Alle de gode verktøyene

Et elsket mareritt. Jeg prøver å unngå det så godt jeg kan egentlig, fordi det er så vanskelig. Men så fikk jeg et innfall i går, og tjohei så gøy! Vi har plukket fram arbeid for hånd igjen!

Bobbie klar for arbeid for hånd. Til og med fått fletta manen sin. Sikkert derfor hun reagerte så godt på de indirekte tøylene =D Flinkeste ponnitrollet!

Helt tilfeldig ble det til at jeg tok på Bobbie hodelaget, tok med meg pisken og bestemte meg for at det var dagen for å jobbe henne for hånd igjen. Vi hadde en periode i fjor hvor vi jobbet en god del for hånd, men jeg har aldri blitt komfortabel med den måten å jobbe på. Så i år sier statistikken at jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har jobbet Bobbie for hånden. Men innfallet fikk jeg, og resultatet overrasket meg. 

Igjen så får jeg bekreftet at selv om vi legger vekk noe for en stund, så gjør alt arbeidet med det andre at det vi har lagt bort ligger og godtgjør seg i bakgrunnen allikevel. Alt arbeidet med ridning og særlig longeringen har gjort at arbeid for hånd plutselig hadde en helt annen flyt enn hva vi har hatt før. Og selv om jeg kløner litt her og der, så kjentes det bare så riktig ut, og Bobbie svarte så fantastisk fint. Håndarbeidet er virkelig en unik måte å få rammet inn hesten. Gull! 

Jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt for meg selv denne gangen, i håp om at jeg ikke skulle synes det var for vanskelig nå som jeg plukket det opp igjen. Så jeg jobbet kun fra innsiden og med tøylene i to hender, eventuelt kun innvendig, mens den andre hånden fikk ta seg av pisken hvor enn den trengtes. Det er fortsatt litt for avansert for meg å klare å håndtere både pisk, fire tøyler, meg selv og Bobbie. Men hva gjør vel det når ponnien bare er en stjerne. 

Ekstra koselig var det da en av mine medoppstallører som rei samtidig som Bobbie og jeg trente kikket bort på oss og sa "Det er ingen som ser så fornøyd ut som Bobbie under trening!" En sånn kommentar blir man virkelig helt varm om hjertet av, så tusen, tusen takk Linnea! Det betyr mye <3 

Arbeidet med å løsne bogene som vi har jobbet med i longelina kunne vi fint ta med oss inn i håndarbeidet også. I tillegg får jeg igjennom håndarbeidet både goden med å "ri" litt mer (dvs. har litt bedre kontroll over bogene) siden jeg har tøylene, og goden med å kunne se bein, kropp og bevegelse litt lettere. Det er også lettere å påvirke når jeg går så tett på, noe som også krever bedre timing fra min side, men vi kommer oss sakte men sikkert.

Det jeg kjente var at håndarbeidet for oss akkurat nå virker helt perfekt for å få jobbet mer med forklaring av økt takt og økt samling akkurat på bakgrunn av dette jeg nevnte over. Jeg kan fra den posisjonen forklare så mye bedre til Bobbie, både med kroppsspråk og eventuelle sekundære hjelpere. 

Hele økta var faktisk så gøy at jeg måtte gjenta det i dag. Med fare for å ødelegge hele følelsen, men det skulle vise seg å bli ganske annerledes. Vi hadde hallen for oss selv og kunne svirre rundt som det passet oss. Det ble både versader og traverser. Diagonale traverser tilogmed. Og vendinger også. Alt liksom. Det bare funket. 

Igjennom håndarbeidet får jeg muligheten til å påvirke Bobbie på en helt annen måte, både stilling, bøyning, tempo og takt. Jeg ser alt på en annen måte, men samtidig ser jeg det samme som jeg "ser" igjennom sitsen min. Jeg har problemer på høyrehånd når jeg rir, men merker det mest med at Bobbie kaster meg ut på utvendig side. Problemet ble bare at jeg fikk det problemet konkretisert så tydelig når jeg jobbet henne for hånden. For på venstre hånd kunne vi gå fine versader, og hun bøyde seg fint rundt meg. Hun "klemte" min innvendige sjenkel (som for øyeblikket var meg), mens på høyre hånd så føltes det nesten som om hun veltet på meg. Det var veldig tydelig at det var ganske mye vanskeligere for henne, og det merkes også i arbeidet med skoleholdtet på høyrehånd. Venstre går det mye mer smidig, mens på høyre så kontrastiller hun seg gjerne, og blir stiv. Samme visa i samling, særlig i trav (sikkert også skritt, men det er bare i traven jeg ser det best), så rettstiller hun seg nesten, med en liten kontrastilling i hodet. Men da vet vi jo ganske tydelig hva vi skal jobbe med framover. 

Det har rett og slett vært veldig morsomt å prøve å jobbe Bobbie for hånden, og selv om jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre dette med to hender og gå forlengs, så kjente jeg i løpet av økta i dag at jeg behøvde å gå på utsiden. Og jeg behøvde å ha tøylene i en hånd. Men det gikk så bra! Så utrolig mye løsere Bobbie er blitt i bogene. Den følelsen av å kunne gå versade, travers, versade nedover langsiden, og kjenne at bogene faktisk er med meg mellom tøylene - tjooohei for en følelse! En sånn joystick-følelse. Utrolig artig. 

---

Liten stor gutt som også får gå for hånd. Pittelitt vanskelig, pittelitt for lange tøyler og superduperflink Isco!

Faktisk så artig at dette kommer vi til å gjøre mer! Og faktisk så artig at det også var en annen liten knert som fikk jobbet litt "for hånden" i går. Nå er det litt mer vanskelig å jobbe en liten minitass for hånden (stor fare for kink i ryggen), og siden vi ikke har kapsun størrelse minimule, så får det bli hodelaget. Jeg kjenner utfordringen med å ha en ponni med en forhistorie som "hodestyrt", altså at når man drar i tøylen, så betyr det sving, ikke bøy. Men stille og forsiktig prøver jeg å forklare litt at selv en bollerund ponnikropp også kan bøyes litt sideveis. Og selv om Isco lukker helt igjen og blir helt "freeze" hvis jeg spør for mye, så prøver han absolutt så godt som bare en liten Iscomann kan. 

Ekstra interessant har det vært å kjøre han, for jeg skal love at man merker en usmidig hest i kjøringa. Følelsen av at Bobbie velter for hånden er ingenting i forhold til Isco i trav i vogna. Det kjennes omtrent ut som å styre en planke. Og tenk på den belastningen på innvendig frambein når hele hesten velter over det beinet i en sving. Han er ytterst stiv til høyre side, men vi prøver sakte men sikkert å få løsnet det opp, og ikke det at jeg tror gårsdagens økt har gitt resultater sånn med et knips, men da jeg kjørte Isco på bana i dag synes jeg han klarte å være pittelitt mer rett enn kontrastilt på høyrehånd i det minste. Er nok et resultat av det arbeidet vi har gjort de siste månedene, men kombinasjonen av litt AR-tøy-og-bøy, og litt forsiktig testing i vogn, så kanskje også ponnimini blir litt mer banan etter hvert? 

En annen utfordring vi har er at jeg virkelig mangler en hjelper når jeg kjører, for jeg skjønner jo at Isco synes det er vanskelig å forstå forskjellen på "bøy deg" og "sving" når begge beskjedene kommer i munnviken. Håpet har vært å kunne bruke pisken i innvendig sjenkelleie for å forklare "bøy deg" på en bedre måte. Problemet har bare vært at Isco har blitt litt Herr Hare Hopp så fort han har sett pisken bak seg, så vi jobber stille og forsiktig med en liten tilvenning der. Også må jeg lære meg å bruke pisken som kjørepisk, for der er jeg ikke helt stødig enda (og jeg skal love at å time pisken i det et shettisbein løftes fra bakken krever ganske god presisjon, for det går fohohort!). 

At det ikke er så god plass i mellom sjekene i vogna til Isco til å bøye seg så mye, det trenger vi ikke snakke så høyt om. Vi gleder oss heller over at Isco er 4 centimeter slankere enn da han kom, og har gått ned to til tre hull på gjorden sin. Ponnitrim gir resultater! :)  

Spennende arbeid er det virkelig med begge to, og lite er så gøy som å ha to så flinke, motiverte og herlige ponnifiser å dele dagene med! 

---