Barbaktur i dypsnø

27.01.07 Hadde avtalt med Camilla, som skulle ri Lassi at vi skulle møtes i stallen i dag så vi kunne se om ikke vi fikk til noe sammen.

Tør vi?
Klokka litt på fire var jeg oppe i stallen og møkka over boksen til Janko. Camilla kom etterhvert opp og vi fant ut vi måtte på tur. Lassi er jo sal-løs for tiden, så Camilla måtte pent finne seg i å ri barbak. Litt skeptisk med tanke på at hun ikke har ridd barbak på x antall år. Sympatisk som jeg er bestemte jeg meg for at jeg og kunne ri barbak bare sånn for å være snill. Greit å få trent litt balanse også. Og om nå Janko skulle finne på å kjippe meg av, så var det nå mykt å lande. Det snødde greit ute, og hadde snødd sånn omtrent hele dagen, så både Lassi og Janko var noget nedsnødd da vi henta dem i paddocen.

Janko hadde tilogmed fått mini-istapper i panneluggen sin. Tok av han dekkenet og rista det i stallgangen. Hang det på plass og børsta ganske raskt over han. Med gårsdagens galopp godt i minnet bytta jeg fra det tredelte bittet til jaktkandaret i visshet om at vi kom til å løpe litt, og med et lite håp om at jeg ville få noe som kunne ligne på bremser på lille plutten.

Ut på tur
Jeg hjalp Camilla opp på Lassi, henta Janko og spratt mindre elegant opp selv. Men jeg kom meg faktisk opp da. Barbak med dress og greier. Nesten litt stolt. Vi skritta avgårde og bestemte oss for å ri bort Markaveien, opp mot setra, snu, ri tilbake igjen og opp ved Rigmor der, slik at vi ikke gikk bare fram og tilbake, men en liten runde. Vi skritta bort til Markaveien og bestemte oss for å trave litt rolig. Janko og Lassi gikk veldig fint begge to, og vi kosa oss der vi trava bortover. Roa etterhvert ned til skritt og skritta opp noen bakker. Trava litt igjen, og hestene jobba godt der vi rei i dypsnøen. Vi fatta etterhvert galopp og de fikk galoppere oppover. For en utrolig herlig følelse. Begge hestene jobba skikkelig godt oppover, og vi roa ned til trav etterhvert. Trava litt før vi skritta. De fikk puste litt på før jeg spurte om vi skulle fatte ny galopp. Camilla sa at ja, det kunne vi, men spurte om vi kunne trave et lite stykke først fordi det var en vei inn til venstre som Lassi pleide å stikke. Joda, det gikk greit. Vi trava avgårde og Camilla holdt utkikk etter veien. ”Her er den. Nei, ikke enda. Her! Nei, vent’a. Her! Nei..” Og VIPS så forsvant Janko inn veien til venstre. ”Deeer var den ja!” Jeg skjønner ikke hvordan i alle dager Janko kan huske at veien går der, for vi har kun ridd der en gang før. Men men. Janko vassa med snø til omtrent under magen og virket noe forvirra der han plutselig måtte jobbe skikkelig for å komme seg fremover. Jeg fikk snudd han rimelig fort, og vi fortsatte oppover i galopp. Helt herlig å suse oppover bakkene i dypsnøen, barbak på verdens beste hest og bare kose seg. Da vi var kommet et lite stykke oppover snudde vi hestene og skritta nedover igjen. Hele veien ned og fram til vi kom til Rigmor skritta vi så hestene fikk tilbake pusten, noe de trengte. Særlig Lassi. Janko har ganske god kondis nå, og han pusta og peste litt på toppen. Lassi har på ingen måte like god kondis som Janko, så hun trodde vi begge et lite øyeblikk skulle falle sammen på toppen der. Frøkna var slihihiten! Det gikk seg til for begge to i det vi skritta nedover.

Vi kom oss etterhvert pent hjem og både Camilla og jeg var enige om at vi hadde hatt en knallfin tur. Kjempegøy å være på tur med to hester som koser seg så utrolig og virkelig gir alt. Begge var slitne da vi kom hjem, men tydelig fornøyde. Da jeg hadde gått av Janko måtte han undersøke hva som befant seg under snøen utenfor stallen og stappa hele mulen ned. Janko fikk undersøke litt rundt-forbi før vi tusla inn i stallen. Der var det sale av og mat. To fornøyde hester, og to veldig fornøyde ryttere. Ikke minst hadde vi hatt en skikkelig fin tur, men ingen av oss hadde ramla av hestene heller. Riktig så stolte var vi!