|
Jeg føler meg ganske heldig som får lov å ta del i en gjeng som er så kunnskapsrik og har så masse erfaring, og som hvert år møtes i Danmark hos Bent Branderup.  Sittus på togstasjonen i København. Sittus ble en del av kurs-familien for to år siden, og må selvsagt være med ned til Danmark igjen! Sommerakademiet kan høres både litt kjedelig ut, litt nerdete ut og litt «sektaktig» ut. Men ingen av delene stemmer. Sommerakademiet er en årlig hendelse som Bent Branderup arrangerer hver første helg i august, hjemme hos seg selv i Toreby i Danmark. Her er alle som har tatt væpnerprøven eller en høyere prøve invitert til å være med – på en helg med ridning, foredrag, diskusjoner, samtaler, avgjørelser og moro. Programmet er ganske likt hvert år, men innholdet utvikler seg og endrer seg fra gang til gang. For meg er det fjerde året jeg er nede på sommerakademiet, og jeg blir like fascinert og inspirert hver gang. Det hele starter egentlig onsdag kveld med public evening work, hvor Bent rir og viser fram sine hester og sitt arbeid. Dette fikk jeg ikke med meg i år grunnet jobb, men jeg ankom togstasjonen onsdag kveld og slo meg sammen med min evige sommerakademi-reisevenninne: Stine. Etter en noe laber middag som følge av noen språklige utfordringer (en pølse med ost og bacon ble først en ostebagel før det ble hva jeg ba om: En pølse med ost og bacon – på et pappfat, uten lompe, brød, men heldigvis med en klump ketsjup...). Litt sulten gikk jeg til sengs, men startet heldigvis torsdagen med en god hotellfrokost før det bar bort til Bent og første punkt på programmet: Trening av hans hester. Vi har så mange korreksjonsmetoder, men hvorfor korrigere en hest som ikke trenger korreksjon? Hvorfor ta utgangspunkt i at VI er bedre på å vise hesten hvordan den kan være hest, enn hva den kan selv? Det er alltid veldig spennende å se Bent trene sine hester. Nå er det som sagt fjerde året jeg ser han, og i og med jeg kun ser han en gang i året så er utviklingen stor fra gang til gang. Vi får se alt fra den unge hesten Dorado som akkurat nå har begynt å ha rytter på ryggen, hvor Bent viste fram forberedende arbeid i longe, samt det første arbeidet fra ryggen hvor han også hadde en person med longelinge på bakken. Ikke reduser naturen. Det handler om å foredle hestens natur. Når gangarten er god kan du gjøre øvelsen i den.  Bent og den veldig, veldig vakre Swan. Videre så vi Swan, mulig den mest talentfulle hesten til Bent, hvor jeg bare sitter og måper over at det går an å ha så mye power og så mye kraft og eksplosivitet i en hest og allikevel holde det innenfor en ramme, uten stramme tøyler. Det var noen øyeblikk jeg satt litt ekstra pris på at Bobbie er litt lat. Dessverre har ikke Bent sin Zarif lengre, og det var et savn å se passagen og levadene til Zarif. Tyson viste seg allikevel pent opp, og det er ikke til å komme fra at å se en ekte levade slik Tyson kan vise den, med så utrolig senking av bakparten er fascinerende. Vi kan heller ikke glemme Cara eller Tableau, hvor særlig Cara har kommet ordentlig langt siden jeg så han i fjor, og Tableau har noen galoppbytter som ikke ser ut som bytter en gang. Det er bare noe flytende som skjer helt naturlig. I litt over tre timer satt vi og så Bent trene sine hester og lot oss inspirere, motivere og fascinere. Riktig samling skal gi letthet! Bent satt også fingeren på en god tanke, hvor han sammenlignet sin hvite Swan med noen av sine andre ridehester, blant annet Tableau. Noen hester vil kanskje aldri se like spektakulære ut som de med naturlig store bevegelse, men følelsen du får som rytter kan være akkurat like god! Neste på programmet var landemøte, hvor Norge har litt få representanter, så vi pleier å joine et av våre naboland – eller gjøre som Stine og jeg valgte i år: å stikke på Føtex og spise lunsj. Uten mat og drikke vet dere... De landemøtene er ellers en super mulighet for de litt større landene å møte dem man vanligvis ikke treffer så ofte. Her kan man prate om utviklingen av den akademiske ridekunsten innenfor sitt eget land, og i hvilken retning man ønsker at det skal utvikles.  Vi fikk en grundig innføring i høver. Veldig lærerikt! Klokka tikket seg mot ettermiddag, og to timer var satt av til årets foredrag om hov og hovhelse. Dette var et tema som ble ønsket under forrige sommerakademi, og flere kloke hoder innen vår gruppe av mennesker gikk sammen for å presentere for oss et tema som favner så vidt og bredt at noen timer på ingen måte var nok. Noe av det som slo meg under foredraget er at selv om vi innen akademisk-verdenen er ganske «like» med tanke på at vi følger samme filosofi rundt trening av hest, så var det artig å virkelig få fram forskjellene også. Til foredraget hadde vi personer som var utdannet av alt fra Strasser til Jochen Biernat og videre til Pete Ramey og Helen Davis. I tillegg var det med en tidligere hovslager som nå kun har barfothester. Det som manglet var en fornuftig hovslager som kunne presentert sin versjon, og selv om vi også har den kompetansen innenfor ridderskapet ble det av ulike omstendigheter ikke satt fokus på denne gangen (blant annet grunnet manglende språkkunnskap). Det ble allikevel et opplysende foredrag med utgangspunkt i mange forskjellige retninger, hvor jeg selv satt igjen med en forståelse av at de ulike retningene innenfor barfottrimming har kommet til på grunn av fagpersoner med vidt forskjellige bakgrunner. Det er kanskje også derfor det er så stor uenighet miljøene imellom om hvordan den «perfekte» hov skal være, nettopp fordi man har så ulikt utgangspunkt for å vurdere det. Noen vurderer utifra «villhester», mens andre har sitt utgangspunkt i veterinærmedisin. Andre igjen har bakgrunn med distansehester som må fungere over lange avstander. Ikke rart at svaret på samme spørsmål kan bli forskjellig. Uheldigvis bestemte værgudene seg for å sende en tordenstorm over oss, og gjorde det umulig for oss å høre noe som helst. Derfor avsluttet vi foredraget med visshet om at det var satt av flere timer dagen etter også. Ettermiddagen gikk dermed inn til kveld, og på kvelden er det mat og hygge som står på plakaten. Alle samler seg rundt felles middag og spiser og gomler en god buffet før vi samles rundt bålpannen i bakgården til Bent med et glass vin (for dem som drikker slikt), en sigar (for dem som røyker slikt), eller en pose godteri (for sånne som meg). Der går samtalen utover kvelden og natten for dem som holder ut så lenge. Stine og jeg tok det med ro og dro ikke hjem så alt for seint.  Det er sosialt å være på Sommerakademiet =D Inspirerende undervisningFredagen bidrar kanskje til det mest spennende på hele sommerakademiet. Grunnet litt tilfeldigheter for et par år siden ble det slik at noen av elevene som har hester hos Bent mens sommerakademiet er fikk plukke seg ut en instruktør blant alle som er tilstede og fikk en undervisningstime mens vi får kikke på. Dette er utrolig spennende, for én ting er å se Bent og hans hester, men noe av rikdommen innenfor denne akademiske gjengen er at man har så mange ulike innfallsvinkler og tanker og erfaringer, at alle ser på et problem på ulike måter. Det å se «vanlige» hester og «vanlige» ryttere med «vanlige» problemer bli undervist av ulike instruktører er kjempegivende! Noen ganger blir man sittende å tenke at det var skikkelig lurt, man får mange gode ideer, mange tips og nye innfallsvinkler. Andre ganger klør man seg i hodet og tenker «hvorfor i allverden fokuserer ikke instruktøren på dette?». Det er veldig lærerikt, og ikke minst veldig bevisstgjørende for en selv på hva man ser, ikke ser og legger vekt på. Rett og slett noen veldig lærerike timer, og denne gangen holdt vi på i nærmere fem timer, og vi fortjener noen kloke drypp fra undervisningen.  Det er virkelig inspirerende å se mange ulike hester og ryttere få instruksjon fra mange ulike instruktører. Pia Haas: • Hvis sirkelbevegelsen i hoftene kjennes ut som om du sykler baklengs kjenner du hoftebevegelsen. Hvis det kjennes ut som du sykler framover kjenner du skulderbevegelsen. • Hvis du vil forandre bevegelse, gjør det forsiktig og avslappet. Hvis hjelpen blir spent er det ikke lurt å forsterke den. Bruk heller andre hjelpemidler. • Når du gir hånden framover, ikke fall framover selv. Celina Haric: • Gi alltid hesten tre steg mellom en hjelp slik at du og hesten kan bearbeide informasjonen du ga og fikk tilbake. • Selv om jeg gir en beskjed kan det være at motparten hører noe annet enn hva jeg mente å si. • Gi hesten noen steg slik at du kan finne ut om den har hørt/skjønt hva du ba om. Marion Van de Klundert: • Du må alltid ha et mål, men du trenger ikke nødvendigvis putte det inn i et tidsperspektiv. • La oss gjøre hele verden til vår treningsarena. Anna Clara Olofsson: • Ri volten som om den skulle ha åtte hjørner. Yvonne Heynckes: • Stol på setet ditt. • Galopp kan hjelpe hesten til å puste bedre. Bent Branderup (som ikke underviste, men som kom med en kommentar som var for god til ikke å bli med): • Prøv å gjøre feilen! Istedenfor å gå oss fast i hva vi tror er riktig, la oss gjøre feilen, observer den og jobb deretter mot det som er riktig. • Registrer at folk gjør ting forskjellig, men istedenfor å si at de gjør det feil, se hvilke feil som gjøres og hva er det i det som gjøres som kan brukes for å få det rett? Quint Schneider: • Gjør det mulig å stoppe uten å bruke hånden. Dorte Bialluch: • La oss jobbe med det hesten tilbyr oss. • Det er forskjell på en avslappet nakke og en strukket nakke. Lær hesten å åpne halsen. • Feil vil du få uansett. Har du bare ett spørsmål og tillater de andre feilene kan det være at de faller på plass av seg selv. • Ikke klapp hesten med en gang den har vært flink. La hesten få kjenne på følelsene av å gjøre det riktig. • Benytt deg av hva hesten tilbyr istedenfor å skulle endre og ha noe annet hele tiden. • Hesten prøver å kommunisere med oss hele tiden. Er du bare interessert i å få det rette for deg? Hva med det som er rett for hesten? • Hesten skal vite at den har lov til å fortelle hva den føler. Og dette er bare små, små setninger fra ellers veldig interessante timer med undervisning. Vi gikk langt over tiden fordi det var så gøy, og rakk knapt nok en pause før fortsettelsen på hovforedraget fra dagen før. Nå gikk vi dypere inn i materien og fikk høre om «den ideelle hov», om hovfunksjonen, hvor de ulike teoriene mener at hoven skal bære, og hva en balansert hov egentlig er. Vi kan trygt si at vi gikk litt over den avsatte tiden her og. Men lærerikt, og veldig, veldig spennende – det var det! Og om jeg er blitt noe klokere? Så absolutt, og samtidig ikke. Jeg har lært mye om hovens oppbygging, men sannelig er det forvirrende når man ikke kan så mye, å skulle sortere ut hva man synes høres fornuftig ut og ikke. For alle har jo rett – på sin måte. Veldig tankevekkende om ikke annet! Videre på programmet stod årets «brainpool», en måte å komme sammen og diskutere ulike temaer som blir tatt opp, og i år var det store spørsmålet om lange-tøyler-posisjonen skulle innføres i bakkearbeidsprøven. Vi delte oss i grupper og diskuterte hva som ville være fornuftig, og alle gruppene framla sine argumenter. Vi fikk gruble på meningen vår fram til «the round table» dagen etter, hvor avgjørelsen skulle tas. Dagen begynte å være på hell og magene våre meldte om at det var tid for mat. Passende at buffeten stod og ventet. Igjen en hyggelig avslutning på dagen, med mat, sosialt samvær, prat og bål. 5 år og 7 år Min kjære trener Michelle fikk skrevet inn sin levadeprøve ♥ Lørdagen stod for dag, og da er det avslutning på hele sulamitten. Da samles alle væpnere og de over, vi stemmer over spørsmål som tas opp til diskusjon, og et av de temaene som ble diskutert i år var aldersgrense på hester i de testene vi har innen den akademiske ridekunsten. Her ble det bestemt at minstealder på en hest som skal ta en bakkearbeidsprøve skal være fem år, mens minstealder på en hest som skal ta væpnerprøven, altså den første prøven man kan ta fra ryggen skal være syv år. Vi hadde blant annet en osteopat som gang på gang påpekte at hestens rygg ikke er utviklet før hesten er seks år, som argument på at en ridd test ikke bør være for tidlig. Jeg kjenner jeg er stolt over å være en del av en gruppe som tar et slikt standpunkt i en verden hvor man ellers ser at hestene som når et høyt nivå stadig blir yngre og yngre. Vi stemte også for at lange-tøyle-posisjonen skal inn i bakkearbeidsprøven, og skal vises fra holdt. En mindre justering. Vi klarte faktisk å skravle så lenge at vi ikke hadde tid til å avgjøre neste års tema – et tema som hver og en av oss kan arbeide med gjennom året og gi oss ulike tanker og erfaringer som kan deles. Ei heller fikk vi avgjort hva slags foredrag som blir neste år, men Bent fikk fullmakt til å overraske oss, så vi venter i spenning på hva som kommer! Nå har vi hatt tannforedrag, fôrforedrag, kroppsforedrag og hovforedrag – vi er spent på fortsettelsen! Stine og jeg rakk flyet hjem, og en veldig hyggelig helg var ved å ta slutt. I etterkant kjenner jeg at det er fantastisk å være del av en slik gjeng som kan møtes en gang i året, med mennesker fra hele Europa som deler tanker og erfaringer, likheter og ulikheter. Folk som ikke er redd for å si hverandre i mot, som bidrar til gode diskusjoner, tankevekkende samtaler og mye latter. Det er rett og slett en berikelse å være en del av et så likt, men samtidig så forskjellig miljø, hvor man alle aksepterer at det finnes forskjellige måter å gjøre ting på, og at det er det som gjør det hele så verdifullt. På det meste tror jeg vi var rundt 100 personer – 100 personer som på sin måte ønsker å bidra til en fornuftig utvikling av ridekunsten. Selv om jeg bare pusler med mitt og ikke har de største ambisjonene er jeg allikevel veldig glad og takknemlig for at jeg får ta en del av dette, og at jeg får være med. Det er rett og slett veldig hyggelig! En hyggelig helg, med hyggelige mennesker, hyggelige hester også var det selvsagt ekstra hyggelig å komme tilbake til sine egne pelsdotter og få satt litt ny teori ut i praksis :)  Sittus og jeg fikk masse inspirasjon under årets Sommerakademi!
0 Comments
|
