Jo mer jeg tilbringer tid med han, jo mer blir jeg sikker på at Abbe må være laget av en ganske stor dæsj gullstøv. Helt tilbake i desember fikk jeg den nye salen til Abbe. En helt nydelig Startrek Espaniola kjøpt hos Freehorse. Den er så fin at jeg synes den har tatt seg pent ut i stua. Antikkfarget brun, med sandfarge i setet, fram- og baksvissel og på stigbøylereimene. Jeg har brukt litt tid på å få hengt opp egen salhenger til den, og jeg har hatt en liten kamp for å klare å få utvida framsvisselen på den for å passe til Abbe. Justerbar framsvissel er fint, men litt krøkkete, stivt og usmidig når alt er helt nytt. Tiden har tikket avgårde, tingene har sakte men sikkert kommet på plass, og nå var det virkelig tid for å få salen ut av stua og opp på hesteryggen. I går tok jeg den med meg ut i stallen, Abbe fikk den på ryggen og med strålende sol og fantastisk vårvær fristet det ikke å være inne i hallen. Utebana vår var akkurat nybrøyta, og selv om jeg nå ikke har ridd Abbe på utebana før, så må jo en gang være den første. Og med ny sal måtte det jo bare gå bra. Tusen takk til Maren for bilder av herligheten! Salen kjentes for det første helt super å sitte i, og jeg gleder meg veldig til å ri mer i den. Nå endte jeg dog opp med tre hull for korte stigbøyler, men for dem som har ridd med slike "motsatte" stigbøyler før (med spennen nederst), så vet man at det ikke bare er å klipse dem ut tre hull. Da jeg allerede hadde satt meg på Abbe så bestemte jeg meg for bare å bli der, og takle de litt korte stigbøylene. Abbe og jeg skrittet litt hit og dit, prøvde å svinge litt, noe som gikk overraskende bra. Følelsen av å sitte på en helt "rå" hest som faktisk helt naturlig følger vekt føles ganske fantastisk (og ganske skremmende). Han hadde noen små momenter hvor han faktisk helt naturlig bøyde seg rundt innvendig seteben, og de små glimtene av unghest i naturlig balanse er altså helt magisk! Så lenge han er mentalt med meg, så er han også veldig lett å svinge. Når han ikke er mentalt med meg (som f.eks når han innser at det står parkert en ganske skummel gravemaskin langsmed gjerdet) så merker man at han er veldig uferdig, og mangler forståelse for signalene. Denne kommunikasjonen skal vi kose oss med å jobbe bedre og bedre framover :) Vi testet også litt trav, og Abbe traver villig fram. Traven er ikke noe "akademisk" utdanning, det er mer en tilvenning til å ha rytter på ryggen i flere gangarter. Selv om vi har travet noen ganger nå, så er vi ikke akkurat ferdig utdanna i trav, kan vi jo si :p Men Abbelusken er flink! Han har (merkelig nok...) akkurat de samme utfordringene med å strekke seg fram og ned som jeg opplever i bakkearbeidet, men vi begynner å få bygd opp en kommunikasjon på det fra bakken, så jeg har troen på at vi får det til fra ryggen i ulike gangarter etterhvert også. Også var det innfallet jeg fikk om at "hvorfor ikke teste galoppen". Lurer i blant på hvor jeg tar det fra... Abbe har blitt ganske grei på fatning i longen, og ideelt sett skulle jeg jo hatt en longeline og en person fra bakken, men magefølelsen min sa meg at vi kunne teste. Så vi testet. Prøvde først høyregalopp, men da virka Abbe så overraska over hva jeg ba han om å gjøre, og følelsen av å øke tempoet, at han svarte med et lite bakutspark før han bråstoppa. Han fikk bare ros for forsøket. Jeg skiftet hånd og prøvde venstregaloppen istedenfor. Travet litt hurtig, smattet på han, og gjett hvem som fattet den nydeligste, fineste galoppen. Han fikk ros herifra til månen, en liten tenkepause, også prøvde vi igjen. Denne gangen trengte han litt lengre travstrekke før han rullet over i galopp, men han fant galoppen og galopperte pent avgårde i en gigantvolte av noe slag. Styring var ikke helt det jeg fokuserte mest på. Jeg rakk allikevel å tenke at han har en kjempegod galopp som blir veldig spennende å få utvikle videre! Og hvis du ser filmen under (trykk på bildet): ikke spør meg om stoppen hans. Det er noe han har funnet på selv. Men han stopper iallefall. Jeg må bare begynne å bli litt mer forberedt på at han er ekstremt god på å stoppe veldig fort :p Om ikke annet, så er det en veldig fin trygghet at han er flink på å stoppe :) Jeg har sagt det noen ganger før, og kommer garantert til å si det flere ganger: Abbe er altså verdens kuleste hest! 28. juli var første gang jeg satt ordentlig på han og ble leid en liten runde på gårsdplassen. 8 måneder senere, og ikke så veldig mange rideøkter, så har vi hatt vår første galopp. Ikke én gang på veien har det vært kjipe situasjoner eller sur stemning, og det aller meste har jeg gjort uten noen i sikkerhetssnøre på bakken. Mulig det høres litt dumt ut, men jeg er egentlig en veldig pysete rytter. Men akkurat derfor har vi også lagt ned mye arbeid i forståelse for hjelpere og gjensidig kommunikasjon. Det føles ut som vi har bygd opp en grunnleggende kommunikasjonsflate som gjør oss trygge på hverandre og på at nye ting går bra. Og derfor er det ekstra gøy når en såpass "stor" ting som den første galoppen går så bra som dette! Nå skal vi leve en stund på denne gleden, også skal vi fortsette å sakte men sikkert ri inn salen, og kose oss glugg ihjel både på tur og bane! Lite annet å gjøre når man har muligheten til å tilbringe tid med drømmeponnien :)
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|