|
Tradisjonen tro må året oppsummeres. Jeg kan røpe at det med tre hester har skjedd litt.  Foto: Maren T. Antonsen Jeg hadde nok håpet, trodd og ønsket at jeg hadde klart å holde litt mer liv i bloggen gjennom året enn hva jeg har klart, men det var kanskje litt vel optimistisk. Tre hester i full trening året igjennom tar visst både tid og energi. Selv om ikke tanker, følelser og opplevelser har blitt dokumentert på samme måte som før, så har det absolutt ikke manglet på dem. Jeg har fortsatt som mål å få ut en blogg (om enn noe kortere enn normalt) om hvert kurs jeg har vært på i 2019, men jeg tar kortversjonen her, ispedd andre herlige øyeblikk som jeg har vært heldig å få bilder av. Men før jeg kikker igjennom minnene fra 2019 kommer de velkjente kakediagrammene. Bobbie Ordet som best beskriver året til Bobbie er nok utvikling. Vi har gått fra rehabilitering etter polynevropatien, til superponni, til å møte helt veggen i form av manglende motivasjon, for så å finne en ny nøkkel som nå de siste månedene virkelig har løsnet ting. Det er som om det har falt på plass noen brikker både hos meg og henne, som gjør at veien framover plutselig ser både klarere og mer positiv ut. Vi må bare tilbake og forstå basic litt bedre. Bobbies år har vært ganske annerledes enn det pleier å være, med mye, mye mer turer enn før, mye mer fri (kakediagrammet fra 2013 røper 38 dager fri, mot 138 i år), og allikevel føler jeg at utviklinga så definitivt har gått riktige veien. Kan ikke vente på å få utforske 2020 med fantastiske Bobbie. Føler vi er inne på noe som kan være mer riktig for oss begge to, og det er så spennende!  Abbe Ordet som best beskriver året til Abbe tror jeg er konfirmasjon. Han har vokst på veldig mange områder dette året, og kan vel nå kalles innridd. Jeg føler meg trygg med å ri han på tur og bane, hjemme og på kurs, aleine og sammen med andre, i alle gangarter. Mengdetrening mangler vi fortsatt masse av, men det kommer. Totalt har jeg sittet på ryggen hans 70 dager i år, med andre ord har han i gjennomsnitt blitt ridd litt over én gang i uka, hvor omtrent halvparten er bane, og halvparten er tur. Må si jeg føler jeg har truffet ganske godt med mengden ridning på en fersk femåring som er under innlæring. Alt vi har gjort sammen i år har blitt gjort med et stort smil, og han er bare en fantastisk hest med masse gode egenskaper som jeg gleder meg stort til å pakke mer ut i årene som kommer!  Abbe: 2018 Isco Ordet som best beskriver året til Isco vil nok være frihetsdressur. Jeg vet ikke helt hvordan vi endte opp der, men det har liksom funket like bra å trene han uten utstyr som med, så da har det bare blitt til at jeg ikke har orket å bruke utstyr på han. Lettvint er det også! Eneste jeg tar med meg er longelina hans i tilfelle det er mange andre i hallen så det kan være praktisk å ha et lite snøre. Isco har utviklet seg masse, og vi har hatt mange utrolig morsomme økter. Å få lov å være med på utviklingen av Iscos bevissthet over egen kropp har vært fantastisk, og 2019 er året hvor poletten virkelig falt ned for Isco - han forstod skoleparaden. Gleder meg veldig til å la Isco ta meg videre på veien sin, for i blant føles det ut som om den ponnien ikke har begrensninger for hva han har lyst til å få til. Gøy!  MegBare fordi jeg er nysgjerrig så har jeg regnet sammen hvor mange økter jeg har vært ute med hestene totalt i år. Jeg ender på 629 ganger hvor jeg har tatt med meg en av hestene mine ut for å gjøre noe. Det vi si at jeg i gjennomsnitt trener 1,7 hest per dag. Kan i grunnen ikke annet enn å si meg fornøyd med akkurat det, både at motivasjonen er tilstede, og at jeg har klart å opprettholde treningen året rundt. Og jeg må si jeg føler meg privilegert som får lov å oppleve så masse fine øyeblikk hver eneste dag - hele året igjennom! Høydepunkter fra 2019Med så mange treningsdøgn og opplevelser så er det noen det er litt ekstra verdt å se tilbake på. Her har jeg samlet noen av årets høydepunkter i korte tekster og noen bilder. 2019 var kort fortalt et fantastisk år! Trekløveret møtes for første gangAbbe ble kastrert i oktober 2018, og i mars prøvde jeg så vidt å slippe dem sammen for første gang. De kjente hverandre godt fra før etter å ha stått på hver sin side av gjerdet siden Abbe kom til meg, men det er alltid spennende å slippe dem sammen.  Møtet gikk over all forventning, og siden den gang har trioen nå blitt permanent. Nå går de sammen døgnet rundt. Første galoppen med AbbeAbbe har sakte men sikkert blitt innviet som ridehest i år, og i mars testet vi den første galoppen med meg på ryggen. Abbe svarte som han har gjort på absolutt alt jeg presenterer han for: "Ja! Det prøver vi!" Sjekk instagramposten med video av vår første galopp - jeg kunne ikke vært mer stolt! Foto: Maren T. Antonsen Fantastisk gøy når man har en så magisk flink unghest! Gran CanariaDet er ikke bare mine egne ponnier jeg har ridd i år. Det er ikke ofte jeg er på ferie, men i år ble det felles familieferie til Gran Canaria i april, og en uke uten hest var jo uaktuelt, så da dro jeg med hele ni familiemedlemmer på ridetur. Det var utrolig koselig å ha med så mange på tur, og jeg var imponert over hvor sporty mange i familien var, for brorparten av dem har aldri vært på en hesterygg før! Men vi hadde en hyggelig totimers tur, som fortsatt blir snakket om. MichellekursÅrets første Michellekurs ble et høydepunkt, og startskuddet på en kurs-sesong som bare har vært helt fantastisk. Jeg var så heldig at jeg fikk ha med alle tre hestene, og veiledningen vi fikk var som alltid detaljert og unik. Kurset ble et lite vendepunkt for Bobbie og meg, etter å ha vært gjennom en tøff periode. Jeg fikk rene ord for pengene fra Michelle, og det satt standarden for min innstilling for de kommende månedene. Foto: Thea K. Nilsen BentkursJeg hadde ikke turt å håpe på det, men Bobbie fikk være med på årets Bentkurs etter et års pause på grunn av sykdom. Vi hadde (et selvpålagt) press på oss for å få oppdatert væpnerprøven vår, men Bobbie var helt utrolig, og andre økt for Bent så rei vi igjennom en godkjent væpnerprøve. Følelsen av å være tilbake med Bobbie var utrolig. Og at det gikk akkurat så bra som jeg kunne drømme om. Min magiske Bobbie Jo. MonikakursTradisjonen tro heiv jeg meg med på et Monikakurs i juni/juli. Aldri feil med litt Monika-påfyll. Gutta boys fikk begge to være med og dele på et langkurs. Isco strålte som alltid, og Abbe innviet kurslivet som ridehest - helt uproblematisk såklart. Foto: Anna Lene Leganger SommerglederSommerlivet betyr litt trening og lek på utebana. Foto: Maren T. Antonsen og meg Ukeselev i SverigeDenne er vanskelig å fatte seg i korthet på, men jeg prøver. Sverigeturen vår i år var fantastisk, magisk, utrolig. Anna Lene, Thea, Therese og jeg hadde i godt over et år planlagt tur til Christofer og Rebecca på HorseVision, og plutselig så var uken i august her! Det var med litt skjelv i buksene jeg bestemte meg for å ta med meg Abbe - en slags konfirmasjonstur. I fare for å gjenta meg selv, han bestod med glans og sa: "Ja, det prøver vi!" til alt jeg foreslo. Denne turen ga meg trygghet i veien videre med Abbe, og jeg fikk prøve meg på frihetsdressur fra både bakken og ryggen - en følelse som virkelig ga mersmak! Abbe og jeg hadde en helt fantastisk tur, og Abbe kunne ikke oppført seg bedre. Foto: Anna Lene Leganger Fotoshoot med ZandraDen fortjener bare et eget punkt. Da vi var i Sverige hadde Thea avtalt fotoshoot med fotograf Zandra Ahl Olausson, Zhalo foto. Jeg spurte pent om jeg kunne få være med, og Abbe og jeg fikk tid foran kameraet, noe som resulterte i bilder som fanget den magiske enhjørningen min på den beste måten jeg kunne drømme om. ChristoferkursHelgen etter jeg kom hjem fra Sverige med Abbe pakket jeg hengeren på nytt og tok med meg Bobbie på tur. Hadde ikke fått nok Christofer-magi (man kan aldri få det), så jeg hadde meldt meg på helgekurset med han i Norge også. Vi kjørte til Drammen og fikk en fantastisk god opplevelse. Det falt ned noen brikker i hodet mitt, og Bobbie ga alt hun kunne. Ting er så mye lettere når den dansepartneren som helst skal føre vet hva hun ønsker. Og da hjelper det å ha en Christofer som forklarer. Foto: Hilde Silseth Fotoshoot med AdaJeg har også vært heldig og hatt besøk av fotograf Ada Marlene Vrolijk i år. Hun kom til stallen og planen var egentlig å ta bilder av Bobbie og Isco, siden Abbe fikk skinne foran kameraet i Sverige. Men Ada hadde tid og lyst, så alle mine tre stjerner fikk skinne foran kameraet hennes, i tillegg til at vi fikk tid til et familiebilde. Et av de herligste bildene jeg har av meg, da det representerer et fantastisk tidspunkt i livet mitt. I tillegg digger jeg det at det ikke ble helt oppstilt, men at det representerer alle tre hestene mine på en fantastisk måte. Bobbie som vil gjøre alt for en godbit, for eksempel gi en suss. Abbe som hører ordet godbit og bare ser søt ut. Også har vi Isco som synes fotoshooter er oppskrytt. Det er jo ikke annet å gjøre enn å flire.  Foto: Ada Marlene Vrolijk Michellekurs IIÅrets andre Michellekurs ble som forventet en god opplevelse, med masse fokus på de små detaljene som må til for å få det helhetlige bildet til å stemme. Jeg var utrolig heldig med at jeg fikk flere økter med alle tre hestene. Noen fordeler skal det være når man har kurs på hjemmebane. Foto: Thea K. Nilsen Spontant Arne-kursFor noen år siden var jeg med på mitt første kurs med Arne Koets, en instruktør jeg virkelig trivdes med å ri for. Etter Bobbie ble syk har ikke Arnekurs hatt muligheten til å bli prioritert, men da alle himmelens legemer stod i rett posisjon, åpnet det seg mulighet for rideplass på desemberkurset. Været var meldt tålelig greit for å kjøre nedover, så jeg greip sjansen for å få en siste input dette året. Bobbie fikk være med og var i et kurshumør det er lengesiden jeg har opplevd henne i. Det resulterte i ganske overtenning, men det var bare herlig å kjenne på masse, masse energi. Arne ga som vanlig utrolig mange gode tips og råd, så nå klarer jeg meg i hvert fall uten problemer fram til første kurs i 2020. Foto: Linn Bjerkseth Tusen takk for 2019!Med det sier jeg tusen takk til mine fantastiske ponnier for et helt utrolig 2019. Jeg er også ekstremt takknemlig for alle folkene som har vært innom livet mitt i år, det er helt utrolig hvordan hestemiljøet skaper gode, herlige vennskap, med folk som støtter og backer opp, ser utvikling og deler gleder! Både ponniene og jeg ser fram til 2020!  Foto: Maren T. Antonsen
0 Comments
Leave a Reply. |
