Egentrening på banen (video), halevask og pusling

03.03.07 Halen til plutten fikk i dag gjennomgå så det sang, og det var på tide. Ellers var dagen viet til dressur på banen uten bommer, og til min store glede var hindermateriellet etter timen på tirsdag ryddet vekk.

Kosestund
Jeg kom opp i stallen nærmere halv to og Karisma og Janko stod så pent og kikka på meg. Jeg klarte ikke la være og gikk en tur opp i paddocen til dem for å hilse på. Da viste Janko tydelig hva han ville. Han stilte seg med manken ved meg og hele han lyste ”Klø, værsåsnill!”. Jeg klarer jo på ingen måte å si nei til en slik bønn, så jeg blei jo stående å klø da. Er jo utrolig koselig at han faktisk kommer bort til meg og vil ha kos. Men han har jo et problem når jeg står og klør da. Fordi disse søte firbeinte dyra automatisk får en trang til å klø tilbake når de blir klødd på, og jeg står litt for langt unna til at det kan bli gjort, så er jo det litt frustrerende. Men i dag løste det seg på en grei måte. I det jeg klødde på Janko kom Karisma gående bort og lurte på hva vi holdt på med, så da kunne jo Janko stå og klø på henne. Smart, smart!
Men problemet da ble jo at Karisma ikke hadde noen å klø på, og hun var mindre interessert i å klø på meg, så hun tok etterhvert over jobben min med å klø på Janko, og de stod lenge og bare klødde. Nusseligste hestene.
Jeg fikk knipsa noen litt artige bilder, blant annet dette her.

Jeg skjønner ikke helt hvordan de klarer det, for de må da få ufattelig mye hår i munnen når de klør sånn, men de har vel en glup mekanisme på det også.

Da Karisma ikke gadd å klø mer på Janko kom han bort til meg igjen, og vi blei stående en stund. Herlige lille plutten min. Måtte etterhvert begynne å gjøre ting, så jeg forklarte Janko at jeg måtte møkke ogsånn, også gikk jeg ut av paddocen. Nå er det jo sånn at Karisma får høy og ikke silo, så når hun og Janko får lunsj ute, så bytter de litt på hva de spiser. Janko har hatt tilgang på vannbøtte i den andre paddocen han stod i, men ikke den han står i med Karisma nå, så jeg tenkte at det måtte ordnes. Jeg knøyt ned bøtta fra den andre paddocen og tok den med inn for å vaske den og fylle den med vann. Da det var gjort tok jeg den med ut og prøvde å finne et smart sted å henge den. Før jeg kom så langt sa Karisma i fra at hun var tørst, så hun fikk drikke. Til og med Janko drakk litt, og det er sjeldent jeg ser. Han drikker jo ekstremt lite, men vanninnholdet i siloen er jo høyt, så jeg tar ikke så tungt på det. Men vann skal de nå ha tilgang på ute uansett. Jeg fant et sted å henge bøtta og Karisma ga igjen uttrykk for at hun satt pris på vannet.

Halen til pers
Med fire varmegrader på gradestokken, men jeg er sikker på at det var ganske mange fler ute fant jeg ut at i dag var dagen hvor halen til Janko skulle få gjennomgå. Den halen har jo vært et tragisk kapittel i store deler av vinteren, og etterhvert resignerte jeg og lot den bare være møkkete og full av drit. Men i dag. I dag skulle det bli slutt på det. Jeg leita fram nødvendig utstyr for halvask, altså mine elskede gummihansker, grønnsåpe og en bøtte med vann. I tillegg til dette hadde jeg vannslange og fant også etterhvert ut at en børste var en fin ting å ha.

Jeg plukka inn Janko fra paddocen og bant han ute. Kikka skrått på halen med et noget skeptisk blikk.For å være ærlig var jeg nervøs for om jeg faktisk måtte klippe av større deler av den, for det var virkelig dreads. Men jeg måtte gi det et forsøk, og jeg satte i gang med godt mot.

Halen fikk seg først en skyll av vannet fra slangen før det var grønnsåpegnikking deluxe. Bare når jeg skylte med vannet rant det møkk av, så håpet om å få det reint steg litt. Halen krympa i størrelse, og blei full av hvitt/brunt grønnsåpeskum.
Jeg gnikka og gnudde og vaska og styrte, og takket igjen de høyere makter for gummihanskene mine. Det hadde vært uholdbart å vaske den halen uten dem. Igjen litt reklame, ti kroner på Rimi. Geniale!

Det blir jo såklart masse skum når man står og gnikker lenge på en hestehale med grønnsåpe, og skummet fikk ganske fort en interessant farge. Linn og Stine satt og så på at jeg vaska, og vi klarte ikke la være å diskutere fargen på skummet som jeg tro av halen til Janko. For til å begynne med så det virkelig ut som lys sjokoladekrem. Vi vurderte å samle det sammen og legge det på en sjokoladekake og se reaksjoner. Huff, jenter i stallen kan komme på så mangt. Men morsomt har vi det! Etterhvert endra det farge til at det så litt mer ut som skummet på cappuchino. Altså, helt tatt ut av sammenhengen kunne det sett ganske godt ut, men ja. Når man vet hva det består av så fant vi egentlig ut at vi skulle skifte samtaleemne.
Jeg fortsatte å gnikke og gnukke på halen, helte på litt mer vann, litt mer grønnsåpe og enda litt mer gnikking. Janko var veldig flink og stod nesten helt stille hele tiden. Litt utålmodig tusling frem og tilbake et par-tre ganger, men ikke noe mer enn det.

Veldig fornøyd med at han er så flink til å stå stille.
Siden jeg var så godt i gang med halen, så fant jeg ut at rompa også godt kunne få seg en vask, så da var det frem igjen med vannslangen, spyle ut såpa fra halen, og begynne å gnikke med såpe mellom bakbeina på han. Også nå stod han helt stille og var bare flink.

Da jeg hadde vaska både hale og rompe påpekte Stine at halen hans var rimelig lang. Og det var den også, den rakk ned til bakken. Jeg fikk låne saks av Linn og klipte av en tynn liten dutt av halen.

Tror jeg klipte av rundt femten cm, men det var så tynt nederst at det synes ikke på noen måte. Klarte jo såklart å ikke få med meg en liten tust, men Linn kom tilbake med saksa, så jeg fikk vekk den også.
Jeg fluffa opp halen litt for den ser så fantastisk liten ut når den er våt, også måtte jeg jo ta et bilde av det ferdige resultatet. Det var ikke 100% reint, og jeg kunne nok fått det reinere dersom jeg hadde vaska over den en gang til, men det frista ikke akkurat nå, og den så meget mye bedre ut enn hva den gjorde en halvtime, tre kvarter tidligere. Man kan vel si at nå er våren på vei til Volda, og da har Ragnhild starta på vårrengjøringa.

Jeg har lagt merke til at Janko har hatt et litt stort, men overfladisk sår på det ene bakbeinet. Fant i dag to sår til, ett på samme bakbein og ett på det andre. Det er ikke ferske sår, så det er ikke noe stress. Regner med han fikk det da han og Karisma blei satt sammen i paddoc. Får bare holde et halvt øye med dem slik at de gror ordentlig. Ser ikke ut som om det skal bli noe problem, men. Greit å følge litt med.

Herlig hest
Jeg rydda sammen slangen og de andre vasketinga mine og henta pussekassa. Ga Janko en god puss og salte på han. Planen var å ri på banen, og med så fint vær ville jeg også kunne få filma litt mens jeg rei. Vi skritta bort til banen som det til min store glede ikke stod noen hindre på. Jeg monterte opp kameraet og håpet det ville holde seg sånn. Satte i gang med å ri, og hovedfokuset i dag lå vel egentlig på galoppen. Tok fort vekk stigbøylene og rei så godt som hele økta uten dem. Føler jeg sitter mye bedre uten dem, også er det jo god trening. Jeg gjorde som jeg alltid pleier å gjøre, å galoppere temmelig tidlig i økta. Janko har virkelig funnet den gode galoppen, så nå klarer jeg faktisk å ri litt mens vi galopperer. Før var det mest om å gjøre å klare å holde han på storvolte, og holde han i noe normalt tempo. Nå kan jeg faktisk tenke litt på å stille han, og jobbe han litt også. Er fortsatt litt i den ”åh, så deilig at han faktisk kan”-tilstanden, men vi prøver nå å få jobba litt i galoppen også. Jobbet overganger ned i trav, og det kommer seg det også. Det er ikke der jeg vil ha det enda, men det kommer seg. Janko og jeg kan løse alle problemer vi nå! En annen ting som er flott med Janko nå er at han så godt som helt har slutta å stresse etter vi har galoppert. Jeg kan galoppere, gjøre overgang til trav, ha et rolig trav, fatte galopp igjen, trave rolig og skritte uten at det er noe stress. Særlig da i travet. Så det er så mye positivt som har skjedd med Janko at jeg klarer omtrent ikke slutte å tenke på det. Godplutten min! Vi jobbet masse med tøy og bøy før vi prøvde oss på to sjenkelvikninger i trav. Den første gikk ikke særlig bra, men den andre var noe bedre. Jeg spenner meg litt når jeg skal ri sjenkelvikning, med det resultat at jeg får hest med snute på månen. Men også det har jeg sett forbedring på siden vi begynte å jobbe med det, så det skal nok komme seg det og. Var ikke så mye spennende og konkret vi jobbet med i dag egentlig, men det var en finfin økt på banen, og Janko er bare positiv og flink! For de som er interesserte i å se i korte trekk hvordan det så ut så går det an å ta en titt på [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/Egentreningmars.wmv]denne videoen (trykk her).[/link] Satt jo som vanlig fra meg kameraet på hinderstativet og lot det gå til det gikk tom for plass på minnebrikka. Utrolig gøy å se seg selv ri, og se hva man kan forbedre på og hva som er bra. Lærerikt!

Det vanket masse klapp og kos på Janko da vi var ferdige, og vi skritta vekk fra banen. Igjen, da vi kom opp til hovedveien tok vi en litt annen vei enn å ri rett hjem. Vi rei opp Mjånes (som Ingvild har lært meg at det heter), mot byggefeltet før vi vendte nesen mot stallen. Jeg lurer på hvor Janko hadde gått dersom han hadde fått frie tøyler, for det er temmelig ofte han viser tegn på at han vil opp veier å utforske. Men i dag var det hjemover som var planen, og Janko tusla pent avgårde.
Han er jo så søt også da, for innimellom må han bare stoppe og kikke. Og da er han jo bare vakker. Må få med seg alt som skjer må vite!

Deilige klømuligheter
Vel hjemme ventet et spent Karisma i paddocen. Hun vrinska til Janko da han var på vei opp bakken, og fulgte nøye med på oss. Jeg rei Janko bort til der grima hang, salte av han og slapp han rett ut til berta si. Det er tydelig at Janko digger den paddocen han står i nå, for der er det fullt med klømuligheter! Og når man er en hest som klør så godt som overalt, så er jo det ektremt deilig tenk. Først litt under halsen.

Også på det venstre kinnet.

Her kan det se ut som om han klør seg under halsen, men det er faktisk den planken som stikker ut der som klør han omtrent der hvor pannebåndet ligger. Kreativiteten skal ingen klage på.

Og ikke bare er det gjerdet man kan klø seg på, men også treet som står inn mot paddocen. Er sikker på at Janko mener at det er guds beste oppfinnelse.
Han brukte ikke noe energi på å klø seg på Karisma i dag, de synes heller det var greit å stå litt rompe mot rompe bare fordi. De er jo nusselige og da. Jeg gikk inn i stallen og hang på plass alt av utstyret mitt før jeg sa hadet til Janko og kjørte meg hjemover med god samvittighet. Hest med ren hale og rompe, hest som er flott å ri på banen, hest som elsker å bli kosa på, hest som rett og slett er herlig! Det er deilig at det begynner å bli vår!