Hva gjør man når de man før har kjøpt høynett av ikke lengre selger, og slike du har lyst på ikke ser ut til å være mulig å oppdrive? Enten knyter man selv, eller så leter man litt mer til man finner noen man kan kjøpe. Eller begge deler. Jeg kjøpte for flere år siden høynett fra det som da het Knutemakeriet. Har vært utrolig fornøyd med disse høynetta på alle måter. Maskestørrelse (3*3 cm), materiale (mykt nok for muler), holdbarhet som har vært helt upåklagelig (ikke en skramme i dem etter så godt som daglig bruk inne og ute i tre år). Problemet var da jeg så behovet for noen nye høynett, men Knutemakeriet hadde sluttet å selge sine fantastiske nett. Hva gjør man da? Jo, man kunne selvsagt ikke vært så vanskelig som meg, og kjøpt Caisas høynett, men disse er firkanta og flate i toppen. Jeg ville ha runde som kunne snurpes sammen (jada, jeg er kravstor much). Da sender man en melding til Knutemakeriet i håp om å få vite hvilken tråd som er brukt i de fantastiske høynetta, men det viser seg å være en tråd som ble spesiallagd til det formålet. Jeg fikk allikevel opplyst at materialet var terylene. Jeg har googlet meg firkanta etter terylene-tråd uten å være sånn veldig heldig. Det har allikevel satt meg inn på sporet av tråd som brukes på båt, og da jeg litt tidligere her var innom Biltema svingte jeg innom båtavdelingen og fant en stor hylle med ulike tråder. Ikke terylene, men navnet var polyestersilkeline. Jeg likte konsistensen på den, og den fantes i flere ulike tykkelser. Jeg bestemte meg for den som var 2,8 millimeter, da den føltes sånn passelig tykk. En rull med 65 meter tråd ble med meg hjem, sammen med et av mine høynett fra Knutemakeriet. Og hjemme startet undersøkelsen av hvordan høynettet var knytt sammen. Det skulle vise seg å ikke være sånn veldig vanskelig (bare litt tidkrevende), og jobben startet. Første bud var å klippe til tråder. Jeg ante ikke hvor lange jeg trengte, så magefølelsen sa at jeg skulle klippe til litt lengre tråder enn det nettet jeg hadde som utgangspunkt. Nå har jeg vært så lite smart at jeg har glemt å måle trådene mine, men jeg tror jeg startet med tråder på rundt 160 centimeter. På mitt originale høynett var det 23 tråder, så jeg klippet gladelig opp 23 tråder, hvorav den ene tråden var noen centimeter lengre, for den skal ha en knute på seg som skal danne bunnen av nettet. I det jeg var ferdig med å klippe og skulle til å knyte bunnen på nettet innså jeg at trådene jo så klart skulle være dobbelt... Jeg tenkte jeg bare fikk prøve å knyte allikevel, så jeg gjorde et forsøk. Bla igjennom galleriet under for å se en gjennomgang av prosjekt høynett, og hvordan nettet jeg endte opp med ble seende ut. Høynett har det i alle fall blitt! Riktignok ikke så store som jeg hadde planlagt, men jeg har funnet ut at jeg finfint kan lage høynett hvis jeg ønsker. Og skal jeg prøve igjen, så skal jeg starte med ekstremt lange tråder. Da jeg målte det minilille høynettet jeg lagde først fant jeg ut at høynettet omtrent blir fire til fem ganger (!) så lite som tråden du starter med. Lager du et høynett med litt større masker, så trenger man selvsagt ikke fullt så mye tråd, men knutene og "sikksakken" spiser mer av tråden enn man skulle tro. Så oppskriften på å knyte eget høynett er som følger:
324 knuter ble det på høynettet som i dag fungerer som Iscos middagsnett (Isco får i underkant av 0,5 kilo til middag). Jeg kan, på en god dag stappe en kilo ned i det, men da stappes det godt. Det vil si at et nett som skal romme 3 kilo eller mer blir en del knuter. Det koster ikke mye for polyestersilkelina, men det er ikke til å stikke under en stol at det tar en del timer å knyte sammen et slikt høynett. Og fingrene blir ganske numne. Hansker er et must. Så hva gjør man om man ikke orker å drive "håndarbeid" på kveldstid? Man bruker en liten stund på det store internettet og ramler heldigvis over noen som selger høynett. Jeg er som sagt ganske kresen på nett, særlig på materiale. Jeg vil at det skal være mykt, så disse finmaska høynettene fra Shires i nyolon synes jeg har blitt for stive. Jeg kom over høynett som Marika Mo forhandler, og etter en liten samtale med Marika bestemte jeg meg for å bestille to for å teste. Spenningen var stor da jeg fikk pakke i posten, men allerede ved første øyekast virket nettene til å leve opp til all forventning, og nesten mer enn det. Nettene er knutefrie, vevet sammen på et eller annet vis. De er finmaska med 3 centimeter ruter, og de er så myke og fine i materialet. Jeg har testet dem ut noen uker nå, og jeg er overraskende positiv! Særlig da det ene nettet her i kulda hadde ramlet på bakken og ligget der igjennom dagen. Vått, kaldt og stivfrossent tok jeg både det, og det andre nettet (fra Knutemakeriet) som hadde hengt ute (men ikke ligget på bakken) inn for å tørke dem. Jeg er virkelig, virkelig glad i høynetta mine fra Knutemakeriet, men etter mine uker med de nye høynetta kjenner jeg at jeg lett kan bli like glad i disse. Og det positive med at dette er knutefritt er at det tørker enda fortere enn de med knuter. Så etter én natt på tørka var de grønne netta tørre og klare til bruk igjen. Det kan likes!
Mitt eget nett har enda ikke blitt brukt i slik "ekstremvær", så jeg har ikke fått testet det som frossent og hvordan det tørker enda, men det kommer vel for en dag. Nå er det noen måneder siden jeg lagde denne bloggen, men det tok litt tid før jeg publiserte den. I mellomtiden har jeg også gått til anskaffelse av Caisas høynett som henger på veggen i boksen, og dette er jeg også veldig fornøyd med. Så per i dag er det i hovedsak de to grønne nettene pluss ett Caisas høynett jeg bruker for å fôre mine to. Konklusjonen min etter dette er vel egentlig at hvis man har tid og lyst så er det null problem å knyte sitt eget høynett - så lenge man har hansker på seg. Men selv kjenner jeg at det er ganske lett å betale de 200-300 kronene det koster for et høynett som kommer fiks ferdig i posten, klart til bruk. Særlig når kvaliteten er så god som den er, både knutefritt og godt materiale. Forhåpentligvis også holdbart, noe tiden vil vise. Er det halvparten av holdbarheten til Knutemakeriet sine, så skal jeg absolutt være fornøyd! Alt i alt et spennende prosjekt, men å starte et nytt Knutemakeri tror jeg nok ikke blir min bane. Uansett har det vært veldig morsomt å prøve, og det ble jo faktisk et brukbart resultat. Det er ikke til å stikke under en stol at det er litt gøy å ha noe man har lagd selv. Neste utfordring blir å finne polyestersilkeline som ikke er hvit...
2 Comments
Tonje Sagør
7/7/2016 09:49:43
Så synsykt bra!! Er på bilferie nå og er litt langdrykt med bil så skal innom første og beste plass og kjøpe tråd og saks!! Fy fader så genialt. Blir helt oppgitt åver nettene til marika som speiker fast i klumper hele tiden! Digger d!!!!! 😀😀
Reply
Ragnhild
9/7/2016 15:21:42
Så hyggelig at du likte bloggen :) Selv er jeg veldig fornøyd med nettene til Marika, så jeg bruker i grunnen nesten bare de + Caisas høynett nå for tiden. Fordelen med de er at man slipper knutene. Men det er jo absolutt gøy å ha lagd noe slikt selv. Bare husk å kjøp med deg et par hansker også, så fingrene dine ikke slites vekk på bilturen :) Lykke til!
Reply
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|