En barfoteiers mareritt - eller drøm

Marerittet gikk heldigvis gikk fort over. Jeg vet jeg har nevnt det før, men jeg klarer ikke la være og nevne det igjen: Jeg står på verdens beste stall! 

Snøen kom til Aalerud. Ikke mye, men akkurat nok til at vi kunne dra på galopptur på søndag. Minus fire grader og supert føre. Natt til i dag regnet det. Øsregnet. Jeg har full forståelse for at det er julebordsesong, men ærlig talt værguder, dere hadde ikke trengt å drikke dere så drita. Vi snakker desember. Vi snakker innlandet! Det skal ikke regne da! 

Men det gjorde det. Og da jeg gikk ut i bilen til morran i dag var det knapt nok så jeg klarte å holde meg på beina. Før jobb bar turen en kjapp tur opp i stallen. Bobbies nye paddock er jo av den hellende sorten, og helling + barfot + is = dårlig kombinasjon. Så da er det bare å hive på frøkna broddaboots og redde dagen med det. 

Tøffa med tøfler! Klar for å angripe isen.

Siden disse værgudene tydeligvis har bestemt seg for å ta seg en (lite) velfortjent juleferie, så det ut som om det kunne blitt mange dager, ja, kanskje uker med broddaboots. Noe snøproduksjon kan vi tydeligvis se langt etter her på innlandet (hvor gikk det galt?). 

Men hva gjør vel det når man har et ess på innerlomma! Esset med skriften "verdens beste stall"! 

Etter jobb var det opp igjen i stallen, og jeg skulle ikke lengre enn å kaste et blikk ut i paddocken før jeg ser en stor haug med grus som ligger dumpet - klar til å bli spredd utover. Det er ikke problemer å ha barfothest når man får slikt servert på sølvfat! 

Grushaug dumpet i paddocken, klar for å gjøre den barfotvennlig. Kan man ha mer luksus enn dette?

En liten runde med spade, og vips, så var 2/3 av paddocken grusa slik at det var trygt både for to- og firbeinte og bevege seg. Makan til luksus!

Jeg har ikke ord for hvor takknemmelig jeg er for den servicen vi får på stallen. Fy som det letter hestelivet! Jeg vet jo at jeg er en særing med mange fikse ideer (hilsen hun som har fått gjort om boksen sin til leskur), men at det blir tatt så hensyn til at et fåtall av oss har tatt et valg om å ha barfotinger i nedoverpaddocker - det blir satt utrolig stor pris på! Faktisk så mye at jeg ikke helt klarer å få det fram hvor glad jeg er for hvor godt vi blir tatt vare på. 

Grusa stier rundt på resten av stallen også. Her skal både tobeinte og firbeinte ferdes trygt!

I natt kan jeg sove godt, og i morgen trenger jeg ikke tenke på boots om morran. Bobbie er helt trygg i den grusa paddocken sin, på sine bare tottelotter. Vi er heldige, vi! 

Heldige trolla som deler drikkekar. Elendig kvalitet, men synes bildet var så koselig, så det må bare med. Det er bestevennene sine, det :)