30.01.07 Man skulle nesten tro vi prøvde å drukne oss selv i dag. Lykkelige for at banen er brøyta og timene i dag kunne gjennomføres, men med en trillion-million-billion-billiard (?) regndråper i dag, og tre timer på banen før jeg skulle ri, så blei føret på banen t-u-n-g-t.
Værprat La oss ta en liten oppdatering av været i dag. Det har lenge snødd her, men det har kun vært våt, klissete snø. I dag bikka gradestokken over på plussgradene, og det resulterte såklart i regn. Masse regn. Og som de fleste bekjent: Når det kommer regn, så forsvinner snøen. Et lite problem når snøen forsvinner på grunn av regn, så skjer det en eller annen merkelig reaksjon som gjør at hardpakka snø med is under bare blir til is. Og det var bakken opp til stallen i dag. Is. Såpeglatt. Da jeg kom opp til stallen så jeg Audien til Lillian som prøvde å komme seg opp bakken, uaktuelt. De slapp meg forbi og jeg suste oppover. Det var nesten så jeg kom meg helt opp, men halvveis etter den lile svingen måtte jeg gi tapt og rygge tilbake. Heldigvis var det plass til meg inne hos Lena (som da bor halvveis i bakken), så jeg parkerte bilen der. Kom meg på en merksnodig måte opp bakken og opp til stallen. Det var glatt ja. Første gangen i vinter jeg ikke kommer opp bakken, og jeg mistenker at det ikke er siste. Håper allikevel at det tiner til i morra, for så glatt som det var opp bakken i dag var ikke så veldig gøy. Men at jeg klarte å komme meg opp bakken som typen til Lillian ikke klarte, det var jo selvsagt litt stas. At jeg ikke lærer Såklart klarte jeg å komme meg litt for seint i stallen i dag, så jeg blei bare stressa. Hadde Fix i dag også, så begynte å møkke over boksen hennes fort. Da det var gjort var det Janko sin boks som stod for tur, og jeg trodde jeg skulle få hakeslepp da jeg åpna døra. Han hadde bæsja utenfor normale bæsjesteder. Helt unormalt! Håper ikke det er noe han begynner med, trives så godt med at han bæsjer bak. La merke til at saltsteinen hadde flytta noe på seg siden i går, så den var nok gomla litt på. Fikk det bekreftet da jeg kikka i vannbøtta, som det var drukket et par liter mer av enn vanlig. Når jeg møkka tok jeg ut mer tiss enn vanlig, så joda. Saltsteinen setter sine spor både her og der. Jeg stressa rundt, gjorde alt utstyret klart, gjorde maten klar og fikk fiska inn både Fix og Janko fra paddocen etter at jeg nesten hadde sklidd ned veien. Fikk også vite av Lena at grunnen for at Hansi ikke ville ut i går, og hadde så vondt i beina var forfangenhet. Han har antagelig fått det i sommer, men så har det først slått ut nå. Han har fått medisiner og smertestillende, så får vi bare håpe det går bra. Forfangenhet er ikke morsomt. Børsta rimelig fort over plutten og salte på. I dag stod han helt stille da jeg kom med salen. Klarte meg med fem minutters margin. Hadde på meg selv regnbukse og regnjakke. Følte det var ganske obligatorisk med tanke på hvor mange små dråper det ramlet ned fra himmelen. Utrolig nok kom jeg meg nesten tidsnok til timen, men jeg skylder på at vi trente litt start og stopp på vei bort. Janko var s-e-i-g med det tredelte bittet som jeg hadde bytta tilbake til. Vel, neste gang jeg skal ri på trening skal jeg virkelig beregne nok tid. Svømmebasseng Banen har blitt brøyta, og det har regna masse. Med andre ord: Banen var full av sørpe og usj. I den ene enden var det en stor vanndam som rakk Janko til godt over koden. I den andre enden var det dyp sørpesnøslaps. Midt på banen var det nesten ok, men tungt. Så mens vi rei så var det noen ganger jeg måtte spørre meg selv om vi svømte eller gikk. Men vi kunne ikke annet enn å se positivt på det, det var enormt god trening for hestene, for de måtte virkelig løfte beina sine. Sjenkelvikninger, galopparbeid og fordelsvendinger Dette var vel hovedsaklig hva treningsøkta i dag bestod av. Sjenkelvikninger i skritt som kommer seg for hver gang vi prøver oss. Denne gangen var det fra midtlinja, og vi fikk sannelig til noen skritt her og der. Måtte passe på så han ikke overstilte seg, men da det kom på plass gikk han faktisk riktig så fint. Over korte strekker, men dog. Da sjenkelvikninger var gjort på begge hender i begge retninger var det på tide med litt travarbeid på åttetall før vi prøvde oss på sjenkelvikningene i trav også. Han gikk mye roligere inn i sjenkelvikningene, og vi fikk også til her noe litt hist og her. Med jobbing så skal nok dette sitte etterhvert også. Vi skulle så galoppere litt på storvolte, og det gikk overraskende bra. Vi hadde litt uenigheter om vi skulle gå på utsiden eller innsiden av en snøklump som lå ganske teit plassert i forhold til sporet, så det blei litt begge deler, og noen ganger hoppet vi over. Galopperte litt på begge hender, og for første gang siden jeg fikk Janko så tok han ikke galoppsjenkel. Vi hadde allerede da jobba endel, så jeg antar at det kom fordi han synes det var tungt. Vi roa ned og fatta ny galopp, og da kom den. Så kom fordelsvendingene. Vi fokuserte ikke på at frembeina skulle stå stille, han kunne godt få gå i en liten sirkel. Poenget var at jeg skulle ha kontroll på skuldrene hans, noe som hadde en abnorm tendens til å forsvinne i ville veier. Vi jobba og jobba, fikk til litt små steg her og der, og både Janko og jeg skjønte litt fikk jeg følelsen av. Vi jobba litt mer galopp før vi igjen prøvde oss på noen fordelsvendinger. Janko trampa bedre og bedre under seg, men de skuldrene hans var på tur både hit og dit. Fikk ting litt på plass et par steg, og da var det masse klapp, lange tøyler og litt skritt før vi jobba en siste gang i galopp og ga oss. En helt grei treningstime, har all grunn for å være fornøyd. Janko begynner går flott i skritt nå, og er ikke langt unna flott samling i trav også. Bare vi klarer det der å roe ned i traven etter en galopp. Det er sannelig ikke lett. Men, vi jobber. Jeg fikk ingen store fremskritt eller aha-opplevelser, men jeg merker at det er kjempedeilig å ri for trener. Vi svømte bort for å få skrudd av lyset og tusla oss hjemover. Vel hjemme var det bare å pakke inn Janko i boksen, fôre hestene og skli ned til bilen. Skulle fort hjem. Litt kjapp avskjed i dag, men jeg får ta det igjen i morra. Såklart kom jeg meg ikke opp med bilen i den lille bakken jeg stod i, så Lena og Stine kom ut for å dytte, og etter endel om og men var jeg på vei hjem. I morra tenker jeg at Camilla og jeg kaver oss på en liten tur, så får vi se hvor vi ender opp. Om føret er så tungt og vått som i dag, så er det ikke alle stede som er like artige å ri. Vi tar det som det kommer.
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|