Body bandage - mot sporemerker

Så florerer den rundt på nettet igjen. Denne gangen fordi en hestebutikk har sendt ut et nyhetsbrev hvor de promoterer det de kaller nyheten «body bandage». Designet for å forhindre sår og friksjon av sjenkel og og sporer. Jeg kan ikke annet enn å synes det er trist.

Allerede tilbake i 2012 skrev jeg en blogg om dette temaet. Body bandage. Da kom det fram i en artikkel fra et dansk blad, under tittelen "Hjelp til økt hestevelferd". Hestevelferd du liksom... 

Bloggen jeg skrev da var som følger:

---

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg kom over denne artikkelen i et dansk hesteblad. Den får meg til å stille store spørsmålstegn ved hvor i alle dager dagens hestehold kjørte av veien og endte i grøfta.

Det var egentlig bare en liten notis. Ei venninne av meg gjorde meg oppmerksom på den, og egentlig føler jeg ikke at den fortjener noe oppmerksomhet i det hele tatt, men samtidig klarer jeg ikke la være.

«Hjælp til øget hestevelfærd

Elastikgjord beskytter hesten.

The Body Bandage er et unikt produkt der beskytter hestens schenkelleje mod sporens mulige gener, slidsår eller hudafskrabninger.

- Er hesten tynnhudet? 
- Skaber sporen allergisår?
- Eller er hesten bare lidt kilden?

The Body Bandage giver rytteren sikkerhed for et evt. slidsår/hudafskrabning kan nå at hele samtidig med hesten rides og der ingen problemer er med slidmærker ifm. Stævner. Daglig brug sikrer hestens sider mod slid forårsaget af rytterens ben og/eller spore.

The Body Bandage er enkel at montere på sadlen og lægger sig perfekt til hestens krop og kan benyttes til daglig brug og i flere lande også i konkurrence.

The Body Bandage kan vaskes i vaskemaskinen.

The Body Bandage er patentert.»

Jeg synes det er tvers igjennom trist å lese om en slik ting. En ting er oppfinnelsen i seg selv, men å promotere det som «Hjelp til økt hestevelferd». Nei, vet du hva, da får man heller satse på bedre utdannelse av de som bruker sporene. Dét er hestevelferd. Ikke å lage en haug med remedier som forsvarer en rytters enten manglende kontroll eller totale ignoranse overfor at det er et levende dyr man holder på med. Symptombehandling kaller man dette.

---

Hvor er vi på vei? 

Hvis du klarer det kunststykket å grave hull i huden på hesten din der sporen ligger, så bør du begynne å samle på frimerker. (Foto: Marie Hatlevoll)

Hvis jeg tar på en hund et tykt, godt polstret dekken, vil det rettferdiggjøre at jeg slår hunden? 

Hvor blir det av selvinnsikten? Hvor blir det av ydmykheten overfor det dyret vi omgåes med? Hvis man føler at dette er noe man behøver, bør man ikke heller gå i seg selv og tenke litt i andre baner?

Gir det at man skjuler smerte rett til å påføre smerte?

Allergi?
At man rir med sporer skal på ingen måte føre til sår på hesten, uansett hvor tynnhudet eller kilen hesten er. Da er det noe galt med sporebruken! At hesten har allergi er jo nesten å fremstille det hele som en vits. Det finnes helt sikkert de hester der ute med metall-allergi, men er det seriøst så mange at det behøves en sporebeskytterplate for det? Hva med metallet på stigbøylene? På grima? På dekkenspenner? Hvis noen kan vise meg forskningsrapporten om hester med metall-allergi som skaper krater i siden på hesten, så tar jeg den mer enn gjerne i mot. Noe av problemet ved denne fremstillingen er at folk lett kan tenke «åååh, nå forstår jeg hvorfor hesten min så lett får sporemerker! Den må være allergisk!». Trist er det.

Setter ikke på "plaster" og fortsetter
Selv rir jeg med store svanesporer. Ikke at jeg bruker dem mye, men de er der som en hjelp når jeg behøver å gi en hjelp uten at jeg skal spenne opp musklene i beinet mitt. De er ikke spesielt spisse, men de er lange, og jeg kan lett kjøre de langt inn i magen på Bobbie om jeg ville det. Kunne sikkert gnagd henne med dem også. Det gjør jeg ikke! Jeg sørget for at jeg hadde god kontroll på sjenklene mine før jeg tok på meg sporer. Jeg sørget for at jeg visste når bakbeina hennes løfter seg, slik at jeg kan gi en sjenkel på rett tidspunkt. Den dagen jeg så mye som ser en liten antydning til hårflytting på grunn av mitt sporebruk, så ville jeg gått i meg selv og spurt «hva gjør jeg galt?», også ville jeg endret det. Ikke puttet på et «plaster» og fortsatt.

Selv rir jeg med lange sporer, og jeg er ikke negativ til bruk av sporer, men de skal ikke lage kratermerker i hesten! (Foto: Siri T. Solland)

Hesten skal være en treningskompis, en venn. Påfører du vennene dine sårskader, plastrer dem og fortsetter?

God venninne?
Hesten skal ikke få sår av vår trening. Hesten skal være en kamerat, en kompanjong man hygger seg sammen med. Jeg kan se for meg at jeg og ei venninne sitter og spiser pizza en fredagskveld, og plutselig stikker hun en blyant i armen min fem-seks ganger fordi jeg ikke er rask nok til å helle opp brus til henne. Lite hyggelig venninne.

Nei, denne notisen går under å være både skremmende og trist, og jeg kjenner at jeg nesten blir litt irrasjonell i argumenteringen min rundt dette, for jeg synes tingsten er så unødvendig. Jeg håper virkelig ikke jeg er den eneste som river meg i håret av denne triste «oppfinnelsen»/symptomskjuleren.

---

---

Jeg lar meg fortsatt på ingen måte imponere av denne kroppsbandasjen, selv om markedsføringen fra Løwenborg er noe annerledes enn hva den var fra notisen fra 2012. Her blir det framstilt som en hjelp mot hester som har tynn hud, dårlig pels og er nyklippede. Jeg er av den oppfatning at selv om hesten er barbert, sart i huden eller har dårlig pels, så skal fortsatt ikke sjenklene/sporene skape så mye gnag på så mange hester at dette burde være et behov. En ting er et dekken som ligger på 24/7 (selv om jeg heller ikke synes det skal gnage), noe annet er et bein som ligger på en time, halvannen, hvis oppgave i utgangspunktet er å være i ro. 

Og det er to faktorer som får meg til å rynke ekstra på nesen. For det første så er det at en utstyrsbutikk mener at det er et såpass stort behov for et slikt produkt i heste-Norge at de vil selge det. Er det virkelig det? Hvis det er det: er det fordi det plutselig er så utrolig mange tynnhuda/tynnpelsa hester at det trengs, eller er det fordi det rides med for hard beinbruk? Hvis det er faktor én, så burde det jo sees litt på avlen nå til dags. Jeg mener - hvor er vi på vei om en hest ikke tåler at vi legger til en sjenkel en gang? Da er det jo nesten imponerende at de tåler å hoppe en bane på 120 for eksempel. Jeg heller vel egentlig mer til forklaring nummer to. 

Nese-rynke-faktor nummer to er at FEI har godkjent dette for bruk i konkurranser. Mener FEI at det finnes så mange tynnhuda hester på konkurransebanen at dette er et nødvendig produkt som er ok å bruke? 

Hvis det virkelig er blitt slik at en hest ikke lengre tåler at vi legger til et bein på den, slik vi bør legge til et bein når vi gir en sjenkel, så er det jo som sagt noe som er riv ruskende galt i avlen av de hestene vi nå lager. Og er det dét - eller er det oss tobeinte som har glemt litt hvor følsomme disse fantastiske firbeinte pelsdottene våre egentlig er, i vår iver etter å bare gjøre det pittelitt bedre enn i går. Jeg heller igjen til forklaring nummer to. 

Også er det en tredje faktor oppi dette, som egentlig ikke er relevant, men jeg tar den med allikevel, bare som en liten «fun fact». 1895 kroner? Ærlig talt. Tenk hvor mange timer man kunne fått for en instruktør som kunne lært vekk noe om ridning fra setet i stedet. 

Baklengs inn i framtiden
Ja, jeg vet jeg er på den totalt andre siden enn dette. Ja, jeg vet jeg setter ting på spissen, men det gjør man når man ønsker å få fram et budskap. Lyspunktet i dette er at jeg ser mange reagerer på det. Nå har det kanskje noe med vennekretsen jeg er i, som har mange like tanker som meg, men jeg synes det er godt å se at folk rynker på nesa til dette. Jeg håper virkelig at brorparten (søsterparten) av folk rister på hodet av dette. Samtidig ville det jo ikke kommet for salg og blitt promotert hvis butikkene ikke mente det var et marked for det, og det er det som gjør meg trist.

Jeg synes dette drar oss baklengs inn i framtiden. 

Enda et remedie som skal «hjelpe» oss, men som egentlig bare skaper større avstand og mindre forståelse. 

Tren din hest riktig istedet, så skal du se at du kan ri fra setet, og ikke trenger å slite pelsen vekk med sporene. 

Den reisen er magisk og resultatet gir en magefølelse bedre enn noen annen. Jeg lover! Det tar bare litt tid. Men litt ekstra tid er vel din beste venn verdt?