De slutter aldri å overraske

Hjertet bare bobler over av glede, lykke og store smil. Bobbie har i dag gjort noe som tok meg totalt på senga! Eller bruskassa, skal vi kanskje heller si.

Brukte treningsøkta i dag på å gå igjennom bakkearbeids- og longeprøven med Bobbie, noe som gikk veldig fint. Maren var veldig snill og filma oss, så det skal studeres nøye før helga. Men longeringa var ikke det viktige i dag. Det som skjedde etterpå var så mye, mye bedre!

Siden Maren var snill å filme meg, så sa jeg at jeg kunne filme henne litt også. Jeg tok med meg en bruskasse ut på ridebana og satte meg på den, mens jeg filmet Maren som rei. Bobbie var et lite "irriterende" kosetroll som hang over meg, og da hun etterhvert forstod at hun ikke blei klødd foran, så prøvde hun å snu rompa til meg for å bli klødd på bakbeina. Hun stod med bakbeina helt oppi meg der jeg satt på kassa og filma, men jeg klødde ikke på henne - jeg var litt opptatt med å filme.

Etter vi hadde sitti og stått sånn en god stund, antagelig noen minutter, så snur Bobbie seg og stiller seg rett ved siden av meg. Hun graver tre ganger med frambeinet, noe hun sånnsett ikke pleier å gjøre, men jeg tenkte at hun hadde vel funnet noe som luktet spennende.

Før jeg får sukk for meg ligger Bobbie nede på ridebanen og ruller av hjertens lyst!

Jeg måtte hive meg opp fra bruskassa, ta den i løpet, og kaste meg unna i tilfelle hun rulla rundt. Da hadde hun landa oppå meg.

Merke hvor jeg satt (med beina i retning mot rullinga) - rullemerke og et par uskyldige framhøver. Ikke rart jeg måtte evakuere.

Javel, tenker kanskje du - hva er uvanlig med en rullende hest?

Jo, følgende: På de 2,5 åra jeg har hatt Bobbie har jeg ALDRI sett hun rulle (ok, det er en løgn - hun har rulla én gang, da hadde hun kolikk). Jeg har sagt til alle på stallen at om de ser Bobbie rulle må de ringe meg umiddelbart, for da har hun kolikk. Med andre ord: Bobbie ruller ikke!

Selv Anna Lene, som har eid henne siden hun var to år (hun er nå åtte) har sagt at Bobbie ikke er en hest som ruller seg. De gangene Anna Lene har hatt med Bobbie på utstilling har hun vasket henne og kunne sette henne rett ut med full sikkerhet på at hun ikke ruller. Jeg har jo selv sluppet en dryppende våt Bobbie i ridehallen og hun har hatt sååå lyst, men ikke gjort det.

Også nå! Helt plutselig. Helt uforberedt. Ikke var hun svett, ikke våt, og nei, hun har heller ikke kolikk. Det kom bare som så lyn fra klar himmel. Plutselig fant hun bare ut at hun skulle rulle. Nesten rett oppå meg!

At hun i det heletatt ruller var jo utrolig artig å se, men at hun gjør det i en situasjon når hun er sammen med meg, og ikke minst så tett oppå meg - lykke! =D

Og det morsomme? I det jeg forstod at hun faktisk tenkte seg å rulle (noe det tok litt tid før jeg forstod - jeg er jo ikke vant til denslags), så jeg skrudde på kameraet jeg satt med i hendene og fikk filmet både flukten min, og RulleBobbie!

Åh, jeg kommer bare ikke over hvor utrolig overraska og glad jeg ble over noe slikt. Helt merkelig!

Etter rullinga ble vi stående en stund til, og da måtte jeg jo bare kose litt på Bobbie. Så under følger kosedokumentasjon med verdens beste BobbieJo! Takk Maren, for bildene :)

Eh, altså, ja. Må bare med dette også. Bobbie lufta bakhøvene litt ekstra etter longearbeidet. VIktig det!

Så kosing! Hun kom bare og stilte seg slik over meg - godfrøken.

Vet i grunnen ikke hvem som koser seg mest?

Oppned-ørekosing skal ikke undervurderes!

Pannekosing. Er så herlig å se roen hennes på dette bildet <3

Og en av Bobbies favoritter: Bakbeinskløing.

Takk for alt du gir av deg selv, Damen!
Ponnilykke!