|
En tradisjon kan ikke brytes, så her er min årlige oppsummering av hesteåret 2016. Til forandring fra de forrige årene har 2016 vært et år hvor jeg for første gang har hatt to ponnitroll å ha ansvar for hele året. Og ettersom jeg de siste årene sirlig har ført oversikt over Bobbies treningsår, så kunne jeg jo ikke gjøre noe annerledes for minsten. Derfor blir det i år ikke bare én, men to oppsummeringer av året.  Jeg starter med Bobbie, og ikke overraskende så ser kakediagrammet ganske så likt ut som de forrige årene. Mest fokus på ridningen, en god del longeringsøkter, og nesten akkurat like mange fridager i år som i fjor. Jeg har lenge hatt som mål at vi skal bruke tur litt mer aktiv til trening, og vi kommer oss stadig der. Fra 45 i 2013, 52 i 2014, til 63 i 2015, og 66 nå i 2016. Det jeg selv ble litt overraska over var at vi faktisk ikke har hatt en eneste økt fra bakken i år. Det er en liten sannhet med modifikasjoner, for vi har jobbet litt bakkearbeid i noen av longeringsøktene, men i all hovedsak føler jeg at bakkearbeidet i seg selv sitter såpass greit nå, at vi heller jobber med elementene i longelina. Det må jo være tegn på at vi har hatt noe utvikling :)  Dronningen ♥ 2016 har vært et år med mange spennende kurs med Bobbie, både for trygge og velkjente Michelle og for Bent, og for vitamininnsprøytningen Christofer Dahlgren, samt den ikke-akademiske rytteren Arne Koets. Samtlige blir jeg å ri for igjen i 2017, og det gleder jeg meg til - en herlig miks som forhåpentligvis (egentlig helt sikkert) gir Bobbie og meg enda et dytt videre i riktig retning. Også må jeg få lov å trekke fram feltrittstreninga vi hev oss med på i august - som på diagrammet går under "pinneaktiviteter", sammen med sprang og løshopping. Feltrittet ble et av årets høydepunkter i form av at det ble en kjempebekreftelse for Bobbie og meg hvor all dressurjobbingen og kommunikasjonsjobbingen bare fungerer bedre og bedre. I tillegg var det knallkult!
Minnene fra 2016 med Bobbie og kurs er mange og gode. For første gang har jeg virkelig hatt med meg min Bobbie på utfluktene vi har vært på, og det har vært en fryd ♥ Også var det lillemann lille, da. Prinsen som bare skulle være hos meg sommeren 2015, og som nå blir med meg inn i 2017!  Først og fremst var jeg veldig spent på å summere opp året til Isco, for ønsket er jo å holde han i jevn trening, men det er ikke bare-bare å finne tid nok til to ponnitroll. Målet har vært å trene han 3-4 dager i uka, og som diagrammet viser, så har Isco på en eller annen måte vært i aktivitet ganske nøyaktig 2/3 av årets 365 dager. Det er jeg egentlig veldig fornøyd med! Det har riktignok vært litt varierende aktivitet, men han har iallefall fått vært ute og bevegd kroppen. Diagrammet ble også litt merkelig satt sammen, for da vi startet treningsåret jobbet vi mye for hånd, men etterhvert har longering og ikke minst løstrening/lek tatt over, så "fra hånd" og "longering" kunne like gjerne ligget under "dressur"-bolken. Jeg har bare mot slutten av året valgt å definere all den treningen vi har hatt på banen som dressur, være seg om det er løs, i longeline eller for hånd. Vi har også en del økter hvor vi gjør litt av hvert - så de tre kunne nesten vært under en og samme kategori. Men nå ble det slik det ble - morsomt å se uansett. Isco har igjennom 2016 virkelig satt meg på prøve og har tvunget meg til å tenke nytt og alternativt. Jeg kan fortsatt ha dager hvor jeg irriterer meg over min manglende evne som hestetrener fordi jeg fortsatt, etter 1,5 år (!) ikke har klart å forklare den lille ponnikroppen hvordan han skal gjøre en travers. Samtidig forsvinner slike ting som dugg for solen når Isco på eget initiativ legger seg flatt ned i ridehallen og lar meg ligge på magen hans.  Jeg husker jeg tenkte da Isco kom til meg at det han skal tilføre meg er leken. Og den skulle jeg ikke ta fra han. Det holdt jeg på å gjøre, men takket være et kurs med Monika Sanders og en sakte men sikker omlegging av tankegangen min, så har Isco og jeg lekt oss gjennom 2016. Selv om han er en ponni jeg absolutt ikke kan utdanne etter boka, så trener vi i stor grad sånn som Isco vil, også skriver vi heller vår egen bok på veien. Det blir faktisk både bra og morsomt det og! :)  Lilleprinsen ♥
Isco har også blitt en helt herlig kjøreponni - så myk og fin i dressurkjøringa, og finner stadig mer racergiret i presisjon og maraton. Med ny vogn nå på slutten av året, så bruker vi litt tid på å kjøre oss inn i den, for den er noen kilo tyngre enn den forrige, og det merkes. Men han jobber ivrig på, og jeg ser fram til et aktivt år foran vogna i 2017.
Det er mye jeg kunne skrevet, mye jeg kunne trukket fram, men kort sagt tror jeg at jeg kan oppsummere 2016 som et herlig ponniår med mye glede og lærdom. Jeg er så "feig" at jeg ikke setter meg noen mål for 2017, annet enn at både ponniene og jeg skal ha et bra år med minst like masse glede, treningsmotivasjon og lek. Også ser vi hvor vi har havnet når 2017 skal oppsummeres - det blir spennende! :) Bobbie, Isco og jeg ønsker alle et riktig godt 2017!  Lykkepillene mine ♥
0 Comments
Leave a Reply. |
