Banehopping

13.03.07 Tirsdager er egentlig treningsdag, men treninga i dag blei avlyst, så da tok Lena og jeg saken i egne hender, bygde bane og hadde sprangtrening med oss selv.

Utålmodig
Var oppe i stallen rundt kvart på fire og kom til ferdigmøkka boks. Lena hadde kommet tidligere i stallen og hatt lite å gjøre, så hun hadde møkka over min boks også. Kjempesnilt! Vi kjørte opp til banen for å sette opp hinderne, og da det var gjort var det tilbake til stallen og hente hestene. Jeg hadde på en halv sekk med flis før jeg henta Janko i paddocen. Pleier å plystre når jeg går for å hente han, og den siste tiden er det øra rett frem og følge med på meg når jeg kommer. Så positiv. Jeg fikk bekrefta i dag at dekkenløs hest var rett valg. Til tross for endel regn i dag var han ikke urovekkende våt. Skrapa over han med tohåndsskrapa og bøsta han under magen. Hadde en liten kosestund med ansiktsbørsting før jeg salte på. Måtte låne nesereim av Ingvild, for min røyk i går. Så enten vil det si at jeg må kjøpe nytt hodelag, noe som er noe surt. Eller så må jeg kjøpe ny nesereim, noe jeg har mine tvil på at jeg finner løst her i nærheten. Jeg får se det litt an, tenker FK i morra og jakte hestemat, så kan jo kikke litt da. Lena var fryktelig treig (evt. jeg var utålmodig), og da hun kom på at hun måtte ha på belegg også kom jeg med et stort sukk. Helt til jeg kom på at det hadde jo jeg og glemt. Så jeg henta belegga og pakka dem på beina til Janko. Greit å ha litt beskyttelse når man skal jumpe pinner.

Hoppetisprett
Vi skritta mot banen, og i dag var tempoet til Janko mye bedre enn i går. Vel fremme på banen varma vi opp med tøy og bøy i skritt, trav og galopp. Janko var som alltid fremover når det er hinder på banen, og det var tydelig han visste hva som kom til å skje. Vi begynte med noen små kryss før vi avanserte med rekker, oxere og kombinasjoner. Banen vi hadde satt opp ga oss mange utfordringer. Vi begynte med enkle linjer, men avanserte etterhvert med litt mer kinkige linjer som fra mørk blå til lys blå. Det var hakket trangere der enn hva det ser ut som på tegningen, så det gikk skeis første gangen vi prøvde. Jeg så ikke linjen min og var ikke fokusert. Problemet var at vi måtte over, for vi var på vei mot i god fart, men å løpe utenfor var ikke alternativ, for der stod Lena og Welly. Så det blei et byks som ville kvalifisert til 19,5 på Nevzorvs stilskala over det ene hinderet. Det blei kos og unnskyldninger etterpå før vi prøvde igjen, denne gangen gikk det smertefritt. Cluet i sprang er å tenke en halv bane før der du egentlig er. Blikk er så utrolig viktig. Vi hevet hinderhøyden litt etterhvert og fikk kombinasjonen, det lyseblå og det rød til åtti, oxern til nitti og det blå forblei rundt sytti. Vi hoppa banen på uttallige måter, men endte opp med å hoppe kombinasjonen, gul, grønn, mot det lyseblå, rød og oxer før mørkeblå og rød. En finfin bane. Det lyseblå hinderet blei etterhvert metern, og Janko hadde null problemer med det. Det er fantastisk hvor trygg jeg føler meg på ryggen hans. Metern er jo ikke noe problem. Reiv det siste gangen jeg skulle hoppe gjennom banen, så hoppa av og tok kombinasjonen og metershinderet igjen. Da vi hadde gjort det var det masse masse klapp før vi avslutta med sytti-hinderet. Janko var veldig uenig i at det skulle være siste hinder og hadde gjerne hoppa oxern baklengs og alle andre hindre på banen en gang til. Jeg måtte faktisk styre han utenom så han ikke hoppa. Herlig at han er så positiv. Det som var så utrolig deilig med Janko i dag var at han på ingen måte var sterk. Han hadde et fint og gjevnt tempo banen igjennom, var kontrollerbar og tente utrolig på hindrene. Rett og slett en skikkelig positiv opplevelse. Fikk også trent litt på fatning fra skritt, og med ett travsteg imellom er det null problem. Så om ikke så lenge nå så sitter den fra skritt også. Tvers igjennom en positiv opplevelse fra hoppinga i dag! Hadde vett nok til å gi meg når han gikk supert, så da var vi begge bare to store smil.

Kyss
Stine var kommet opp på banen for å se litt på. Vi skritta ned sammen med henne og skritta et stykke innover Markaveien. Hestene var ganske uenige i det, for det var da vitterlig ikke veien hjem. Vi snudde etterhvert, og da blei det tempo. Heldigvis har Janko det samme tempoet uansett, så vi tusla bak Charlot og Welly. Vi kom oss etterhvert hjem, og det tok ikke lange tiden før Janko lå nede på gulvet og trilla rundt i ny flis. Ikke gadd han å riste seg heller, så jeg tok fram børsten og børsta fort over han. Ga han en stor nuss på mulen, sånn på siden av neseboret. Han er så myk der, også er det en sånn bulk som passer akkurat med kinnet mitt. Så jeg stod lenge og bare koste og nøyt den gode hestelukta. Janko stod helt stille, nesten som han skjønte hvor mye jeg koste meg. Og ikke nok med det, så fant han ut at han skulle gi meg et skikkelig smask. Leppa hans kom snikende mot munnen min og smakte rundt på meg. Fikk rett og slett et skikkelig kyss. Utrolig koselig, men jeg tror det kom noen rare grimaser fra meg da vi var ferdige å kline. Han var noe gjørmete på mulen, så jeg fikk både litt sand og diverse annet inn i munnen. Men det var absolutt verdt det! Det er ingen ting som slår e frivillig kyss fra sin kjære! Jeg ga plutten mat og gjorde klart resten av kraftfôret. Da det var gjort sa jeg hadet til både Janko og jentene i stallen og kjørte meg hjem. En herlig dag med vakker plutt!