikk kommet opp, skrevet mitt navn i boka og fikk min sølvfigur. Det ble så snakket litt om noen temaer, og avgjort noen spørsmål som hele ridderskapet stemte over.

Og vips, så var sommerakademiet 2014 over for denne gang. Jeg har møtt mange spennende personer, fått hilst på mange, og ikke minst fått masse ny inspirasjon. For første gang på lenge - over to måneders tid - føler jeg at jeg har lyst til å jobbe med Bobbie. Jeg vet også hvilken vei jeg har lyst å jobbe videre med, og hvor jeg vil. Så slik har min lille «ferie» vært ordentlig positiv.

Heldigvis var den ikke slutt for meg der. Jeg fikk kjøre med Michelle opp igjen til Enggården, og fikk satt mine bein der igjen for første gang på to år. Det føltes ut som det var i går jeg var der. Jeg fikk sagt hei til Silje som er der som praktikant, og søndagen fikk jeg hilst på flere av de som var der når jeg var praktikant der. Utrolig hyggelig å se igjen alle folkene - det er noe spesielt med Enggården altså.

Også fikk jeg i tillegg en ridetime på søte Dusinus, i Michelles Bent Branderup-sal. Jeg har etter sist Michellkurs bare hatt mer og mer lyst på en sal til Bobbie, så da jeg var nede hos Michelle nå, så fikk jeg prøvd salen hennes - en lik den jeg kan tenke meg å kjøpe. La meg bare si det slik at rumpetten min sier jatakk, veldiggjerne. Bankkontoen min er derimot litt avventende, men jeg får se hva det blir til.

Alt oppsummert så har det vært en kjempeherlig liten «ferie», selv om det i grunnen ikke har vært så veldig ferieaktig. Men det har vært interessant å få være med på det, også har det vært aller mest hyggelig å få møte så mange søte mennesker, som alle deler den samme interessen: Hesten!