Dressur på tur, og ekkelt fall

25.01.07 Føret i dag tilsa tur, men jeg orker ikke å ikke få noe ut av turene, så da blei det dressur-tur. På vei hjem traff vi på en Ingvild som lå i grøftekanten uten Lassi. Ekkelt..

​Daglig rutine
Såklart var ikke jeg i stallen i går når det var så fint vær som det aldri har vært før. Knallblå himmel, sol, nesten minus ti grader, og masse, masse snø. Det var utrolig idyllisk. Det var Helle som hadde Jankoplutten i går, og de hadde visstnok hatt en fin tur rundt vannet. I dag var det ikke like idyllisk, men det var iallefall opphold, mot regn som var meldt. Halv fem var jeg oppe i stallen, og jeg gjorde alt av den daglige rutinen. Janko er noe løs i magen igjen, jeg skjønner meg ikke på det der jeg. Får se an i morra hvordan det ser ut da. Magen hans er jo verre enn Thundercoaster. Henta plutten fra paddocen, og tok han med inn hvor jeg kledde av han dekkenet og børsta godt over tørr hest. Fikk av endel pels i dag, vi nærmer oss snart pute tror jeg. Salte på Janko, og i dag var det litt uvillig på med salen. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er det at han forbinder det med den vonde salen, for salen nå skal virkelig passe. Stramma gjorden på ytterste hakk, tok på hodelaget, stramma gjorden litt mer, kledde på reflekser, og vips så var vi klare for tur. Jeg hadde pakka meg godt inn i dressen min, men jeg kunne nok klart meg uten. Det var rimelig varmt i dag i motsetning til f.eks. i går da det var rundt syv-åtte minusgrader.

Hvor?
Jeg kravla meg opp på Janko, og lurte på hvor jeg skulle ri på tur hen. Planen var egentlig sprang med Linn i dag, men med det føret som er nå, så er det uaktuelt. Vi tusla heller på tur. Skritta mot ridebanen, men før jeg kom så langt svingte jeg opp mot boligfeltet og rei en runde der så jeg kom tilbake til innkjørselen til ridebanen. Vi rei i skritt hele veien, og jeg tenkte at siden vi ikke fikk ridd på banen, så kunne vi jo jobbe litt dressur på tur. Så hele veien oppover mot byggefeltet øvde vi overganger skritt-holdt-skritt, sjenkelvikninger og litt bøy og tøy. Janko gikk flott. Overgangene nedover er fortsatt seeige, men vi jobber og jobber med det, så får vi se om det ikke bedrer seg etterhvert. Han gikk godt og samla og var en engel i munnen. Kom så ned igjen til innkjørselen til ridebanen og rei inn der. Begynte å trave med en gang vi kom ned på rette strekka. Janko mente vi skulle opp til ridebanen, men jeg fortalte han at vi ikke skulle det, så vi fortsatte fremover i trav. Han gikk et par steg i rolig, behersket og nydelig trav, også var det stressestressestresse, roe ned igjen, et par steg rolig igjen, også lokomotiv igjen. Holdt på sånn helt til han roa seg, og da fatta vi galopp. Krevde at han skulle fatte riktig galopp, så vi hadde endel fatninger bortover strekka hvor vi bytta på høyre og venstregalopp. Somregel blei det riktig, men han var seigere å få i venstregaloppen, og den gikk litt mer hakkete enn høyregaloppen. Var allikevel fornøyd. Så var det det å klare å roe han ned igjen etter vi hadde galoppert. Ikke like lett. Et lite stykke oppover der vi rei hadde det ridd noen før oss, så der var det spor. De hadde snudd, men Janko og jeg fortsatte oppover i trav. Janko jobba godt, men stressa endel. Tror det er noe jeg skal jobbe litt med fremover. Mulig ri litt på jaktkandaret så jeg får bremser når jeg ønsker det, og benytte meg av muligheten for å jobbe han litt på tur også nå som banen er litt vanskelig å bruke.

Vi løp et godt stykke oppover før vi snudde og Janko fikk skritte på lange tøyler nedover. Han lekte blåsebelg et lite stykke, men henta seg fort opp igjen, så innen vi var nede på flatmarka igjen, så var han veldig klar for å løpe.

Knipsa litt bilder av både det ene og det andre mens Janko tusla nedover. Det var utrolig deilig å ri der, for det var totalt stille, bare lyden av Janko som pusta, og stille gåing i snøen. Det var ganske dyp snø, så Janko fikk jobba seg godt. Jeg koste meg skikkelig.

Frem og tilbake er like langt
Både Janko og jeg er meget klar over at det er hjemover vi er på vei når vi har snudd. Så når jeg da ber om trav er det nesa på månen og tøffe avgårde. Tøffere enn toget er han da. Og jeg har rimelig lite jeg skulle ha sagt. Janko freste avgårde i trav, jeg fikk roa han litt ned, snudde han, rei et godt stykke tilbake i trav helt til han roa seg og slappa av. Snudde så nesa hjem igjen, og samma regla. Vi holdt på sånn en god del ganger. Han tok tegninga sånn delvis. Vi svingte av veien og rei opp mot Rigmor. Det er en slak oppoverbakke der, så å ha rolig trav opp der var jo heller uaktuelt. Jeg holdt han i trav, og helt, helt, helt, på slutten av bakken kunne han ta et par steg i rolig trav. Da var planen skritt resten av veien hjem, siden noe var nedoverbakke og slik at Janko skulle få skritta ordentlig ut. Jeg skritta nedover bilveien og Janko tusla med øra rett ut til siden og slappa av.

Ekkel telefon
Mens jeg satt der halvveis i min egen verden ringte telefonen. Det var Andy, kjæresten til Ingvild som ringte. Jeg lurte litt på hvorfor han ringte meg, men jeg tok den og fikk fort spørsmålet hvor jeg var. Jeg forklarte, og fikk så beskjed om å komme meg fortest mulig ned ved avkjøringa til ridebanen. Ingvild hadde ramla av Lassi, og Lassi var på vei hjem i fullt firsprang. Jeg sa jeg ikke kunne trave nedover veien, men jeg skulle komme så fort jeg kunne. Jeg så en bil som stod i veibanen, og regna med det var der Ingvild var. I det jeg var kommet ned fra bakken, holdt jeg Janko helt i grøftekanten der det var nogenlunde mykt, og trava bort til Ingvild. Linn og Fix var der, pluss ei anna dame. Ingvild lå i grøftekanten og hadde det tydelig ikke så veldig godt, men det var ikke noe farlig med henne, annet enn at hun var forslått. Jeg fikk beskrevet at Ingvild mente at Lassi skulle den ene veien, mens Lassi mente hun skulle den andre veien. Mens de hadde funnet ut hvilken vei de skulle hadde Lassi bukka, og Ingvild gått i bakken med knærne først. Andy hadde løpt etter Lassi, og tilbake til stallen for å hente bilen slik at han kunne hente Ingvild og kjøre henne hjem. Jeg venta sammen med Ingvild og Linn til Andy kom, det tok ikke lange stunden. Reidun (eier av stallen) hadde tatt imot Lassi i det hun kom og satt henne inn og tatt av henne hodelaget, så alt var okei med hesten.

Den har ikke stått der før!
Ingvild blei kjørt hjem av Andy, og jeg sa jeg skulle fikse Lassi når jeg kom tilbake til stallen. Linn og jeg skritta en liten omvei før vi vendte nesa hjemover. Janko fikk skritta ordentlig ut, så han var ikke noe andpusten da vi kom tilbake til stallen. Men før vi kom så langt som til stallen måtte vi bli livredde for at traktoren var parkert på en plass den ikke var parkert før. Det var jo helt krisekatastrofe! Janko skjente ut og øra var på høystilk. Skummelt si! Fikk han til å gå bort å hilse på traktoren, og da var den jo ikke så skummel lengre. Da var det mest interessant å få komme hjem og hjem til mat. Han holdt bare først på å få den ene poten til Fix i ansiktet da hun tydelig måtte vise seg litt for han. Ikke en ponni som lar seg pelle på nesa den frøkna nei!

Det klør!
Vi skritta hjem, jeg salte av og Janko hadde sin faste klørutine. Hadde nesten trodd han ville rulla i dag siden han var så svett, men det var litt mange folk i stallen, så han nøyde seg med å klø. Jeg lukka døra fordi jeg skulle spyle beina til Lassi med det resultat at han holdt på å klø ned hele døra fordi han klødde sånn på rompa. Jeg løp til unsetning med manbørsten og klødde han på rompa istedet. Litt kjedelig om boksdøra ryker.
Stine stelte seg passelig til for å nyte litt godt av at Janko hadde et gjensidig kløbehov fordi jeg klødde han. Så hun fikk seg en deilig massasje.

Janko var fornøyd med kløinga mi, men det er ikke alltid jeg veit helt hvor det klør, så da må han ta saken i egen munn. Først på høyresiden.

Så på venstresiden. Klør det, så klør det, og da skal det kløes må vite. Nusselig liten klump.

Spyle bein
Jeg tok med meg en ekstremt forsiktig Lassi ut. Enten hadde hun skjønt at hun hadde gjort noe dumt, eller så kjente hun det i beina etter å ha løpt en god del meter på asfalt. Mulig en kombinasjon. Tror aldri jeg har sett den frøkna gå så sakte ut. Andy var kommet, så han fikset fôr til henne mens jeg stod ute og kjølte ned beina hennes med kaldt vann. Tenkte det kunne være greit å få kjølt de ned litt slik at hun ikke står med tømmerstokkbein i morra. Jeg satte slangen på full guffe, men det var tydelig litt frosset inni der, for det kom ikke mye vann ut. Det kom allikevel nok til at jeg fikk kjølt ned beina og gått over dem uten å finne noe tegn til hevelse eller annet. Da det var gjort bar det inn igjen med Lassifrøkna, og både hun og Janko fikk mat. Jeg hadde en veldig fin tur med Janko i dag, men de bremsene hans må vi få litt mer kontroll på. Prøvde når jeg rei i dag å være veldig obs på sitsen min. Funka, til en viss grad, så jeg får bare fortsette å prøve og være obs, så blir det nok bedre etterhvert. Var veldig obs på sykkekjøring i dag, så satt ganske fint med henda mine store deler av turen. Masse småting som alltid kan bli bedre, og som absolutt skal bli bedre. I morra lurer jeg på om jeg ikke skal tømmekjøre litt, eller finne på noe annet morsomt. Får se litt an vær og føreforhold. Det har nå gått fra minus syv-åtte grader og opphold i gårkveld, til pluss fem grader og regn i dag, så her forandrer føret seg fortere enn man klarer å si eplekake. Fryser det på nå igjen tror jeg jeg skal høre om smeden kan sette på skøyter på Janko.