"Det viktigste en hest lærer er å være hest"

Fire timer med teori fra Bent Branderup. Det blir mange notater, for ikke å snakke om mange tanker. Jeg har prøvd å sammenfatte notatene på en nogen lunde forståelig måte. Tenkinga får du ta deg av selv.

Bent hadde som vanlig en inspirerende teoritime.

Bent Branderup hadde som vanlig sin velkjente teori under kurset han hadde her i månedsskiftet mai/juni. Teorien er i grunnen den samme hvert år. Det bygger jo på den samme "enkle" stigen. Men hvert år er det en liten annen vri, noen ekstra detaljer, litt mer forståelse. Og ikke minst: For hvert år har jeg et år ekstra med egen utvikling og forståelse! Derfor er teorien alltid like lærerik og inspirerende.

Her er det bare å henge med. Under følger del én av to.

---

Fysikk

• Senke hodet: Å senke hodet har både en fysisk og psykisk funksjon. Psykisk fordi hesten stoler på at vi har kontrollen ettersom kroppen dens blokkerer for sidesynet. Fysisk fordi hestens muskler jobber sammen. Overlinje strekkes - underlinje bøyes og gir plass til at bekken kan komme under hesten.
• Stilling: En dreining av hodet i leddet atlas. En stilling er ikke bare å dra hodet til siden. Underkjeven skal peke utover. Hvis vi bare drar hodet inn vil underkjeven klemmes sammen mot halsen og forhindre fri passasje av blant annet pustefunksjon og spyttproduksjon.
• Nakkebånd: Forskning har vist at nakkebåndet til en hest ligger enten til høyre eller venstre på en hest. Det vil med andre ord si at en hest aldri kan rides rett. (Bent er dog ikke helt sikker på dette.)
• Skulderfrihet: Riktig nok skal hesten frem og ned, men den må ikke for dypt ned. Strekker hesten seg for dypt ned vil det blokkere skulderfriheten.
  
• Bakhjulsdrift: Se på hesten som en "job-mann". Hesten er "leddet" og kraften kommer bakfra og styrer i hvilken retning framparten går. 
• Motor: Motoren må ikke ødelegges. Det er den som driver hjula frem og flytter kroppen.
  
• Hodet: Vi har bruk for hodets aktivitet for å se om vi jobber riktig. Når vi i starten jobber med hodet må vi se på hoften og se om den reagerer riktig. Etterhvert skal det bli motsatt.
• Hodets plassering: Vi mennesker har en kulturell erindring om hodets plassering. Å kjempe med hestens hode er symptombehandling.

Beina

• Bakbeina gir en kraftinngangsvinkel som går fra bekkenet og over ryggen.
  
• Hvis bakbeinas framgrep er størst kommer ryggen opp og hesten kommer fram til hånden. Hvis avskubbet er størst senkes ryggen.
• Håndens motstand tvinger hesten til å skyve med bakbeina.
  
• Mange av dagens hester pådrar seg skader fordi de blir kneblet i hodet under ridning.
  
• Når forskningen gjøres på egne premisser, så vil ikke nødvendigvis forskningsresultatet bli korrekt.
• Hesten har fire måter å løfte frambeina på:  
  1. Den korrekte måten
  2. Den mekaniske måten - når kun musklene brukes. F.eks i spansk steg. Spanske steg som læres ved at hesten løfter frambeinet er den beste måten å ødelegge ryggen til hesten på. Skal hesten gå et korrekt spanskt steg skal hoften senkes like mye som frambeinet løftes.
  3. At nakken dras opp og skulderbladene blir presset ned. Det gir en senket rygg. Altså at ryggen blir presset vekk av et høyt hode.
  4. At du tar hånden bakover (holder mye vekt i hånden) og lager en kompressjon i ryggraden. Du presser med det bakbeinet i bakken og lager en kompressjonsbølge igjennom kroppen som kommer ut i frambeinet. Det sees gjerne ved at hesten "flicker" frambeinet. Det sees også ved at bakbeinet presses ut av takt.
• Vi lever i dag i en burgerking-kultur. Alt skal gå så fort.
  

Språk og kroppsspråk

• Målet er at hesten skal finne balansepunktet sitt i forhold til rytteren.
  
• Det at jeg befinner meg på en bestemt posisjon behøver ikke være et signal for at hesten skal gjøre sånn eller slik. Man må kommunisere med energier. Tenk på når du går ut i paddocken til hesten. Du kommer gående på samme måte, men avhengig av energien du sender ut kan du enten fortelle hesten: "la oss møtes", "kom til meg" eller "jeg kommer til deg".
  
• Mange mennesker mister sitt kroppsspråk når de setter seg opp på hesten.
  
• Tren på å se på folk. Klarer du ikke å se din egen rase, hvordan skal du se din hest?
• Ridning er som en dans. Rytter skal lede og hesten skal følge. Tenk hvis rytteren ikke vet hvordan han eller hun skal lede. Hvem leder hvis mannen ikke leder i en dans? Hesten må også la seg lede. Den må være avslappet. Tenk hvis damen på dansegulvet er stiv som et kosteskaft. Blir det en hyggelig dans?

• Et føll må lære sitt språk av andre hester.
  
• Når jeg prøver å snakke med hesten forsøker jeg å bruke hestespråk, men det forutsetter at hesten kan det.
  
• Kun hester kan lære andre hester å være hester.
• Det viktigste en hest lærer, det er å være hest.
  
• For hesten gir det ikke mening å kommunisere med oss (fra naturens side). 
• Et språk mellom to raser er ikke et naturlig språk. Det gir mange muligheter for misforståelser. 
• Det er mange ting vi ikke kan gjøre. Legge på ørene og vifte med halen er to åpenlyse ting.
  

• Kroppspråk er mye lettere å forstå for hesten enn sekundære hjelpere. Det er kroppsspråket de selv bruker. Derfor er de visuelle hjelperne fine å bruke, altså kroppen din og pisken (uten å være nær hesten).
  
• Hester bruker ikke sekundære hjelpere (sjenkler og tøyler) på hverandre i en kommunikasjon. 
• Start å trene hesten på de ting du selv kan visualisere, f.eks å løfte hestens ben. Kan du ikke se for deg hvordan du skal ri en versade, så ikke ri den.
• Det vi i dag kaller horsemanship kalte våre forfedre "selvfølgelig".
  

Sits

• Når vi går, så går vi selv i trav. Vi beveger bein og armer diagonalt i gangen. 
• Setet vårt kan lett blokkere hestens ryggsving, og dermed forhindre hestens skulderfrihet.
  

• Jo lettere hestens skuldre blir jo lettere er det å styre hesten.
  
• Hesten har et tredimensjonalt ryggsving som både går høyre og venstre, fram og tilbake, og i tillegg så svinger brystkassen. 

• Vi har et fysisk og et statisk sete. Det fysiske setet er det du sitter på. Det statiske sete er det du beveger (tyndgdepunkt).
  
• Hvis du føler deg ukomfortabel på ryggen på hesten, kan du være sikker på at hesten først har vært ukomfortabel. Problemet er bare at det å være komfortabel på hestens rygg ikke er en garanti for at det er riktig. 
• En hest i balanse er en hest du kan flytte ditt eget tyngdepunkt på, også følger hesten med.
  
• "My main goal is to ride with my hip." Pluvinel i 1620. 
• Når hesten ikke følger balansepunktet, så kommer sekundære hjelpere inn.
• Vær konsekvent i beskjedene. Det er dog vanskelig når vi selv ikke helt vet hva vi driver med.
  
• Ikke press innvendig oversjenkel (lår) ned. Løft utvendig oversjenkel opp for å gi plass til brystkassens rotasjon.
• Ikke løft innvendig undersjenkel (legg) opp. Det er kun frosker som gjør den bevegelsen. Bruk undersjenkel frem og ned.
• Hvis ikke du kan finne ut hvordan ting fungerer i din kropp, kan du nødig forklare det til hesten. 
• Ri hesten inn i balanse og ikke ut av balanse. For å få til dette må vi selv være i balanse.

• Lukket/samlet sete - Ikke press lenden ned. Få hesten til å følge bevegelsen bakover. Spør hesten, ikke krev. Det gagner ikke noen.
• En god samling må testes i en frem, og en god frem må testes i en samling.
  
• Mange ryttere vet ikke forskjellen på frem og fart.
• Ikke kom til skade for å bruke utvendig sete når du bruker utvendig undersjenkel. 
• Utvendig sjenkel gjør hesten mer hul på innvendig side. Som Bent så pent kalte det på engelsk: "The bending away from it-leg" - på norsk: Den vekkfrasegbøyende sjenkel.

Hånden

• Ingen rytter kan ha en fin hånd dersom de ikke har en fin sits.
  
• Når vi snakker om tøyler, så er det definert som de lærreimene som henger på hestens hals. De kontrollerer skuldrene til hesten. Når vi snakker om hånden, så er det den som kontrollerer hodet igjennom kapsun/bitt.
• Vestlige barn har vokst opp med trehjulssykler og har dermed den tanken at dersom du drar i venstre tøyle (venstre styre), så svinger hesten til venstre. Drar du i høyre tøyle (høyre styre) svinger hesten til høyre. Drar du til et annet land i f.eks Afrika, hvor de rir på elefanter, er barnas naturlige reaksjon og ta en kjepp og legge den på høyre side av elefanten hvis den skal svinge til venstre, og på venstre side av elefanten hvis den skal svinge til høyre.
• Ikke dra i den innvendige direkte tøylen. Dytt med den utvendige indirekte tøyle.
  
• Det er ikke noe som heter den korrekte posisjon av hånden, men du har en korrekt utveksling av informasjon.
  
• Ha en lett hånd. Få energi til hånden. Få energi inn i hånden. Men først: Få setet på plass.
  

Paraden

• Halvparade: Hva er det? En halvparade skal føre til at hestens ledd i bakbeina bøyes (altså, at bakbeina flyttes nærmere tyngepunktet, noe som igjen fører til en hest som blir lettere i hånden).
• Et halvparade skal føles som fravær av en hvilken som helst motstand. Du skal føle ettergiften i en halvparade.
• Målet med en halvparade er å få bort motstand. 
• Holdtet er et fantastisk hjelpemiddel for å få hestens ærlige svar. Her har den alle fire beina i bakken, og kan dermed motstå en hjelp. I bevegelse har den bein i lufta og du kan dermed tvinge hesten i en retning.

Og med de setningene burde det være noe å gruble på frem til neste del kommer. Om naturen, respekt, følelser og det levende speilet.