Actionfylt barbaktur

17.03.07 Jeg er litt usikker på hvor glad Ingvild var i meg i dag, som dro henne med ut på en ganske heavy barbaktur. Men vi fikk oppleve det meste, og hestene var alt i alt veldig flinke.

​Rompevask
Siden det er stevne i morra fant jeg ut at jeg burde vaske vekk litt av brunfargen Janko har klisja på seg på halen sin. Det var sånn nogen lunde opphold, bare et par snøflak som dryssa ned fra himmelen, så jeg henta Janko fra paddocen og spylte over beina hans og gjorde de delene av halen som var møkkete våt. Fant fram litt grønnsåpe som jeg gnikka inn i halen hans. Det trengs vel ikke nevnes at jeg fortsatt er veldig glad i gummihanskene mine. Halen blei noe reinere, og jeg fikk børsta igjennom den. Fletta pariserflette i halen hans, og fletta den nederste delen av halen i vanlig flette sånn at han ikke skulle skite ned halen sin i løpet av natta. Så fikk han heller se litt merkelig ut på tur.

Det mest elegante hoppet
Det har vært litt sånn snø-regn-oppholdsvær i dag, så Janko var litt våt, men ikke sånn veldig. Jeg tenkte jo å ri barbak i dag, og for en gangs skyld kunne jeg droppe regnbukse siden det faktisk var ganske opphold ute. Jeg børsta over han, tok på han hodelag uten nesereim og vips så var vi klare for tur. Jeg gikk ut og klarte å hoppe på Janko på første forsøk. Stolt ja! Ingvild kom etterhvert ut med Karisma, og hun kunne jo ikke være noe dårligere enn meg, med sin lille ponnis, så hun skulle jo klare å hoppe opp hun også da. Hun prøvde først en gang uten hell. Så fikk hun Stine til å holde Karisma før hun tok skikkelig rennafart og spratt opp. Janko og jeg stod ganske tett innat Karisma på høyresiden, og plutselig hadde vi en Ingvild mellom oss. Ingvild hadde hatt så mye fart på vei opp at i det hun skulle slenge beinet sitt over Karisma så slang hun hele seg over og landa i grusen på alle fire midt mellom hestene. Både Linn og ei venninne av Stine stod ute å så på i tillegg til Stine og jeg, og vi holdt på å le oss ihjel. Jeg lå foran på halsen til Janko og trodde jeg skulle dø. Det var så utrolig komisk å se det, og hvordan i alle dager hun faktisk klarte å lande på knærne fatter jeg ikke. Hun prøvde iallefall en gang til med godt mot, og kom seg opp på frøkna til slutt. Vi var klare for tur.

Action på tur
Ingvild ante ikke hvor jeg skulle, så jeg leda vei. Noe som forsåvidt var like greit, for Karisma går en smule saktere enn Janko. Skulle først opp i skogen og vimsa rundt der. Fant ut at de har kappa ned en hel haug med trær og buskas rett over stien vår, så da måtte vi finne en liten omvei som gikk mellom to ganske smale trær. Jeg kom meg fint igjennom, men det gikk litt verre med baktroppen. Ingvild fikk most kneet sitt inni treet og sklei pent av. Hun prøvde å hoppe på igjen, men det funka dårlig, så hun leide Karisma opp til veien hvor jeg hoppa av og ga henne bein opp. Hoppa så opp på Janko igjen og kom igjen opp på første forsøk. Selvtilitten bare vokste, og akkurat da er jeg sikker på jeg kunne hoppa opp på landslagets voltigehest eller noe i den duren.

Vi fortsatte bortover på en sti hvor det ikke var noen som hadde gått. Janko tassa foran og viste vei. Vi kom etterhvert opp til oppoverbakkene, og det var tydelig at vi kom oss oppover i landskapet, for det blei stadig mer snø. Jeg var litt usikker på hvordan forholdene ville være innover skogsveien vi skulle, men det var ikke annet enn å prøve og finne ut. I verste fall kunne vi bare snu. Vi hadde en pitteliten travstrekke opp mot stien, men Karisma ville gjerne løpe litt mer, så vi roa fort ned igjen. Inn stien var det litt snø, men ikke nok til at vi blei skremte, så vi fortsatte innover. Da vi kom til en bratt, bratt nedoverbakke som vi har pleid å leie ned før fant jeg ut at næh. Jeg rei da like bratt her da jeg var i Høgedalen (eller var det Lisjedalen?) med sal, så da klarer jeg den bakken her og uten sal. Janko tassa seg pent nedover uten problemer. Fikk litt god fart i bunnen av bakken så det blei litt bein og hest og Ragnhild overalt der, men det gikk fint.

Videre var det igjen litt oppover mot pumpehuset. Det var tydelige tegn på vår, med masse små bekker og vann som rant så godt som overalt. Heldigvis synes verken Janko eller Karisma at det på noen måte var skummelt, så de tassa utti hvasomhelst. Snøen var også tung, så Karisma kladda litt. Jeg har jo fortsatt snøsåler på Janko, så hadde ikke noe problemer med det. Vel oppe ved pumpehuset fulgte vi veien ned igjen istedetfor å ri ned en veldig bratt sti. Svingte inn på stien igjen i bunnen av bakken og rei bortover og bortover og bortover til vi kom til elva. Planen min var å sende Ingvild og Karisma først over med kamera så de kunne ta bilde av Janko og meg i det vi gikk over. Den planen gikk ikke helt som forventet. Det er ganske bratt ned til elva og Karisma synes det var litt for skummelt, så neida. Jeg fortalte Janko at han måtte gå utti, og etter han hadde kikka litt så tassa han pent utti med Karisma på slep.
Vi rei omtrent samme veien ned som vi rei opp, men denne gangen så jeg ikke helt hvor jeg rei, så vi havna midt oppi buskasset jeg snakka om istad. Et eller annet skjedde, for plutselig så la Janko på ørene, jeg så et Karismahode såvidt det var på siden av meg, og Janko lekte katapult med bakbeina. Han mente at Karisma var ALT for nærme og bare hadde det med å pelle seg vekk. Karisma fant ut at det var best å svare, og snudde seg med rompa mot og lekte litt katapult selv. Jeg prøvde for harde livet å få rompa til Janko ut på siden, og en eller annen gang oppi dette ramla Ingvild av. Heldigvis landa hun på beina og fikk kommet seg vekk. Jeg fikk Janko litt vekk og Ingvild fikk tak i tøylene til Karisma så vi fikk dem på litt avstand. Ingvild ville ikke hoppe opp igjen der og da, så hun leide Karisma nedover. Med frambeina til Janko pent plassert halvveis oppi trærne og buskasset hadde vi ikke annet valg enn å vase igjennom det. Janko var litt usikker på om jeg faktisk mente at han skulle gå igjennom det rotet, men da jeg forklarte han at det bare var noe vi måtte, så kava han seg igjennom uten noe problem. Flinkeste tur-plutten noen sinne, det er jeg overbevist om! Vi sklei oss videre nedover. Med snøsmelting og våt snø blir jorda passe våt, så det var noe glatt nedover. Heldigvis er Janko flink å passe seg, så vi kom oss trygt ned til asfalten. Der hoppa jeg igjen av for å gi Ingvild bein opp på frøkna. Da jeg så skulle opp igjen sa det bare bæng hver gang jeg prøvde å hoppe på Janko. Merka at jeg var passe sliten i beina. Hadde tross alt hatt en grei lang tur. Gikk et par meter for å få løsna litt muskulatur før jeg igjen prøvde, og kom meg opp. Vi fortsatte siste meterne hjem mot stallen, og kom oss trygt hjem.

Nattinatt
Vel hjemme var det kveldsmat-tid etterhvert. Jeg surra litt rundt og ordna klart ting til stevnet i morra før jeg ga Janko siloen sin. Han var veldig fornøyd med å endelig få mat, for han synes nok jeg brukte unødvendig lang tid. Heldigvis er han ikke av den som står og maser. Jeg sa natta til lille plutten før jeg kjørte meg hjemover, klar som bare det for stevnet i morra. Spennende skal det bli!