Deilig å være tilbake

26.02.07 Janko har hatt fri fire dager, og jeg setter meg optimistisk opp og lurer på hvordan dette skal gå.

​Litt skeptisk
Seks dager siden sist, og forventningene er store når jeg kjører opp bakken til stallen. Lille plutt står i ny paddoc og så ut til å trives der. Fordi det har vært fint vær ute står han uten dekken, og det første jeg la merke til er at dekkenløshet fører til hest med pels i alle retninger. Rett og slett en hest som ser meget shabby ut. Jeg gitt ut av bilen og prata til Janko. Han så ut til å ignorere meg ganske greit. Glemt meg? Neei, ikke på seks dager vel. Jeg gikk bort til paddocen og hadde med meg et eple. Prata til Janko og han kom skeptisk tuslende bort til meg. Mye mer skeptisk enn før. Han tok iallefall eplet og jeg lot han gomle det i seg. Å ta det i to biter var jo uaktuelt, så han fikk hele i munnen og sikla verre enn Niagra falls. Var ikke så frista til å nusse han på mulen da nei. Jeg gikk inn i stallen, la fra meg tinga jeg hadde kjøpt før jeg møkka over boksen til Janko. Utrolig deilig å være tilbake igjen i stallen. Brukte lang tid på masse rart og ingenting. Festa kjørebittet på det nye hodelaget jeg har kjøpt og det tok meg en halv evighet. Det var rimelig spesielt lagd, så måtte ta løs remmer, åpne her og der og tre inn i der og ut der og rundt der og gjennom der før jeg fant ut at det var feil sånn omtrent fire ganger og måtte ta det opp og hele regla på nytt igjen. Fikk festa bittet til slutt og henta Janko fra paddocen. Nå kom han frivillig bort til meg. Han har begynt med det såvidt før jeg dro, og han fortsetter. Herlig! Prøvde hodelaget og fant meget fort ut at det var for lite. Sukk. Så fint, også passer det ikke. Jeg kjøpte jo full og allting! Orka ikke å spikre hull i det da, så fikk ta det seinere en gang. Hang det på plass og henta pussesakene.

Ikke helt fornøyd
Janko så somsagt tildels shabby ut, så jeg ga han en skikkelig ordentlig puss. Fikk retta på litt pels som befant seg både i nordlig og øst/vestlig retning. Følte nesten at han var litt fornærma på meg fordi jeg har vært borte fra han så lenge. Uff, samvittigheten var ikke helt god da jeg hørte at han hadde hatt fri fire dager. Det var ikke helt min tankegang. Og samvittigheten er heller ikke god for at jeg drar til Bardufoss i fem dager. Typisk også at jeg drar så forbaska tidlig på mandag at jeg ikke rekker i stallen (flyet går 06.00), og kommer meget seint tilbake på fredag, så rekker ikke i stallen da heller. Men men. Om å gjøre å nyte de dagene jeg har med han nå. Han fikk seg som sagt en god, god børst og jeg fant fram salen og det vanlige hodelaget.

Hest med futt
Vi var klare for tur, og planen var å ri opp til pumpehuset så Janko fikk løpe litt uten å ta det for mye ut. Vi skritta først opp i skogen. Den bad på riktig så mange utfordringer som måtte forseres på mest mulig markant måte. Første utfordring var en bar flekk blant all snøen. Den måtte vi hoppe over, bukke litt fordi vi var meget stolte over å ha kommet over den bare flekken, og galoppere et par steg med en stk. dinglende Ragnhild på ryggen. Fikk fort stoppa han og vi fortsatte i skritt. Kom så en liten bakke. Ouh! Den må vi jo bare galoppere opp! Jeg ga igjen beskjed om at det var uakseptabelt. Han snøftet litt fornærma men skrittet avgårde helt til en ny liten bakke kom. Trave da i det minste? Neeei, ikke trave. Skritte! Janko fortsatt meget fornærmet, det var da vitterlig mye lettere å trave enn å skritte. Vi kom oss opp bak byggefeltet. Der er det en lang sti hvor det er endel snø. Akkurat så mye og så tung at Janko gikk igjennom og det var tungt for han å gå der. Vi kom oss etterhvert opp til bommen hvor planen var å løpe oppover der det opprinnelig er grusvei. Vi trava og galopperte halvveis opp bakken med varierende enighet om tempoet, men da snudde vi. Jeg så ikke noe poeng i å ri videre. Snøen var megaekkel, og snøen videre oppover mot pumpehuset ville være enda verre. Det skal ganske mye til før jeg snur, men akkurat der så jeg meget lite poeng i å presse Janko i sånn ekkel snø. Vi skritta heller ned igjen i meget godt tempo og vimset heller litt rundt ved høyskolen før vi tusla oss ned til vannet og prøvde å trave rolig en strekke der. Umulig, men dog. Vi holdt i det minste trav. Vendte etterhvert nesa hjemover og det var sannelig der vi endte opp til slutt også. Janko var blitt passe svett, og måtte såklart klø da vi var hjemme. Jeg ga han etterhvert silo og kraftfôret sitt som han slurpa fornøyd i seg. Godt å være tilbake i stallen igjen!