Året 2015

Her er oppsummeringen over hva Bobbie og jeg har bedrevet dagene i 2015 med. 

Treningsform
Dressur
Longering
For hånden
Fra bakken
Tur
Fri 
​
Løshopping
Løs
Kurs
Sprang
​Diverse

Antall
110
63
10
13
52
72

​3
12
10
9
4      

Nærmere beskrivelse
Inne - ute, i pute - i sal, med bitt - uten bitt (uten hodelag og).



Alt fra skritteturer, leieturer til galoppturer og skogsturer.
Denne posten ble ganske stor i år grunnet 10 dager fri pga. en merkelig beinvondt, Sommerakademiet osv. 


6 med Michelle, 2 med Bent og 4 med Monika

Som Ellen-tur og alternativ trening.

Måtte 2016 bli et like herlig, crazy, morsomt og lærerikt år som 2015 har vært sammen med Beste-Bobbie.

Dette er blitt en liten tradisjon, for de to forrige årene har jeg oppsummert året på samme måte:
Året 2013
Året 2014

Når vi bikket over til 2015 gledet jeg meg til å se hvor vi var ved inngangen av 2016, og nå står vi plutselig her. Jeg kan jevnt over se at vi ligger omtrent på det samme når det kommer til trening i årene som går. Det har ikke overraskende blitt mange dressurøkter i år, men det har nok også sammenheng med gleden over å få min nye sal og ta den i bruk. Det er et fantastisk verktøy, og kroppen min bare higer etter å finne seg selv i salen. Derfor blir det mange rideøkter for å teste, kjenne og føle. Gøy er det, og særlig når Bobbie også har fått muligheten til å vise en helt annen side av seg selv. 

Jeg kan se tilbake på et år hvor utviklingen har gått i rett retning. Vi gjør kanskje ikke store hopp på utdanningsskalaen, men vi jobber oss jevnt og trutt framover og det er mange økter hvor jeg har notert et lite smilefjes eller et hjerte bak bare fordi økta har gitt meg skikkelig godfølelse. 

Samtidig gir hver eneste nye dør som åpnes, hver nye ting som faller på plass en enda større forståelse over hvor lang veien er og hvor mye arbeid som ligger igjen. Og det gir bare enda mer motivasjon til å prøve, feile og bli litt klokere dag etter dag. Alt takket være min kjære Bobbieprofessor. 

---

Selve definisjonen på søt, er han. Umulig og ikke smile når man er i nærheten av en Isco!

I en oppsummering av året mitt 2015 går det ikke an å la være og nevne Iscotar. Lille Isco som kom på "sommercamp" til meg i sommer, men har fått utvidet camp-tillatelse. Ikke fordi han er umulig, snarere tvert i mot. Å jobbe med Isco har gitt meg masse glede, smil, latter og spørsmål. Å se så stor framgang som Isco har hatt både i vogna, i arbeid for hånd og i longelina på det halvåret vi har jobbet sammen gir umettelig motivasjon til å fortsette med den store prinsen i liten kropp. Han blir ikke trent for fullt syv dager i uka, så framgangen kunne alltid vært større, men han får en variert uke med kjøreøkter, akademiske økter og når føret tillater det blir det også turer. Jeg har som mål å trene han mellom tre og fire dager i uka, og ser jeg tilbake på oppsummeringen med Isco så er det flere uker med fem dagers trening enn det er med tre dager trening. Mangler med andre ord ikke på treningsmotivasjon. 

Som før har jeg ingen konkrete mål inn i det nye året. Vi skal verken ditt eller datt. Det eneste jeg sikter mot er å ha friske og raske firbeinte venner, og deretter ha det gøy, kose oss og forstå litt mer enn jeg forstod i går. Også ser vi hva vi skriver når året 2017 kommer for en dag. 

Ha et riktig godt 2016! ​​

---