Dekken eller ikke?

Vi er så veldig heldig at vi har Mjøsa Hesteklinikk like i nabolaget, og der arrangeres det mange utrolig spennende foredrag. Jeg stakk innom forsker Cecilie Mejdells foredrag om hestens termoregulering, og her er noen av hovedpunktene.

Bobbie med et "naturlig dekken" i fjor vinter. Selv om pelsen hennes er kort, er det ingen tvil om at den fungerer.

Cecilie er en velkjent forsker innen hestemiljøet, og har forsket på flere forskjellige ting innen hest - blant annet denne artikkelen fra 2011, hvor det kommer fram at hester har det best i flokk. Nå har Cecilie og noen medhjelpere, blant annet hundetrener Turid Buvik i Trondheim, trent opp hester til å forklare om de vil ha dekken eller ikke på seg. På bakgrunn av det har hun kunne trekke noen konklusjoner om hester og dekkenbruk.

Først og fremst understreket Cecilie at det er sunt for hester å være ute! De får frisk luft, fri bevegelse (de må ha nok plass!), de bør ha selskap av andre hester, og de bør ha noe å tygge på. Så det bør ikke være noen tvil om at hester er dyr som bør stå ute i løpet av dagen.

Dessverre er det slik her i Norge at vi har en kort beitesesong, og en lang vinter med til dels kjedelig vær. Selv om hester er termotolerante dyr og tåler et mye bredere spekter av temperaturer enn oss mennesker, så har de også en grense. Og den grensen er individuell fra hest til hest. Noen hester, og noen raser er genetisk tilpasset området og klimaet de bor i for å holde en jevn kroppstemperatur.

Cecilie tegnet opp en generell graf som viste hvordan hester tåler temperaturer.

---

Cecilie ville ikke akkurat sette noen konkret temperatur på det, men brukte 5-15 grader som komfortsone for den gjennomsnittlige hest, -5 til + 20 grader som da hesten var termonøytral, altså at hesten ikke trengte å gjøre noe for å holde seg varm, og cirka -20 og + 30 som øvre og nedre kritiske temperatur. Hun passet dog å understreke at disse temperaturene varierer mellom faktorer som raser, alder, fôring, nedbør også videre. Til sammenligning så har vi mennesker vår komfortsone sånn ca. mellom 22 - 27 grader. Da kan vi klare å gå nakne rundt i huset uten å fryse og uten å være for varme. Bare det viser at selv om vi fryser vil det ikke dermed si at hesten fryser.

En hest mister mest varme igjennom bein og hodet. Den holder mest på varmen i kroppen. Hesten taper hovedsakelig varme igjennom hudoverflaten, men også via pust, møkk, urin og eventuelt melk.

Illustrasjonsbilde av en thermofotografert åring i -16 grader. Hvite og røde områder er der den taper mest varme (altså der den er kaldest), blå og lilla er der den taper minst (altså der den er varmest).

Men hva er det som gjør at hesten mister varmen?

• Ledning til omgivelser - En hest holder bedre varmen ved å ligge i en halmseng enn på en tynn flisseng over betonggulv.
• Fordamping - Våt hud, svette og regn.
• Strålingstap - Verdensrommet er faktisk en synder som ved hjelp av elektromagnetisk stråling stjeler varme fra hestene våre.
  
• Temperaturdifferanse - Jo større differanse mellom omgivelsene, jo mer vil hesten tape varme.
• Strømning (vind) - Jo mer bevegelse luften er, jo mer økes varmetapet.
  
• Luftfuktighet - Med lav luftfuktighet kan svette (som kjøler ned hesten) fordampe. Hvis det er høy luftfuktighet vil ikke svette kunne fordampe (dvs. at hvis hesten din tørker sakte inne, så er det nok fordi det er dårlig ventilert der).
  

Halmseng er mer isolerende enn flis eller annet. Pronto fryser ikke om vinteren.

Halm gir både varme og fordøyelseaktivitet.

Og hva gjør at hesten øker varmen?

• Stoffskiftet (forbrenning) produserer varme. Det vil si at en topptrent konkurransehest som får mye mat og trenes hardt tåler mer temperatur enn en gammel vallak. En drektig hoppe med høyt stoffskifte vil også produsere mer varme enn en som ikke er drektig.
  
• Muskelarbeid. Hesten kan enten bevege seg for å øke varmen, eller skjelve dersom den er kald.
  
• Fordøyelse og tarmarbeid er også viktig for hesten. Holder man fordøyelsen til hesten i gang, holder man også muskler i arbeid, og dermed produserer hesten varme.
  
• Varme kan også tilføres utenifra via solstråler.

---

Hestens hårlag er selvsagt vesentlig når det kommer til om hesten fryser eller ikke. Isco fryser ikke om vinteren, i alle fall.

Hva spiller inn hos hesten?
Forholdet mellom hudoverflate og kroppsmasse har noe å si. En stor hest har mindre varmetap enn en liten hest, og en rund hest har mindre varmetap enn en smal hest. Hestens hårlag og hudens tykkelse har selvsagt noe å si, og kroppsholdet hesten er i. Fett isolerer. I tillegg har hestene et slags radiatorsystem i beina. Det vil si at det kalde blodet som er på vei inn i kroppen blir varmet opp av det varme blodet som er på vei ut i beina. På den måten sparer de energi.

Alder har også stor betydning for hesten når det kommer til termoregulering. Særlig har unge dyr mindre evne til å regulere kroppen etter t    emperaturen, så føll og ungdyr takler ikke temperatursvigningene så godt som andre.

Etter Cecilies forsøk viser det seg at det er pelskvalitet og kroppshold som betyr mest for hva hestene foretrekker av dekkenbruk. Rase har ikke hatt så mye å si i forsøkene.

---

Hva kan hesten gjøre om den fryser?
På kort sikt så har hesten flere forskjellige måter å takle det at den enten er for varm (vil øke varmetapet), er for kald (vil redusere varmetapet), eller at den er for kald (vil øke varmeproduksjonen). Når hesten føler seg en av disse tingene sender den beskjed til kroppen om at det er for varmt/for kaldt, og hesten kan reagere deretter - enten ved automatiske tiltak, eller ved å gjøre noe fysisk.

Er hesten for varm kan den enten utvide blodkarene i huden og svette, den kan øke pustefrekvensen, dne kan drikke, eller den kan oppsøke vind og/eller skygge.

Er hesten for kald kan den trekke sammen blodkarene, pelsen kan reise seg, halen presses inn, hesten prøver å ta liten plass der den står, den kan oppsøke ly/varme og den kan stå med kroppskontakt med andre hester.

For å unngå varmetap kan hesten reise hårene og blant annet lede vann vekk fra kroppen. Underhårene er helt tørre. Denne pelsen fungerer som den skal.

Er hesten for kald, kan den også øke varmeproduksjonen ved å løpe eller skjelve, den kan spise mer, og den kan oppsøke sola.

På lengre sikt kan den tilpasse seg forholdene bedre ved å regulere pelslengden (kort/lang utifra hva som er hensiktsmessig) og evt. spise mer for å øke forbrenningen.

Leskur er det beste
Cecilie henviste til et forskningsprosjekt gjort av en annen jeg har vært på foredrag med tidligere: Grete H. M. Jørgensen, som holder til på Bioforsk på Tjøtta. Hun har testet ut hvorvidt hester uten dekken bruker tilgang til leskur både med og uten varme. 22 hester ble testet (ulike rasetyper), totalt 152 observasjoner ble gjort. Hestene var oppstallet på natten og i paddock om dagen. De hadde tilgang på to leskur, og det ble byttet på hvilket av dem som det var varme i, for å utelukke effekten av at hesten foretrekker skuret til en gitt side. Hestene fikk stå to timer ute og "kjenne på været" før tilgangen til leskurene ble åpnet. Resultatet var som følger:

Hyppigste brukere av leskur er "små varmblodser", som Cecilie i en bisetning nevnte at var slik som welsh cob og slike type hester. Jeg tok meg selv i å nikke erkjennende.

Ellers ser vi at hestene ikke ser ut til å plages nevneverdig av dårlig vær, og ønske seg inn i ly, og at kaldt eller varmt leskur er litt hipp som happ.

Trente hester til dekkensvar
Så var det dette med dekkenbruk og ikke. For å komme fram til hva hestene likte hadde Cecilie og hennes medhjelpere gjennomført en to ukers treningsprosess hvor hestene hadde lært seg å "trykke" på en plate med et tegn på. En blank plate betydde ingen endring, en plate med vannrett strek betydde dekken av og en plate med horisontal strek betydde dekken på (eller om det var motsatt, det husker jeg ikke, men er heller ikke relevant). Ved hjelp av klikkertrening fikk de lært opp 23 hester på to staller til å fortelle dem hva de ønsket. De fikk alltid to valg. Hvis de stod med dekken fikk de den blanke plata "ingen endring" og plata med vanrett strek, "dekken av". Hvis de stod uten dekken fikk de den blanke plata og plata med loddrett strek. Cecilie gikk ganske i dybden av treningsmetoden uten at jeg orker å gå i detalj på det. 

Og resultatet på testingen av hestene viste noe så enkelt som at man kommer langt ved bruk av sunn fornuft. Alle hestene ønsket å stå uten dekken når det var sol og over 17 grader. Så godt som alle ønsket dekken på når det var svært kaldt, mye vind eller regn/sludd. Og i de andre værtypene valgte hestene ganske ulikt, men det gikk igjen at hvert individ valgte ganske likt fra gang til gang. Og at hesteeierne ofte trodde noe annet enn hva hesten ønsket.

Hva med barbering?
Selv om dekkenforskningen viser at hester er individer med forskjellige preferanser, så viste det seg (naturlig nok) at barbering av hest førte til et ønske om dekken. Cecilie var ganske klar i talen de gangene hun kom inn på det med barbering.

Hvis du klipper hesten er det du som tar over alt ansvar for hestens termoregulering. Det vil si at du påtar deg et mye større ansvar enn om hesten får beholde pelsen sin, og du evt. ser deg nødt til å legge dekken oppå pelsen. Da kan den fortsatt termoregulere seg selv. En barbert hest bør på høst og vinter kanskje skifte dekken opptil tre-fire ganger om dagen for at den skal takle de svingende temperaturene. Har du mulighet til det?

Med pelsen i behold kan hesten selv bestemme om "dekkenet" skal være tykt eller tynt, igjennom de mulighetene hesten har til å styre sin egen termoregulering. Så dersom du klipper hesten, så tar du av den et dekken som kan være både tykt og tynt, og du gir deg selv ekstra arbeid - og et stort ansvar.

En annen ting Cecilie var veldig klar på var at flere lag med dekken er lite hensiktsmessig. Poenget med dekken er at det er luften som gir varmen. Jo flere lag du har på hesten, jo mer trykker du hårene sammen og jo mindre luft blir det til å isolere. I følge Cecilie øker et ekstra dekken varmen med bare ti prosent.

Det er også flere negative sider ved dekken, som at det hindrer sosial kroppspleie, det kan hindre fri bevegelse, det kan gi slitasje på hår og hud og det forstyrrer de naturlige mekanismene for termoregulering, som det å reise hårene i kaldt vær, og svetting i varmt vær.

Leskur (dette er ikke helt ferdig enda) er det beste for hestene å ha tilgang til, men siden ikke alle kan ha det, kan dekken være en nødvendighet.

Så hva gjør man?
Jeg satt igjen med følelsen av at det beste man kan gjøre er å bruke sunn fornuft. Leskur er uten tvil det beste, for da kan hesten i mye større grad regulere selv utifra omgivelsene. Den kan søke le når det er nedbør og mye vind, og den kan søke skygge når det er sol. Men alle har ikke tilgang til leskur, så da kan dekken være et godt hjelpemiddel. Mitt inntrykk var at barbering ikke er særlig lurt, og det gir deg selv et mye større ansvar overfor hesten din.

Vi mennesker pakker nok lettere på hestene våre dekken enn hva de egentlig trenger, for i følge en undersøkelse Cecilie har gjort i Norge og Sverige så viser det seg at 91 prosent av hesteeiere i Sverige bruker dekken alltid eller av og til, mens 84 prosent i Norge bruker dekken på hesten av og til. Hele 69 prosent i Sverige klipper hesten sin, mens 35 prosent i Norge gjør det (skal dog sies at denne undersøkelsen nok ikke er helt representativ da den har hatt henholdsvis 2075 svar i Norge og 3686 svar i Sverige). I Norge bruker 59 prosent dekken inne, mens 74 prosent bruker dekken inne i Sverige. Når man ser slike tall er det kanskje verdt å huske at de absolutt aller fleste hester er født med en velfungerende pels.

Alt i alt et lærerikt foredrag som ikke nødvendigvis ga meg så mye nytt, men som satt ting litt mer i system for meg, og som la noen kjekke tall på bordet. Fikk meg nok også pittelitt over mot å være en ørliten smule mer dekkenvennlig. Men det aller beste jeg satt igjen med var at tanken min om å få lagd om boksen til Bobbie til et leskur som hun kan ha tilgang til dag og natt, kjennes enda bedre ut nå.

---

Bobbie har det best med den fantastiske pelsen sin, og skal i vinter både få ha pels og leskur. Det blir godt for både henne og meg!