|
Man prøver jo så godt man kan å være en snill hesteeier med tilrettelegging og å gjøre ting så bra som mulig for disse hestepelsene. Det er lett når de oppfører seg som noen vandaler. Jeg skriver de, men mener egentlig Bobbie. Frøken Fryd har nemlig et mathjerte som strekker seg langt utover forstanden – i hvert fall min forstand. For å ta det hele fra begynnelsen: Jeg ønsker å få maten litt opp fra bakken, og Bobbie får en fôrkasse. Fôrkassen fungerer også som et hinder for Isco å spise maten til Bobbie. Isco finner ut at han kan strekke seg over kanten og spise av maten til Bobbie, så fôrkassen må bygges opp. Jeg bygger den opp med noen ekstra høye bein, slik at bare Bobbie rekker oppi. Dette gjør også at de klarer å spise rent under kassa. Når de skal spise rent under kassa er de veldig flinke til å flytte rundt på den, så jeg stropper den fast i gjerdet for at den skal stå stødig. Dette funker fint og ponnitrolla spiser gullende rent under kassa hver dag, og kassa blir stående. Dette fungerer godt i et drøyt års tid.  Jada, de er litt kreative med den velfungerende kassa også. Her hadde de fått ut nettet, men det skjer heldigvis ikke så ofte. Bildet er dog brukt for å illustrere ponnifantenes evne til å spise under kassa. Oppbyggingen gjør at Bobbie får en høyere spisestilling, noe som etter hvert gir meg mistanker om uheldige konsekvenser for ryggen, så jeg ønsker å bygge kassa ned igjen for å gi Bobbie bedre spisestilling. Som tenkt så gjort. Kassa ble krympet igjen, og jeg spikrer igjen den lille bunnen med håp at de ikke ser maten som faller ned, og dermed lar kassa stå. Det er her bråket starter. Bobbie vet at det ligger mat under kassa, så første dagen knøt jeg den fast med høytråd, og fant den helt på skeive, under gjerdet og inni strømtråden. I mangler på andre ting å knyte fast med akkurat der og da fikk den stå løs andre dagen. Da var den flyttet ti-femten meter ned i paddocken. Jeg var nesten overraska over at den ikke var velta…  Flytta på kassa si? Nææh.. Den stod sånn da hun kom dit, tenker jeg :D  Bobbie lurer litt på hva dette nye greiene er for no'. Dag tre fikk jeg stroppet den fast i spenn mellom to av gjerdstolpene med jekkestropper. Samtidig fikk jeg skrudd i to planker som gir kassa ekstra støtte opp mot gjerdet i håp om at Bobbie ikke får vridd kassa. Disse fikk jeg også knytt hardt fast. Gleden var stor da jeg dagen etterpå kom og kassa stod bom fast. Det gjorde den også dagen etter. Men så lenge varte ikke gleden. Tredje dagen hadde Bobbie klart å få løs den ene planken som var skrudd fast med fire monsterskruer, så nå er kassa på vinglefot igjen. Det ligger jo tross alt noen gram (!) med ensilage og høy under den kassa nå, og det er rene torturen for Bobbie å vite det, uten å få tak i det. Hun er observert i å bruke både tenner og bein for å få flytta kassa – alt for høystråene! En mager trøst oppi det hele for meg er at hun synes nok dette er minst like frustrerende som jeg gjør :p  I knappe tre dager holdt planken jeg skrudde fast mot Bobbies vandalisme. Bobbie er foreløpig vinner av denne konkurransen. Så hva gjør jeg nå? Annet enn å sukke oppgitt.. Ønsket var i utgangspunktet bare å ha noe som holder maten oppe fra bakken når det er kjedelige bakkeforhold. Det må ikke være for høyt, men samtidig mulig å få tak i det som havner under, for ellers slår den frustrerte fôrkasseterroristen til. Slik jeg ser det nå så spiser hun og Isco såpass lite sammen at det går greit om maten er tilgjengelig for begge. Jeg lurer på om jeg bare skal få tak i en pall og gjøre på samme måte som jeg har gjort for Isco (klikk for bilde). Den har Bobbie faktisk ikke ødelagt (enda). Dette løser utfordringen i forhold til frokostfôringen når de får i nett, for da er det bare å henge opp. Men jeg har fortsatt utfordringen med bakkefôring til lunsj og middag. Ett alternativ er selvsagt å gi også det i nett. Samvittigheten min sier dog at det er godt for dem å få noe mat uten nett og. Og det er jo ikke helt krise om de får maten på bakken noen ganger heller.
Men hvis noen skulle ha et supertips til en fôrkasseløsning som er lav å spise fra, men høy under, fortrinnsvis vanskelig for en shettis å komme seg oppi, stabil så den står stille, relativt enkel å lage sjøl, eventuelt ikke så monsterdyr å kjøpe, og godt tilpassa en fôrkasseterrorist, så hører jeg gjerne fra deg! :p Akkurat nå tror jeg at jeg heller mest mot å finne tak i en pall til for frokostfôring, og bare gi lunsj og middag på bakken. Foreløpig er det jo frost, så kan jeg i det minste bruke litt mer tid på å gruble på en genial løsning. Jeg trenger alle lykkeønsker jeg kan få!
0 Comments
Leave a Reply. |
