|
Siste ridetimen min for Arne oppsummeres best med en film. Den siste ridetimen for Arne oppsummerte i grunnen de to første. Vi fikk repetere flere av de øvelsene vi hadde vært igjennom de to forrige timene, samt noen spennende (og vanskelige) nye ting. På denne timen hadde hodet mitt kommet litt mer på plass. Ikke det at det gjorde ting så mye lettere, men jeg forstod iallefall bedre hva jeg skulle. Nå gjelder det bare å få kroppen min med på laget. Det kan kanskje ta litt tid. Bobbie var også denne økta litt daff, særlig i forhold til den første økta, men takket være Arnes stadige skyts av ting vi skulle gjøre holdt vi energinivået helt greit oppe. Jeg føler jeg "utleverer" meg selv litt med en såpass lang film, men pytt. Det er her vi er :) Det er vel ikke akkurat noe spørsmål om at denne mannen er en klok instruktør. Siden kurset har jeg ikke klart å slutte og tenke på de siste ordene Arne sa. Don't think your horse down.  Min kjæreste, flinkeste, søteste, besteste Bobbie Jo ♥ Alle foto: Linda Arum Det sitatet oppsummerer liksom hele kurset i en liten setning som samtidig sier så mye. Det hadde vært naturlig å avslutte bloggen her, men jeg har noen små punkter igjen fra den siste teoritimen som jeg også har lyst å ha med, bare fordi jeg mener de er verdt å ha i mente, i hovedsak fordi jeg føler de var ganske spot on for Bobbie og meg.  Det var flere ganger hvor ting ikke gikk helt som planlagt, men istedenfor å stoppe for å tenke meg om, var det bare og fortsette og prøve å forklare bedre til Bobbie. Som for eksempel at hester forstår ikke "just a moment". Når vi som ryttere rir og faller litt ut av det - ikke stopp det du driver med for å "samle" deg opp. Fortsett å ri og finn tilbake til rytmen du var i. Hvis du spiller piano kan du finfint droppe halvparten av notene uten at pianoet bryr seg om det. Det kan du ikke med en hest. En annen ting Arne var inne på var at du kan gjøre hestens bevegelse mindre og mindre til de passer deg og din sits, men for hestens motivasjon og mulighet så er det mye bedre om du bare kommer deg ut av veien for den og lar den gjøre sitt. Ridning handler om å gjøre alle de små tingene riktig, og de små tingene er egentlig ganske lette å gjøre. Som å ta en utvendig skulder på seg selv bak, eller å gi plass under innvendig hofte, eller å ta hestens skulder inn i en versade (i motsetning til å dra munnen bakover). Men så skal alle disse små tingene gjøres samtidig, og det er det som gjør ridningen vanskelig. Å jobbe med setet og sitsen er å påvirke hesten gjennom dens ubevissthet. Setet påvirker hestens reflekser. Jobber man med sekundærhjelpere (sjenkler/tøyler) så må hesten først lære hva den skal gjøre, også må den tenke over hva den skal gjøre før den gjør det. Hvis man da i tillegg klarer å få setet og sjenkler til å si samme ting samtidig så vil hesten mye kjappere forstå hva du faktisk mener, enn om setet sier "bøy deg til høyre" og sjenklene og tøylene sier "bøy deg til venstre". Og akkurat derfor er det så uhyre viktig å jobbe med sin egen sits. Både for å gjøre veien lettere for hesten, men også for å gjøre veien lettere for deg selv. Også må jeg bare få ta med en kort, kjapp setning som jeg synes er så viktig: «Alle hjelpere har en start og en slutt!». Vi er veldig flinke til å legge på hjelpere og bruke dem. Er vi like bevisste på å ta dem vekk og slutte og bruke dem? Mine siste notater fra teoritimen er følgende setning: «Ta energi, lagre den og send den i den retningen du vil.» Har vi hørt noe lignende før, montro? Om energi og retning? Jeg drar fram en setning fra Michelles siste kurs: «Når du har kraften - få den inn i en retning som fyller ut rammen.» Og akkurat derfor tror jeg det gikk så bra å ri for Arne. Selv om jeg var spent på hvordan det ville gå når en ihugga akademiskrytter som meg dro meg ut på et kurs for en som ikke instruerer akademisk, så var det allikevel flust av likheter. Som jeg skrev i den første bloggen var det også noen ulikheter, men for å ikke forvirre meg selv bestemte jeg meg for at det er ikke noe jeg fokuserer på. De spørsmålene får heller noen som kan mer enn meg ta seg av. Jeg trakk med meg likhetene og brukte kurset til å bygge videre på det jeg allerede vet, samtidig så fikk jeg nye innfallsvinkler og løsninger og tanker om både ridningen rent fysisk, men kanskje mest mentalt. Nå skal det jo sies at Arne ikke er en som underviser dressur med en sportslig bakgrunn, noe som også gjør at han har et litt annet fokus enn en sportskonkurranserytter. Og jeg likte det!  Bobbie (nesten) snart klar for krig med Ridder-Ragnhild ;) Det jeg er mest fornøyd med etter kurset er den følelsen av at vi som har surret rundt i vår akademiske boble faktisk har kommet et stykke på vei. Jeg sa det til Arne en gang i løpet av kurset at jeg ikke visste at vi var så flinke. Jeg visste ikke at vi kunne slike ting vi gjorde på kurset. Men det kan vi visst. Vi skal selvsagt bli bedre, men er det en ting jeg har blitt hevet ut på i løpet av denne høsten så er det galopp. Først i form av Christofferkurset i august, også ytterligere med Arne. Jeg klarer allikevel ikke la være og tenke at grunnen til at vi kan gjøre slik, å bare hive oss ut i galoppserpentiner på et kurs, det er fordi at vår basic er så trygg. Vi har jobbet og jobbet og jobbet basic for Michelle, og uten den gode basicen så hadde vi ikke kunne gjort det vi fikk beskjed om av Arne. Så skal bare den basic-grunnmuren utvides litt etter litt. Høstens kurs har hevet oss (meg i hovedsak) ut på dypt vann, men vi svømmer fortsatt og gleder oss til å bruke vinteren på å komme ordentlig opp til overflaten igjen slik at vi til våren igjen på nytt kan hives ut på dypt vann på nye kurs :) Kurset med Arne ble rett og slett en skikkelig avsluttende opptur på kurssesongen, og Bobbie og jeg har masse å både jobbe med og tenke på framover. Vi føler oss privilegerte som har mulighet til å lære fra så mange flinke instruktører, og slik det ser ut nå så blir med på et kurs med Arne i mars 2017 også! :) Les den første bloggen fra kurset her: Hiver oss ut på noe nytt
Les den andre bloggen fra kurset her: Når det får tid til å modnes
0 Comments
Leave a Reply. |
