18.03.07 Dagen i dag har vært så perfekt som den kan bli! Sprangstevne hvor Janko og jeg starta 70 og 80, pluss at vi fant ut at vi skulle prøve oss litt på høydene.
Opp tidlig Jeg har kanskje peiling på hest, men peiling på å legge meg til vettuge tider? Den er forsvunnet. Jeg vil ikke tenke på når jeg kom meg i seng i natt, og at jeg i tillegg fortsatt er syk og våkna rett etter jeg hadde sovna av at jeg holdt på å hoste så jeg kasta opp hjalp ikke akkurat. Klokka ni fikk jeg iallefall dratt meg ut av senga, et kvarter etter at vekkeklokka hadde begynt å ringe. Lysten på frokost hadde forsvunnet, så jeg smurte meg to brødskiver som jeg tok med meg, sammen med noen druer og sjokoladekjeks. Jeg har kanskje peiling på hest, men peiling på å legge meg til vettuge tider? Den er forsvunnet. Jeg vil ikke tenke på når jeg kom meg i seng i natt, og at jeg i tillegg fortsatt er syk og våkna rett etter jeg hadde sovna av at jeg holdt på å hoste så jeg kasta opp hjalp ikke akkurat. Klokka ni fikk jeg iallefall dratt meg ut av senga, et kvarter etter at vekkeklokka hadde begynt å ringe. Lysten på frokost hadde forsvunnet, så jeg smurte meg to brødskiver som jeg tok med meg, sammen med noen druer og sjokoladekjeks. Som nevnt i tidligere blogger, det er mars og Janko røyter. Og som de fleste veit så gir røyting spor etter seg. Jeg har aldri vært særlig glup, så det å gå med flisjakke på seg når man skal pusse røytende hest, det er rett og slett ikke så smart. Såsant man ikke vil se ut som en hest selv når man er ferdig. At jeg har gul hest, og at jakka mi er svart hjelper heller ikke så veldig mye på saken. Jeg fikk iallefall en fin dekorasjon på jakka, og sannelig fikk ikke boksgulvet seg også litt nytt belegg. Kanskje ikke noe jeg vil satse på som fremtidig boksunderlag, men sikkert greit for en periode. Flette Siden det bare er klubbstevne orka jeg ikke flette min fantastiske flette med strikker som tar en times tid å få til. Det blei heller forsøk på en ardennerflette nedover halsen på Janko. Fletta i seg selv blei ganske fin, men hvor lenge den ville holde var jeg spent på. Prøvde å flette veldig stramt, men jeg var allikevel usikker. Janko har såpass tykk man, så det er vanskelig å få det til å ligge. Halen fikk heller ikke unnslippe, så i den blei det en pariserflette. Begynner å få teken på det med haleflettinga nå syens jeg. Litt mer øvelse, så blir det flotte fletter. Panneluggen fikk også gjennomgå, og vips så var Janko fletta så godt som alle steder han kunne flettes. Kunne forsåvidt prøvd meg på hovskjegget også, det er absolutt langt nok til å få til en flette, men er litt usikker på hvor stilig det ville blitt. Vi hadde god tid, så jeg pusla litt rundt og gjorde ting klart til jeg skulle sale på. Bytta blant annet bittet over til riktig hodelag. Er vi på stevne så skal vi da ha pent hodelag, og siden jeg kjøpte nytt her om dagen benyttet jeg sjansen til å bruke det for første gang. Måtte hamre et par hull i den nedre nesereima, da den såklart var for stor. Som alle andre nye nesereimer jeg har kjøpt. Ny sjabrak fikk også Janko på seg. Brukte den som jeg kjøpte på AEG da jeg var der. Den er litt tykkere enn de andre sjabrakene mine, så jeg måtte slakke litt på gjorden både her og der for å få den på. Da salen og hodelaget var kommet på plass hadde klokka blitt rundt halv elleve, og vi var klare for å skritte bort på banen. 50 cm Siden det ikke var så mange som skulle starte på stevnet, så Linn, Lena, Elise og jeg tok følge bortover til banen selv om ikke alle skulle starte samme klasser. Koselig å se på hverandre og være litt supportergjeng. Særlig for Linn som skulle starte sitt første stevne noen sinne. Hun var passe nervøs, men det vistes på ingen måte. De varmet opp, og vi stod å så på. Banen i 50 og 70 var ganske lik, bare at i 70 var det litt flere sprang, så jeg benytta meg sjansen til å pugge banen. 50-klassen gikk fort for seg da det bare var tre startende. Linn og Fix, Janita og Lea og Elna og Rola. Dessverre har jeg ingen bilder av dem, da Øyvind hadde kameraet mitt, og jeg var heller opptatt med å pugge bane og å heie. Men Linn rei iallefall en kanonbra runde på Fix, fine rideveier og rett og slett kjempeflinke var de begge to. Østlendinger som er vant med treige skolefjordinger skulle tatt en titt på Fix, for det er så langt i fra en treig fjording man kan komme. Begge to var rett og slett kjempeflinke, og det blei premiert med en førsteplass. Dessverre hadde det vært litt misforståelser på hvem som hadde sløyfene i klubben, så de hadde ikke førsteplass-sløyfer. Men det så på ingen måte ut til å gjøre noe med gleden til Linn, for hun gråt av glede i det hun kom ut av banen. Kjempefortjent! 70 cm og huhei hvor det går Det var klart for 70 cm, og Lena, Liv Jorunn, Janita og jeg rei inn for å varme opp. Janko var utrolig deilig i galoppen, men tente veldig på hindre selv når det ikke var meninga å hoppe dem. Han var iallefall klar. Vi varma opp et par sprang på oppvarmingshinderet. Janko tok noe tak og løp, men jeg synes han allerede har kommet seg etter treninga på torsdag. Ga meg da jeg synes han var regulerbar nok, og jobba litt rundt på volte før vi fikk startsignal. Som man sikker da forstår, så starta jeg først. Planen var å komme seg raskt igjennom banen, men samtidig beholde en nogenlunde rund galopp. Får Janko bli flat så plukker han bommer i hytt og gevær, så det måtte vi unngå. Janko var absolutt med på notene om å komme seg raskt igjennom banen, og han tok litt mer tak enn han hadde trengt. Synes allikevel han kjentes bedre ut enn på torsdag, og vi fløy igjennom banen. Hadde litt kryssgalopp og litt merkelige krumspring innimellom, men alt i alt var han kjempeflink. Vi kom oss feilfritt gjennom banen, og jeg priste meg bare lykkelig over at det ikke var feil-stil-bedømming, for det hadde ikke gått særlig bra. Da hadde jeg antagelig ridd litt annerledes også, men. Må bildespamme litt fra klassen. Belegga og sjabraken til Janko matcher bommen. Rompebilde er ikke å unngå på sprangstevne! Det var en sær sving inn mot dette hinderet fordi banen er litt mindre enn vanlig på grunn av en snøhaug. Men problemer? Neida. Det var da bare å styre Janko på hvasomhelst, og han hoppa. Og klaringa til hinderet skal ingen klage på. Et fantastisk bilde som krever stor plass. Jeg klarer ikke fatte å begripe hvordan i ALLE verdens land og riker Janko klarte å komme seg over dette hinderet uten å rive. Det er virkelig en bragd om jeg får si det selv. Jeg måtte plukke opp haka mi fra bakken da jeg så dette bildet. Nei, jeg skjønner ikke og tror ikke jeg kommer til å skjønne hvordan det der er fysisk mulig. Utrolig artig bilde om ikke annet. Kan nesten klippe vekk hinderet, så ser det ut som om jeg har lært han å hoppe over ingenting. Premieutdeling Til tross for god fart blei det null riv og en meget fornøyd Ragnhild. Jeg stod spent og fulgte med da de andre skulle ri. Det gikk litt saktere med Janita og Liv Jorunn enn med Janko, men Janita tok noen brå svinger, så jeg var nervøs på hva tiden til de andre blei. Det som også var spennende var å se Lena og Welly. De fløy gjennom banen helt fram til hinder seks, som var det andre hinderet på et bøyd spor. Noe skjedde, og Welly refuserte. Det dessverre fire feil på Lena. Klassen var ferdig, og alle fire blei kalt inn på banen. Ingvild kunne fortelle at jeg hadde vunnet med 40 sekunder, mot Janita som hadde 45 sekunder og Liv Jorunn som hadde 46 sekunder. Janko og jeg tok en liten seiersdans visstnok. Jeg fikk ikke med meg at han rista på hodet i det jeg tok ut armene før jeg så bildene etterpå, men det så jo stilig ut. De hadde fortsatt ingen slufser, men vi fikk ta seiersrunde på høyre hånd og Janko feira seiern med et bukk her og der. En veldig fornøyd Janita på andreplass kom bak Janko. Nå så jo jeg på dette som et lite treningsstevne, og det er det jo også, men det er jo ikke til å legge skjul på at det er gøy å vinne. Det er jo en delvis bekreftelse på at ting funker, selv om vi absolutt skal bli bedre! 80 cm og det går fortsatt unna Rett etter 70 var det logisk nok 80. Her var det Liv Jorunn som starta først, og jeg som nummer to. Liv Jorunn var feilfritt igjennom banen, så om jeg skulle slå henne måtte jeg gamble på tiden. Heldigvis var det samme bane som i 70, så både Janko og jeg visste hva som skulle skje. Janko var fortsatt helt med og vi fløy gjennom banen. Det er snålt, men jeg husker egentlig ganske lite av det. Husker bare at jeg tenkte at jeg ikke skulle gjøre samme feilen som på Eid og slippe han mot siste hinderet, for da blei han pannekakeflat og dro med seg bommen med bakbeina. Det skulle vi ikke ha noe av nå, så jeg holdt en rund galopp hele veien, og var kjempefornøyd da vi hoppa siste hinderet og kryssa målstreken. Da jeg hadde ridd var det igjen tid for Lena og Welly. Nå visste og de hva som skulle skje, så jeg var utrolig spent på hvordan de ville klare seg. Igjen kom de seg raskt og feilfritt frem til sjette hinder, som fortsatt var det andre hinderet på et bøyd spor. Denne gangen hoppa Welly over, men han dro med seg bommen, og det blei da ett riv på han. Kjempesynd for Lena, de var ikke helt venner med det hinderet gitt. Vi tre som starta blei kalt inn på banen, og igjen kunne Ingvild fortelle at jeg hadde vunnet. Hadde det ikke vært for Lenas riv hadde hun vunnet, for hun hadde ridd 0,4 sekunder fortere enn meg. Fortsatt ingen slufser, men seiersrunde på høyrehånd blei tatt, såklart med noen bukk fra Janko. Tydelig at plutten mener stevne er gøy! Og når plutt er flink får plutt nuss! Og her hadde da flettinga mi gått føyken, så jeg hadde tatt det ut. Gymkhana Da 80-klassen var ferdig blei banen bygd om til gymkhanabane som jeg hadde tegna. I gymkhana var det fire stykker som starta, og det var morsomt å se hvordan de klarte utfordringene mine. Første utfordring var å hoppe av hesten og plukke opp en hestesko fra bakken, for så å gå opp på hesten igjen. Her er det Elise og Gaski som utfører den oppgaven. Videre var å ri i sikksakk mellom bommer som var blitt lagt ut, også Elise og Gaski som utfører øvelsen. Når de hadde ridd igjennom bommene skulle de stoppe hestene og ta jorda rundt på dem. En populær oppgave som alle løste med glans, og hestene stod musestille. På bildet er det Elna på Rola som er kommet halvveis rund jorda. I det jorda rundt var ferdig var det å komme seg fortest mulig bort til et hinder som var satt opp. Der skulle rytteren hoppe av hesten, balansere bortover bommen mens hesten gikk ved siden av. Jeg hadde trodd dette skulle være en vanskelig øvelse som iallefall noen ville slite litt med, men alle sammen klarte det. Skikkelig flinke var de! På bildet er det Linn og Fix som er in action i balanseringa. Så var det denne hesteskoen som de plukka opp til å begynne med. Den har de da hatt med seg både i sikksakkridninga, jorda rundt og på balanseringa, men å skulle de endelig få bli kvitt den. Den skulle hives oppi en bøtte som stod plassert i enden av banen. Det morsomste var da Rola og Elna rei bort til bøtta, for Rola (fjording som hun er) var overbevist om at det var en matbøtte, så hun stakk hodet neddi. Litt vanskelig å hive en hestesko oppi bøtta når et hestehode er plassert oppi der. Elna fikk ut hodet til Rola og traff bøtta, akkurat som alle de andre også gjorde. Jeg må si jeg er imponert over ferdighetene til rytterne. Neste gang det blir gymkhanastevne, og om det er jeg som får oppgaven å tegne banen, så må jeg lage den litt vanskeligere. Tilbake til hesteskokastinga som her er vist av Edle og Svarta. Også Svarta var litt interessert i hva som var oppi bøtta, men Edle fikk allikevel skoen oppi uten problemer. Siste hinder på veien var bokstavlig talt et hinder. Et pyttepittelite kryss som hestene gledelig hoppa over før det var full fres i mål. Hoppinga er også vist av Edle og Svarta. Edle har ikke hoppa noe med Svarta før, men det er tydelig at frøkna synes det var gøy å hoppe iallefall. Da Edle var ferdig var det tid for premieutdeling, og det var Edle og Svarta som vant. Linn og Fix kom på en finfin andreplass og alle sammen fikk slufser (de hadde nemlig sånne slufser, men ikke førsteplass-slufser). Høydehopping Lena synes visstnok vi hadde hatt for lite action, så hun foreslo at vi skulle prøve oss på litt høyere hindre. Jeg var skeptisk, men Janita ville være med med Lea, og de sa at jeg og måtte være med. Jeg sa at ok, jeg kan bli med opp til metern, men jeg hadde ikke lyst til noe høyere enn det. Jeg er ikke den tøffeste når det kommer til høye hindre. Men vi begynte pent og rolig på 80 cm, og det gikk uten problemer. Vi hadde da kommet oss igjennom en bane på 80, så enkelthinder på 80 var null problem. Høyden økte til 90 og metern uten problemer, Janko spratt over som en gummiball. Jeg har ikke hoppa høyere enn metern med Janko, så å kravle seg opp på 110 var passe nervepirrende. Janko synes ikke det, og han hoppa over. Han toucha så vidt bommen, så jeg tenkte meg å hoppe den høyden en gang til før vi eventuelt bega oss ut på noe høyere. Janita ga seg da hinderhøyden ble 110. Hun prøvde, men det gikk ikke. Lena var enig i at vi kunne hoppe 110 en gang til før vi så an hva vi ville videre. Janko spratt over uten å være nær bommen, og 115 frista. Lena prøvde først, fikk endel stopp før hun kom seg over til slutt. Så var det Janko og min tur. Jeg synes 115 er høyt, og Janko merka det. To ganger stoppa han, men det var helt min feil fordi jeg glemte å ri de to-tre siste stegene mot hinderet. Jeg stoppa han opp og hadde en liten prat med han. Om det var for min egen del eller om det var for hans del veit jeg ikke, men det var tydelig at det hjalp. Vi rei mot hinderet og Janko tok tak. Jeg tok han inn på en volte før jeg styrte på hinderet, og denne gangen rei jeg. Janko tok sats og på en to tre var vi feilfritt over 115! Publikum klappa og jeg klappa og klappa og klappa på Janko. Flinke, flinke vennen min! Vi rei rett ut av banen, han fortjente fri nå. Annika stod med kamera på akkurat rett sted til akkurat rett tidspunkt, og knipsa tidenes herligste bilde av Janko og meg. Synd at kameraet ikke er av de bedre, for hadde dette bilde vært helt klart hadde det havna på veggen min på null komma niks. Uansett er det et knallbra bilde, og så fantastisk gøy å ha et sånt bilde av meg og plutten! Øyvind Øyvind fortjener et eget avsnitt her. Han stilte opp i dag som fotograf og filmer. Alle bildene (bortsett fra gymkhanabildene, som jeg har tatt selv, og bildet til Annika) har han tatt. Knallfornøyd med å få så mange bilder av meg og plutten som hopper! Ikke nok med at han tok masse flotte bilder, men han tok også video av da vi høydehoppa, og gud så glad jeg er for det! Øyvind fortjener all ros han kan få, kjempeherlig og tusen, tusen takk! Videoen som han tok mens jeg høydehoppa kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/18.03.07.wmv]HER.[/link] Det blei litt tull med kameraet da vi hoppa 110, men ikke noe problem å se hva som skjer. Så igjen, TUSEN takk Øyvind, du er herved fast ansatt! Ellers så blei også 70 og 80-hoppinga mi filma av ”proft” kamera. Folk i klassen ville lage sak på at det var stevne i dag, så en journalist og en fotograf blei sendt ut for å filme stevnet. Jeg benytta meg av sjansen til å spørre om de orka å filme meg også, og joda, det gjorde de jo. Så den filmen ligger nå på skolen. Jeg får den i morra når de er ferdig med den sånn at jeg får redigert det sammen til en ordentlig film som kanskje blir lagt ut her etterhvert. Får se hva jeg får til. Er iallefall veldig gøy å ha. Hjemover etterhvert Janko hadde endra litt farge under magen under stevnet. Nå har han vært alt fra lama til hund, men i dag så det ut som om han prøvde seg på piggsvin. Litt misforstått da han fikk piggene under magen, men. Det er ikke lett å forstå seg på alle disse andre rare dyrene når man selv er en liten plutt. Lena, Linn, Elise og jeg skritta ned til Markaveien. Der skilte vi lag og Elise og Linn rei hjemover, mens Lena og jeg trava ut hestene bortover veien. Trava et godt stykke på lange tøyler, og Janko gikk med hodet i bakken og bare fløyt avgårde uten noe som helst stress. Da vi hadde travet et godt stykke snudde vi og skritta hele veien hjem. Vel hjemme salte jeg av Janko og fant fram en haug med druer og gulrot. Jeg satt meg ned på den faste plassen min når jeg skal gi Janko godbit, og han var ikke sein med å komme. Han gomla fornøyd i seg både gulrot og druer. Jeg tok på han grima og leide han med ut. Tok meg den frihet å tusle litt på en liten del av marka så Janko fikk smake litt på det lille gresset som var der. Tydelig fornøyd med det. Han var ikke like fornøyd med å bli tatt vekk fra gresset, men han klagde ikke da han blei satt i paddocen og fikk mat der. Ingvild lovte meg å ta inn Janko på kvelden så slapp jeg å dra opp igjen. Jeg gjorde klart alt i stallen, så han kunne bare tas rett inn. La fra meg det meste av ting på plassen min, orka ikke drive å rydde og styre nå. Eneste jeg gadd å gjøre var å bytte bittet tilbake til brukshodelaget mitt. I morra får jeg bytte sjabrak og børste over den jeg brukte i dag. Det så rett og slett ganske rotete ut på plassen min, men det overlever man. Lykkelig Dagen i dag har rett og slett vært en herlig dag! Jeg har bare gått rundt og glist siden vi kom oss over 115. Sola har skint i dag, og det har vært rett og slett helt herlig. Janko er en FANTASTISK hest! Og jeg kan ikke få gjentatt det nok: Er det rart jeg er stup-på-trynet-forelska?
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|