Du vet du er syk når...

...du frivillig holder deg hjemme fra stallen, ikke bare én, men to dager!

Siden det tross alt bare er tre uker siden jeg var forkjøla, synes noen "der oppe" det passet fint å kaste en liten influensa på meg. Da jeg var forkjøla skulle jeg flytte. Nå nærmer vi oss fort årets første Michellekurs. Å være syk passer aldri!

Reiste på jobb fredag og kjente meg litt merkelig. Klarte ikke sette fingeren på det, men dro hjem til Anna Lene for god pizza og tanker om tur med ponniknertene. Jeg orka å pusse over Isco, men kjente at kroppen ikke var med. Turen avlyst, og jeg dro i stallen til Bobbie. Hun kom seg på en liten ridetur, og formen min var fortsatt merkelig. Omtrent som dette:

Og det er vel omtrent den posisjonen jeg tilbragte resten av helgen. Lørdag rakk jeg en liten tur i stallen på formiddagen, men etter å ha kjempet meg ned til banen med Bobbie og gjort et forsøk på en longeøkt med en Bobbie som var minst like tom for energi som meg (sammenheng, mon tro?), så klappet jeg henne etter en galoppfatning på hver hånd, også ga vi oss. Resten av dagen lå jeg strekt ut i sofaen, og der lå jeg også søndag.

Kristin var snill og tok med seg Bobbie på leietur for meg på søndag, mens jeg lå hjemme og fikk sett alle episodene av "Ryttareliten". Mandagen fikk jeg karra meg på jobb, og etter litt pustepause hjemme dro jeg en tur i stallen. Heldigvis ikke for å gjøre noe annet enn å sitte på en stol på utebana og kikke på Anna Lene trene Bobbie fra bakken. Maren hadde møkka boksen min. Fint med gode hjelpere!

Tirsdag holdt jeg på å hoste meg på vranga, så en stalltur var bare uaktuelt. Igjen tok Kristin Bobbie, og jeg fikk brukt tiden hjemme på litt forefallende arbeid som kunne gjøres sittende i sofaen, samt et iherdig forsøk på å mane vekk hosten.

Endelig tid for stall igjen i dag, etter tilnærmet hysteriske abstinenser. Det er ille å bo tre minutter fra stallen, og ikke være i form til å dra dit!

Fikk meg en koselig økt med Bobbie på utebana i dag, med bitt, og avslappa hest i både skritt, trav og galopp. Om vi er så samstemte og enige i veier og alt sånt på den 45*76 meter store utebana vår er nå så, men så lenge hodet er med, så har vi en start! Dog, Bobbie lurte fælt på hva jeg prøvde å lære henne hver gang jeg kneip meg sammen oppå der, så hun stoppet opp, som for å spørre. Prøvde å forklare henne at jeg bare hostet, men tror ikke helt hun skjønte greia. Ikke alltid greit med følsom hest!

Klare for kurs? Så klare som vi kan bli, til tross for forutsetningene. Så lenge jeg blir kvitt hosten så skal jeg klare meg sånn omtrentlig greit, tror jeg. Men morgendagen og fredag byr på særdeles stramt program. Fikse og ordne med det ene og det andre. Uansett hvaslags hump som kommer i veien: sykdom, organiseringsstress - jeg GLEDER meg til kurs!

PS: Fortsatt ledige teoriplasser dersom noen vil hive seg med i siste liten.