Alle må ha en venn

Hadde hesteverdenen min vært ideell hadde Bobbie gått i flokk med mange hester. Slik er det en gang ikke, så da prøver man bare å gjøre det beste ut av det. Men å finne en venn er ikke så lett.

Er det en ting jeg ikke viker på, så er det at Bobbie ikke skal stå aleine i paddock. Hesten min skal i det minste få lov å være hest sammen med en artsfrend de timene jeg ikke er i stallen. Dessverre har Bobbies paddockvenninne den siste tiden reist over regnbuebroen, og Bobbie har dermed stått alene en stund nå. Det gjør meg vondt, men jakten på ny paddockvenn er ikke enkel.

Ikke et vondt ord om stallen jeg står på, men som "utegangsmenneske" av hjerte, så skulle man jo alltids ønsket at paddockene var større. Misforstå meg rett, på stallen er det større paddocker enn på mange andre staller, men generelt sett det å slippe hester sammen på et begrenset område krever at de er gode venner. Det har ikke vist seg å være lett å finne til frøken fryd. Ikke for det, hun er en frøken som er lav i rang (dog, blitt litt mer opprørsk nå på sine "eldre" dager), og går greit med de fleste. Problemet er bare at det ofte er hun som blir hakkekyllingen hvis plassen blir for liten.

Så jeg har prøvd å få Bobbie til å bli venner både med den ene og den andre. Den ene var ikke venn med Bobbie, og den andre ble ikke Bobbie venn med. Så da prøvde vi den tredje, nemlig dølahoppa Svarta. Og etter deres første møte, så må jeg i alle fall si at jeg har et lite håp. Uten at jeg tør juble for mye, for det er helt annerledes å stå i paddock med mat, kontra å møtes på en 40*80 utebane eller en 20*60 hall, men førsteinntrykket mellom de to damene var ikke det verste.

Jeg lar bildene tale for seg selv.

Nå har jeg vært med på å slippe så mange hester sammen, at jeg vet at man ikke skal ta det første slippet som et tegn på hvordan ting kommer til å gå. Minimum en uke i paddock må til, men et godt utgangspunkt må jeg vel kunne si at vi har fått. Så nå skal vi prøve å la de gå litt mer sammen før vi prøver dem sammen i paddock.

Forhåpentligvis går dette bra! Kryss fingrene for Bobbie sin del!