Den enkle mesteren

Når planer går i vasken på løpende bånd, så får man bare lage nye planer. Å være med som teorideltaker på kurs med Christofer og Rebecca Dahlgren var ikke helt planen, men allikevel en veldig god plan B.

Som jeg hadde gledet meg til dette kurset. Bobbie skulle trenes for Christofer, og Isco skulle være med for Rebecca. Jeg hadde stjerner i øynene bare av å tenke på det. Men med en stall i karantene grunnet kverke så ble det kjapt opplest og vedtatt at verken Bobbie eller Isco kom seg noen verdens plass. Å gå glipp av dette kurset med ponnitrolla har vært litt vanskelig å svelge, særlig siden mine to har vært friske hele veien. Heldigvis er ikke jeg rammet av karantenen, så selv om ponniene måtte bli igjen hjemme tok jeg meg turen til Drammen for å være teorideltaker på kurset. Og selv om det ikke var helt det som var drømmen og planen, så er det å være teorideltaker minst like bra som å være rytter, bare på en litt annen måte. Man får en helt annen ro til å følge med på ekvipasjene, og til å suge til seg inntrykk og kunnskap. ​

Christofer og Rebecca underviste i hver sin del av ridehallen.

Utdann først en god ridehest, også en skolehest. Stine og Cala er fine forbilder!

Påfyll av kunnskap, det ble det. Jeg kom hjem med ikke mindre enn 10 (!) hånskrevne notatsider, og et hode proppfullt av tanker og inspirasjon. Det som er fint med Christofer er at han gjør alt så enkelt. Irriterende enkelt. Skulle egentlig ikke vært lov å gjøre ting så enkelt, for det høres så enkelt ut, og jeg tror på han når han sier det så enkelt, også står jeg hjemme med mine egne ponnier og vet knapt om vi skal gå fram eller tilbake. Men er det én ting jeg sitter igjen med etter kurset så er det mantraet om at man først og fremst skal lage seg en god ridehest. Deretter kan man fokusere på å få en god skolehest. For hvordan skal man kunne klare å gjøre et skoleholdt om man ikke kan gjøre et vanlig holdt? En felle mange ramler - inkludert meg selv.  

For Christofer er det fem ting som skal sitte når man snakker om ridehester, og det er start, stopp, høyre, venstre og bak. Dette må funke bra, og det må være så mye presisjon at du kan stoppe hårfint fra hvilken som helst gangart med benet ditt på en gitt bokstav på ridebanen. Jobb først og fremst med å få en funksjonell ridehest! 

I tillegg er det tre ting som Christofer mener er viktige:
1. Hesten skal forstå hjelpen.
2. Hjelpen du gir skal ikke gjøre at ting blir dårligere. Du skal beholde samme følelsen som du har fra før. Ikke tap gangarten selv om du gjør øvelser (særlig travers). 
3. Når dette er på plass skal hesten være regulerbar - høyere, lavere, fortere, saktere. 

Og vips, så har du ridningen. Det er jo så enkelt (i teorien...). ​​

---

For min del bestod kurset mye av å fange opp tips og triks rundt en litt daff hest. Jeg har en frøken som har daffet seg gjennom en hel sommer, og vi jobber masse med å forfine sjenkel- og seteresponsen, og å skape bevegelsesglede. Det som er ekstra gøy med å være teorideltaker på slike kurs er at man kan ha såpass fokus på alle de andre (som garantert også har noe lignende problemer som en selv), og plukke med seg akkurat de godbitene man vil. Derfor består mine notater mye av det Christofer sa om daffe hester. Fordi jeg ønsker å ha en huskeliste til meg selv til senere anledninger, så kommer kortversjonen av mine notater her: 

Stine har også unghest og viste godt grunnarbeid.

• Hesten skal kunne start, stopp, høyre, venstre, bak.
• Du skal alltid ha følelsen av at du skal kunne gjøre en galoppfatning fra samlingen i trav. 
• Bruk pausen som motivasjon når hesten selv gir energi. Ikke gi pause før hesten selv tilbyr energien.
• Slapp av i sitsen din slik at du ikke forstyrrer bevegelsen.
​• Å svare på en oppgave uten å bremse = dyktig hest!
• Lenging av hest = langsom takt, høyt tempo. 
• Samling av hest = høy takt, langsomt tempo.
• Brems ikke hesten ned i samling - øk takten!
• Tempo, takt og form forandres i samling.
• Ikke forveksle takt med tempo. Inn i samling fokuserer du på å regulere takten, ikke tempoet.
• Hold tempoet! Regulér takten i tempoet. 

---

• Den unge hesten rir du fra skallen til bogen til bakdelen. Den eldre hesten rir du fra bakdelen til bogen og skallen. Har du problemer med hodet eller bog - løs det bak. 
• Rygging er sete + hånd, evt. pisk på bogen.
• Hesten skal gå fram fra en rygging med en drivning: sjenkler. Og drivningen skal de være sikre på. 
• Samling er noe man skal ri inn i - man må kunne ri bakbein frem!
• Finn gangarten det er enklest i.
• Få opp aktiviteten i hesten. 
• Vær nøye med at hestene ikke ser ut som "Dawn of the Dead". De skal ha bevegelsesglede.
• Har hesten lav energi, ha fokus på takt inn i samling. Har hesten høy energi, jobb med tempoet uten å forandre takten.
• Spørsmålet i en samling er hvor mye du tillater av skyvekraft.

Bevegelsesglede er viktig! Kristin og Felix finner gassen på utebanen!

• En hest skal være: avspent, lett, i balanse og ha rundhet. 
• Vi lærer skolene for at hesten ikke skal gå skolene. 
• Det er stor forskjell på å gjøre ingenting og å be om mindre. 
• De aller fleste kan be hesten om å gjøre mer av noe annet istedenfor mindre av det den gjør feil.
• Avspenthet handler om hvordan hesten tar informasjonen. 
• La hesten fylle ut sjenkel istedenfor å vike fra. Ri en travers for plassen du kan gi på innvendig sjenkel, og la hesten fylle inn området.
• Du skal alltid føle at hesten kan lenge sin hals.
• Fram og ned er en følelse - ikke noe hesten trenger å gjøre.

---

Stine jobber med paradearbeid for Christofer.

 Christofer tok også for seg de tre halvparadene, som jeg først innså at jeg forstod etter kurset med Michelle (som det også kommer en blogg om). Han presenterte dem bare på en litt annen måte enn hva Michelle gjorde, men etter Michellekurset så jeg plutselig sammenhengen og forståelsen for Christofers forklaring ble enda mer tydelig. Han snakket om halvparaden til Steinbrecht som den ettergivende halvparaden. Om den Boucheristiske halvparaden som den andre halvparaden, og Guernieres halvparade som den samlende halvparaden. Hvor målet i seg selv er en parade uten sjenkel, uten hånd - descente de maines, et descente de jambes. Og jeg har ikke ord for hvor morsomt det er å lese notater om igjen, med ny kunnskap og plutselig forstå hva det var man egentlig skrev ned første gangen man skrev det ned. Paradene kommer det mer om i en seinere blogg. 

---

Også Rebecca er kjempeinspirerende å høre på.

Og som om ikke det var nok at jeg fikk hodet stappet fullt av akademisk tankegang, så fikk også Rebecca utfolde seg en time med teori. Jeg husker kurset jeg var med på i fjor, hvor jeg tenkte at "nææh, sånn frihetsdressur er ikke det jeg ønsker å fokusere på", men da Rebecca snakket så ble jeg bare helt fascinert. Litt mer åpent sinn kom jeg med denne gangen, og jeg ble heller ikke skuffet. Utrolig interessant innfallsvinkel hun har i treningen av hest, hvor man har den reagerende hest, og den agerende hest. En reagerende hest kan ikke arbeide fornuftig, så målet må være å få en agerende hest slik at den kan høre hva jeg som menneske sier. Hester i reagerende fase evner ikke å lære noe som helst. Det interessante er at for å få en hest som lytter, så trenger man tydelige rammer. For jo mer tydelig vi klarer å være, jo mer konsekvent vi klarer å være, jo lettere er det for hesten å forstå hva vi mener, ønsker og vil. Og for å vite det trenger vi å være bevisste selv på hva vi gjør og ikke gjør.

Vi tok utgangspunkt i en hest som skulle hengertrenes, og fikk forklart alle de fem fasene en hest kan gå igjennom i en slik prosess: fra den flyktige hesten → skeptiske hesten → aksepterende hesten → nysgjerrige hesten → til den trygge hesten. Selv om vi tok utgangspunkt i hengertrening er dette et tankesett som kan tas med i all slags arbeid. Rebecca tok for seg hvordan hun ville gjort hvis en hest skulle hengertrenes eller utsettes for noe annet den var engstelig for, og igjen satt jeg med følelsen av at "ja, selvsagt, så enkelt". Men på en annen side er alt enkelt når man vet hvordan man gjør det, og akkurat det er det ingen tvil om at både Christofer og Rebecca vet. De er et fascinerende par med utrolig med kunnskap, forståelse og erfaring. 

---

Etter teorien var det igjen rideøkter, og igjen masse inspirerende, motiverende og gode tanker. Masse skravling med gode venner ble det også tid til. Det er alltid godt å møte den herlige akademiske gjengen med så mange fantastiske mennesker. Etter åtte timer fullproppet med masse nye tanker var det bare å suse de 20 milene hjemover igjen, stikke innom stallen og susse på to ponnimuler og hviske dem i øret at mutter'n nå var inspirert og at de gjerne kunne begynne å trene litt rygging på egenhånd, for det ville absolutt bli en detalj i treningen framover. En av de fem grunnstegene hos en ridehest som på ingen måte har vært på plass hos verken Bobbie eller Isco. Jeg tror ikke de gjorde det den natta, men nå, to måneder etter kurset er de blitt ganske gode på rygging begge to. 

​Selv om jeg ikke fikk konkret hjelp med mine to pelsdotter, så er det helt utrolig hvor mye den ene dagen som teorideltaker har gitt meg inspirasjon i etterkant. Det føles nesten ut som om vi har ridd på kurs selv. Moralen er: Har man mulighet, så bli med som teorideltaker! Det er utrolig lærerikt og du kan fokusere på en helt annen måte enn når du har med egen hest. Og har du mulighet for å høre Christofer og Rebecca en gang - grip den! Det er så vel verdt det!