Dressur? Hva er det?

22.03.07 I dag var det trening for Henriette, og Janko var ikke helt sikker på hva han synes om den saken.

Når da?
Dagen begynte med at jeg fikk beskjed om at jeg skulle ri syv istedetfor kvart på åtte, som egentlig var planen. Det skulle gå greit det, jeg var ferdig på skolen rundt kvart på seks, så å rekke opp i stallen og komme meg til banen på den tiden skulle ikke være noe problem. Litt før seks dukket mitt blide åsyn opp i stallen til en Lena som kunne fortelle at en fortvila Liv Jorunn hadde prøvd å få tak i meg. Siden jeg hadde vært i studio uten dekning hadde hun ikke klart det, så da hadde hun ringt Lena. Og så vidt Lena hadde fått med seg, så skulle vi ri enda tidligere. Jeg kasta meg på telefonen og ringte Liv Jorunn. Hun spurte om det gikk greit at jeg kom kvart på syv, og det gjorde det jo. Så da var det avtalt, timen begynte kvart på syv. Jeg gikk igjennom de daglige rutinene, bare at i dag gjorde jeg det for Fix også. Linn er hjemme, så jeg har fått i oppgave å møkke og ordne for Fixfaxen. Da det var unnagjort plukka jeg inn Janko fra paddocen og børsta over han før jeg salte på og vips var klar for trening. Skritta bort til banen, for å finne ut at Henriette var noe forsinka, så Liv Jorunn og jeg skritta litt rundt på volte på utsiden av ridebanen bare for å holde hestene varme. Etter en liten stund var de som rei ferdige, og det var tid for Liv Jorunn og meg.

Hæh? Ikke fort med hodet til værs?
Så var det endelig tid for litt dressurridning igjen. Det var sannelig lengesiden sist, og det kjentes både på Janko og på meg. Janko kunne ikke fatte å begripe hva poenget var med å tasse rundt med nesa ned i et passe rolig tempo. Hvorfor skal man det når man kan stresse avgårde med nesa i sky som en giraff? Det merktes at Janko assosierte banen med sprang, for han var usedvanlig seig før han i det heletatt orka å tenke på å samle seg. Men etter masse tøy og bøy på storvolte fikk vi plassert både bakbein, rygg og snute, og jeg tror at både rytter og hest var mer fornøyd.

Næh, guri. Slitsomt jo!
Etter vi hadde jobba litt med å bare roe ned tempoet og samle alle kanter på Janko begynte vi med travøkninger på den lukkede delen av storvolta, og forkortelse av steget på den åpne delen av storvolta. Dette gjorde vi på begge hender, og det tok ikke lange tiden før Janko virkelig forstod hva jeg ville. Følelsen av det var utrolig god! Vi hadde finfine økninger i traven, og for å korte ned var det bare en liten halvparade og vips, så var Janko i deilig, kort, svevetrav, også litt sjenkel på så var vi oppe i en økning igjen. Knalldeilig! Så var det galoppen da. Vi begynte med å fatte på den ene hånden og rei der til vi fikk ønsket galopp, da var det ned i trav igjen før ny fatning. Holdt på sånn en stund, og Janko hadde et lite gledesbukk både her og der. Etter vi hadde fått noen fatninger fikk Janko og jeg i oppgave om å galoppere på liten volte. Og du og du, det var tungt det. Det var tydelig at Janko synes det var slitsomt, for hver gang vi nærma oss gjerdet forsvant skuldra hans utover. Klarte å holde den såder på plass, og beholdt den lille volten såvidt det var. Jobba endel å bare holde galoppen på den volta, og Janko jobba fælt. Her måtte også jeg jobbe, for plutselig måtte jeg faktisk presse han til noe han synes var tungt. Plutselig måtte fakisk også jeg ri litt fremover med sete og sjenkler. En uvant følelse, men det kom fort tilbake hvordan det var. Vi bytta hånd og gjorde det samme på andre hånda. Det tok ikke lange tiden før pelsen til Janko krølla seg, og han var tydelig sliten. Vi tok en liten skrittepause og lot han få puste på litt. Han var veldig flink. Da vi hadde skritta en liten stund, fått tilbake pusten og svetta ut litt svette var vi klare for litt mer, og den nye utfordringa var versader på den åpne delen av storvolta. Både jeg og Janko synes det er vanskelig, så det er absolutt noe vi må øve mer på. Koordinering av hjelpere er noe sjit, og det endte somregel med både spent rytter og spent hest. Vi fikk til noen ok, men ikke noe særlig å juble over. Da vi hadde prøvd oss litt på versader på begge hender, og Janko hadde klart en som var fin så ga vi oss. Det blei masse klapp og kos på Janko, som hadde vært kjempeflink. Rart å se han svett igjen, for det har han ikke vært på enda så lenge. Et tydelig tegn på at han har jobba godt iallefall. Og det hadde han! Vi vendte nesa hjemover, og vel hjemme var det mat som stod på menyen. Han fikk kveldsmaten sin, og jeg tok inn Karisma og Fix fra paddocen. Fôra kraftfôr til alle hestene før jeg slukka lyset og sa god natt. En litt stressende trening i og med at Janko tydelig ikke hadde blitt ridd dressur på en stund, så han var passe gira. Det er ikke alltid lett å koble når man de siste gangene bare har fresa rundt på banen og hoppa over pinner. Plutselig så var alle pinnen borte, og mamsen krevde kontroll. Snålt! Men alt i alt var jeg veldig fornøyd, og galoppen på den lille volta var dagens høydepunkt. Veldig gøy å begynne med det også. Så fremover nå så er det dressur som står på planen. Det er program som skal pugges, og ting som skal læres. Men vi fortsetter å kose oss! Særlig nå som finværet har kommet!