Å ha en hest mellom hjelperne

Hvem drømmer vel ikke om å ha en hest som svever rundt på banen med deg på ryggen i fullstendig harmoni. Ingen ser at du gjør noe, men hesten svarer på hvert minste vink. Hver minste tanke. 

En kjegle kan gi både hest og rytter en grunn for å svinge akkurat der. På den måten kjenner man om hjelperne fungerer eller ikke.

Denne bloggen er basert på teoridelen fra kurset jeg var på med Monika Sanders, siste helga i februar. Her snakket vi om at hesten vi har skal være mellom hjelperne, og ikke til stadighet bevege seg fra korreksjon til korreksjon.

Hvis vi ønsker å oppnå den totale harmonien vi søker, så er vi nødt til å lete etter følelsen av at hesten er i balanse mellom hjelperne. Her er det ofte veldig fort gjort, særlig for oss AR-ryttere, å bli tråkkende rundt på den samme volten, og vi nerder oss rundt. Minutt etter minutt, time etter time, dag etter dag. «Flytte bogen bare litt mer hit, bakparten bare litt mer dit.»

Og voltearbeid er viktig det, misforstå meg rett, men voltearbeidet vil få en helt annen mening hvis man begynner å bruke det til noe.

Vi ønsker gjerne å legge opp treningen vår så pedagogisk som mulig for hestens del. Og så lett som mulig. Også er det jo alltid gøy å komme fram til et delmål ganske kjapt. Men hvordan kan vi klare det? Den enkleste måten å gjøre det på er å gi hesten en grunn for å gjøre det den skal gjøre.

Å svirre rundt på en bane er egentlig ganske meningsløst for en hest. Som Bent så fint en gang sa, hvis man ser en elg løpe rundt på en sirkel i skogen, så blir den mest sannsynlig sett på som helt gæ'ærn, og skutt. Men hvis vi ved hjelp av noen kjegler for eksempel kan gjøre det litt enklere for hesten å forstå hvorfor den skal svinge akkurat der. Eller hvis vi ved hjelp av noen bommer kan gjøre det enklere for kroppen til hesten å strekke seg fram og ned med engasjerte bein, så hvorfor skal vi da ikke benytte oss av den muligheten? Det er veldig mye vi kan finne på for å få mye gratis. 

Når vi trener hester kan det ofte være lurt å lete etter muligheter på uventede steder. «Den situasjonen jeg er i nå - hvordan kan jeg utnytte den på best mulig måte?» 

Har du en hest som skvetter, så kan du kanskje utnytte den ekstra framdriften til noe positivt. Den ekstra energien du får av ri på utebane istedenfor inne kan brukes til en bedre samling. Det finnes muligheter på uventede steder.

---

Hvis bomarbeid kan gjøre det lettere å forklare hesten hvordan den skal bruke kroppen sin, så hvorfor ikke benytte seg av det?

Jo flere ulike metoder du kjenner til og jo flere ulike metoder du kan bruke, jo friere vil du stå i ditt arbeid i forhold til utviklingen av akkurat din hest. 

Alt arbeid, være seg frihetsdressur, ridning over en presenning, barrelracing, natural horsemanship, sprang, feltritt ogsåvidere, utvikler deg som rytter. Og alt som utvikler deg som rytter er akademisk ridekunst. Så selv om man en dag bestemmer seg for å ri barrelrace eller working equitation eller trail eller brukshestridning, så er også det akademisk ridekunst fordi det bidrar til å utvikle deg som rytter. Og det bidrar til å utvikle hestens forståelse for hvorfor den skal gjøre øvelsene.

Vi er så heldige nå til dags at vi ikke er avhengige av å ha en hest mellom hjelperne. Vi kan godt ha en hest som faller på bogen, faller ut over utvendig skulder og som ikke kan piruetter, fordi vi er ikke avhengig av hesten som et grunnlag for å overleve i krig. Er du i krigen så kan du ikke ha en hest som henger på utvendig skulder når du skal snu deg for å stikke i hjel en fiende. 

Men ved hjelp av enkle ting som gjør ridningen litt mer tydelig for oss (og hesten), så kan vi kanskje utvikle våre rideferdigheter og hestens smidighet og balanse enda raskere. Legg opp en trailbane, og plutselig så er du nødt til å stoppe midt i den firkanten. Du er nødt til å fatte galopp her. Ta ned i trav der. Svinge mellom de kjeglene. Plutselig får ridningen din en hensikt. 

---

Gymkhana på stallen. Bobbie og jeg prøver oss i bare halsring, og det gikk det og! Med bommer og kjegler får ridningen en større mening.

Hvis vi blir sittende å ri hesten fra korreksjon til korreksjon så ødelegger vi hestens naturlige ryggsving. «Njæææ, litt mer utvendig tøyle på halsen, oiiii, litt mer innvendig sjenkel her, neiii, mer bøyning her. Ja! Nei! Utvendig tøyle igjen.» Høres kjent ut? Er vel omtrent to sekunder i løpet av en rideøkt hos meg i alle fall.  

Ødelegger vi hestens ryggsving ved for mye korreksjoner så ødelegger vi også gangarten, og uten en naturlig gangart, så kommer vi ikke langt. De sidebevegelsene vi ofte lærer inn, kan også fort ta hestens naturlige gangart vekk fordi vi er nødt til å overdrive for å lære oss å kjenne. Og det som kjennes riktig ut for deg kan være så alt for mye for hesten. Særlig om dere begge to er i startgropa. Så derfor: Til å begynne med skal du være fornøyd bare med tanken. 

Det viktigste er å alltid ta utgangspunkt i hestens naturlige gangart, og utnytte den så best du kan. 

Hvor mange AR-ryttere kan med hånden på hjertet si at de kan ri gode ridebaneveier i alle gangarter? Langsider, hjørnepasseringer, serpentiner, volter i ulik størrelse, volter tilbake og diagonaler. Jeg kan ikke. Det hender seg jeg får en tanke om at «nå skal jeg ri en diagonal!» også ender vi aldri opp der jeg egentlig hadde tenkt, fordiatte på veien så måtte vi bare fikse ditt og datt også litt her og der. Bruk heller hjelperne for å komme deg rett over diagonalen i stedet for å la ting skli ut fordi ditt og datt bare skulle bli litt bedre. 

Sidebevegelsene skal brukes for å sette hesten i balanse mellom hjelperne! Hvis du tar utgangspunkt i ridebaneveiene, så får du plutselig en praktisk bruk for sidebevegelsene. Går ikke den hjørnepasseringen som planlagt? Bruk versadehjelpen for å få fanget ytterbog. Eller bruk traversen for å få med deg bakparten rundt hjørnet. 

Start, stopp, høyre og venstre. Det er så basic at man tar det for gitt. Alle kan liksom det, men kan vi det? Prøv. På den måten vil du få en utviklet forståelse om hjelperne faktisk fungerer. 

---

Den røde tråden blir en rød løper, og stadig blir mer og mer rødt. AR er den treningen som gjør deg til en god rytter.

Det er ikke lengre en rød tråd vi følger. Det er mer en rød løper. Og stadig mer blir rødt. Alt arbeidet vi gjør med hestene våre leder til det samme. Alt handler om å ha hesten i balanse. Mentalt og fysisk. Så har du balansen i hovedfokus, så kommer du langt. Balanse mellom hjelperne. Ri fra sitsen og bruk de sekundære hjelperne som hjelpere. 

Det ligger så innmari mye mer i basicen enn hva vi tror. Hørt det før, og hører det garantert igjen, og det er så gøy!  

---