Abbe er blitt rideponni

To år har gått siden Abbe og jeg startet vår reise sammen. To år, og jeg tror ikke jeg lyver om jeg nå sier at jeg har en innridd ponni.

Veien med Abbe har vært så utrolig spennende. Han er noe helt annet enn Bobbie, og utfordrer meg på masse interessante måter. Det beste med Abbe er ønsket hans om å please, iveren hans etter å være med og viljen hans til å gjøre ting. Abbe vil være flink! Og det er han også. Makan til entusiastisk, ivrig ponni som bare er en fryd å ha med seg. 

Utfordringen til Abbe handler enkelt og greit om kroppen hans. Abbe vil gjøre absolutt alt jeg ber han om, men kroppen hans setter noen begrensninger. Da jeg fikk han var løsningen hans å balansere seg med hodet til værs. Litt giraff-tendenser. Jeg husker jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle få forklart han at hodet skulle strekke seg fram og ned. Heldigvis har dette gjennom årene falt mer og mer på plass, så nå strekker han seg egentlig ganske fint fram. Men da mangler vi søkningen og bøyningen. Han blir liksom gående litt mer "flat" og ikke så rund som jeg ønsker. Det har bedret seg noe fra bakken, og kommer seg absolutt fra ryggen også, men jeg vet at vi må ha på plass noen brikker på veien videre. Heldigvis er det akkurat det som motiverer og som gjør hele reisen utrolig spennende! Selvsagt blir han også fulgt opp av kiropraktorer, og forhåpentligvis vil kombinasjonen av kroppslig hjelp og fornuftig trening sakte men sikkert hjelpe Abbe med å få utnytta kroppen sin enda bedre.

Trykk på bildene for bildetekst. 
Foto: Maren T. Antonsen

Abbe fikk en liten forsmak på frihetsdressur da vi var hos Christofer og Rebecca hos HorseVision i august i fjor. Etter det har vi ikke testet det sånn veldig mye fra ryggen, men noen økter har det blitt. Såpass at jeg tenkte jeg ville prøve å ta av hodelaget og sjekke hvordan han fungerte på utebana. Og det morsomme og interessante er at han er så mye mer "med" når han får ha hodet sitt i fred. Han søker bedre, han er lettere å få rund, og han kjennes mindre stiv i kroppen. Denne økten ble uten tvil en inspirasjon for å utforske dette videre, for Abbe kjentes utvilsomt veldig komfortabel med å være frihetsdressurponni.

Fantastiske, herlige Abbe ♥

Og som alltid etter en økt så vil gjerne mister ivrig vise seg litt fram før vi tusler opp i stallen. 

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg digger Abbe herifra til månen. Det er så mange fantastiske øyeblikk med han her, at jeg gjør ikke annet enn å smile når jeg er sammen med han. Makan til herlig fyr skal man lete lenge etter! Jeg er ekstremt heldig ♥