06.01.07 Hadde delvis planlagt tur med Lena i dag, så da blei det jo tur med Lena i dag. Spørsmålet var hvor vi skulle ri. Jeg hadde nesten ikke trodd at det var flere turer, men sannelig fikk jeg ri en helt ny rute i dag som jeg ikke har ridd før. En flott tur hvor hestene virkelig fikk trimmet rompemusklene sine!
Hår meg her og hår meg der Dro opp i stallen litt over to. Mistenker at Janko akkurat var satt ut, noe som er litt kjedelig. Hadde ikke gjort så mye om han hadde blitt satt ut litt før. Men men. Møkka iallefall over boksen hans og pusla rundt og gjorde alt og ingenting mens jeg venta på at Lena skulle bli ferdig med å møkke for sine hester. Henta Janko etterhvert og børsta godt over han. Han slipper pels som bare det nå. Gikk godt over med han med gummiskrapa, og tok av tre fulle børster med hår. Kunne stått en god stund til, men til tross for at jeg er evig perfeksjonist så må jeg nok se meg slått i kampen mot hårene. Jeg får ikke av alle! 1-0 til hårene gitt. Børsta over han med rotbørsten også, og fikk av litt pels med den og. Det skal virkelig bli morsomt å se han med ordentlig sommerpels. Se hvordan lille plutt egentlig ser ut. Men, det er nok en god stund til det vil komme til syne. Inntil da får jeg bare fortsette å børste og børste og børste litt mer. Den forbaska salen.. Da lille plutt var ferdig børsta med pelsen sånn nogen lunde på riktig plass var det på tide å sale på. Jeg har vurdert å få tak i en pad til Janko pga. at han har begynt å gå vekk når jeg kommer til salen. Han viser forsatt ingen tegn i det heletatt til vondt i ryggen, men det sier seg jo selv at det er et eller annet når han går vekk. Jeg håper det bare er at han har hatt litt fri og vent seg til det, men tanken på å få tak i en pad slik at det blir litt mykere for han har slått meg. Lufta tanken i stallen, og såklart hadde Lena en sånn skumgummi-pad jeg kunne få. Snille Lena! Da jeg kom med salen stod Janko med hodet mot døra. Jeg stod utenfor boksen og løsna gjorden slik at jeg kunne ta av sjabraken. Janko så at jeg kom med sal og hodelag, men han flytta seg ikke. Jeg gikk inn med sjabraken, og han stod fortsatt stille. La på den, la på paden og la på salen. Da jeg la på salen flytta han litt på seg, så det er nok noe der som ikke stemmer helt. Utrolig, ufattelig kjedelig om jeg skal få saltrøbbel nå. Jeg føler virkelig at jeg ikke trenger det i det heletatt. Ikke har jeg mulighet for å kjøpe ny sal til Janko heller, ikke før jeg har bestemt meg om jeg skal ha han eller ikke. Har ikke mulighet for å investere masse penger i en ny sal til en hest jeg ikke veit om jeg skal ha lengre enn til sommeren. Jeg har mulighet for å låne sal av Lena dersom jeg vil, og jeg lurer på om jeg ikke skal se litt på den muligheten. Jeg liker ikke salen til Janko sånn for min egen del heller, så jeg får se litt. Nå har jeg iallefall pad, så får jeg se hvordan det funker en stund. Det er ikke lett med disse hestene altså. Hadde de bare kunne snakket. Salen med pad sett fra siden. Og sett skrått forfra. Ser jo nå at det refleksfortøyet kanskje var litt i veien, men men. Lett å se feil i etterkant. Hvor? Et stadig oppkommende spørsmål er hvor vi skal ri. Rundt vannet ville bli for kjedelig. Setra ville bli for rett frem. Opp mot pumpehuset rei jeg her om dagen. Hvor da? Lena lurte på hvordan tur jeg ville ha, og jeg ønsket noe hvor vi kunne løpe litt. Høgedalen sier Lena plutselig, og jeg er absolutt med. Har hørt om Høgedalen, men aldri ridd der. Ikke noe er bedre enn nye turveier. Snakk om at vi er heldige. Turområdene her er virkelig helt utrolige. Jeg klarer ikke stoppe å bli fascinert over at vi har så store områder å ri på. Ikke en tur trenger å bli lik, pluss at turene gir ulik grad av utfordring både for hest og rytter. Fantastisk herlig! Lena og jeg begynte å bli klare for turen, også kom Elise og lurte på om hun og Gaski kunne være med. Joda, det kunne hun da vel. Gaski er nå ikke den isisen med best kondis for slike turer, men han kunne nå få være med. Elise salte fort på Gaski. Vi tok på oss regntøy hele gjengen, og vips, så var vi klare for tur. Janko så også veldig klar ut der han stod og hvilte på det ene beinet med øra rett ut og slappa av i boksen. En lysende idé! Eller..? Lena hadde en superglup idé som vi begge tente på. Det finnes jo ikke vanntette hansker, men! Vi har jo sånne gummi-engangshansker. Hva hvis vi tar de under hanskene, så vil vi iallefall ikke bli våte. Som tenkt som gjort. Gjett om vi følte oss smarte! Det tok meg kanskje.. Ti minutter etter vi hadde ridd ut å klare og koble at gummi på hud ikke er det varmeste som finnes, så gummihanskene forsvant av etterhvert, og jeg fikk heller bare leve med våte hansker. Bedre med vått og varmt enn tørt og kaldt. Herlige løpestrekker Vi kom oss iallefall ut på tur, og hestene skritta avgårde i et virkelig godt tempo. Jeg er litt usikker på om det var noe jeg innbilte meg eller om det faktisk var sant, men det føltes ut som om Janko skritta mye bedre frem, og mye friere. Kanskje det har noe med paden å gjøre? Eller så var det innbilning. Jeg er usikker. Vi skritta iallefall i godt tempo rundt vannet, og hestene gikk godt fram Janko og Welly bytta på og gå først, og Janko passet veldig nøye på at Gaski ikke skulle komme for nærme. Han har funnet ut det at han ikke liker Gaski, så ørene kommer fort bak, og han blir fort lett i rompa dersom Gaski skulle komme for nærme. Vi skritta rundt vannet et godt stykke, før vi tok opp en grusvei som går opp fra vannet. Vi skritta et lite stykke oppover bakkene og hestene jobba godt. Gikk etterhvert over i trav, og de trava godt fremover. Gaski har verken beinlengde eller kondis til å klare å holde følge med Janko og Welly oppover, så han blei tidlig hengende bak. Lena og jeg trava i godt tempo oppover før vi fatta galopp og galopperte i rolig galopp et lite stykke. Hestene kosa seg masse, og det gjorde absolutt jeg også. Meter på meter med grusvei oppover hvor hestene bare jobber på seg muskel på muskel. Kan man be om mer? Veien skilte seg, og vi stoppa der og venta på Elise og Gaski. Vi stod sikkert tre-fire minutter og venta på henne, men hun kom skrittende opp etterhvert. Planen var å fortsette oppover i galopp. Vi trava et par steg før vi fatta galopp og Lena og Welly forsvant i en heidundranes fart oppover. Verken jeg eller Janko var seine og be, og vi virkelig fløy oppover bakkene. Vi hadde ikke sjans til å holde følge med Lena og Welly, men vi var ikke langt bak. Vi fikk oss en skikkelig lang og god spurt oppover, og Janko synes det var kjempeherlig. Øra var rett frem og hadde han kunne smilt så tror jeg han hadde gjort det. Jeg tok meg heller av den biten. Da vi kom på toppen var Janko sliten, så vi roa ned til trav og skritt før vi stoppa og venta på Elise og Gaski. Igjen tok det en god stund før de kom, men de kom diltende etterhvert. Vi skritta videre og som vi alle veit, når ting går opp, så går de også ned igjen. Øsende regn, pøsende regn Vi skritta et lite stykke bortover på flatmark, før nedoverbakkene begynte. Det begynte å bli litt mørkt, men ikke så mørkt at vi ikke så. Veien ned fra Høgedalen var en ganske steinete vei, så Lena og jeg hoppa av og leide. Det hadde ikke vært noe problem for meg å ri Janko ned der, men det var litt deilig å leie også, å få tilbake litt varme i føttene. Det tok oss sikkert syv, åtte minutter å gå ned de verste steinveiene, men hestene hadde ikke noe problem med det, så alt gikk bra. Steinunderlaget sluttet etterhvert, og vi satt oss opp igjen og rei siste delen ned. Det var ganske morsomt å sitte på Janko, for i motsetning til da Håvard rei han, så tok han nå disse store stegene sine i nedoverbakkene igjen. Han gikk i et godt tempo, men han stressa ikke, så jeg følte meg ikke utrygg på noen måte. Godt å bare la han få finne sin egen vei og tusle nedover bakkene. Vi var nesten nede, og Lena viste vei gjennom et lite skogholt som vi rei igjennom før vi var nede på veien rundt vannet igjen. Janko var knallfornøyd med ørene rett frem og skrittet med store steg. Vi skrittet rundt resten av vannet og tilbake mot stallen. Det var først da vi kom opp på veien og til lyktestolpene det slo meg at det faktisk regna. Jeg var gjennomvåt og kald på hendene, men allikevel. Det ga meg en ganske rar følelse. Hvor utrolig heldig jeg er som får ha Janko og ri på sånne herlige turer som det blei i dag. Jeg hadde såvidt registrert at det regna, men det hadde antagelig gjort det under større deler av turen. Bare den følelsen av å være så lukket i min egen lille boble med Janko og Lena og Welly (og Elise og Gaski, men det blir litt annerledes med dem, i og med at Elise er 13) på tur, masse prat, kjempeherlig tur hvor både jeg og Janko koser oss verre. Nei, det kan både regne og snø, jeg KOSER meg uansett! (men et viktig moment her er regntøyet mitt. Jeg hadde ikke kosa meg like mye om jeg hadde vært gjennomvåt) Vått Vi kom oss hjem, og Janko virka veldig fornøyd. Tok han med inn i boksen, og da var den obligatoriske kløinga på plass. Stine hadde lagt mat i krybba hans, så det var jo kjempepositivt. Det tok litt tid før han oppdaga det, men da han først gjorde det spiste han med god lyst. Jeg kledde av Janko både sal og hodelag før jeg kledde av meg selv regntøy. Kan veldig bekrefte at det ER hull i regnbuksa mi, og at jeg trenger en ny en. Våt i rompa ja-a! Når jeg skal ha ny nå skal jeg ha en med strikk under beina, og knapping (som funker) nederst på beina, så jeg ikke blir gående å tråkke på bakre del av buksa slik jeg gjør nå. Har tråkka istykker knappen på buksa nå, så den ser jo ikke ut nederst bak. Vel. Minus rompa og hendene, så var jeg tørr på resten. Regnjakka mi fra FK var virkelig et godt kjøp! Janko så igjen ut som en curlyhest, noe han alltid gjør når han er våt. Skikkelig søt da! Salen var klissvåt, og det samme var sjabraken. Jeg tok av sjabraken fra salen og bestemte meg for å ta den med hjem og tørke den hjemme. Jeg har hatt en annen sjabrak hengende til tørk siden jeg kom hjem fra ferie og den har enda ikke tørka. Det er ganske rått på salrommet for tiden. Tok med begge sjabrakene hjem, samt hjelmen min også. Den har ikke vært ordentlig tørr på en stund, så tenkte det kunne være på tide at den også fikk bli litt tørr. Jeg stod sikkert en halvtime og bare hang i stallen, snakka med Lena, Linn og Øyvind. Sa sikkert fem ganger at "nåååå må jeg komme meg hjem!". Klarte det til slutt, og huska begge sjabrakene og hjelmen min. Pluss at jeg huska å lukke døra til Janko i dag og. Snakk om å føle seg flink! Glad jeg er aleine Jeg bor jo på studenthybel, og deler kjøkken og gang med fem andre. Siden skolen begynte på fredag har ingen andre enn meg kommet tilbake, så jeg er aleine i gangen for tiden. Vi deler også klesstativ, og at jeg er aleine nå passet meg ypperlig, for da hadde jeg mulighet for å henge sjabrakene mine til tørk der, og ikke inne i leiligheten. Jeg må da benytte meg av muligheten når jeg har den! Rideskoa mine har jeg pent plassert i gangen. Jeg vil ikke ha dem inn i hybelen, for fysj så mye gjørme og drit det er på dem. Jeg har stjålet dørmatta til naboen for en liten stund, også får jeg prøve å skaffe meg min egen snart. Har funnet ut at med dørmatte så ligger iallefall ikke gjørma utover hele gangen, det holder seg på et lite avgrensa område, noe som er kjekt. Dessuten er det lettere å ta med en matte ut og riste den istedetfor å støvsuge/koste/vaske opp gjørma. Og hjelmen fikk pent henge på dørhåndtaket til døra mellom gangen min (har altså da en fellesgang og en egen gang) og rommet inne på hybelen. Der henger den fint og blir antagelig tørr til i morra. I morra tenker jeg at Janko skal få fri, også blir det en intens periode fremover med mye trening. Men det skal gå bra tenker jeg! Jeg er iallefall kjempepositiv!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|