Dressur er til for hesten - eller ponnien

«Hva er liksom planen? Du kan jo ikke akkurat gjøre så mye med han når han er så liten?»
​Ånei? Skal vise deg jeg...

Kuleste lilleknert :)

Lille Isco har visst bare blitt hos meg i vinter, og dermed er ponnitrimmen et uunngåelig tema. Det blir noen kjøreøkter for å få opp pulsen litt, men desto flere økter for hånd, da ponnien trenger å få en litt større bevissthet over sin egen kropp. 

Hele greia starta jo med at Isco skulle være selskap til Bobbie i sommer, i påvente at jeg fant en kompis som Bobbie kunne gå med i paddocken. Forsøk ble gjort, men kompis lot vente på seg, og Isco ble bare værende. Og her har han blitt da... Ikke har jeg hjerte til å la den lille knekten bare stå i paddocken å kikke, for er det en som humrer hver gang jeg kommer, og som stiller seg ved porten og ser forhåpningsfullt på meg når jeg beveger meg rundt i stallen, så er det han. Bobbie gjør forsåvidt også det, men det er med et litt mer "jeg er sulten"-blikk, enn Iscos "hva skjer nå?"-blikk. 
​
En annen småtanke bak det å få Isco til stallen var jo å prøve å slanke han litt. Og for slanking trenger vi aktivitet. Da han kom i slutten av juni brukte jeg litt tid på å venne han til vogna igjen. Han har tross alt ikke vært spent for på godt over et år (eller var det nærmere to?). Heldigvis var det ikke noe trøbbel for lille klump, så vogna ble flittig brukt både på tur og bane. 

---

KjøreIsco på banen tidligere i år.

Vi driver med litt sprell innimellom også.

KjøreIsco på tur med vogna si.

Neimen, Isco, du er på slanker'n!

Samtidig startet det nøysomme arbeidet med å introdusere Isco for akademisk. Mest for moroskyld, men med baktanken om at dressur er til for hesten. Isco er en hest (ponni, men pytt), så dressur er til for han. Dressuren er til for å smidiggjøre, løsgjøre, styrke og balansere en hest, og hvorfor ikke da også en shetlandsponni? 

«Hvorfor skal ikke også jeg få dressurere meg myk og fin i kroppen?»

Problem én kom veldig fort til overflaten: Isco er lav! Med sine 90 centimeter på sokkelesten er det ikke langt ned til bakken. Min lærdom sier at når man starter en hest innen akademisk så starter man med å senke hodet for trykk fra kapsunen. Det tok meg raskt over til problem to: Ingen av mine kapsuner passet Isco, og siden planen var at jeg ikke skulle ha han så lenge, så fristet det ikke å legge x antall kroner i en spesialsydd en. Det problemet løste jeg med å bruke hodelaget hans inntil videre. Etter hvert har jeg gått over til å bare trene han i grima, men ved å feste tøyler i sideringene på grima. Man tager hvad man haver. Problem tre: Selv om ikke jeg er særlig høy med mine 166 centimeter, så kjenner jeg at jeg er tilbøyelig til å få ryggproblemer om jeg skal jobbe Isco fra bakken, eller i groundwork-posisjon. Dette løste jeg med å starte rett på handwork (som jeg virkelig ikke føler at jeg behersker) og tenke at de feil og mangler vi har, de får vi bare ha. 

I tillegg har jeg hatt en superutfordring med å tydeliggjøre kroppsspråket mitt. På en shetlandsponni er marginene veldig små når det kommer til posisjonering, for du mener du står ved skuldra, men på et lite pust står du plutselig ved bakparten. Og jeg skal love at en shettis kan snu seg på en femøring, og gjerne under armen på deg når du går for hånd. Og plutselig står ponnien andre vei (jada, vi har prøvd det og...). Men vi begynner etterhvert å få sånn tålelig teken på det. Den som ønsker å øve seg på å planlegge veiene sine bør trene med en shettis.

Når de første startproblemene var overkommet kom vi inn på neste runde med utfordringer. Isco er i utgangspunktet livredd pisken. Dette gikk heldigvis raskt over ved at jeg bare hadde den med både når vi jobbet for hånd og kjørte. Nå tåler han den, men han stivner fortsatt i blant når den dukker opp på steder han ikke er vant til å se den. Som for eksempel på utvendig skulder. Men det har jeg tro på at vi kommer vekk fra framover.

​Etter hvert som vi har jobbet oss framover har vel det jeg vil kalle hovedutfordringen kommet til syne: Det er veldig vanskelig for en så liten og rund kropp og forstå at den kan bevege seg uavhengig av hverandre. Isco er liksom en vandrende pelsball som beveger seg i den retningen hodet beveger seg - som et tog. Med alle vognene på linje, etter hverandre. Dette har gjort at arbeidet vårt med stilling, bøyning og volte har gått over all forventning. Nå i det siste har jeg virkelig følt at vi begynner å få en god forståelse av hverandres kropp og soner, og han både øker og minsker volten helt supert. Så sant hodet får gå først og kroppen følge etter. 

Traversen derimot... Der har jeg følt jeg har skallet hodet i veggen. Jeg har prøvd alle triks i boka og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har rost hver minste lille bevegelse i retning travers, men når jeg ser tilbake på kalenderen nå, så har jeg brukt rundt fire måneder på å klare og forklare traversen til Isco. Jeg har klødd meg i hodet, jeg har vrangstilt, jeg har stått stille, jeg har bevegd meg, jeg har stått langs veggen, gått langs veggen, jeg har vært borte fra veggen, jeg har pirket med pisken, jeg har viftet med pisken, jeg har lagd lyd med pisken, jeg har hatt pisken på feil side, jeg har pirket og jeg har lirket. Jeg vet ikke hva jeg ikke har prøvd. Men Iscos forståelse har sittet langt inne (les: Min evne til å forklare har ikke vært god nok). Motivasjonen har igjen vært en tegneserie som jeg drar fram i ny og ne - stripa fra Nemi som jeg synes burde henge inne i alle staller: 

---

Isco får en velfortjent belønning etter en travers-økt i stallgangen.

Etter fire måneder har det gått et lite hull på byllen! Sakte men sikkert ser jeg et lyspunkt i enden av traverstunnelen. Iscos vei mot traversen har omtrent vært som følger: 

Med enorm vrangstilling kunne han flytte rompa inn mot midten. Jeg prøvde så å be om mindre vrangstilling, men han følte han var nødt til å se pisken på utsiden, så han hadde flere grunner til å være så vrangstilt. Den pisken er nemlig ikke til å stole på, mener han. I tillegg var det helt uforståelig for han at det gikk an å flytte en kroppsdel (bakpart) uten den andre (frampart). 

Etter hvert kunne jeg be om ørlite grann mindre vrangstilling, og slik fortsatte det til jeg plutselig en dag hadde en Isco som kunne se rett fram og fortsatt flytte rompa inn. Problemet da var at han var rett i øyeblikket jeg ba om rompa inn, men i det han utførte det kom skulderen først inn, også rompa. Og vips, så var vi igjen vrangstilt. Så her måtte det legges til en forståelse for å holde skulder ute samtidig som rompa kom inn. Igjen en stor utfordring for mister-beveger-seg-som-en-ball-uten-ledd.

Masse, masse repetisjoner, trening på stallgangen de dagene det har vært glatt, rompe hit, rompe dit, uten frampart, uten hodet - det har vært en laaang vei å gå for både en liten Iscokropp og en Iscohjerne. 

Slik status er per i dag har jeg sett en forståelse for at pisken opp betyr rompe inn, og de fleste gangene uten skulderen. På høyre hånd. Jeg har tilogmed dristet meg til å gå et steg eller to, med varierende hell. Venstre hånd tar jeg for meg etterpå. 

---

Innimellom er det best å bare riste litt løs.

Noe som alltid skjer når traversen begynner å komme er at forståelsen for innvendig sjenkel forsvinner litt. Uten at vi skal skryte på oss at den innvendige sjenkelen er lært veldig godt inn før vi startet med den utvendige, så har også Isco her hatt sine "hjerne i kryss"-momenter, hvor han har, flink som han er, flytta rompa inn bare han har sett pisken. Vi begynner nå så smått å få kontroll på både innvendig og utvendig. 

La meg legge traversen litt på hylla og ta for meg det andre arbeidet vi har drevet med. I vogn har det kommet veldig tydelig fram at Isco er en høyregaloppør. Han fatter aller helst høyregalopp, egentlig uansett om vi er på rett strekke eller på volte den ene eller andre veien. Høyregalopp is the thing, mener Isco. Jeg kan både for lite om kjøring, og mangler noen verktøy der til at jeg føler jeg får fikset det problemet i vogna (man har jo liksom bare tøylene, også pisken som han allikevel synes er litt skummel), så derfor har også kjøringa gitt meg ekstra motivasjon til å jobbe han litt for hånden i håp om å løse galopproblemet. Og sannelig viser det seg at han har akkurat det samme problemet uten vogn. For en overraskelse ;) 

Når jeg jobber han for hånd jobber vi både i skritt og trav på volte, og jobber der med å danse sammen. Bevege oss sammen inn og ut i balanse i vår egen kropp og i forhold til hverandre. Vi jobber ikke med så mye annet enn å bevege oss sammen, både i form av retning og tempo. Og en liten anelse mot versaden. Her har jeg ikke merket sånn utpreget stor forskjell på sidene hans, men når jeg sender han ut i longeline og ber om galopp er det tydelig. Isco har ingen problemer med å fatte høyregalopp i longen, men venstregaloppen blir så godt som alltid kryssgalopp. Venstre foran og høyre bak. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd utallige fatninger, men bare en brøkdel av forsøkene blir riktig. 
​
(filmen er halvannen måned gammel, så jeg liker å tro at longeringen vår har kommet pittelitt mer på plass enn på filmen.)

---

Venstregaloppen finnes der - vi må bare finne den i treninga og.

Det har dog vært veldig interessant å se han løs, noe jeg også ofte har. Vi løper rundt på banen sammen og leker, og her fatter han venstregalopp uten problem når det er nødvendig. Han foretrekker fortsatt høyregaloppen løs, men han har flere ganger vist at kroppen hans finfint kan galoppere venstregalopp. Så han kan, men når han blir satt i en ramme gjør smidigheten, løsgjortheten, styrken og balansen det vanskelig for den lille kroppen hans. 

Jeg er litt treig med dette med høyre og venstre, så det var bare her for noen dager siden at lyspæra gikk opp for meg. I traversarbeidet har Isco den senere tiden vist seg veldig flink på høyrehånd, og her vil jeg nå si at han forstår traversen godt. Men på venstrehånd sliter han. Det er markant stor forskjell på de to sidene og både forståelsen hans og evnen til å utføre "rumpa inn" på venstre hånd. Noen som ser sammenhengen? 

---

Pønker-Isco. I blant trekker han for rullgardina og synes han har gjort nok :)

Andre ganger er det best å legge seg ned og tenke litt på det.

Det er så gøy å vite at nøkkelen til venstregaloppen så godt som helt sikkert ligger i det stillestående arbeidet vi gjør med traversen på venstre hånd. Etter hvert vil det overføres til skritt, trav og kanskje også en dag en ren venstregalopp. En liten ponnis forståelse av bein-stabling, stabling av kroppen, koordinering av bevegelser. Det er mye som skal på plass! Men jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg har funnet nøkkelen til problemet, nå gjelder det bare å få låst opp døra. Med en liten Isco kan det godt ta tid, men tid har vi da mye av. Uansett er det utrolig gøy å følge han på veien, og ikke minst å kjenne de utfordringer han gir meg i forhold til å være lærer for hesten. Jeg føler meg i utgangspunktet ganske trygg i det arbeidet jeg gjør fra bakken, men Isco er så langt i fra Bobbie som han kan være, så hjernen min vrir seg til stadig med nye utfordringer i den lille kroppen. Jeg kan bakkearbeid/longering med Bobbie ganske godt. Nå skal jeg også bli godt på bakkearbeid (eller handwork) og longering med Isco.

En hver hest er en læremester. Også en hest på 90 centimeter. Så hva er planen med ponnien jeg liksom ikke kan gjøre så mye med bare fordi jeg ikke kan ri han? Det er å få en smidigere, sunnere, mer likesidig og balansert liten ponniklump, akkurat som alle andre prøver på med hestene sine. At Isco bare er 90 centimeter og jeg aldri kan ri han er da vel ingen hindring eller gjør arbeidet noe mer kjedelig av den grunn :) 

Det er lite annet å gjøre enn å smelte for en slik liten ponniklump ♥

Oppi dette arbeidet med en usymmetrisk liten ponniklump så har det dukket opp noen spørsmål. Dersom du faktisk har lest deg helt ned hit, så blir jeg veldig glad om du legger igjen dine tanker om akkurat dette, for selv er jeg ganske rådvill. 
​
Jeg er avhengig av å holde forbrenningen oppe og magevolumet nede hos den lille ponnien. Dette gjøres selvsagt mest effektivt i galopp, og gjerne i vogn. Magefølelsen min sier at det er akkurat like "galt" å galoppere kun på høyre hånd, som det er å galoppere kontragalopp eller kryssgalopp på venstrehånd når han er spent for. Burde jeg bare la være å galoppere i vogna til jeg har fått venstregaloppen på plass? Går det greit om jeg bare galopperer han på høyre hånd? Burde jeg la han galoppere, men bestemme hvilken galopp selv på venstre hånd? Skyter jeg meg selv i foten hvis han får lov å bli enda mer stabil i kontragalopp på venstrehånd i vogna?

Hadde han vært en ren AR-ponni hadde jeg lagt galoppen på hylla en periode, men den er et så viktig pulsverktøy at også dette sitter langt inne. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg kun galoppert på tur (og da antagelig 95 prosent høyregalopp), men inntil videre er tur uaktuelt grunnet føret. Hva med i longelina? Bør jeg droppe venstregaloppen? Bør jeg droppe galopp i det hele tatt (da er vi tilbake på at han helst bør bevege seg litt i alle gangarter)? Så langt det er mulig har jeg prøvd å ha han løs og galoppere fritt - da har jeg god samvittighet, for da velger han selv. Det er bare ikke alltid dette er et alternativ, og målet er jo at han skal få galoppert venstregalopp også. Hva ville du tenkt og gjort? 

Uansett: Høyre- eller venstregalopp, ponni eller hest - gurimalla for en morsom, spennende og lærerik reise vi er på! Shetlandsponni eller shire: 

Dressur er til for hesten! ​​​...eller ponnien... :)

Også er det viktig å kose seg...

...masse :)