Barbak skrittetur

16.10.06 Først en liten tur opp i stallen for å møkke, så en tur opp etterpå for å ri. Det skal ikke være lett med sære skoledager. Flott barbaktur i det som etterhvert blei ganske mørkt (og skummelt!).

​Opp for å møkke
Har så utrolig teite skoeldager innimellom. I dag hadde vi skole fram til ca. kvart på fire. Så var det fri til fem, og da skulle vi igjen være der til ca. kvart på seks. Hadde tenkt til å være flink student og lese i den tiden jeg hadde fri, men jeg stressa så til skolen i dag, så jeg rakk ikke ta med meg noen bøker å lese på. Fant ut at da kunne jeg heller ta en tur opp i stallen og møkke, slik at det var klart til jeg kom opp etterpå. Gikk så opp til stallen, i mine høyhæla sko og følte meg veldig komfortabel der jeg vakla rundt på hælene mine i hestemøkk og sagflis. Byjente i stallen! Boksen blei iallefall fin og rein, og jeg traska ned på skolen igjen for så å gå opp i stallen igjen etter jeg var ferdig på skolen.

Opp for å ri
Da jeg var ferdig på skolen kvart på seks bar det igjen opp i stallen på mine høye hæler. Kom fram og skifta til litt mer hestevennlige klær som jeg hadde med meg. Siden vi hadde hatt en rimelig hard helg blei det lang skrittetur i dag. Tenkte egentlig å ri med Lillian, men hun skulle få dratt av skoene til Gaski, så det tok litt tid, så da rei jeg ut aleine. Skulle være hjemme til åtte, så måtte nesten få ridd. Siden vi bare skulle på skrittetur tenkte jeg at jeg måtte prøve meg på barbak og finne ut hvordan det var på Janko. Fikk låne beinreflekser og refleksvest av Lena, takk og lov. Tok inn Janko fra nytt beite som de har blitt flytta til. Stort fint beite, så nå er jeg kjempefornøyd! Litt gjørmete i inngangen, så tok Janko med inn og spylte av beina hans. De var rimelig gjørmete. Fikk også da sjekka over koden hans, som i dag var helt fin igjen. Takk og lov! Var antagelig bare det at han blei brukt litt mye i helga, også reagerte han på det. Jeg veit jo selvsagt ikke hvordan han så ut i dag morrest, så det kan jo hende at han har gått seg til mens han har gått ute, men det så iallefall mye bedre ut enn i går! Klokka var halv syv før jeg kom meg ut, og allerede da begynte det å skumre litt. Tok også på meg hodelykta jeg har kjøpt i tilfelle det skulle bli mørkt mens jeg rei, noe det var stor fare for. Om ikke annet kunne jeg prøve litt og se hvordan Janko reagerte på det. Tok på hodelaget og refleksene på både han og meg, og prøvde å hoppe opp. Utrolig nok klarte jeg det på første forsøk. Jada, jada, han stod litt i nedoverbakke, men jeg kom meg på!

Ut på tur, aldri sur, bare litt vimsete
Skritta ned til veien og snudde nesa mot vannet. På vei ned mot vannet går vi forbi fotballbanen, og den synes Janko var kjempeinteressant. Så masse mennesker og lys å se på da gitt! Han gikk med hode til høyre hele tiden omtrent mens vi gikk forbi der. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente at Janko absolutt ikke er den verste hesten jeg har sitti barbak på. Rett og slett behagelig var han. Bare sånn for å være enda litt mer perfekt. Jeg tror Janko synes det var litt kjipt å gå på tur aleine, for han vimsa fælt frem og tilbake til å begynne med, men det var null problem å få han fremover dit han skulle. Siden jeg skulle rundt vannet måtte jeg hoppe av å åpne grinda. Litt nervøs for om jeg ville klare å komme meg opp igjen da, men det var jo virkelig null problem. Og denne gangen stod han ikke i nedoverbakke en gang! Skritta avgårde i godt tempo og kosa meg masse. Snakka litt med lille plutten, og han tusla både hit og dit. Han liker å gjøre veien litt mer tungvint for seg selv ved å gå frem og tilbake langs veien, men for all del. Om han vil, så skal han vel få lov.

Hodelykt, møtende hest og vann
Det blei mørkere og mørkere etterhvert som jeg kom meg avgårde. Prøvde å skru på hodelykta for å se hvordan Janko reagerte. Det kunne jo hende det var kjempeskummelt å ha slikt et flakkende lys foran seg, men lille plutt kunne ikke brydd seg mindre. Skritta avgårde, og mot oss kom en traver som blei trent. Den gikk pent forbi Janko, og han kikka litt etter den, men det var ikke noe problem å få han til å gå motsatt vei. Åh, så herlig å ha en hest som kan gå for seg selv, og som ikke er avhengige av andre hester. Skritta videre, og etter litt kom traveren bakfra. Fikk et veldig godt bevis på at hester antagelig hører en god del bedre enn mennesker, for Janko begynte plutselig å se bakover med toppa ører og hodet på stilk. Jeg fatta jo ikke hva det var han begynte å stresse for, men jeg skjønte det jo etterhvert. Kusken som trente roa ned da han kom forbi og spurte om det gikk greit at han løp forbi. Tenkte at det ville sikkert gå greit, så jeg sa bare ja. Traveren trava sakte forbi, og Janko bare tusla avgårde. Litt mer stressa ja, men ikke noe problem å skritte videre på lange tøyler. Prøvde hodelykta litt her og der mens vi rei, og det viste seg å ikke være noe problem i det heletatt. Takk og lov. Da veit vi at hodelykt trygt kan brukes på tur. Skritta en tur ned til vannet, og stranda som vi faktisk har lov å bade fra! Gjett hvem som skal bade med Janko til sommeren. Var litt usikker på hvordan han reagerte på vann, så bestemte meg bare for å skritte ned til vannet for å sjekke. Han skritta nesten rett ned til vannkanten og drakk litt. Ville ikke presse han noe mer enn det, for det var mørkt og jeg ville ikke ende opp som en våt fisk om han skulle finne på noe bøll. Vi får ta litt mer vassing og bading til våren igjen. Tenk, jeg kan faktisk få bada med han!

Spøkelser i mørket
Det blei jo ganske mørkt på vei hjemover, selv om det var litt diffuse gatelys langs siste delen av grusveien vi tusla på. Jeg merka litt mens vi gikk at joggere og syklister som kom bakfra var litt skumle, så de måtte vi skvette litt for. Det morsomste var da det kom en jogger som jeg så komme langt bak oss. Jeg stilte Janko innover da han nærmet seg for å vise han joggeren, og selv jeg hørte han komme løpende. Da han var ca. ti meter bak oss gikk Jankobein i alle retninger, og vips så var mine armer og bein i alle retninger også. Kan umulig ha sett særlig elegant ut, men jeg ramla iallefall ikke av. Fikk samla både mine og Jankos tanker ganske fort, og vi bestemte oss for at joggeren ikke var skummel. Han kom forbi og alt var greit. Han gikk og kikka fra side til side og litt bak seg, men ikke flere store skvetteepisoder. Hørte en sykkel komme bak oss, så stoppa Janko og lot han se godt på syklisten. Da han hadde sett henne var hun jo ikke skummel. Men jeg skjønner han godt. Når det kommer folk snikende opp bakfra som ikke høres på grunn av klapring av hestesko, også plutselig så er de der, så er det forståelig at han skvetter. Det er jo ingenting i forhold til hva jeg har vært borti før, så jeg tror vi fint skal overleve turer i mørket.

Utgifter
Nå gleder jeg meg bare masse til jeg får refleksene mine, sjabrakene mine og alt det andre jeg får sendt oppover. Pluss jeg gleder meg til jeg får regndekkenet jeg har bestilt på hööks, og ulldekkenet jeg har bestilt på min hestebutikk. Også kommer smeden på torsdag for å sko Janko og flere av hestene på stallen, så det blir bra tenker jeg. Regner med det blir vintersko da. Så joda, utgifter, det har vi nok av, men hva gjør jeg liksom ikke for lille plutt da. Håper det går seg litt til etterhvert. Er jo alltid mye utgifter til å begynne med, særlig når jeg også har fått tannrasp og skoing rett etter jeg har fått han. Men ting går seg til, det er jeg sikker på! En ting er sikkert, og det er at det er HERLIG å ha hest igjen, og det er HERLG å ha en hest som Janko!