Da blir den bestilt!

Endelig! Endelig, endelig, endelig! Salprøving, rideøkt og en koselig kveld!

Jeg gleda meg passe vilt til Stine skulle komme på besøk. Bobbie fikk til og med litt showsheen i man og hale for anledningen! Og frøken fryd oppførte seg som den stjernen hun er. 

Jeg er jo så heldig at Stine har salen som er omtrent helt lik som Bobbie skal ha, til sin hest. Så jeg fikk luksusen av å prøve salen før jeg bestemte meg. Og selv om salen var en hard fjøl å ri i (noe alle saler er når de er splitter nye, i alle fall Stübben-saler), så kjente jeg raskt at "this is it!"

Samtidig som vi testet sal fikk jeg også en ridetime av Stine. Det er alltid gull å få et par nye øyne på seg, og Stines tips var å fokusere videre på bogfriheten og mobiliteten i bogene, noe som er enklere å få til fra ryggen enn fra bakken. Hun ba meg slippe Bobbie enda mer fram og ned enn hva jeg pleier, noe som var litt uvant, men det kjentes absolutt ikke feil ut. Målet med det er å kunne variere formen i enda større grad. Og bare det at jeg kan sende Bobbie mer fram og ned enn før, uten at hun pladasker på bogene er jo en god ting, må jeg si. 

Vi var helt enige i at smidigheten skal jobbes mye mer med, noe jeg i grunnen har kommet fram til selv og den siste tiden. Bøyning, stilling og rotasjon skal bedres i alle gangarter. 

Jeg skal også fokusere på å få engasjert bakbeina enda mer. Mer fram, mer bæring. Tungt, synes Bobbie. Mye morsommere å galoppere. 

Etter noen gode momenter i trav, så fikk Bobbie lov å gjøre det hun hadde lyst til: Galoppere. Ja, du leste riktig. Jeg tror det ikke selv en gang. BukkeBumpeBobbie som foretrekker - velger - ønsker å fatte galopp! Vi kan vel ikke si annet enn at det har vært litt utvikling den siste tiden. 

Galoppen er ikke noe vi jobber med, utover enn at vi galopperer og tenker på at den skal holdes. Uten at Bobbie tenker framover i galoppen, så kan vi ikke jobbe noe som helst med den. Så vi jobber med å tenke fram. Og det kommer seg uten tvil. Og sjekk filmen under. Det siste klippet, ca 1:03 ut i filmen, så gjør Bobbie og jeg noe jeg ikke helt visste vi kunne. Men vi kan visst det og. Fra skritt. Hun er så kuuul! Jeg har sett det klippet om igjen og om igjen, og jeg gliser like mye hver gang. Stolt, ja! Luer på når vi lærte dette! =D

Jeg må si tusen takk til Hanne-Malén som stilte opp og filmet rideøkta. Helt gull! 

Bare for moro har jeg leita fram en av de første filmene jeg har fra da jeg traver på Bobbie. Spol til ca. 2:30 i denne filmen her, så kan du jo avgjøre selv om det er noe forbedring eller ikke. Hihi. 

Jeg må bare få legge til at gudbedre det er vanskelig å ri! Nå som Bobbie begynner å slippe seg litt mer løs i traven, så er det noe så inni h.... vanskelig å sitte på henne. Å følge bevegelsene, å følge ryggsvinget. Jeg mister stadig balansen og ramler ut av det, for det er gud hjelpe meg noen store bevegelser kroppen skal venne seg til. 

Det er nesten sånn at jeg lurer på om jeg bare skal droppe hele ryggsvinget og ri med låste og stive hofter, så slipper jeg jo lett unna det problemet. Jeg fikk heldigvis lov av Stine og jukse med litt lettridning, noe som selvsagt går når man har sal. Jeg følte meg som en liten potetsekk som ble kastet litt til høyre og venstre og fram og tilbake, men man blir jo ikke bedre av å ikke prøve, så det må vi jo da bare gjøre. Også skal jeg også lære meg å ri i en sal igjen, for det skal sannelig sies at det er en vesentlig forskjell enn pute. Helt annen måte å sitte på, men nå når vi etterhvert får vår egen sal, så blir det litt lettere å trene på akkurat det å ri i sal. Logisk nok. 

Så bortsett i fra at jeg for n'te gang innså at jeg "bare" skal lære meg å ri, så gikk det knallbra! 

Da vi var ferdige med å teste salen tok Stine mål av Bobbie både foran og bak for å få den helt riktige størrelsen, selv om hennes sal så ut til å ligge veldig godt. Det var ikke mange forskjeller fra Stines sal, men Bobbie viste seg å være litt breiere bak. 

Så nå har jeg altså bestilt følgende: 

Salen! Dog, ikke i svart, men i ensfarget mørk brun. (Bildene er ærlig og redelig stjålet fra Stübben sine hjemmesider)

Dette skal bli så spennende!

Gjorden jeg fikk prøve, og som jeg skal ha. Likte virkelig den fleksible tanken. (Bildene er ærlig og redelig stjålet fra Dover Saddlery)

Undersiden av gjorden. Denne er fleksibel og gir ordentlig god mulighet for bevegelse. Det liker vi!

Jeg har også bestilt salen med sikkerhetsstigbøyleoppheng, og egne stigbøylereimer, slike monoreimer. Jeg har jo tross alt godt i minnet da jeg klarte å ødelegge espaniolaen min da jeg gikk ut av stallen, stigbøylen hang fast i murveggen på vei ut døra og stigbøyleopphenget ble ødelagt. Det unngår vi forhåpentligvis med vanlige stigbøyleoppheng kontra runde ringer. Saltrekk er med, samt en hvit sjabrak. Jeg har også bedt om å få salen med feste til fortøy, i tilfelle det måtte bli en nødvendighet. Selv om det ikke så slik ut under prøvingen. Utrolig nok. Da burde jeg være innafor håper jeg! 

Så nå er det bare å sette seg tilbake og vente i omtrent tre måneder. Salene syes til hver enkelt hest, så litt tid tar det jo. Men nå er den bestilt, og prosessen er i gang. Gud bedre, det skal bli godt! 

Og å få litt tips fra Stine på veien videre var også helt gull. Det er første gang jeg har ridd på time på hjemmebane noen sinne, så det var rett og slett deilig. Bobbie på topp, jeg sånn halvveis hengende med, også vet vi nå litt bedre hvor vi skal stake veien videre. Helt, helt supert!