Daffetur

01.02.07 Usikkert på hva jeg ville gjøre i dag, men ut på tur ville jeg. Med tanke på treninga i morra er det greit at plutten får strukket på potene sine. Men så var det dette været da. Det kan ødlegge for enhver.

Som vanlig
Jeg følte meg skikkelig ”skolerytter på vei til første ridetime” da jeg dro i stallen i dag. Noen på skolen trengte å låne en pisk her om dagen og jeg fikk den tilbake i dag. Så den skulle være med til stallen sammen med nyvaska ridehansker og et eple og en banan til Janko. Skikkelig følelse av å troppe opp, så stolt med egen pisk og eple til hestene. Husker det var stas å eie sin egen pisk for mange år tilbake.

Da jeg kom opp i stallen var alle trillebårene opptatte, men problemløser som jeg er, så møkka jeg bare ved å kaste alt frem i boksen og lempe det ut i trillebåra til Lena da jeg var ferdig. Helt ypperlig.

​Det er tydelig at Janko setter pris på saltsteinen, for den har ikke ligget på samme plass noen av gangene jeg har kommet i stallen. Heldigvis har jeg fått knytt den fast, så nå henger den iallefall på plass.

Jeg henta Janko i paddocen, og det var helt utrolig. Jeg hadde tørr hest. Helt tørr. Men er det ikke det ene, så er det det andre. Det tok ikke lange tiden før jeg oppdaga en strategisk plasert bæsjeflekk på rompa. Det er jo lengesiden han har hatt det nå, så det er nesten så jeg synes det var på tide. Heldigvis var det ikke verre enn å ta svetteskrapa og skrape det av. Fargen etter flekken integreres så pent i pelsen hans, så vips, så var plutten ren og pen.

Børsta over hele han med gummiskrapa, men det var lite pels som ramla av. Montro om han nå har skjønt at det kanskje ikke er så lurt å miste all pelsen enda. Det kan jo hende at vi får det litt kjøligere igjen, selv om gradestokken akkurat nå (22.00) viser 7,3 grader. Jeg henta salen og hodelaget og fikk det på uten større problemer. Det blei uten nesereim i dag også, likegreit det.

Ikke helt trygt
På vei ut på tur fikk jeg melding fra Liv Jorunn om at det ikke blir noe av Henriettetrening i morra allikevel, så det var jo typisk. Grunnen for at jeg rei på tur i dag var jo fordi det skulle være trening i morra, men jaja. Jeg får trene på banen selv i morra tenker jeg. Håper bare føret er litt bedre enn sist. Janko og jeg skritta ut på tur, og vi vimsa oss oppover i skogen. Første utfordring i dag kom ved et sted hvor vi skulle over en brøytekant. Foran brøytekanten var det litt is med vann under, og såklart tråkka Janko gjennom den. Det var jo ikke dypt, kanskje en hov dypt, men guri, det var skummelt. Faktisk så skummelt at han måtte stoppe og drikke litt av vannet. Etter et minutt med argumentasjon frem og tilbake blei vi enige om at det var helt greit å gå over der. Så bar det oppover i skogen med tung, våt, snø. At jeg ikke er helt stødig på hvor stien går var tydelig ikke så populært, for det gjorde at Janko plutselig forsvant litt under meg. Jeg er ikke helt sikker på hva det var, men jeg mistenker at det var et område med nedhugga småtrær som lå under snøen, for det knakk noe kraftig der vi gikk. Vi kjempet oss over og gikk videre oppover. Jeg fant ut at å gå enda lengre oppover ville fort kunne bli helseskadelig både for hest og rytter, så jeg fant nærmeste mulighet til å komme meg opp på veien i byggefeltet. Det var megaekkelt å gå oppover, for snøen varierte på å holde Janko, og på ikke å holde han, så han sleit virkelig med å komme seg oppover for beina forsvant både hit og dit. Men vi kom oss opp. Rett før vi kom ut på veien var det et lite skille med en liten stripe med vann som sildra. Den var omgitt av litt snø og is, og Janko var meget enig med seg selv om at den var livsfarlig, full av krokodiller, spekkhoggere og andre hestespisende monstre, så nei. Den skulle han ikke gå over. Det var helt latterlig, så jeg lot han bare stå der og makke helt til han fant ut at det var helt greit å gå over. Bakover og sideveis kom han seg jo ikke. Vi skritta rundt og rundt i byggefeltet på lange tølyer og prøvde å få Janko til å forstå at refleksdekkenet hans ikke vil spise han opp. Men Janko var veldig skeptisk og synes det var best å trave fra det. Så jeg satt og blafra med det, og Janko trippa nedover. Det er virkelig farlig det dekkenet altså. Jeg visste ikke helt hvor jeg var, annet enn at jeg visste jeg hadde ridd der før, bare andre vei. Vi tusla rundt og fant etterhvert en vei som jeg trodde visste hvor endte. Skritta inn veien, og den endte der jeg trodde, men det var ikke den veien jeg trodde, for den gikk et hakk lengre opp. Vel, det er ikke lett å vimse rundt på egenhånd med retningssans som et magnetløst kompass. Jeg fant fram til Ingvild, og blei stående å snakke litt med henne. Janko stod som en påle hele tiden. Ingen tegn på å kjede seg, bare stod og fulgte med. Flinke plutten. Etter vi hadde snakka med Ingvild tusla vi oss videre med nesa hjemover.

Jeg kan jo ikke ha en tur uten litt øving på start og stopp, så det trente vil litt på gjennom hele turen. Da han klarte å stoppe helt uten at jeg brukte tøyler, kun ved hjelp av vekt og oversjenkel, på vei hjem, ganske nærme stallen, da kom det masse ros og klapp fra meg da. Og når han klarte å gjøre det samme både en og to ganger til, da var hestemamma veldig, veldig fornøyd. Og jeg måtte jo virkelig nyte at jeg faktisk kunne ri tur på tørr hest, bare i ridebukse og ridejakke (det regna ikke i dag!). Denslags luksus har jeg ikke følt på evigheter tror jeg. Måtte benytte sjansen til å ta bilde av verdens søteste ører på vakt. Sett noe så nusselig da?

Vel hjemme salte jeg av og hang dekkenet pent på boksdøra før jeg ordna mat og diverse. Janko viste meg tydelig hva han synes om dekkenet. Grav det ned og bort, husj.

Salmerker
Jeg har kjøpt sprangsalen til Lena, så den er nå min. Litt deilig å ha en sal som passer hesten. Og litt morsomt å eie en sal, men ikke hest (men Janko kan ikke gå med salen jeg fikk med, så det måtte jo bare til).

Men så er det jo meg og disse tankene da. La særlig merke til det i dag, for Janko får veldig krøllete pels av salen. Jeg er jo livredd for at det skal være et tegn på at salen ikke passer. Men, nå når jeg sitter her og ser på bildene og tenker over det, så er han like krøllete over hele seg der hvor salen ligger, og ikke bare f.eks på manken, så det kan da vitterlig ikke være at salen klemmer et sted.

Nei, jeg tror bare det er at jeg er litt overnervøs for at det skal bli problemer med salen. Men øynene blir holdt oppe.

Gourmetmat
I dag fikk virkelig Janko luksusmiddag. Jeg hadde med en banan som var litt for brun for min del, pluss et eple. Og i det jeg kom opp i stallen etter rideturen så hadde Andy hatt oppi en halv appelsin i fôret hans også. Så i dag var det virkelig gourmetkveld på den lille plutten. Lena, Stine og jeg fôra hestene, og jeg holdt igjen på å glemme å lukke døra. Hadde ikke Lena påpekt det skal man ikke se bort i fra at jeg bare hadde dratt. I morra tenker jeg det blir banetrening på oss to. Lengesiden vi har vært på banen uten trener nå. Så håper vi bare føret er overlevbart.